El-lading - Nybygd leilighet

[strikerbird]

Hei,
Jeg er ikke medlem hos dere (ennå), men Jeg har noe spørsmål. Jeg kjøpte en nybygd leilighet i Oslo og har spurt om å få el-lading installert i parkeringsplassen min. De har sagt at det er mulig, men pga. strømlevering er det ikke mulig å gi mer enn 10A, med 1-fase lading. Det betyr at det kan ta mer enn et døgn til å lade opp en Tesla bil. Det synes jeg er alt for lenger. Er det noe regel eller retningslinje for hvor mye strøm en nybygd leilighet skal levere? Ellers blir det ganske vanskelig til å lade opp en el-bil.

På forhand takk,

Med vennlig hilsen,

SB

[cstromme]

Jeg er helt enig i at de burde klare å levere mer, men de fleste klarer seg godt med en 10A i hverdagen, såfremt man ikke daglig kjører fra 100% til 0 og setter den fra seg uten å ha ladet på en supercharger på veien.

[Burger]

Du må oppgi litt hvor mye du kommer til å kjøre. Det kan hende 10A er mer enn nok, du tømmer nok ikke batteriet hver dag.

At du ikke får ladet opp til 100% er heller ikke et problem dersom du har strøm nok neste dag.

Kollega som pendler 14 mil hver dag med litt motorvei samt mye kveldskjøring og klarer seg fint med 16A lading.

[elektrolux]

10A lading beror nok på uvitenhet:

Bygget har garantert mer kapasitet, men antakelig har utbygger beregnet at hver P plass skal ha lademulighet med faktor 1 . Det betyr at 10 slike plasser krever en 100A hovedsikring.

Hadde utbygger vurdert lastballanserende ladeuttak kunne alle disse 10 fått 32A inntill kapasiteten er brukt opp.

Har bygget ditt 400V TN nett bør du kunne få 22 kW lademulighet. Har bygget 230V IT nett bør du kunne få 7,4 kW lademulighet

[fredag]

En bitteliten 10A kurs pr ladeplass er gammeldags.

Be utbygger sette seg inn i lastbalansering. En større kurs deles mellom ladeplassene, og effekten fordeles avhengig av hvor mange biler som er koblet til og lader. Siden ikke alle lader samtidig, vil man stort sett få ganske bra ladehastighet. Installasjonen blir enklere og rimeligere, siden man ikke trenger så mange kurser. Utstyret er mer moderne (mode3) og sikrere enn schuko stikkontakter.

Hvis borettslaget skal eie selve utstyret selv kan de kontakte leverandører som feks Zaptech, Salto og Keba. Forskjellen på dette utstyret ligger i hvordan man evt leser av og avregner forbruket til hver enkelt bruker.

Hvis en tjenesteleverandør skal eie og drifte ladeboksene og fakturere brukerne for bruken direkte, så kan de kontakte leverandør som feks Grønn Kontakt.

[Arha]

Med 10A lader du ca 1 mil i timen. Dersom bilen står parkert 12 timer pr døgn har du altså nok til 12 mils daglig kjøring.  Med et stort batteri vil du også kunne bygge opp et ekstra buffer de dagene bilen står parkert ekstra lenge. Etter 5 år som elbilist med 10A lading er det få ganger dette har vært noe problem.

[TB]

Trådstarter strikerbird skriver ikke så mye informasjon her.
Det opplyses det er dette er nybygg. Antar parkering i kjeller, under leilighet. Om det er styret i borettslag / sameie eller utbygger som blir spurt vil nok til en viss grad farge svaret. Utbygger ønsker ikke gjøre større investering enn strengt tatt nødvendig. Styret i  borettslag / sameie bør se noe lenger frem enn utbygger.

Begrensing på 10A er trolig pga. flere faktorer:
- Etter regler for kontakt til ladbar bil setter maks strøm til schuko kontakt til 10A.
- Om det trekkes kabel fra den enkelte leilighet sikringsskap / måler blir det lange kabelstrekk om disse er plassert i den enkelte etasje. Høy strøm krever grovere kabel.
- Det regnes samtidsfaktor 1, dermed vil eksempelvis 10 biler på 10 A kreve 2300 Watt x 10 = 23 kW.
- For at hovedsikring til bygget ikke skal bli overbelastet må forbruket begrenses.

Ved å legge opp en felles "lade infrastruktur" i p-kjeller, med individuell avregning vil det via egnet utstyr være mulig å dynamisk fordele den kapasitet som er tilgjengelig til dei som faktisk treng strøm. Dvs, mye strøm i perioder få lader, lite strøm i perioder mange lader.

Ulempen er at de første plasser blir dyrere enn den enkle løsningen med 10A kontakt. Skal det legges opp mange kan det totalt sett bli mye likt ved at er enklere å koble til flere når infrastrukturen først er på plass.

Om det er styret i borettslag / sameie som skal ta beslutningen vil det avhenge av at mange nok ønsker en slik løsning.

[keepitsimple]

Jeg har samme begrensning i mitt sameie. Bygget er ikke prosjektert med tanke på elbillading og derfor er det ikke nokk kapasitet for mer ænn 10 A.

Jeg syns ikke man kan begjære at et sameie skal bekoste lastbalansering eller lignende da ikke ALLE eier elbil.

[TB]

Jeg har samme begrensning i mitt sameie. Bygget er ikke prosjektert med tanke på elbillading og derfor er det ikke nok kapasitet for mer ænn 10 A.

Jeg syns ikke man kan begjære at et sameie skal bekoste lastbalansering eller lignende da ikke ALLE eier elbil.

ja - det er eit dilemma dette.

Hugs på - om / når det blir "mange nok" så er vil system med lastbalansering koste mindre å montere, og gi mindre spiss belastning - og dermed mindre nettleige (ved nettleige basert på effekt). Dermed vil behovet for å oppgradere inntak bli mindre, eller ikkje nødvendig.

Kan sammenlikne med vv-tank. Alle dei tusenvis av tanker blir varma opp av element på +/- 2 kW. Dermed går det greit at "alle" dusjer samtidig. Men, totalt forbruk blir større enn bruk av direktevarmer. Alle vv-tanker har varmetap når tanken ikkje blir brukt. Tanken blir eit varmelager som gjer at "alle" kan dusje samtidig - forbruket av strøm kan fordeles utover lenger tid.

Det samme skjer med system for lastbalansering - forbruket kan bli fordelt utover lengre tid, eller flytta til tid der det er mindre forbruk - slik at totalt forbruk ikkje går over kritisk grense.

I blokk kan det skje lastbalansering på to måtar:
- Internt i garasjeanlegg mellom ladbare biler, der det finnes eigen "ladeinfrastuktur".
eller
- Der den enkelte beboer har sin bil kobla til eigen måler kan lastbalansering skje mellom eget forbruk og bil. Dvs. bilen vil lade mindre når forbruket er over kritisk grense, som koketopp,  steikeomn, vv-tank, vaskemaskin, tørketrommel osv.

Fordel med metode nr 1 er at den totale kapasiteten blir betre utnytta, spesielt om det er mange ladbare biler.

Fordelen med siste metoden er at beboer sjølv kan "bestemme" kor raskt bilen skal lade ved å unngå overdrevent forbruk. Ulempen er den dagen halvparten av blokka er reist vekk på påskeferie, men Olsen må lade opp bilen før han kan reise. Han må dermed velge bort både middag og dusj for at bilen skal lade ferdig...

Her står litt om HAN grensesnittet på AMS målere:
https://www.nve.no/Media/4307/201603186-1-informasjon-til-kundene-via-han-grensesnittet-i-ams-m%C3%A5leren-obis-koder-1772408_1124902_0.pdf

[Panduck]

En 10A kurs er nok til å dekke behovet til de aller fleste, som poengtert tidligere. Jeg lader stort sett bare på 6A, og bilen står på plassen sin en god del timer uten å lade fordi batteriet er fult. Det positive; du HAR et sted å lade, det er faktisk mye mer enn mange som bor i borettslag har. Selv om det tar tid, så gjør det faktisk at det går ann å leve med elbil. Iallfall ett par år.

For dette er mest sannsynlig et midlertidig "problem", jeg tror tonen blir en helt annen i borettslag og sameier om 2-3 år. Da blir det nok god effekt med lastbalansering og "så lave som mulige priser" til alle sammen.