Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Nye priser hurtiglading

Startet av PionerThink, onsdag 20. juni 2018, klokken 11:44

« forrige - neste »

jkirkebo

Sitat fra: stefse på mandag 13. januar 2020, klokken 16:32
Sett utfra marginalmerkostnad prinsippet er det på avståelse av bompenger og sponsing av lading og evt parkering og fergebiletter at staten får mest elbil og utslippskostnad for pengene.

Dvs at når staten først har sponset laderne, bør også ladingen sponses, f.eks gjennom avståelse av nettavgift, og en regulering av hvor mye lading skal koste. Ellers blir det taxisjåførstilstander på ladeoperatørene hvor enhver nedgang i kundegrunnlaget skal kompenseres med høyere pris. Regjeringen bør ta innover seg at elbillading antagelig fremdeles er for ungt og lite opparbeidet til at det kan overlates til det frie marked. Jeg stiller iallefall spørsmål om det er lurt å legge opp til flere ladeoperatører som skal konkurrere med hverandre om å tilby det som i utgangspunktet er et fellesgode, etter at de samme operatørene har brukt statens penger på å opprette tilbudet.

Det er svært mange hurtigladere nå som er satt opp helt uten støtte. Jeg vil tippe det gjelder flertallet her på østlandet ihvertfall. Samt alle Tesla sine.

De stedene det er brukt støtte de siste årene er det som regel liten konkurranse, siden man nå tildeler støtte per strekning.
Forhandler av ladestasjoner og ladekabler, se www.ladespesialisten.no
Kjører Tesla X75D fra mars 2017 og Model 3 SR+ fra oktober 2019.

Øyvind.h

Sitat fra: Rollep på mandag 13. januar 2020, klokken 16:07
Eg er ein av dei som kjører MANGE langturer. Vinterstid har eg 300km til hytta på fjellet kor eg er kvar held da er skiføre. Kjører nedover Europa på bilferie kvart år. Og kjører Bergen Oslo nesten kvar måned.

Dette utgjer 70 000km i året for meg.

I mitt rekneskap så er ikkje fossilbilen i nærheten av å være like billig som elbil sjøl med alle hurtigladingane eg har.
Samme her. Om jeg så hadde hurtigladet kun hos Ionity på langturer med deres nye dobling i pris (istedenfor hos Tesla hvor jeg faktisk lader) sparer jeg rundt 16-18.000,- i året på drivstoff.
Ikke noe jeg tenker særlig på, men hyggelig at en bedre og utslippsfri drivlinje også kan være mye billigere i drift. Win-win :D
VW ID4 GTX 2023

Tidligere elbiler: VW ID4 GTX 2022, Nissan Ariya, Kia EV6 GT-Line, Hyundai Ioniq 5, BMW IX3 2021, VW ID4 1st 2021, Mercedes EQC AMG 2021 og 2020, Kia eNiro 2019, Tesla Model X90D 2016,  Tesla Model S90D 2016, Nissan Leaf 2012, Tesla Model S aug 2013

pudderjagar

Sitat fra: Rollep på mandag 13. januar 2020, klokken 16:07
Sitat fra: pudderjagar på lørdag 11. januar 2020, klokken 16:50
Eg er ein av dei som kjører MANGE langturer. Vinterstid har eg 300km til hytta på fjellet kor eg er kvar held da er skiføre. Kjører nedover Europa på bilferie kvart år. Og kjører Bergen Oslo nesten kvar måned.

Dette utgjer 70 000km i året for meg.

I mitt rekneskap så er ikkje fossilbilen i nærheten av å være like billig som elbil sjøl med alle hurtigladingane eg har.
Da sammenligner du sannsynligvis med fossilbil typ Chevrolet Suburban eller lignende. Alternativt så kjører du kanskje bare i "hypermiling" fart  :D

Nope. Grunnlaget mitt er Zoe kontra Toyota Urban Cruser 2010 og Nissan env200 mot Caravelle 2005. Og da er Toyotaen som stod for 90% av turane før.
Kjører:
Zoe 43kw med 400km rekkevidde! (Q210, 2015modell)
Nissan e-nv200 Evalia (24kwh)
Nissan e-nv200 varebil(40kwh) Firmabil
Kun elektrisk med 70 000km pr år!!

Counterpointer

For min egen del er det ikke noen vei tilbake til fossil. Så med de prisene som de store ladetilbyderne legger seg på og ikke minst signaliserer fremover så får det to effekter.

1.Jeg vil ha lengst mulig rekkevidde, hurtig lading (type E-tron eller Porsche) hjelper ikke selv om langturfarten blir god, noe den ville gjort hadde hurtiglading vært billigere.

2. Superladernettverket blir helt uslåelig da det har grei pris sammen med alle de andre (plugg and play, oppetid, tetthet, antall ladepunkter pr lokasjon osv).

Dette passer meg akkurat nå, men ikke alle vil eller kan ha Tesla, så myndighetene burde bidra med mer regulering.

Lars C. Krogenæs

#49
Nå er det noen år siden operatørene fikk støtte til å etablere hurtigladere. Unntaket er helt i nor, der staten sponser, men ingen vil levere.

Blir også vanskelig for f.eks Circle K å betale for hurtigladere på egne stasjoner i Finnmark, hvis det kommer en aktør over veien som får 100% støtte til å sette opp sine hurtigladere.

Hurtigladeoperatørene tenker kommersielt og må sette opp ladestasjoner der de tror de kan få inntjening. Hvis laderne ikke blir brukt, kommer det ikke flere.
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

stefse

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på mandag 13. januar 2020, klokken 23:24
Nå er det noen år siden operatørene fikk støtte til å etablere hurtigladere. Unntaket er helt i noe, der staten sponser, men ingen vil levere.

Blir også vanskelig for f.eks Circle K å betale for hurtigladere på egne stasjoner i Finnmark, hvis det kommer en aktør over veien som får 100% støtte til å sette opp sine hurtigladere.

Hurtigladeoperatørene tenker kommersielt og må sette opp ladestasjoner der de tror de kan få inntjening. Hvis laderne ikke blir brukt, kommer det ikke flere.
Grei oppklaring.
Circle K er vel da den eneste som ser hurtiglading som del av et helhetlig tilbud. Dvs de kan regne inn å ikke tjene noe særlig på ladingen, da de kan anta at folk vil benytte stasjonens øvrige tilbud, som har mye høyere marginer.

En ren ladeoperatør tjener kun på lading. Her aner jeg et konsolideringsgrunnlag, f.eks at en lokal kafeteria, rett og slett kan ta over ladere, sette dem opp i åpen modus, med en superenkel betalingsløsning som f.eks vipps eller skiltgjenkjenning når det kjøres inn i ladesonen.
Tesla Model3 LR AWD 2019
VW eGolf - solgt

Wibla

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på søndag 12. januar 2020, klokken 08:35
Per nå selger vi strømmen til e-tron kunder billigere enn innkjøpspris på strøm og avgifter. Det betyr at det går 0kr til nedbetaling av infrastruktur og drift. (150kW ladere).
Dette kalles markedesføring, og man må tenke langsiktig ;) Så får heller tiden vise om han som fant på dette stuntet hadde rett eller ei.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på søndag 12. januar 2020, klokken 08:35
For biler med lavere ladehastighet er inntekten noe større. Det som er viktig er at ladestasjonene blir brukt jevnlig. Ikke bare en topp i 4 timer fredag og søndag ettermiddag. Får vi et jevn belegg, får vi fordelt effektavgiften på mange ladesesjoner. Skal effektavgiften på opp til 25.000kr per mnd for en 150kW lader betjenes, krever det at det er mange brukere å fordele avgiften på.
Det høres jo ut som at effektavgiften er en urimelig stor andel av totalkostnaden? Da har man identifisert problemet, og må finne løsninger, typisk politisk (endrede regler, unntak for elbillading m.m.)
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på søndag 12. januar 2020, klokken 08:35Vi må nok over 4-5kr per kWt før regnestykket går i pluss på de stasjonene med mest lading. For lokasjoner med lavt ladevolum, vil ladingen aldri gå med overskudd, selv der prisen hadde vært 10kr kWt. Det er noe av grunnen til at det er få/ingen som vil sette opp ladestasjoner i Finnmark  Selv ikke der staten betaler 100% av infrastrukturkostnaden.
Høres ut som at staten kanskje bør ta en annen (og større) rolle i virkelige utkantstrøk? Man må ikke på død og liv ha 150 kW-ladere der heller, om alternativet er 0 lading.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på søndag 12. januar 2020, klokken 08:35
Det ligger nok i kortene at dagens minuttbaserte prising må justeres i fremtiden   
Ren kWh-prising har en stor fordel: den er enkel. Du kan også fint ha differensiert kWh-pris i løpet av døgnet, slik at lading i utfartstider med kø prises noe høyere for å gi folk et incentiv for å flytte seg så fort de kan. Litt av poenget er å gjøre ting mer transparent for brukerne, samtidig som man priser ladingen på en fornuftig måte. Om bransjen klarer å få folk forbanna så lager dere bare ris til egen bak (og dytter kanskje kunder i retning Tesla, som betaler vesentlig mindre per mil ved lading på SuC).
2018 Tesla Model S 75D

RJK

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på mandag 13. januar 2020, klokken 23:24
Nå er det noen år siden operatørene fikk støtte til å etablere hurtigladere. Unntaket er helt i nor, der staten sponser, men ingen vil levere.

Nå vil jo tilsynelatende Fortum C&D levere, men et mer fremtidsrettet nett og til en ris som Staten ved Enova ikke er helt fornøyd med. Det latterliger oppi dette, er at om GK hadde levert et tilsvarende tilbud (samme lader-oppsettet og samme lokasjoner), dog til høyere pris, så hadde ikke prisen blitt et like stort problem.

Nå virker det som det er Staten/Enova som trenerer utbyggingen, ihvertfall så lenge vi ikke vet noe om hvordan de legger seg på pris. Uansett, plass er ikke et problem der oppe, og tomtepriser er langt billigere enn sørpå om man skal kjøpe grunnen laderne skal stå på. Tipper uansett leiepriser er godt lavere enn sørpå også.

Det store hinderet er likevel effektavgiften som slår veldig dårlig ut for ladetilbyderne. En bedrift som forbruker like mye effekt, men der dette er jevnt høyt strømuttak, vil kunne fordele avgiften utover mange leverte kWh med strøm, og derved blir det et lite påslag per kWh.

En ladeoperatør som innimellom peaker høyt, men som generelt trenger lite strøm totalt, får derimot langt færre kWh å fordele effektavgiften på. Et slikt forbruk er ikke effektavgiften basert på, og det gir derfor en veldig skjev belastning. Dette må legges om, slik at det både blir innført en maxpris basert på hva som er peak og hva som er snittforbruk.

Altså bør en kunde som av og til treffer en effekttopp men har lav snittforbruk, få en lavere pris enn en som peaker på samme effektbruken, men har høyere snittforbruk.

Dog, med "batteribank" på ladestasjonene, så vil man kunne bruke den til å temme toppene, f.eks. ved at den slår inn når man overstiger en viss effektgrense. Dette vil kanskje være enda mer lønnsomt der det er lite forbruk til vanlig, men høye topper i helgene. Litt ekstra strøm forbrukt for å opprettholde gode driftsvilkår og litt høyere batterikapasitet, vil sannsynligvis kunne lønne seg i form av spart effektavgift.
Hyundai Kona Dark knight metallic med soltak - Kø# 2500, bil utlevert mars -19
Bosted Oslo

stefse

Alle er vel skjønt enig om at effektavgiften i nåværende form bør kastes på skrothaugen og begraves dypt.
Med alle målere rundt om kring burde det være mulig å beregne uttaket lokalt i nettet, og pålegge effektbegrensning på hurtigladeren om knapphet på effekt skulle være et reellt problem, noe det som oftest ikke er.
Tesla Model3 LR AWD 2019
VW eGolf - solgt

Kristian O

Effektavgiften er ganske enkelt idiotisk, både for privatpersoner og spesielt for dei som drifter hurtigladere.
Litt OT dette, men det er ein av svært få ting i Norge som virkelig provoserer meg. Er det nokon som har link til utgreiinga NVE hadde om effektavgift?
-S 85, MC Rød, tech pakke, 7 seter.
  130.000 km siden April 2014. Solgt april 2019
-Kia Soul 2016
- Model 3 LR april 2019

Lars C. Krogenæs

Nå ble forslaget som var på høring så dårlig mottatt at forslaget ble trukket. Ny høring skulle ut høsten 2019, men er nå ventet slutten av januar 2020.

Gammel høring: https://www.nve.no/om-nve/regelverk/forskriftsendringer-pa-horing/horing-forslag-til-endringer-i-forskrift-om-kontroll-av-nettvirksomhet-tariffer-avsluttet/
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

Orbit

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på søndag 12. januar 2020, klokken 08:35
Per nå selger vi strømmen til e-tron kunder billigere enn innkjøpspris på strøm og avgifter. Det betyr at det går 0kr til nedbetaling av infrastruktur og drift. (150kW ladere).
@Lars: Ser dere hvilken bilmodell (og batteristørrelse) som lades? Evt unik ID per bil deresom dere har tenkt å implementere støtte for dette? Kommer dere i så fall til å produsere ladekurver tilsvarende Fastned, men da også med for forkjellige temperaturintervaller? Om dere bare har utetemperatur, er nok det likevel en sammenheng med typisk batteritemperatur.
2016 BMW i3 94Ah
2019 Audi e-tron 55

Lars C. Krogenæs

Nei vi kan ikke se hvilken bil det lades med. Men tror vi kjenner igjen biler på ladekurver.

Unik ID kommer først med plugg&charge (ISO 15118). E-tron og EQC er de eneste elbilene som har dette foreløpig. Alle ledd i lade kjeden må også være P&C klare, men det jobbes med dette på flere hold, men vil ta litt tid.

Internt bruker vi ladekurvene til Fastned (som også bruker ABB-ladere), men vi har ikke oversikt over temperaturkurver, bare erfaring/manglende erfaring hos brukere.
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

manifold

Sitat fra: Kristian O på tirsdag 14. januar 2020, klokken 16:54
Effektavgiften er ganske enkelt idiotisk, både for privatpersoner og spesielt for dei som drifter hurtigladere.
Litt OT dette, men det er ein av svært få ting i Norge som virkelig provoserer meg. Er det nokon som har link til utgreiinga NVE hadde om effektavgift?
For ordens skyld: Det du kaller "effektavgift", er ikke en avgift, men den vanlige nettleien. For større kunder beregnes den ikke bare pr. kWh brukt, men også i forhold til når man belaster nettet mest. Se for eksempel Hafslunds nettsider: https://www.hafslundnett.no/artikkel/Nettleiepriser-for-bedriftskunder. Andre nettselskaper kan ha andre modeller, men prinsippene er stort sett de samme.

Omtrent 2/3 av norsk elforbruk skjer hos kunder som betaler for effektuttaket. Slik har det vært i mange år. Det gjelder ikke bare store industribedrifter, men også vanlige kontorbygg, kjøpesentre, sykehjem, etc.

Du vil se at om man har en relativt normal forbruksprofil, vil nettleien for bedriftskunder i sum bli omtrent som den er for en husholdning, om man ser på kroner/kWh. Forskjellen er at større kunder vil spare på å redusere maksforbruket sitt, mens husholdningskunder i dag sparer på å redusere det samlede forbruket.

Kristian O

Det som irriterer meg med dette er at eg synes det for mesteparten av året er ei innbilt løsning på eit innbilt problem; vi må betale for høgt effektuttak i juli!
For dei få dagane av året dette gjeld så er det ei dårlig løsning på eit faktisk problem.

Etter at vi fekk effekt-tariff fra nyttår så blir mine to elbiler gjerne ladet med ca 2 kW fra ca 18.00- 07.00. Tidligere var det 6 kW etter midnatt. Kva er best for nettet?  :P
-S 85, MC Rød, tech pakke, 7 seter.
  130.000 km siden April 2014. Solgt april 2019
-Kia Soul 2016
- Model 3 LR april 2019

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA