Hva er fornuftig pris pr. kWh?

[nr1rayner]

Vi har ganske nylig fått igang lading i borettslaget, og synes prisen er stiv.
Borettslaget har kostet utstyret, max 7,4kW ladehastighet.

Hva mener dere er en fornuftig pris på lading i et slikt tilfelle?
Jeg regner 1kr/kWh hjemme, tenker at 2kr/kWh hadde vært en spiselig pris, men ikke over det.

[stefse]

strømsalg taksert på energimengde er underlagt konsesjon. 
Forøvrig burde det vært selvkost. Et ladeabonnement burde dekket installasjon og vedlikehold for å unngå sammenblanding.

[nr1rayner]

Vet ikke hvordan de har gjort det hos oss jeg, men det er sagt en pris pr. kWh.
Grønn kontakt har jo løst dette på en ganske elegant måte med sin prising 0,6kr pr kW pr påbegynte 15 min.

Det hadde absolutt vært en løsning med et abonnement, fast pris pr.mnd for å ha tilgang. Da vet de bestandig sine inntekter på anlegget, uansett om det brukes eller ikke 

Sett at man da betaler selvkost på strømmen, altså ca 1 kr/kWh, hva mener du er en fornuftig månedsbeløp?

[sylwester]

Borettslaget jeg vokste opp i tror jeg reduserte antall anlegg, men de leser selv målerene og deler opp regningen mellom beboere (akonto). Dette er vel å dele regningen basert på kWh og dermed ulovlig? Jeg tviler på at de kan konsesjon.

Syns en startkostnad + kWh-pris er ok. Om man ender opp med å betale en krone mer enn kostpris så går pengene til fellesutgifter som alltid skal gagne alle beboerene.

Obosgarasjen tar 100kr ekstra per måned for strøm. Det er lite sannsynlig at du lader for mer enn 1,5MWh i året..

[stefse]

Sett at man da betaler selvkost på strømmen, altså ca 1 kr/kWh, hva mener du er en fornuftig månedsbeløp?

Sålenge man gjør dette internt og det ikke fremkommer i eksterne regnskaper hvordan dette er krevd inn, tror jeg få bryr seg.
Månedsbeløp, tja, man får sette en avskrivningsats på ladeutstyret og begynne der tror jeg. 7 år nedbetaling pr ladepunkt(?) og 30 år på øvrig anlegg (kabling, trafo) kanskje? Ved lite bruk kan man forlenge avskrivningstiden, da slitasjen uansett blir mindre.

[Lars C. Krogenæs]

For å oppklare:

Det er per dags dato fritt frem for å ta betalt for strøm per kWt.

NVE utreder omsetningskonsesjonsplikt for ladestasjoner, innenfor eksisterende regelverk. Dette er
foreløpig et internt arbeid, men vi vil offentliggjøre vårt arbeid så fort det lar seg gjøre. Mens vi har dette
til vurdering, vil vi ikke kreve at ladestasjoner søker om omsetningskonsesjon.

Vi ønsker å sikre likebehandling og forutsigbarhet for alle ladeoperatører, og ønsker derfor ikke å
behandle søknader fra enkelte ladeoperatører før en praksis er fastsatt.

I de tilfeller omsetningskonsesjon er nødvendig for selskapets videre drift, vil vi likevel kunne tildele
omsetningskonsesjon. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom selskapet ønsker å handle kraft direkte på
Nord Pool.

Dersom boligselskapet har en stor sikring, må de betale industripris på strømmen. Da havner den fort opp mot 2 kr per kWt.

Lars

[sylwester]

Industrien klarer jo ikke engang å betale det vi betaler for strøm. En kollega av meg nevnte at de fikk subsidiert strøm.
Hvordan kan det ha seg da at et borettslag får dyrere strøm hvis de blir ansett som industri?

[nr1rayner]

Da har vi vel fått oppklart litt om det, så jeg prøver å stille spørsmålet igjen:
Hvor mye er folk villig til å betale for lading?
Tenker da hovedsaklig i borettslag, altså hjemmelading.

Men, aktuelt er jo også kommunale plasser med type2-uttak, hvor mye er man villig til å betale der?

Jeg sier ikke noe på GK sin pris, ca 2,40 kr/kWh på bortelading er jeg mer enn villig til å betale.
Har GK økt til 3 kr/kWh hadde det vært spiselig for bortelading det også.
Men hjemmelading mener jeg burde matche 2,40, eller være lavere.

[Griffel]

Industrien klarer jo ikke engang å betale det vi betaler for strøm. En kollega av meg nevnte at de fikk subsidiert strøm.
Hvordan kan det ha seg da at et borettslag får dyrere strøm hvis de blir ansett som industri?

Effektavgift på nettleien.
Jevn last i forhold til maksimalt uttak gir lav nettleie.
Klarer en 7,4kW ladestasjon i et fellesanlegg i Hafslund området å levere et gjennomsnittlig forbruk til 4 elbiler blir nettleien ca. 82øre/kWh (1-2 timer daglig pr. bil). Leverer den i løpet av året et 3 bilers forbruk ca. 1kr. I tillegg kommer strømprisen.
Klarer en å utnytte den 10 timer hver dag med full last kommer prisen ned i ca. husholdning.

[stefse]

Er det det snakk om disse fantetariffene som baserer seg på et snitt over noen døgntimer og deretter beregner en fusk faktor for effektprisingen utover resten av kvartalet?
Den praksisen bør snarest opphøre og erstattes av et rent timesbasert gjennomsiktig system med strømpris og effektavgift avregnet pr time. Fremtidens ladere bør være tilkoblet lokal el-hub og få oppdatert timesprisene før døgnet trer til og muligjøre regulering av ladingen ut fra dette.
Noen vil sikkert forsvare denne ordningen også, men den blir for uoversiktlig og lite brukervennlig. Det vil føre til unødig frykt for strømforbruk og medføre bruk av fossile alternativer.

[TB]

Industrien klarer jo ikke engang å betale det vi betaler for strøm. En kollega av meg nevnte at de fikk subsidiert strøm.
Hvordan kan det ha seg da at et borettslag får dyrere strøm hvis de blir ansett som industri?

Usikker på status pr. idag, men historisk har det vore spesielle avtaler for industrien - det er sikkert det som er tenkt på ang. subsidiert strøm.
Her er ein eldre artikkel om tema: https://www.tu.no/artikler/stromprisen-kveler-bedrifter/247800

[TB]

Er det det snakk om disse fantetariffene som baserer seg på et snitt over noen døgntimer og deretter beregner en fusk faktor for effektprisingen utover resten av kvartalet?

Enn så lenge er det få nettselskap som har starta med effekttariff for anlegg under ca 125A (IT), men det er varsla dette er planlagt innført når AMS på plass.

Tanken er ikkje ny, overforbruk var mykje brukt fram til slutten av 70 tallet. Fordel av at den som belaster nettet mest må betale mest. Levering av elektrisk kraft har liten kostnad når nettet først er på plass, men utvidelse av overføringskapasitet koster.

Atikkel om at tariffene gjerne blir kompliserte:
https://www.tu.no/artikler/da-kundene-matte-betale-for-effekt-i-stedet-for-forbruk-gikk-stromforbruket-ned-med-20-prosent/223269

[Griffel]

Fellesanlegg vil kunne havne i kategori over 125A og 100000kWh (Hafslund næring og store privatkunder), har lite med omleggingen til AMS og privat effektavgift å gjøre. Store privatkunder er etablerte ordninger som blant annet noen borettslag med fellesmålig nyter godt av.

Du leser riktig, for husholdning og elektrisk oppvarming gir ordningen lav nettleie (sammenlignet med vanlig privat). Toppene i husholdnig jevnes ut på grunn av at ikke alle spiser middag samtidig, og at energiforbruk til panelovner er relativt høyt i forhold til maksimal effekt.

(I løpet av 24 timer dekkes et varmebehov 30kWh med 1500W, mens en Tesla med et gjennomsnittlig dagsbehov på 10kWh får dette på under én time med en 11kW lader. Kostnadene med nettet er mer styrt av kW enn av kWh så tanken bak effektavgift er logisk, men utformingen av reglene er ikke like enkle å forstå.)

For fellesanlegg i garasjer burde det komme en mulighet for å kunne velge lading nattetid til en lavere avgift, for eksempel ved at strøm til lading i fellesgarasje er avstengt fra for eksempel kl. 15-23. Dette vil gjøre det mulig å levere mer energi på eksisterende infrastruktur som er tilrettelagt for høyt forbruk fra 15-23, og redusere dermed behovet for oppgraderinger av nettet. Andre muligheter er lastdeling.

For privatanlegg med AMS måler og effektavgift har en jo mulighet til å påvirke dette selv ved ikke å kjøre tørketrommel, lading, kokeplater og kaffetrakter samtidig.