Mine siste timer i min egen Model S

[GeirHM]

Jeg må skrive noen ord. Jeg kommer aldri til å ha noen Model S igjen.

Du tror at dette er nok en klage til et håpløst selskap. Du tar feil. 30 mars 2015, to dager etter at vi fikk vår, skrev jeg et innlegg i tråden "Mine første timer i min egen Model S" med tittelen "Verdens beste bil 2.0." Sammen med finansministeren hadde jeg bråvåknet midt på natta på en gudsforlatt parkeringsplass som mest så ut som en forblåst snøhaug og oppdaget at jeg befant meg på superladeren i Alvdal litt over midnatt. Jeg var blitt elbilsjåfør og eier av vår aller første elektriske langrekkeviddebil. Vår gamle Mercedes C-klasse var solgt til en ivrig fyr med syv tusenlapper i handa, to mer enn jeg hadde bedt om. Vår tid som dieselbrukere var over. Det har nå gått 3 år og en måned siden den gang og akkurat nå er bilen på vei hjem til en familie på Østlandet.

Det er på tide å gjøre opp status og forklare hvorfor jeg aldri igjen får en Model S. Det tok ni måneder fra vi bestilte bilen til vi fikk den utlevert i Drammen. Det er heller ikke en historie om Tesla som ikke leverer i tide. Tvert i mot. Bilen var på vei til oss da vi kansellerte bestillingen. Det kostet oss 25 tusen, til gjengjeld byttet vi fra en bakhjulsdrevet til en all-wheel-drive bil. Resultatet var at vi var blant de aller første til å få en Tesla med drift på alle fire hjul. Den ekstra ventetiden har vi aldri beklaget. Og jeg beholdt sertifikatet. Jeg ble stoppet etter en forbikjøring. Den politikontrollen sjekket promille. Kontrollen virket likevel ganske preventivt. Men jeg har satt private fartsrekorder også etter det. PÅ Auto Bahn. Bilen ville enda mer, sjåføren turte ikke.

Bilen har kjørt og kjørt. Jeg har vært jobbpendler. 284 km til og fra jobb på E18. Jeg har hatt tre år med helt gratis lading på jobb. I dag er det en betalt tjeneste. Til og med en ganske dyr tjeneste. Da jeg startet var det kun superlader i Lier. I dag er det lader både i Telemarksporten, utenfor Larvik og i Holmestrand (om noen finner den).  Jeg har passert et utall bommer på veien uten å ha betalt noe for passeringene. At det blir slutt på det synes jeg vel egentlig er bra, så lenge alle andre må betale. Fossilbilene bør fortsatt straffes ekstra, selvsagt.

I tillegg har den tatt meg på mange langturer. To ganger til Sør-Spania, til Zakopane helt sør i Polen, til Stockholm, til København og på et utall langturer rundt om i Norge og Sverige.

Jeg glemmer aldri hvordan bilen etter en programvareoppdatering OTA (over-the-air) midt i Barcelona forandret helt karakter og ble til en første utgave av framtidens selvkjørende biler. Jeg lot bilen styre meg ut av byen på motorvei med syv filer i hver retning. Jeg ringte min far, ingeniøren, fra bilen fordi han var den eneste jeg visste om som ville forstå hvilken revolusjon det var jeg var med på. Han fikk meg i 1987 til å prioritere modem ved kjøp av min første laptop fordi jeg måtte være forberedt på Internett, som altså først kom i 1993.

Jeg leser at mange klager på Tesla. De har sikkert sine grunner. Jeg klager ikke. Bilen har kjørt 116 000 km og jeg har ikke hatt noen vedlikeholdskostnader utover det jeg har betalt for service. Og da har jeg fått lånebil. Hver gang. Ja selv nå rett før jeg solgte da bilen hadde gått 115 000 og jeg fikk et varsel om parkeringsbrems-feil. Siste dag før påske overtok Tesla på Rud bilen og ga meg uten diskusjon lånebil i hele påsken og reddet dermed ferien for oss. PÅ regningen jeg fikk sto det "good will" og null kroner. Etter påske oppdaget jeg at bremsepedalen på tilbakelevert bil vandret langt. Tesla Skøyen tok den på drop in samme dag og dagen etter byttet jeg lånebil tilbake til min egen. Da hadde de erstattet alle slitasjedeler på hele bremessystemet og igjen fikk jeg en regning med «good will» og null kroner og null øre. Hvilket annet selskap gir tilsvarende service?

Bilen har ikke vært feilfri. Etter et år oppsto det en jordingsfeil som ga rare utslag og som det tok dem litt tid å finne ut av. Men da kom de hjem til meg med redningsbil med en lånebil på lasteplanet. Og et år seinere fikk jeg noen rare feilmeldinger som utviklet seg slik at jeg en dag kjørte en bil helt uten de vanlige elektroniske systemene. Jeg var på vei til et møte og måtte ringe Tesla fra bilen. På vei ut fra møtet ringte de og ba meg kjøre til nærmeste senter hvor det sto lånebil og ventet. De måtte bytte hele den sentrale elektronikkenheten i bilen (MCU). Min eneste utgift i disse årene har vært betaling for service. Hvilken annen bil gir deg noe slikt? Og nå er den altså solgt til en for meg – og finansministeren – svært hyggelig pris. Uten at det gir meg (veldig) dårlig samvittighet. Bilen vil gå i mange, mange tusen kilometer til.

Så hvorfor kjøper jeg ikke en ny? Svaret er enkelt. Jeg får aldri opplevelsen tilbake. En ny Model S ville alltid bli sammenlignet med vår førstegangsopplevelse. Jeg ville aldri kunne vræle «barneskirenn» til en Audi jeg kjørte forbi med samme innlevelse en gang til. Nå blir det en praktisk SUV med hengerfeste for å kjøre møkk på fyllinga. Men den blir elektrisk da. Det er da noe. Og takket være finansministerens tillatelse så får den ordentlig rekkevidde. For det har vår Model S lært oss betydningen av. En god bil må kunne kjøre langt.

[Vegard Winther]

Veldig godt skrevet og både morsomt og litt vemodig å lese.
Rene kjærlighetserklæringen men med klar følelse av kjærlighetssorg 

[Kramzz]

Nice tilbakemelding

[Elbil fundamentalist]

Herlig skrevet GH! "Barneskirenn!" er høydare 
Vi har hatt samme bil, og over the air oppgraderingen til AP1, satt jeg musestille inne i bilen og fulgte med. Helt svart skjerm, noen knepperlyder i releer etc. ventetid, så startet skjermen, opp igjen og jeg tok en tur ut. På E6 nedover startet jeg autopiloten. Helt magisk! Kan kun sammenliknes med første gang jeg pustet under vann fra dykkerflaske. Uvirkelig og naturstridig.  Da var jeg overbevist om at S85D'n skulle jeg ha for "alltid" har jeg vært overbevist om hele tiden siden frem til i fjor høst...

En kamerat som skulle kjøpe brukt Tesla, vi drøftet masse frem og tilbake om alle forbedringene som har kommet, så havnet diskusjonen på helt ny med kampanje rente og de siste oppgraderingen av ytelse på S75D etc. Samtidig hadde jeg "solgt meg selv" inn i å bytte til en helt ny S75D selv også. Savner fortsatt den gamle, men nå etter 4 mnd i den nye, er jeg veldig fornøyd med AP2 og alle forbedringene, men jeg kommer nok til å bytte igjen til en S100D innen kjøpsfordelene forsvinner. Den skal jeg ha "for ever" (til Tesla igjen har en ny uimotståelig antakeligvis).

Gratulerer med X100D GH, artig diskusjoner i din tråd hvor tvilen stod mellom 75 eller 100! Hold oss oppdatert!

[Muffinman]

Jeg har mellom 3000-3500 timer i Model S, og er ikke ferdig med oppvarmingen engang

[Klykken]

Godt skrevet! Trodde det var en "rant", men endte med smil om munnen.

[GeirHM]

Tesla og oss. Jeg så nettopp en video laget av en ung amerikaner hvor han forteller om hvordan han hadde kjøpt en TMX for å kjøre den sammen med sin kjærlighet inn i evigheten, bilen skulle de ha for alltid. Jeg festet meg mest ved de hvite setene vi kunne se i videoen. Jeg vet ikke hvorfor. Eller, jeg gjør jo det.

Muffinman, du skriver at du etter tre tusen timer bak rattet bare så vidt har startet din kjøretur i din evighetsmaskin. Det er alle vi andre glade for, fordi få, om noen, har gått like langt inn i de tekniske finurlighetene som bilen skjuler for deretter å dele oppdagelsene med oss vanlig dødlige. Elbilfundamentalisten og jeg møttes i seksjonen for bestilling og levering våren 2015 sammen med en gjeng av andre entusiaster som utålmodig ventet på at vår flik av fremtiden skulle ankomme brygga i Drammen. Og vi gjorde det straks til evighetsprosjekter. All ventingen bidro til det. Men det var også noe mer her. Jeg husker diskusjonene om hvordan bilene var bygget i aluminium som aldri rustet. Vi fikk ordet «retrofit» som beskrev hvordan våre biler skulle få tilgang til alle de teknologiske nyvinningene vi visste ville komme etter at vi fikk våre biler. Ja, selv batteriet skulle kunne byttes etterhvert som det kom nye og større. Og, ai, hvor vondt det gjorde når AP2 kom. Og hvilken trøst det var at AP1 lenge - i praksis - var mye bedre.

Vi tviholdt på evighetsperspektivet rundt bilkjøpene våre. For de aller fleste av oss bidro også den stive prisen på bilen vi kjøpte til at det ble slik. Men det er antakelig noe mer her. Tesla og oss er en fortelling om det moderne menneske. Vi definerer hvem vi er gjennom gjenstandene våre. Og for å gi oss selv en flik av soliditet så gjør vi gjenstandene til bærere av evigheten. Slik er det med den unge amerikanske hipster mannen som stolt viste fram sin TMX. De kritt hvite setene er sleipe Elons nye smarte move for å få oss til ubevisst å koble våre dypeste verdier (den unge mannens kjærlighet til kvinnen) til evighetens farge: det hvite. Våre biler tar oss dit.

Eller, det er feil, bilene tar oss med inn i vår drøm om evigheten. For evigheten har det moderne menneske for alltid tapt. Slik er det muffinman, for selv om du insisterer på at din reise nettopp har startet så lyver du. Din egen presentasjon her forteller at du jo ikke har en evighetsmaskin. Du har to helt vanlige gjenstander; en S fra 2013 og en fra 2015. Men vi trekkes mot evigheten hele tiden. Elbilfundamentalisten jager sin drøm fra en S til den neste.

Og jeg har nettopp fortalt finansministeren at vår kommende TMX er gjenstand fra evigheten. Vi skal aldri igjen kjøpe bil. Og den har ikke sleipe Elons hvite seter nei.

Vår evighetsmaskin får kremfarget interiør.

[Muffinman]

Nå er det du som skriver om evighet, ikke jeg. Men jeg lyver ikke når jeg sier at vi skal beholde disse bilene og kjøre dem x antall ganger dagens kilometre. Jeg har null interesse av teknologiske "nyvinninger" som på Tesla-språk  egentlig betyr halvferdig ræl. Når vi endelig har fått to biler som er i orden har vi faktisk tenkt å kjøre dem langt. Det nærmer seg 250.000km til nå. Vi har heller ikke en økonomi som tillater oss å bruker mer på bil enn vi allerede har gjort så langt uten å måtte gjøre uønskede prioriteringer.

Jeg har aldri hatt noe religiøst forhold til hverken bilene i seg selv, eller Tesla som selskap. Dette er først og fremst bruksgjenstander som skal fylle et behov, og så lenge de gjør det på en god måte er det absolutt ingen grunn til å bytte for min del. For en bilentusiast gjør det  riktignok ikke noe at det er mye å forbedre og at man kan bruke mange timer på stell, men det er bonus.

Jeg trives faktisk veldig godt bak rattet i 2013-modellen, først og fremst fordi den har en cruisecontrol som faktisk fungerer og ikke byr på plutselige overraskelser. Så lenge det ikke går an å slå av alt dilldallet som er knyttet til AP-pakken er den eldste bilen et hestehode foran den nyeste av våre.

Og om vi skulle byttet, hva skulle det bli? Det finnes jo ingen alternativer som frister. Ny Tesla? Frister ikke. Synes TMX er mindre pen og kunne ikke tenkt meg en bil med enda høyere forbruk. Ny TMS? Vi har jo allerede to av dem, og de nye har ikke noe jeg ønsker meg. De har derimot et par dealbreakere innebygget. Ipace? Ikke pen, hurtiglading vil ikke dekke behovet vårt. Kortrekkevidde elbiler? Holder ikke til behovet. Model 3? Liker den ikke, og noen dealbreakere her også. Så om vi skulle få lyst til å bytte måtte vi uansett vente noen år på noe som fristet. Så vi er stuck med tidsperspektivet jeg skisserer enten vi vil eller ikke. Men vi vil jo.

Det er underholdende å lese smått pompøse skriverier, men føler ikke at det treffer meg spesielt bra. At vi lar gjenstandene våre definere oss har riktignok støtte i psykologien og dermed markedsføringsteorien, og illustreres godt for eksempel i Kotler`s produktlagmodell. Men for meg handler det først og fremst om kjerneproduktet - bruksgjenstander som tar en fra A til B, og muligheten for å dyrke en glødende bilinteresse rundt det som dermed vil utgjøre det utvidede produktet. Har man både tenåringer som sliter kraftig, små barn, jobb som tar alt for mye tid og i tillegg er deltidsstudent har man ikke tid til å være opptatt av hvordan man defineres av døde gjenstander. All aktivitet på forumet har handlet om kunne å forbedre bilene såpass at det går an å leve med dem, og få dem i såpass teknisk stand at de blir holdbare nok. Nettopp for å kunne ha dem lenge, og kjøre dem veldig langt.

[cyber]

Nå er det du som skriver om evighet, ikke jeg. Men jeg lyver ikke når jeg sier at vi skal beholde disse bilene og kjøre dem x antall ganger dagens kilometre. Jeg har null interesse av teknologiske "nyvinninger" som på Tesla-språk  egentlig betyr halvferdig ræl. Når vi endelig har fått to biler som er i orden har vi faktisk tenkt å kjøre dem langt. Det nærmer seg 250.000km til nå. Vi har heller ikke en økonomi som tillater oss å bruker mer på bil enn vi allerede har gjort så langt uten å måtte gjøre uønskede prioriteringer.

Jeg har aldri hatt noe religiøst forhold til hverken bilene i seg selv, eller Tesla som selskap. Dette er først og fremst bruksgjenstander som skal fylle et behov, og så lenge de gjør det på en god måte er det absolutt ingen grunn til å bytte for min del. For en bilentusiast gjør det  riktignok ikke noe at det er mye å forbedre og at man kan bruke mange timer på stell, men det er bonus.

Jeg trives faktisk veldig godt bak rattet i 2013-modellen, først og fremst fordi den har en cruisecontrol som faktisk fungerer og ikke byr på plutselige overraskelser. Så lenge det ikke går an å slå av alt dilldallet som er knyttet til AP-pakken er den eldste bilen et hestehode foran den nyeste av våre.

Og om vi skulle byttet, hva skulle det bli? Det finnes jo ingen alternativer som frister. Ny Tesla? Frister ikke. Synes TMX er mindre pen og kunne ikke tenkt meg en bil med enda høyere forbruk. Ny TMS? Vi har jo allerede to av dem, og de nye har ikke noe jeg ønsker meg. De har derimot et par dealbreakere innebygget. Ipace? Ikke pen, hurtiglading vil ikke dekke behovet vårt. Kortrekkevidde elbiler? Holder ikke til behovet. Model 3? Liker den ikke, og noen dealbreakere her også. Så om vi skulle få lyst til å bytte måtte vi uansett vente noen år på noe som fristet. Så vi er stuck med tidsperspektivet jeg skisserer enten vi vil eller ikke. Men vi vil jo.

Det er underholdende å lese smått pompøse skriverier, men føler ikke at det treffer meg spesielt bra. At vi lar gjenstandene våre definere oss har riktignok støtte i psykologien og dermed markedsføringsteorien, og illustreres godt for eksempel i Kotler`s produktlagmodell. Men for meg handler det først og fremst om kjerneproduktet - bruksgjenstander som tar en fra A til B, og muligheten for å dyrke en glødende bilinteresse rundt det som dermed vil utgjøre det utvidede produktet. Har man både tenåringer som sliter kraftig, små barn, jobb som tar alt for mye tid og i tillegg er deltidsstudent har man ikke tid til å være opptatt av hvordan man defineres av døde gjenstander. All aktivitet på forumet har handlet om kunne å forbedre bilene såpass at det går an å leve med dem, og få dem i såpass teknisk stand at de blir holdbare nok. Nettopp for å kunne ha dem lenge, og kjøre dem veldig langt.

Takk ; deilig å være tilbake i Norge igjen 

[GeirHM]

Muffinman, jeg beklager. Jeg mener jo slettes ikke at du på noen som helst måte lyver! Du har helt sikkert rett i at tastaturet løp litt løpsk hos meg. Jeg beundrer din innsikt i bilene vi kjører. Du lærte meg for eksempel i sin tid å være litt mer aktsom i hvordan jeg brukte range mode slik at jeg ikke skulle kjøre medunødvendig høy temperatur på batteriet. Og nå sist lærte diskusjonen om disse water spots slash leopardflekker meg mer om hvordan jeg i framtiden forvalter bilen utvendig. Og jeg forstår at du beveger deg inn i dette fra en mer en gjennomsnittlig interesse for bil.

Men jeg har alltid vært fascinert av forholdet mellom mennesket og maskin, mellom oss og våre gjenstander og hvordan tingene definerer oss som sosiale vesener. I samråd med finansministeren døpte jeg vår Model S tilbake i 2015 til «Blade Runner» i hyldest til Ridley Scotts framtidsvisjon om hvordan grensene mellom oss og maskinene rundt oss viskes ut. Og i iveren etter å oppdage hva denne hersens bilen gjør med meg er det en reell fare for at jeg projiserer min egen agenda over på mine medtrafikanter i deres Teslaer.

Men gjør jeg virkelig dette til noe unorsk når jeg undres over hvilken kraft Tesla og Elon Musk har over oss der snart hvert eneste nabolag over hele landet har minst en Tesla? 

[Muffinman]

Hehe, nei. Heller særnorsk vil jeg mene

EDIT: Bare så ingen misforstår; jeg har absolutt respekt for at andre har annen tilnærming til bilholdet enn meg selv. Til og med de som heller litt over i det religiøse, så lenge man ikke skråsikkert hevder å ha det eneste rette synet på ting. Så lenge man ikke gjør krav på at meninger skal ha samme tyngde som kunnskap er det meste greit egentlig. Jeg kan til og med leve med at man feilaktig bruker begrepet "disrupsjon" om Tesla Og det filosofiske perspektivet på samspillet maskin og menneske er ikke bare spennende, men viktig å ha med seg i en tid hvor internet of things, AI, VR/AR og masse annet snacks får større utbredelse. Takk for fine ord forresten, det var hyggelig lesing!

[Tai]

Utrolig morsom fortelling Geir, dette beskriver med stor nøyaktighet hvordan jeg føler det etter vi byttet til X.

Noen har et kjærlighetsforhold til bilen og merket mens andre er mer platonisk. Det finnes de som er monogame, mens andre foretrekker polygami.  Uansett tviler jeg på at sjåfører av andre bilmerker har samme engasjement som du finner på Tesla forumet.

Har latt meg underholde stort siden jeg ble med i dette forumet høsten 2013 og selv om jeg ikke er like aktiv som jeg engang var klikker jeg inn av og til. Fremdeles er det stor aktivitet her inne og på Facebook, du finner hele spekteret fra hatere til de som er dypt forelsket i bilen.

En stor takk til de som deler sine opplevelser her inne, det gir Tesla som bilmerke enda en dimmensjon!