Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Effekttariff

Startet av oprytz, onsdag 09. januar 2019, klokken 19:13

« forrige - neste »

Orbit

2016 BMW i3 94Ah
2019 Audi e-tron 55

THE

#91
Da er høringsdokumentet tilgjengelig.
http://publikasjoner.nve.no/rme_hoeringsdokument/2020/rme_hoeringsdokument2020_01.pdf

For de som ikke orker å lete selv så står det en del interessant om elbillading på side 66-69.

Konklusjonen er at effektuttak skal koste, men det er også lagt opp til at det skal lønne seg å jevne ut forbruk over døgnet slik at det ligger et lite intensiv i å flytte effektforbruk vekk fra "rushtida" på nettet.

For hurtigladeoperatørene kan det kanskje være lettere å regne hjem etablering av hurtigladere i grisgrendte strøk da effektavgift er foreslått basert på døgnmaksimum og ikke månedsmaksimum som i dag. Effektleddet belastes da pr dag, og hurtigladeoperatør må betale mye nettleie på dager med høyt maksimalt effektuttak og lite på dager med lavt effektuttak.

Edit: endret siste setning slik at teksten gir mening.
Tesla Model X100D, levert 20.09.17

Zoe Intens 2015 (Q210)     "Solgt"

Rævedilter

Iallefall betre enn dagens løysing; men eg las at ein del nettselskap ville beholde dagens løysing :-) Surprise...
Eg hadde vel ellers håpt at effekttariffen vart koble opp mot flaskehals totalt og ikkje kun maksforbruk døgn pr. måler.
Overforbruk jo ikkje noko problem når det er ledig kapasitet, så får ein heller betale 2x nettleie for overforbruk når det er fullt, dette burde jo være lett å få til, men mindre forutsigbart.

Orbit

NVE har nå kommet med revidert forslag.

I dette kan effektavgift kun kreves fra kunder med årsforbruk over 100 MWh, som gjør at f.eks. hurtigladere med lite bruk kan slippe unna. (Dvs snitt under 270 kWh per dag, eller 5-10 biler om dagen). Mange ladeanlegg i garasjeanlegg kommer også under denne grensen.

Det er i forslaget fremdeles et energiledd i nettleien, som kan variere på timesbasis. Det gjør at høyt forbruk de dagene det faktisk er høy belastning blir dyrt, men det ikke blir noe ekstra påslag for å ha en effekttopp i en stille periode.
2016 BMW i3 94Ah
2019 Audi e-tron 55

Magnus Hansen

Hadde vært interessant å vite hvor stor andel av landets hurtigladerlokasjoner havner under grensen. Om det bare er de 10% minst belastede, eller om det gjelder mange. Kan evnt gi uheldig insentiv hvor det ikke bygges ekstra ladere der hvor det faktisk er behov

goggo

Sitat fra: Magnus Hansen på onsdag 02. september 2020, klokken 08:24
Hadde vært interessant å vite hvor stor andel av landets hurtigladerlokasjoner havner under grensen. Om det bare er de 10% minst belastede, eller om det gjelder mange. Kan evnt gi uheldig insentiv hvor det ikke bygges ekstra ladere der hvor det faktisk er behov

De store ladestasjonene bygges jo uansett ut fra et markedsbehov og uten noen form for subsidier. Slik har det vært lenge, og slik vil det vel fortsatt bli.

Det som er positivt med den nye forslaget er at det åpner opp for mere utbygging av mindre ladestasjoner i distriktene, hvilket er veldig viktig. Denne utbyggingen har jo helt stoppet opp i det siste, til fordel for utbygging langs de store veiene i sørnorge.

mvh
Hugo
Pensjonert ingeniør med sterke meninger og umettelig teknologi-nysgjerrighet.
El kjøretøy: Tesla M3 og Renault Twizy

Magnus Hansen

Sitat fra: goggo på onsdag 02. september 2020, klokken 08:49
Sitat fra: Magnus Hansen på onsdag 02. september 2020, klokken 08:24
Hadde vært interessant å vite hvor stor andel av landets hurtigladerlokasjoner havner under grensen. Om det bare er de 10% minst belastede, eller om det gjelder mange. Kan evnt gi uheldig insentiv hvor det ikke bygges ekstra ladere der hvor det faktisk er behov

De store ladestasjonene bygges jo uansett ut fra et markedsbehov og uten noen form for subsidier. Slik har det vært lenge, og slik vil det vel fortsatt bli.

Det som er positivt med den nye forslaget er at det åpner opp for mere utbygging av mindre ladestasjoner i distriktene, hvilket er veldig viktig. Denne utbyggingen har jo helt stoppet opp i det siste, til fordel for utbygging langs de store veiene i sørnorge.

mvh
Hugo

Nå vet jeg som sagt ikke hva denne grensen relaterer seg til i praksis. Men la oss si at en typisk lokasjon med to ladere er under, mens lokasjon med 4 ladere er over. Da vil en liten stasjon som opplever vekst kunne utsette eller droppe utvidelse for å holde seg under grensen. Men selvfølgelig bra at det gjøres gunstigere for små lokasjoner. Selv mener jeg dette kunne gjelde alle hurtigladere

stefse

Greit nok fra NVE. De har gjort endel vesentlige endringer, og hørt på høringsuttalelsene. De holder fingrene fra vekk fra fatet til forbrukerne. Tiden er ikke moden enda til å plage besteforeldregenerasjonen med sinnrike strømtariffer.
For oss elbil-eiere tror jeg man kommer ganske langt med en generell oppfordring til å lade bilen om natta, og resten av forbruket må stort sett være som det er. Vi bor der vi bor, og har de behovene vi har. Dette har vi bygget oss et kraftforsyningsnett for å i vareta, og det må vi fortsette med.


En ting som er endret, som ikke er omtalt i oppsummeringen, er adgangen til å endre tariffene etter de faktiske kostnadene:
"tariffene skal utformes slik at de reflekterer kostnadsstrukturen i nettet."
Dette åpner for en viss tolkning. Blant annet på HVOR man befinner seg. Dette er den egentlige utfordringen med fordelingen av hvor mye man skal betale i nettavgift. Selvsagt koster det mer å føre frem strøm og effekt til husstander på en holme, enn til et rekkehus i byen. Denne distriktspolitiske utfordringen er ikke nevnt noe sted.
Tesla Model3 LR AWD 2019
VW eGolf - solgt

Thomas Parsli

Sitat fra: stefse på onsdag 02. september 2020, klokken 12:44
Tiden er ikke moden enda til å plage besteforeldregenerasjonen med sinnrike strømtariffer.

"besteforeldregenerasjonen" har effektmåler på kjøkkenet, det er nok de mellom 20 og 50 som ikke har et forhold til dette.

Jeg har vurdert solceller på taket i mange år -og dette gjør nok at jeg fortsetter å sitte på gjerdet.
Samme gjelder varmepumpe (luft-luft), bytte av vinduer, etterisolering og andre ENØK-tiltak.

2022 Tesla Model 3 LR
2019 Tesla Model X 100D 6 seter
2012 Nissan Leaf (135.000km, mistet tre streker på batteriet hittil)
1999 Peugeot 106 (solgt ved 99.900km pga. batteriproblemer)

stefse

Sitat fra: Thomas Parsli på onsdag 02. september 2020, klokken 15:59
Sitat fra: stefse på onsdag 02. september 2020, klokken 12:44
Tiden er ikke moden enda til å plage besteforeldregenerasjonen med sinnrike strømtariffer.

"besteforeldregenerasjonen" har effektmåler på kjøkkenet, det er nok de mellom 20 og 50 som ikke har et forhold til dette.

Jeg har vurdert solceller på taket i mange år -og dette gjør nok at jeg fortsetter å sitte på gjerdet.
Samme gjelder varmepumpe (luft-luft), bytte av vinduer, etterisolering og andre ENØK-tiltak.
Ser poenget ditt, yngre generasjoner kan tenkes å slite enda mer med å forstå dette. Det er vel ikke like enkelt som en overforbrukstariff det legges opp til heller.

Men strømtarifferingen blir omtrent som i dag, så etterisolering og VP tjener du på uansett, gjennom energileddet. Solceller er jeg dog blitt enda mer tvilende til, hvilket egentlig også er riktig, sett ut fra norske forhold. Men hvis det kommer tyskere og kjøper solkraften min inkl. opprinnelsesgarantier  for 30 år fremover skal jeg vurdere det.  :D
Tesla Model3 LR AWD 2019
VW eGolf - solgt

THE

Sitat fra: stefse på onsdag 02. september 2020, klokken 12:44
En ting som er endret, som ikke er omtalt i oppsummeringen, er adgangen til å endre tariffene etter de faktiske kostnadene:
"tariffene skal utformes slik at de reflekterer kostnadsstrukturen i nettet."
Dette åpner for en viss tolkning. Blant annet på HVOR man befinner seg. Dette er den egentlige utfordringen med fordelingen av hvor mye man skal betale i nettavgift. Selvsagt koster det mer å føre frem strøm og effekt til husstander på en holme, enn til et rekkehus i byen. Denne distriktspolitiske utfordringen er ikke nevnt noe sted.

Sannsynligvis ligger holmen nærmere der kraftproduksjonen faktisk skjer, vannkraft i fjellheimen, vindkraft langs kysten osv. Slik det er nå så er nettleien skyhøy i mange distriktskommuner med kraftproduksjon sammenlignet med det de betaler i Oslo og andre større byer. Vi i distriktene må betale via nettleie for å bygge overføringslinjer slik at byfolket skal få tilgang på energi fra vannkraft. 
Tesla Model X100D, levert 20.09.17

Zoe Intens 2015 (Q210)     "Solgt"

RJK

Sitat fra: THE på torsdag 03. september 2020, klokken 08:44
Sitat fra: stefse på onsdag 02. september 2020, klokken 12:44
En ting som er endret, som ikke er omtalt i oppsummeringen, er adgangen til å endre tariffene etter de faktiske kostnadene:
"tariffene skal utformes slik at de reflekterer kostnadsstrukturen i nettet."
Dette åpner for en viss tolkning. Blant annet på HVOR man befinner seg. Dette er den egentlige utfordringen med fordelingen av hvor mye man skal betale i nettavgift. Selvsagt koster det mer å føre frem strøm og effekt til husstander på en holme, enn til et rekkehus i byen. Denne distriktspolitiske utfordringen er ikke nevnt noe sted.

Sannsynligvis ligger holmen nærmere der kraftproduksjonen faktisk skjer, vannkraft i fjellheimen, vindkraft langs kysten osv. Slik det er nå så er nettleien skyhøy i mange distriktskommuner med kraftproduksjon sammenlignet med det de betaler i Oslo og andre større byer. Vi i distriktene må betale via nettleie for å bygge overføringslinjer slik at byfolket skal få tilgang på energi fra vannkraft.


Har du noen lenker som bekrefter at det betales dyrere i nettleie i kraftproduserende kommuner vs kommuner som ikke har egen kraftproduksjon? Har hatt inntrykk av at innbyggerne i kraftproduserende kommuner har fått lavere nettleie og kanskje og lavere strømpris, som kompensasjon for inngrepene som er gjort i naturen.


Dessuten har kraftkommunene store inntekter på strømmen, som har gjort at kraftkommunene er blant de rikeste kommunene, og derfor har kunne gitt langt bedre kommunalt tilbud enn nabokommuner i distriktet som ikke har egen kraftproduksjon å snakke om. Det har altså vært stor forskjell på kommuner som har den samme elva passerende, men der ene kommunen har eid områdene der det ble bygd kraftstasjon.


Men om du har tall som viser at dette er snudd, så er det ganske så interessant.
Hyundai Kona Dark knight metallic med soltak - Kø# 2500, bil utlevert mars -19
Bosted Oslo


Orbit

Men skyldes forskjellene bidrag til sentralnettet, eller kostnadsforskjeller i lokalt distribusjonsnett?

Ref tariffer for sentralnettet hos Statnett, så beregnes innmating (fra kraftprodusenter) ut fra energi (0.0116 kr/kWh), mens de på forbrukssiden betaler ut fra maksimalt effektuttak i løpet av året, dvs en ren effekttariff på 393 kr/kWh.

Så et hypotetisk kraftverk som produserer 1 MW på sommerhalvåret, 2 MW i vinterhalvåret, betaler 21024 kr for mate dette inn i sentralnettet slik at de kan selge strømmen andre steder. Denne kostnaden ender etterhvert opp som en del av nettleien for de som er i kraftkommunen.

Tilsvarende vil en storby som forbruker dette, dvs toppeffekten på 2 MW blir utslagsgivende, betale 786000 kr for å få tilgang til denne kraften fra sentralnettet. Dette bidrar ril nettleien i storbyen.

97% av kostnadene i sentralnettet betales av storbyforbrukerne i dette scenariet, og bare 3% i kraftkommunen. Sistnevnte har riktignok færre abonnenter å fordele denne kostnaden på.
2016 BMW i3 94Ah
2019 Audi e-tron 55

hELgenen

Det er faktisk kostnaden hver abonnement må betale som selvfølgelig betyr noe.  I distriktene betaler man mer pr hode enn i byer,også i kraftkommuner. Når f.eks vind skal bygges ut så vil dette faktisk gi økte kostnader til å drive kraftnettet,som igjen direkte gir høyere nettleie til alle,men relativt mer pr hode i distriktene som også får økte lokale kostnader i sitt fordelingsnett.
Mao innbyggere i distriktet må pr hode betale mer for at byene skal få mer kraft. Kraftkommuner får derimot inntekter til felleskassen i kommunen gjennom skatt.
Vindkraft gir derimot vesentlig mindre tilbake til kommunen enn vannkraft,da vindkraft kun betaler eiendomsskatt,mens vannkraft også må betale grunnrenteskatt og levere konsesjonskraft.

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA