Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Ny ladeløsning i sameie forutsetter tvangsfjerning av eksisterende

Startet av espenvp, lørdag 26. januar 2019, klokken 19:16

« forrige - neste »

hpe

Sitat16A = 3,6kW
10A = 2,3kW

Gjelder dette også 3-fas 400V? Jeg hadde inntrykk av at disse ved 16A trekte 11kW.

Å tidsbegrense dette til en tidsperiode i løpet av døgnet tror jeg blir vanskelig å håndheve. Med mindre det finnes enkle måter å tidsstyre når på døgnet ladestasjonene trekker strøm.

Carl Anton Stenling

#46
Sitat fra: hpe på lørdag 16. februar 2019, klokken 08:30
Å tidsbegrense dette til en tidsperiode i løpet av døgnet tror jeg blir vanskelig å håndheve. Med mindre det finnes enkle måter å tidsstyre når på døgnet ladestasjonene trekker strøm.

Mye av det som står i husordensregler er ikke håndhevet ved hjelp av teknologi. Sosial kontroll fungerer ofte tilstrekkelig. Dersom bilen har tydelige tegn på lading utenfor tillatt tidsperiode så tar man seg en prat med den det gjelder. 100 % etterlevelse er ikke nødvendig.
Hyundai Ioniq 2019
Tesla Model 3 2019
Nissan Leaf 2015
Lommedalen, Bærum

Carl Anton Stenling

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på fredag 15. februar 2019, klokken 17:09
Tidligere kunne man ha en stor måler for hele borettslaget/sameiet, og private undermålere for hver leilighet. Nå er det forbudt. Det gjør det vanskeligere med smarte anlegg, i forhold til effekten, og også i forhold til hva man får lov til å ta ut av effekt til lading om natten. 

Her ser vi vel at strukturen for inndeling i strømabonnementer har uheldige virkninger. Det er jo synd å måtte legge masse kobber bare pga. at man har administrativt delt inn reguleringen av effekt på denne måten. Burde vært mulig å få til en deal med strømselskapet slik at man kan se effektbehovet i leilighetene og parkeringsdelen samlet.
Hyundai Ioniq 2019
Tesla Model 3 2019
Nissan Leaf 2015
Lommedalen, Bærum

hpe

100% etterlevelse vil vel være nødvendig, siden effektavgiften vil skyte i været når noen ikke overholder dette. Det kan kanskje funke i mindre sameier, men for oss tror jeg det blir vanskelig.

Jeg lurer fortsatt på dette:
Sitat16A = 3,6kW
10A = 2,3kW

I databladet til laderne står det at de kan trekke 11kW. Er ikke det da dette som blir maks bidrag til effektavgift?

Carl Anton Stenling

Trefas 16 A 400 V (TN) blir 11 kW. Dersom noen har statisk lading med såpass høy effekt så bør man kanskje spørre om de heller ønsker å lade bare på enfase siden effektavgiften blir høy. Ladestasjonen kan enkelt kobles om til enfase.
Hyundai Ioniq 2019
Tesla Model 3 2019
Nissan Leaf 2015
Lommedalen, Bærum


Bjoris

Dette var en tråd som passet helt med den problemstilligen vi har nå i vårt sameie av fritidsboliger.

Problemstillingen er jo ikke ukjent, det var heller ikke slik at vi ikke så problemstilling i 2014, men da var det ikke noe annen fornuftig løsning.

Det er vanskelig for jeg vet jo at styret var veldig fleksible den gangen og positivt innstilt, nå får enn dette i trynet. Samtidig føler jeg ikke at jeg bare kan si ja til 30.000 i ekstra kostnad for at resten nå skal få mulighet.

Jeg mener at prio i disse sakene må være som følger:

Prio 1:
La løsningen stå utenfor den nye lastbalanserte løsningen, dersom det er få stasjoner det er snakk om og god kapasitet så kan det gå.

Prio 2:
Dersom det ikke er nok kapasitet til å holde etablerte stasjoner utenom så er det å strupe disse, vi har f.eks tilgang til 11 kw hver (400 volt 16 A). Her kan disse strupes uten at det er noe stort problem for en bil som lader med 400 volt, men på en 1 fase bil blir jo det fort ett problem. Så her sliter en litt, men 10 A kan være ett kompromiss for at 1 fase bilene ikke skal ta en uke å lade opp

Prio 3:
Dersom eksisterende løsninger MÅ være med i nytt og dermed saneres så tenker jeg at en må få fratrekk for utgiftene en har hatt. For min del har jeg hatt utgifter på 20.000, nytt anlegg skal nå koste ca 26-31.000 og jeg mener at det blir feil at jeg skal betale mer enn mellomlegget her. Ja, det blir dyrere for de andre da, men hvorfor skal jeg betale totalt sett mer for en ladeløsning enn de andre?

Carl Anton Stenling

#52
Det finnes tilsvarende problemstilling rundt renovering av bad.  Det er ingen selvfølgelighet at en eiers investering i eget anlegg skal hensyntas krone for krone ved anskaffelse av felles løsninger.

Selv 10 A trefase er en høy effekt privatisert. Tar man det ned til 10-16 A enfase med anmodning om lading etter kl. 21-22 så burde det være rimelig med en 5-10 års overgangsperiode hvor gamle løsninger eksisterer i parallell. Det gir også et insentiv til å komme over på ny felles løsning.
Hyundai Ioniq 2019
Tesla Model 3 2019
Nissan Leaf 2015
Lommedalen, Bærum

Amatøren

Sitat fra: Bjoris på onsdag 17. april 2019, klokken 00:37
...

Prio 3:
Dersom eksisterende løsninger MÅ være med i nytt og dermed saneres så tenker jeg at en må få fratrekk for utgiftene eg har hatt. For min del har jeg hatt utgifter på 20.000, nytt anlegg skal nå koste ca 26-31.000 og jeg mener at det blir feil at jeg skal betale mer enn mellomlegget her. Ja, det blir dyrere for de andre da, men hvorfor skal jeg betale totalt sett mer for en ladeløsning enn de andre?

Selv om det er surt så tok man en sjanse ved å installere eget selv med sameiets godkjenning. Sameiet tabbet seg også ut ved å ikke se fremover! Dermed burde man vel dele på kostnaden for tabben.

Så hvis det blir problemer med kombinasjon av strupet gammel løsning og nytt lastbalansert anlegg hva da med følgende:

Prio 4:
Man betaler for ny løsning og får refundert fra sameiet 50 % av dokumenterte utgifter på gammel installasjon som må demonteres.

Prio 5:
Man betaler 50 % for ny løsning og gammel løsning fjernes.


Den gamle laderen kan man så montere hjemme eller selge.
VW e-Golf 11.2018 - Smurfen
Audi e-tron 50 03.2020 - Tannløs
---------------------------------------------------------
VW Caravelle 2016 - Rulle
VW T-Roc 2018 - Rocky
---------------------------------------------------------
Venter på ID. BUZZ?
Sannsynligvis ikke pga manglende AID

Bjoris

Sitat fra: Carl Anton Stenling på onsdag 17. april 2019, klokken 08:02
Det finnes tilsvarende problemstilling rundt renovering av bad.  Det er ingen selvfølgelighet at en eiers investering i eget anlegg skal hensyntas krone for krone ved anskaffelse av felles løsninger.

Selv 10 A trefase er en høy effekt privatisert. Tar man det ned til 10-16 A enfase med anmodning om lading etter kl. 21-22 så burde det være rimelig med en 5-10 års overgangsperiode hvor gamle løsninger eksisterer i paralell. Det gir også et insentiv til å komme over på ny felles løsning.

Hva mener du er riktig?

Slik jeg har forstått dette hos oss så er det ikke nok kapasitet til at våre løsninger strupes, vi må inn i infrastrukturen til alle leilighetene og det legges opp til at vi betaler på lik linje med andre. Det er også uklart om våre ladestasjoner kan brukes i den nye infrastrukturen eller ikke.

Tidligere i tråden skrev du at det ikke var rett frem for ett styre å sanere eksisterende, godkjent løsninger der det ikke har vært forbehold om at en må betale seg inn i fellesløsninger når dette kommer. Har du endret mening eller misforstår jeg deg?

Problemstillingen med bad ser jeg ikke helt for meg, men du tenker at om noen har pusset opp eget badet så skal de likevel være med å betale for andre sitt bad om sameiet vedtar felles oppussing av bad? Er det ikke veldig sært det da? For meg blir det litt åpenbart at en da må holde disse utenom felles satsningen.



Bjoris

Sitat fra: Amatøren på onsdag 17. april 2019, klokken 10:17
Sitat fra: Bjoris på onsdag 17. april 2019, klokken 00:37
...

Prio 3:
Dersom eksisterende løsninger MÅ være med i nytt og dermed saneres så tenker jeg at en må få fratrekk for utgiftene eg har hatt. For min del har jeg hatt utgifter på 20.000, nytt anlegg skal nå koste ca 26-31.000 og jeg mener at det blir feil at jeg skal betale mer enn mellomlegget her. Ja, det blir dyrere for de andre da, men hvorfor skal jeg betale totalt sett mer for en ladeløsning enn de andre?

Selv om det er surt så tok man en sjanse ved å installere eget selv med sameiets godkjenning. Sameiet tabbet seg også ut ved å ikke se fremover! Dermed burde man vel dele på kostnaden for tabben.

Så hvis det blir problemer med kombinasjon av strupet gammel løsning og nytt lastbalansert anlegg hva da med følgende:

Prio 4:
Man betaler for ny løsning og får refundert fra sameiet 50 % av dokumenterte utgifter på gammel installasjon som må demonteres.

Prio 5:
Man betaler 50 % for ny løsning og gammel løsning fjernes.


Den gamle laderen kan man så montere hjemme eller selge.

Ja, det er vel det som er spørsmålet da hvem sin risiko det skulle være å montere lader på egen regning den gangen. Jeg har fortsatt problem med å se at det blir vår risiko. Nå er det noen som har fått montert tak over sin terrasse her oppe, jeg tenker at når det er godkjent kan ikke årsmøte året etter vedta at de skal ta det ned igjen? Det kan jo ikke være sånn?

Carl Anton Stenling

Det kan være vanskelig for sameiet å tvinge gjennom at allerede installert løsning skal tas helt ut av drift.
Imidlertid vil installert statisk 11 kW for enkeltladeplasser være problematisk. Et kompromiss med nedstrupet videre bruk er nok smartest. Hvorvidt dette lar seg gjøre avhenger av antall elbiler og tilgjengelig strøm i garasjen. Pga. effektavgift kan det faktisk også være like greit å gå over til lastbalansert løsning. 11 kW kan gi høy effektavgift hvis den belastes den enkelte seksjon som tar ut så høy statisk effekt.
Hyundai Ioniq 2019
Tesla Model 3 2019
Nissan Leaf 2015
Lommedalen, Bærum

Orbit

Bjoris sitt scenario er også litt utenom normalen. 90 fritidsboliger med sameiemøte på skjærtorsdag høres ut som leilighet på fjellet. Det betyr at det et stort ladebehov i konsentrerte tidsperioder (helger), og kanskje også mest i vintermånedene hvor effektavgiften er på det høyeste. Et lastbalansert anlegg får derfor høyere samtidighetsfaktor enn et vanlig sameie. I starten hvor et mindretall av de 90 plassene faktisk har lading, kan et fellesanlegg kanskje strupes til <30kW. Når det da er 6x11kW ladere som står utenom balansering, vil de står for 70% av effekttoppen. Det vil da også være rimelig at disse seks dekker 70% av effektavgiften på nettleien (når denne kommer).

Hvor mye effektavgift det blir vil avhengig av netteier. I et typisk vinterhytteområde kan nok denne være høy, da det er ekstra ujevn belastning på nettet gjennom året. Med utgangspunkt i hva Hafslund tar i et byområde (150kr/kW per måned), kan en kanskje forvente det doble? I så fall får sameiet en månedlig effektregning på 30000 kr, dvs de seks eksisterende ladestasjonene får en regning på 3500 kr hver i de vintermånedene det i alle fall er én dag med mye bruk (på toppen av dagens strømregning). Dersom en i stedet trer inn i et lastbalansert anlegg, er en kanskje nede i 500 kr i effektavgift per plass (f.eks. 30 av 90 installerer lader). Så svært grovregnet, kan det koste et par tusenlapper månedlig å stå utenfor lastbalanseringen. Sanering av det eksisterende oppsettet kan derfor bli lønnsomt for Bjoris (på litt sikt), selv uten å få refundert hva det har kostet. (Det er uansett noen tusenlapper å få for den gamle ladestasjonen på bruktmarkedet, så alt er ikke tapt.)
2016 BMW i3 94Ah
2019 Audi e-tron 55

Bjoris

Sitat fra: Orbit på onsdag 17. april 2019, klokken 18:48
Bjoris sitt scenario er også litt utenom normalen. 90 fritidsboliger med sameiemøte på skjærtorsdag høres ut som leilighet på fjellet. Det betyr at det et stort ladebehov i konsentrerte tidsperioder (helger), og kanskje også mest i vintermånedene hvor effektavgiften er på det høyeste. Et lastbalansert anlegg får derfor høyere samtidighetsfaktor enn et vanlig sameie. I starten hvor et mindretall av de 90 plassene faktisk har lading, kan et fellesanlegg kanskje strupes til <30kW. Når det da er 6x11kW ladere som står utenom balansering, vil de står for 70% av effekttoppen. Det vil da også være rimelig at disse seks dekker 70% av effektavgiften på nettleien (når denne kommer).

Hvor mye effektavgift det blir vil avhengig av netteier. I et typisk vinterhytteområde kan nok denne være høy, da det er ekstra ujevn belastning på nettet gjennom året. Med utgangspunkt i hva Hafslund tar i et byområde (150kr/kW per måned), kan en kanskje forvente det doble? I så fall får sameiet en månedlig effektregning på 30000 kr, dvs de seks eksisterende ladestasjonene får en regning på 3500 kr hver i de vintermånedene det i alle fall er én dag med mye bruk (på toppen av dagens strømregning). Dersom en i stedet trer inn i et lastbalansert anlegg, er en kanskje nede i 500 kr i effektavgift per plass (f.eks. 30 av 90 installerer lader). Så svært grovregnet, kan det koste et par tusenlapper månedlig å stå utenfor lastbalanseringen. Sanering av det eksisterende oppsettet kan derfor bli lønnsomt for Bjoris (på litt sikt), selv uten å få refundert hva det har kostet. (Det er uansett noen tusenlapper å få for den gamle ladestasjonen på bruktmarkedet, så alt er ikke tapt.)

Ja, det er jo interessant å se på effektavgiften, men våre ladere er neppe de som utgjør noen topp i effektuttaket. Vi har blitt enig om ikke å lade på fredag kveld når alle kommer opp og sette på mye strøm, så sålenge det overholdes er det utelukket at ladingen medfører en topp på anlegget totalt sett. Når det kommer 50 stk opp i anlegget på en fredag og det er -20 ute, da går det mye strøm og jeg vet vi har slitt med høy regning da, men det er ikke ladingen sin feil.

11 kwh er råflott og som jeg har sagt sier jeg gjerne fra meg den muligheten, men ja, jeg sliter med å putte 30.000 på nytt i dette når en har brukt 20.000 allerede. Ja, laderen kan selges, ikke allverden mange som trenger enn 400 volt lader så den får en ikke mye for, dessuten står den for bare 7000 av de 20.000, da her er lange strekk med ledning, egne målere og sikring mv...

TorC

Her er det jo uansett Sameiet som har et problem, ikke sameier.

Sameiet har gitt tillatelse til å sette opp punkter, om de hadde lov til å gi en slik tillatelse eller ikke spiller ingen rolle. Sameier må forholde seg til Sameiet.

Hvis Sameiet da gjør et vedtak som gjør at investeringen som er gjort er verdiløs, så har sameier et dokumenterbart økonomisk tap. Da må Sameiet erstatte det. Sameiet kan selvsagt ta regress mot styremedlemmene.

Så lenge den enkelte sameier har eksklusiv bruk av sin parkeringsplass så kan Sameiet ikke pålegge montering av ladepunkter, eller ta dette over Sameiets ordinære fellesutgifter.

Slike investeringer skal komme alle til gode, og her kommer Sameiet i en skvis siden det er reserverte parkeringsplasser. Dette skiller sameier og borettslag. I et Sameiet kan man ikke vedta med ordinært, eller 2/3 flertall at badene skal renoveres. Det kan man i et borettslag.

Skal man sette opp slike ladepunkter gjennom sameiet må det være full enighet blant alle berørte.

Det klassiske eksempelet er sameiet der de ville installere heis. De i 1.etg hadde åpenbart ingen nytte av den fordi de allerede slapp å gå i trapper. Der endte det med at de i første slapp å betale for installasjonen etter en rettsak. I en annen heissak der man skulle bytte ut heisen fordi den var utslitt måtte beboere i ett bygg i et sameie uten heis være med på å betale for utskifting i et annet bygg i samme sameie. Parallellen her at i første tilfelle var det ikke enstemmighet om å montere heis, mens det i det andre var enstemmighet om å montere heis da bygget ble bygget. MEN, de glemte å presisere i vedtektene at vedlikeholdet av heisene skulle fordeles etter en annen brøk enn eierbrøk.

Det som komplisere ytterligere er at hvis det sameierne har ulikt antall parkeringsplasser (noen har kanskje ingen, mange har 1, noen har 2) og dette går gjennom Sameiet uten å presisere noe i vedtektene om vedlikehold, som vil dette i fremtiden gå over sameiets budsjetter.

Juridisk sett er dette kjempevanskelig, men fordi mange ikke kjenner reglene så ender det opp med at de ikke krangler.

Sameier her har jo allerede idag en tilfredsstillende løsning på sin private eiendom. Hvis Sameiet skal endre dette så bør jo ikke sameier måtte betale noe som helst hvis Sameiet ønsker å endre løsningen.

For å ta en analogi, hvis du allerede har kjøpt deg en varmepumpe til leiligheten din, og Sameiet ønsker å installere for alle leilighetene. Hvorfor skal du da måtte betale for enda en pumpe når den du har fungerer fint?

Det at Styret har dummet seg ut og ikke lagt inn noen klausuler i avtalen er ikke Sameiers problem. Det er Sameiets problem.

I et sameie der jeg er involvert har vi litt samme situasjon. Der har det riktignok ikke kommet noe krav om noe fellesopplegg. Der forsøkte jeg i flere år å få til en felles løsning, men det var alltid noen som satte seg på bakbeina. Jeg advarte også både de enkelte sameiere, og styret om hvis vi ikke gjør dette riktig kan det ende opp med at de siste som ønsker å montere ikke vil få lov fordi det ikke er kapasitet hvis vi ikke legger inn klausuler. Men neida.... Da jeg ga opp hele prosjektet og heller ville montere punkt alene så fikk jeg blankofullmakt. Og jeg gir faktisk fullstendig faen i at de 2-3-4 siste som skal montere punkt. Det er de som kommer til å få problemet, ikke jeg.
2011- US Leaf. Elton. Solgt med sorg.

2019- Norsk Kona. Elma. Flott bil, men møkkaselger hos forhandler i Sandefjord.


Gullkysten,Sandefjord, sentrum.

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA