Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Lading i borettslag/sameier for Dummies -en innføring

Startet av Lars C. Krogenæs, mandag 13. mars 2017, klokken 13:49

« forrige - neste »

Vollis47

Høres ut som om dere har et greit opplegg som forhåpentligvis kan fortsette. Med 16A vil jo bilene kunne lade med drøyt 3 kW på enfase og ca 10 kW for de som har trefase-lader. Siden ladestrøm går på eget anlegg, vil jeg tro de fleste unngår lading i middagslagingstiden. I gjennomsnitt vil forbruket være ca 8 kWh per dag, eller 1-3 timer. De fleste vil ikke lade hver dag, så dette bør gå veldig fint.
Kristiansand
Tesla MS 75D, juni 2018

emurof

Sitat fra: nv2000 på tirsdag 28. april 2020, klokken 01:30
Hei, jeg bor i et borettslag som ønsker å installere opplegg for lading. Det er ca 15 parkeringsplasser og 50-60 leiligheter. Plassene leies ut til beboere(langtidsleie) og hører derfor ikke til noen av leilighetene. Borettslaget har bestemt at de tar kostnaden med det som er frem til laderne. Spørsmålet er hvordan man kan løse det i forhold til innkjøp av laderne?
Det er hentet inn pris på blant annet Easee system (ca 20 000,- per stk) og om feks. 10 av de som leier plass ønsker lader innenfor en kort periode så vil jo det bli en forholdsvis stor kostnad for borettslaget å ta den investeringen. Det vil også bli en del oppussing av blokken i nærmeste fremtid som vil koste litt, noe som gjør den investeringen litt vanskelig.

Samtidig så vil det kanskje føles urettferdig for noen som leier å måtte betale for hele laderen selv, om man ender opp med å flytte etter kort tid? Jeg har fått beskjed om at man kan ta med seg laderen den dagen man flytter, men det er jo ikke sikkert alle har mulighet eller lyst til det. Borettslaget har en stor overvekt av studenter og noen eldre som ikke har noen interesse for parkeringsanlegget så feks. noen økning av fellesutgifter for å dekke opp dette er uaktuelt.

Er det noen som har noen forslag/synspunkter på dette? :)

Dette blir selvsagt synsing fra min side, men selvsagt skal ikke enkeltbeboere måtte betale for utstyr til felles anlegg. Hvis man ikke eier plassen, så må borettslaget betale alt som har med plassen å gjøre.

Men det som kan gjøres er jo for eksempel at plasser med lading blir litt dyrere å leie enn andre plasser, og at borettslaget tar et lite påslag på strømprisen i tillegg.

Over tid vil uansett alle plassene med all sannsynlighet ha lading.

Wibla

Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Bor i et boligsameie med 4 bygg. 80 leiligheter med 80 garasjeplasser. En garasje under hvert leilighetsbygg, ca 20 garasjeplasser i hver garasje. Inntakskap (for hvert bygg - ca. 20 leiligheter)i hver garasje. TN anlegg. Inntaksikring + hovedsikring til hver leilighet i inntakskapet. Kort vei fra skapet til bilplassene, lett å trekke kabel. Ingen vegg gjennomføringer. Kjenner ikke kapasiteten på inntaket i hvert skap, men skal finne det ut.
Greit å finne ut hvor stort inntaket er, det gir føringer for veien videre.
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Ikke veldig mange elbiler idag (4 i vår garasje), men flere kommer jo. Har bestilt ny elbil selv.
Det kommer 100% garantert flere elbiler ;)
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33

De som har elbil i dag har lagt opp trefas 16A (TN) kabel fra egen hovedsikring og måler, ut til garasjeplass og fått satt opp ladeboks på veggen. Utført av installatører, godkjent av styret, hver har betalt alt selv. Lading går da på hver leilighets egne måler.
Absolutt beste og enkleste løsning for sameiet sin del, gitt at man ikke har utfordringer med størrelse på inntak.
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Spørsmål? Om kapasiteten er tilstrekkelig på hovedinntakene i de fire tavlene, er det da greit/smart å fortsette den samme praksisen med individuelle ladetilkoblinger? Eller bør vi gå for en egen ladeinfrastruktur med egen kurs?
Svaret avhenger av om inntaket er stort nok til at alle kan dra 16A (x3 faser) i tillegg til vanlig forbruk samtidig uten at inntaket blir overbelastet.

Dersom inntaket er stort nok ville jeg ikke brukt tid, energi og penger på fancy ladeløsning, men det er nok en fordel å forby større kurser enn 16A til lading.
2018 Tesla Model S 75D

Trond Svenning

Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Spørsmål? Om kapasiteten er tilstrekkelig på hovedinntakene i de fire tavlene, er det da greit/smart å fortsette den samme praksisen med individuelle ladetilkoblinger? Eller bør vi gå for en egen ladeinfrastruktur med egen kurs?
Da har jeg sjekket inntaket. TN anlegg, 240 kvadrat Al. 400A bryter, hos oss stilt på 250A.
Dette skapet leverer strøm til 25 leiligheter; Kabling til 20 leiligheter er sikret med 4x25A og 5 leiligheter med 4x32A. Ingen oppvarming med strøm, hele sameiet er tilknyttet fjernvarme.

Ut fra dette er jeg rimelig sikker på at inntaket vårt er godt nok dimensjonert til at vi kan fortsette praksisen med at hver leilighet (som ønsker elbil lading) tar ut fra eget felt, over egen måler, i skapet i garasjen.
Volvo XC40 Twin - MY24

Orbit

Summen av sikringer til alle leiligheter er 660 A, dvs langt over overbelastningvernet på 250 A på fellesinntaket (som er normalt, p.g.a. forventet lav samtidighetsfaktor). Så ingen kan forvente å kontinuerlig bruke >40% av sin hovedsikring uten at det trengs noen form for felles laststyring. Når en legger opp ny kurs til elbillading fra hver enkelt leilighet, må samtidighetsfator beregnes på nytt.

For de med 25A, må de holde kontinuerlig samlet bruk fra leilighet + lading under 10A den dagen "alle" ønsker lading. Så om du ikke trenger/ønsker laststyring på tvers av alle leilighetene, bør du nok ha på din egen kurs.

Så kan en selvfølgelig skru opp hovedvernet fra 250A, men det koster flesk i effektavgift, sannsynligvis mye mer på noen få måneder enn hva et felles lastbalanseringsanlegg vil koste ekstra.
2016 BMW i3 94Ah
2019 Audi e-tron 55

Griffel

250A 400V er 172kW eller nær 7kW pr leilighet.
Når det gjelder ladig av elbiler i et system uten lastbalansering skal samtidighetsfaktor settes til 1. Det vil derfor ikke være tillatt med 3x16A = 11kW som fritt fram for hver enkelt leilighet.  Setter en begrensning på enfaskurs 16A = 3,6kW og installatøren passer på fasesfordeling mellom hver leilighet ligger det nok innenfor her vor leilighetene ikke har oppvarming.
Hyundai Ionic.
Tidliger mange år i PSA klasiker.

Lars C. Krogenæs

Sitat fra: Orbit på mandag 27. juli 2020, klokken 11:24
...Så kan en selvfølgelig skru opp hovedvernet fra 250A, men det koster flesk i effektavgift, sannsynligvis mye mer på noen få måneder enn hva et felles lastbalanseringsanlegg vil koste ekstra.

Effektavgift beregnes ikke av hovedinntaket i blokken, men på overbelastningsvernet for hver enkelt leilighet og felles måleren hver for seg.

16A 3-fas til hver leilighet går ikke. Da vil dere risikere at overbelastningsvernet til hele blokka slår ut. Med en 240mm AL inntakskabel kan dere kanskje få godkjent å øke til 350A (korriger meg gjerne dere som har mer peiling, men hvis det kommer 10 biler som skal trekke 11kW utover øvrig forbruk i blokka, blir dette krevende.

Mitt forslag er da at dere enten sier maks 16A lading 1-fas (3,7kW), eller at dere går for en felles lastbalansert løsning. Denne kan settes opp mot en effektmåler på inntaket, slik at ladingen strupes hvis det nærmer seg maks av det OV tåler.
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

Trond Svenning

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på tirsdag 28. juli 2020, klokken 14:24
... Mitt forslag er da at dere enten sier maks 16A lading 1-fas (3,7kW), eller at dere går for en felles lastbalansert løsning. Denne kan settes opp mot en effektmåler på inntaket, slik at ladingen strupes hvis det nærmer seg maks av det OV tåler.
Jepp. Tror nok at en felles, lastprioritert løsning er å foretrekke. Vi vil rimelig fort overstige inntakskapasiteten om vi åpner opp for realistisk "fri" lading pr. leilighet (f.eks. 16A trefas).
Volvo XC40 Twin - MY24

Trond Svenning

Sitat fra: Trond Svenning på tirsdag 28. juli 2020, klokken 17:36
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på tirsdag 28. juli 2020, klokken 14:24
... Mitt forslag er da at dere enten sier maks 16A lading 1-fas (3,7kW), eller at dere går for en felles lastbalansert løsning. Denne kan settes opp mot en effektmåler på inntaket, slik at ladingen strupes hvis det nærmer seg maks av det OV tåler.
Jepp. Tror nok at en felles, lastprioritert løsning er å foretrekke. Vi vil rimelig fort overstige inntakskapasiteten om vi åpner opp for realistisk "fri" lading pr. leilighet (f.eks. 16A trefas).
Vi er i en diskusjonsfase for å velge ladestrategi i boligsameiet. Dette er et boligsameie der de fleste beboerne har et temmelig lavt behov for bil / langkjøringsbehov. Få beboere har pr. idag installert ladeboks, og få har meldt inn snarlig behov.
Dagens praksis er at hver enkelt installerer ladeboks i garasjeanlegget, tilknyttet egen strømkurs (400V-TN).

Spørsmål: For å kunne etablere lastprioritering av el-bil lading på sikt, må ladebokser kunne snakke sammen. Må man da ha samme type ladeboks, eller brukes det std. kommunikasjonsløsning (kommunikasjonsprotokoll) slik at forskjellige ladebokser kan være tilkoblet hver brukers el-installasjon og samtidig være tilknyttet et felles lastprioriteringssystem / nettverk?
Volvo XC40 Twin - MY24

turfsurf

Sitat fra: Trond Svenning på tirsdag 04. august 2020, klokken 12:24

Spørsmål: For å kunne etablere lastprioritering av el-bil lading på sikt, må ladebokser kunne snakke sammen. Må man da ha samme type ladeboks, eller brukes det std. kommunikasjonsløsning (kommunikasjonsprotokoll) slik at forskjellige ladebokser kan være tilkoblet hver brukers el-installasjon og samtidig være tilknyttet et felles lastprioriteringssystem / nettverk?
Bokser som støtter OCPP ( https://www.openchargealliance.org ) skal i prinsippet kunne styres. Men det kreves uansett en overordnet løsning som gjør denne styringen.

Men kan ikke si jeg har hørt om en løsning levert med mulighet for valg av forskjellige typer ladebokser.
Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

Erik Ola Ulvestad

#235
Sitat fra: Trond Svenning på tirsdag 04. august 2020, klokken 12:24
Må man da ha samme type ladeboks, eller brukes det std. kommunikasjonsløsning (kommunikasjonsprotokoll) ?
OCPP er vel einaste felles, åpne standard for ladestasjonar. OCPP v1.6 lever i beste velgåande, men v2.0++ tek nok over etterkvart. Problemet er prispremium for boksar med dette samt kompleksiteten i integrasjon av ulike fabrikat. "Money talks" så i praksis er det properitære løysingar som rår.
I prinsippet kunne vi tatt fram ei løysing som støtta ei knippe forskjellige fabrikat, via åpne API over lokalt ethernet. Også med forsyning frå kvar enkelt eigarseksjon, eller ein mix. Men, er interessen og betalingsviljen der?


Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
----------------------------------------------------------------------------------------------------
Privat: Interesse for ladesystemer.  2017 Leaf 30 kWh
Jobb: Malthe Winje Automasjon AS #saia #gewiss #joinon
#eltako #softing #helmholz #iconics #besen #keba

turfsurf

Sitat fra: Erik Ola Ulvestad på tirsdag 04. august 2020, klokken 14:38
Problemet er prispremium for boksar med dette samt kompleksiteten i integrasjon av ulike fabrikat. "Money talks" så i praksis er det properitære løysingar som rår.
I prinsippet kunne vi tatt fram ei løysing som støtta ei knippe forskjellige fabrikat, via åpne API over lokalt ethernet. Men, er interessen og betalingsviljen der?

Jeg tror dette vil tvinge seg frem etter hvert. Ladeinfrastruktur er ting som vil være forventet å leve 20-30 år, spesielt i borettslag o.l. Å kun kunne bruke en type boks fra en leverandør vil ikke være akseptabelt. Om 15 år finnes garantert ikke samme boksen, og kanskje ikke samme leverandør.

Standardisering av protokoller er eneste løsningen for dette.
Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

Griffel

Spørsmålet er vel hva en gjør idag. For øvrig er det vel slik at de fleste av dagens 
Ladestasjoner som er beregnet på sameier og boretteslag støtter OCPP men krever uansett et overordnet system.

Enkleste er vel løsningene fra en systemleverandør og disse er det nå en del av.
Strømleverandørene har jo sine løsninger som også inkluderer finasiering.
For eksempel:
Fortum Charge & Drive
Grønn Konteakt
BKK

Eller andre som for eks.
Cirkel K
Charge 365
SmartCharge
Get og Ohmia Charging
Det finnes etterhvert mange i dette markede.

Hyundai Ionic.
Tidliger mange år i PSA klasiker.

Wibla

Felles standard for lastbalansering, og aller helst så ukomplisert/lite fordyrende system for fakturering/regnskap som mulig (her kommer kurser fra egne målere inn som et ypperlig valg, der det er mulig).
2018 Tesla Model S 75D

Griffel

Lastbalansering fra anlegg hvor kursene kommer fra egen måler krever et overordnet system. Hos f.eks Zaptec og Easse ligger dette i skyen og krever derfor ikke egen hardware ut over at parkeringsplassene må ha wifi dekning. I tillegg krever det litt administrasjon som sytret må ta seg av.

Med ulike ladestasjoner må en da kjøpe det det oveordnede systemet fra en frittstående systemleverandør som kan ta den nødvendige tilpassningen.

Meshcrafts er en som tilbyr slike leverandøruavhengige systemer med sitt "SmartCharge" konsept.
Hyundai Ionic.
Tidliger mange år i PSA klasiker.

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA