Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Dilemma vedr. infrastruktur

Startet av Avec, søndag 27. oktober 2019, klokken 14:09

« forrige - neste »

Avec

Jeg lurer på om vi har kommet ut for et dilemma vedrørende utbygging av infrastruktur i vårt et år gamle sameie.

Entrepenør bygde ut 25% av infrastrukturen og tilbud kjøpere ladepunkt for en merkostnad. Noen beboere kjøpte ladepunkt. Noen beboere kjøpte kun tilgang til infrastruktur. De fleste beboerne har ikke tilgang til infrastruktur, men ønsker dette etablert.

Generalforsamlingen stemte for å utvide til 100% utbygging. Styret har skaffet et tilbud på utbygging av de resterende 75%. Sameiet sin forretningsfører sier at kostnaden må fordeles på alle, og det er her dilemmaet naturligvis dukker opp. Selv om infrastrukturenkostnaden ikke ser ut til å bli mer enn kr 2500 pr plass, så føles det foreståelig nok blodig urettferdig for de som allerede har kjøpt seg tilgang til eksisterende infrastruktur. Noen beboere har feks to plasser foran infrastruktur. Ikke bare det, men tilbudet styret har skaffet gir ca halvparten av kostnaden sammenliknet med hva det kostet via entrepenør. Mao risikrer enkelte å måtte betale ca kr 10.000 mer enn andre for ingenting.

Styret ønsket naturligvis at de som har betalt skal kunne unntas, men her mener forretningsfører at loven ikke gir rom for dette og at alle beboere må være med å dekke kostnaden sameiet har.

Er det i det hele tatt mulig å komme utenom dette på en måte som gir mening for alle parter?

Innser at dette kanskje er et sært dillemma og at de fleste borettslag/sameier etableres med kun delvis utbygging av infrastruktur, og således ikke har vært utsatt for problemstillingen.




2018 Tesla Model S 75D (solgt)
2019 Jaguar I-Pace First Edition

jkirkebo

Sitat fra: Avec på søndag 27. oktober 2019, klokken 14:09
Jeg lurer på om vi har kommet ut for et dilemma vedrørende utbygging av infrastruktur i vårt et år gamle sameie.

Entrepenør bygde ut 25% av infrastrukturen og tilbud kjøpere ladepunkt for en merkostnad. Noen beboere kjøpte ladepunkt. Noen beboere kjøpte kun tilgang til infrastruktur. De fleste beboerne har ikke tilgang til infrastruktur, men ønsker dette etablert.

Generalforsamlingen stemte for å utvide til 100% utbygging. Styret har skaffet et tilbud på utbygging av de resterende 75%. Sameiet sin forretningsfører sier at kostnaden må fordeles på alle, og det er her dilemmaet naturligvis dukker opp. Selv om infrastrukturenkostnaden ikke ser ut til å bli mer enn kr 2500 pr plass, så føles det foreståelig nok blodig urettferdig for de som allerede har kjøpt seg tilgang til eksisterende infrastruktur. Noen beboere har feks to plasser foran infrastruktur. Ikke bare det, men tilbudet styret har skaffet gir ca halvparten av kostnaden sammenliknet med hva det kostet via entrepenør. Mao risikrer enkelte å måtte betale ca kr 10.000 mer enn andre for ingenting.

Styret ønsket naturligvis at de som har betalt skal kunne unntas, men her mener forretningsfører at loven ikke gir rom for dette og at alle beboere må være med å dekke kostnaden sameiet har.

Er det i det hele tatt mulig å komme utenom dette på en måte som gir mening for alle parter?

Innser at dette kanskje er et sært dillemma og at de fleste borettslag/sameier etableres med kun delvis utbygging av infrastruktur, og således ikke har vært utsatt for problemstillingen.

Kan sameiet kanskje kjøpe tilbake infrastrukturen fra de som alt har betalt, for så å selge på nytt til alle sammen, til lik pris for alle?
Forhandler av ladestasjoner og ladekabler, se www.ladespesialisten.no
Kjører Tesla X75D fra mars 2017 og Model 3 SR+ fra oktober 2019.

Avec

Det er noe jeg også har tenkt på, og gjerne foreslår til styret. Dersom det er mulig er det jo genialt egentlig.
2018 Tesla Model S 75D (solgt)
2019 Jaguar I-Pace First Edition

TB

Interessant problemstilling, som belyser kostnad som entreprenør tar for infrastruktur til ladeplasser ofte er for høy.

Spesielt uheldig om infrastrukturen som legges opp ikke kan gjenbrukens, og dermed får kort levetid. forstår det ikke er tilfelle hos dere, og det er bra.

Å kjøpe tilbake, og selge på nytt vil gi en redusert kostnad for 25%, og øket kostnad for 75%.

Om en går mot forretningsfører, vil gjøre at de 25% som har etablert infrastruktur vil forsette som før, og gir en lavere inngangkostnad for de 75% som blir med nå.

Spørsmål er om en må rette seg etter forretningsfører sin tolkning av lovverket?

Når vi bygget ut her jeg bor ble ikke forretningsfører forespurt om noe tolking. Kostnadene ble ikke likt fordelt på alle. De som har ladbarbil må betale an mer enn de som bare har tilgang på infrastruktur, og de som ikke har tilgang på infrastrukturen betaler ikke noe.

Har valgt å tolke det slik at så lenge det er enighet om vedtaket gjort av generalforsamling vil slike justeringer bety mindre. Lovverket er mer viktig når det gjelder styret sin mulighet til å nekte lading. Her må styret nå ha bedre grunn enn at det er "dyrt" og "brannfarlig".
KONA Electric Long Range Premium 2024
Citroen C-Zero 2012 solgt
Hyundai KONA Electric 2019 solgt
Lørenskog

Trine2

Når man akkurat har pusset opp badet så bestemmer borettslaget seg for å endre mening og pusse opp samtlige bad. Man får ikke gjort noe med det, og man må pent betale for to nye bad. Ett i privat regi som blir revet, og et nytt over økte felleskostnader.

Trekkoppbil

Det første man bør gjøre, er å lese lovverket og vedtekter om hvordan felleskostnader skal fordeles.

Så kan man vurdere hva som er felleskostnader, og hva som ikke er felleskkostnader.

Jeg regner med at felleskkostnader skal enten fordeles etter sameiebrøk eller etter hvem som har nytte av investeringen.
Fordeler man etter sameiebrøk, så må jo det gjelde 100% av infrastrukturen, og  jeg går ut i fra at man må refundere det enkeltmedlemmer har lagt ut for 25% utbygging av infrastruktur, og at 100% av infrastrukturen dermed går over felleskostnadene.
Fordeler man etter nytte, så burde det tenkes at man kan sette en pris for hver biloppstillingsplass man disponerer.

Sitat fra:  eierseksjonsloven link=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-65
§ 29.Fordeling av felleskostnader og fellesinntekter

Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken. Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.
....
En seksjonseier som har betalt mer i felleskostnader enn det som følger av første eller tredje ledd, har krav på å få tilbake det som er betalt for mye.

Joltus

#6
Hvis infrastruktur kostet 1 mill i første omgang fordelt på 25 stk, og 1 mill til i neste omgang for å dekke de resterende 75stk så er da dette såre enkelt?

100 stk skal fordele kostnad på 2 mill. 25 stk har allerede betalt en del......

Sett inn valgfrie tall.....

De som allerede har betalt en del skal hvertfall ikke betale like mye som de andre for resten. Det er da spinnvilt.....

Som trekkoppbil sa.

Lars C. Krogenæs

Infrastruktur satt opp av innbygger er stort sett søppel og en kostnad for sameiet å rive.

Det er ofte lagt tynne kabler fra et felles sikringsskap ut til spredte p-plasser. Når man nå skal ha inn felles infrastruktur må man legge felles kabling, typisk flatkabel eller skinner for alle plassene. Sameiet har således ingen besparelse på at noen har kjøpt katta i sekken tidligere.

Lars CK.
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

Trekkoppbil

Sånn jeg forstod problemstillingen, så var det snakk om en uvtidelse, og ikke riving.
Hvor entreprenør har bygd ut 25% av infrastrutkur, og sameie vil bygge ut resterende 75%, og jeg vil gå ut i fra at entreprønør har valg skalerbar løsning.

Dersom en liten del av eierene har betalt for 25% utbygging, så kan det tyde på at man tidligere har valgt at kostnadene skal taes utenfor fellesutgiftene,  eller at disse felleskostnadene skal fordeles på dem som har nytte av investeringen. Entreprenør kan ha fakturert enkelteiere, og det kan også være investering som er gjort før sameie blei oppretta.
Kartleggingen kan være å finne fram til gamle vedtak om kostnadsfordeling av de første 25%.
Man kan også sjekke om sameiet har generelle vedteker om felleskostnader som skal faktureres etter bruk og nytte, som typisk fellesvaskeri og bruk av felles p-plasser og gjesteparkering mm.

Å fordele kostnader etter sameiebrøk, kan være det enkleste for foretningsfører siden vanlige felleskostnader skal fordeles på den måten, men det kan være i strid med tidligere valg som er gjort, dersom kostnadene for de første 25% er fordelt på annen måte.

Avec

En oppdatering ettersom tiden har gått.

Anlegget er av god kvalitet og satt opp korrekt med kurser osv på felles flatkabel. 400V annlegg, 65A kurser pr ca 25 plasser. Anelgget består av Zaptec Pro ladestasjoner. 

Vi fikk en rekke tilbud til utvidelse av de 75% resterende plassene, hvor en var klart billigst, men vi måtte bli enige i sameiet om hvilken modell vi skulle ha. I tillegg kunne vi få støtte fra Kommunen med 20% til infrastruktur.

Løsningen ble 100% utbygget nett. Alle ble med å betale for utvidelsen. Dette gjorde vi uten lån. Alle betalte pr plass man eier, uavhengig av om man har plass med infrastruktur fra tidligere eller ikke (altså allerede har betalt for tilgang). Husker ikke helt, men tror det var ca 1800 pr plass. Alle som ønsker hekte seg på kabelen betaler kr 5000 tilbake til sameiet for å få aksess, og på den måten så kommer det alle til gode. Med en slik ordning så går kostnaden for nye og gamle omtrent opp i opp. Kostnader til montør og ladestasjon kommer i tillegg.
2018 Tesla Model S 75D (solgt)
2019 Jaguar I-Pace First Edition

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA