Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Lading i borettslag/sameier for Dummies -en innføring

Startet av Lars C. Krogenæs, mandag 13. mars 2017, klokken 13:49

« forrige - neste »

Linka

Sitat fra: Avec på onsdag 28. august 2019, klokken 20:33
Til dere i borettslag/sameie og gjerne med Zaptec, og som selv sørger for faktuering. Hvordan gjør dere dette?

Ser for oss omtrent noe sånt:

  • Eksportere forbruk for gitt periode ut av Zaptec Portal til Excel
  • Matche ladestasjon med beboer
  • Slå opp strømpris for gitt periode
  • Beregne kostnad
  • Sende tallene til forretningsfører?

Hører gjerne hvordan dere gjør dette, og om det er verdt bryderiet.
Alternativet er å benytte et firma som ordner dette for oss. Charge365, Fortum, m.f.

Det ble veldig dyrt for et lite sameie å koble seg til Forum o.l. med vårt Zaptec-anlegg, så vi gjør det i Google spreadsheet. 

Vi fakturerer kvartalsvis, og bruker SSB sin strømpris for det kvartalet. Men vi har faste plasser, så en boks = en seksjon.

SSB tilgjengeliggjør gj.snitt pris ca. tre uker etter kvartalsslutt. Da kjører man ut en Excelrapport i Zaptec-portalen med dato start- og sluttkvartal. Så er det bare å gange forbruk per seksjon med SSB sin kraftpris for "Husholdninger. Total pris for kraft, nettleie og avgifter".  https://www.ssb.no/elkraftpris

Beboere informers deretter om hva det koster, og bruker SMS-betaling. Forretningsfører får kopi av forbruk også. https://bank.obos.no/styre/betalingstjenester/viaobos/

Men håper jo at det på sikt blir rimligere å bruke tidsbasert strømprising og automatisk fakturering uten at styret må være involvert!


Malmo92

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på mandag 13. mars 2017, klokken 13:49
Tidligere gikk det stort sett greit å "ordne seg en stikkontakt", men med stadig flere elbiler har behovet for lading i fellesanlegg økt og det er derfor påkrevd å finne løsninger der både førstemann og sistemann kan få tilgang til lading. Bruk av stikkontakter til lading i fellesgarasjer/felles parkeringsområder ble forbudt fra 1.7.2018 (NEK400:2018).


Gjelder dette selv om Schuko-kontakt er på egen kurs fra leiligheten sin hovedsikring, max 10A og egen jordfeilbryter type B (festet på bod bak p-plass i sameiet).?

Trine2

Vil den nye loven gjøre at borettslag og sameier ikke kan ta mer pr. kWt enn normalt?

Mange steder prises ladingen så høyt at ingen ønsker installere lader for sin elbil og man blir tvunget til hurtiglading på offentlige ladeplasser. På denne måten unngår styret å ta stilling til problematikken og investeringskostnaden.

perbran

Og, fra det jeg ser på nettet, så ble ikke loven endret nå 1. januar. Er det noen som vet noe om når?

TB

#214
Sitat fra: Trine2 på fredag 08. november 2019, klokken 20:31
Vil den nye loven gjøre at borettslag og sameier ikke kan ta mer pr. kWt enn normalt?

Mange steder prises ladingen så høyt at ingen ønsker installere lader for sin elbil og man blir tvunget til hurtiglading på offentlige ladeplasser. På denne måten unngår styret å ta stilling til problematikken og investeringskostnaden.

Det er to lover som er aktuelle her.
- Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 25, som trådte i kraft 1. jan 2018.
- Lov om burettslag (burettslagslova), som Perbran skriver virker den ikke være trådt i kraft. (Korriger om feil.)

Fant et høringsnotat på nett som inneholder mye nyttig informasjon rundt arbeidet med den nye burettslagslova.

Når det gjelder lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 25 er teksten slik:

SitatSeksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealer
Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

Hovedpoenget i lovene er at seksjonseieren / andelseier har rett til å etablere ladestasjon, styre kan bare nekte "dersom det foreligger en saklig grunn."

Men, kostnadene til etableringen vil i stor grad måtte dekkes av seksjonseieren / andelseier.

Løsningen for akseptable lade kostnader vil dermed være mye lik som for andre tilbud i sameier og borettslag, igjennom generalforsamling, dialog og deltakelse i styrearbeidet. Et enkelt eksempel om styret har inngått en avtale om t.d. vaktmestertjenester, eller trappevask. Om en, eller flere beboere da går til styret og viser at andre kan tilby vaktmestertjenester / trappevask for en mindre kostnad, som er like bra, så bør styret da enten gi et svar på hvorfor avtalen ble valgt - eller ta det videre og vurdere å gjøre et bytte.

Er disposisjonene som er gjort grovt kritikkverdige vil den / de ansvarlige måtte gå av, og nye tillitsvalgte velges av generalforsamling.

Det som gjør det noe mer komplisert for ladeanlegg vil være at styret i mange tilfelle har inngått en avtale som det er bindingstid på. Bytte ikke er like enkelt, det kan være klausuler om utkjøp, bruddgebyr, eller bestemt tidsperiode før avtalen kan endres, ellers sies opp. Dette for at leverandøren skal sikre at det ikke blir tap.

Det kan være inngått avtale der strømpris også dekker inn nedbetaling av infrastrukturen, og der en leverandør står for innkreving av strømmen som benyttes, det legges på kostnad for å dekke inn det leverandør skal ha i betaling for å levere tjenesten. Noen leverandører har også en modell der kjørte km pr år bestemmer hvilke trinn du skal betale for. Lader du mye borte vil du da måtte betale for strøm du aldri har brukt. Lader du alltid hjemme vil det kanskje være en god modell.

Større anlegg vil også ha effektavgift alt idag, slik at strømprisen spesielt vinterstid kan være langt over det en betaler privat. Gjelder spesielt om det er ujevn belastning, med høye topper på belastning. Denne kostnaden kreves da inn via en høyere strømpris fra de ladende.
Sitat
Hentet fra: https://www.circlekcharge.no/article/6/ikke-glem-effektavgiften
Borettslaget risikerer dermed en "uventet" avgift fra nettselskapet på 85.000kr i året, eller opptil 4200 kroner i året per bruker hvis det er 20 brukere av anlegget.


Etter min begrensende, men så langt gode erfaring vil borettslag / sameier på sikt få en rimelig løsning om de:
- Borettslag / sameie dekker investeringen av felles infrastruktur som legges opp. Finansieres via driftsbudsjett, eller lån, avhengig av likviditet. Gir mulighet for å søke støtte når anlegget eies, som en ikke kan få om anlegget leies.

- Investeringen nedbetales over felleskostnader, likt for alle beboere, eller en variant der de som benytter anlegget betaler noe mer enn de som ikke benytter det. Men, alle betaler noe, slik at når beboere senere kobler seg til er det en liten, eller ingen tilkoblingsavgift. Unngå nedbetaling over strømprisen.

- Det bør velges et system som har lastbalansering, for å unngå store kostnader til effektavgift.

- Beboer dekker selve ladeboksen, og montasje av denne.

- Bruk av strøm faktureres etter tilnærmet kostpris, og kreves inn på en mest mulig kostnadseffektiv måte.


Kan legge til at borettslaget jeg bor gjør det slik:
- investeringen ble gjort av borettslaget, uten støtte. (var ikke noe støtte å søke om i 2017)
- ladeboksen kjøpes av hver enkelt.
- nedbetales i løpet 10 år, der 50% dekkes av alle, 50% av dem som har en ladeboks.
- strøm etter faktisk forbruk, til faktisk kostnad. (vi har ikke effekt avgift pr idag.)

For 2 halvår 2019 koster strømmen 1,10 pr kWh og det er 400 kr i nedbetaling på lånet for dem som har ladbar bil. Alle bidrar med ca 140 kr i nedbetaling pr år, dekkes via felleskost, ingen egen regning. Alle har da mulighet til å koble seg når som helst, uten noen kostnader enn kjøp av ladeboksen og elektrikerarbeidet.

Lader en mye vil en slik løsning lønne seg (pga. lav strømpris.)
Lader en lite vil det gå lang tid før det lønner seg, pga. høy kost for ladestasjonen. (ca 18-20' ferdig montert.)

Men, når en først har det montert så lønner det seg ikke å lade på hurtiglader, i stedet for hjemme.

Så, dette er nok ikke fasit for alle, men en løsning der nedbetaling går tilbake til oss selv.
KONA Electric Long Range Premium 2024
Citroen C-Zero 2012 solgt
Hyundai KONA Electric 2019 solgt
Lørenskog

perbran

Prøver meg igjen, noen som vet hvor lenge endringen av borettslagsloven skal være på høring. Mange aviser som skrev at dette skulle tre i kraft 1. januar, men det skjedde ikke. Ser det fortsatt står under behandling på denne:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-endringer-i-plan--og-bygningsloven-eierseksjonsloven-og-burettslagslova/id2642313/?expand=horingssvar

Lars C. Krogenæs

Det er ingen som vet når saken er ferdig behandlet i departementet, slik at den kan oversendes til Stortinget.
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

Polestar

Den nåværende regjeringsplattformen inneholder samtidig et eget punkt om økonomisk støtteordning for lading i borettslag/sameier:

  • Gi økonomisk støtte til ladestasjoner og ladepunkt i borettslag, sameier og garasjelag.

Sånn sett kan det uansett vise seg å være lurt å sette eventuelle planer om ladeanlegg på vent for borettslag/sameier.

Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/
2016 Tesla Model S
2011 Mitsubishi i-Miev

nv2000

Hei, jeg bor i et borettslag som ønsker å installere opplegg for lading. Det er ca 15 parkeringsplasser og 50-60 leiligheter. Plassene leies ut til beboere(langtidsleie) og hører derfor ikke til noen av leilighetene. Borettslaget har bestemt at de tar kostnaden med det som er frem til laderne. Spørsmålet er hvordan man kan løse det i forhold til innkjøp av laderne?
Det er hentet inn pris på blant annet Easee system (ca 20 000,- per stk) og om feks. 10 av de som leier plass ønsker lader innenfor en kort periode så vil jo det bli en forholdsvis stor kostnad for borettslaget å ta den investeringen. Det vil også bli en del oppussing av blokken i nærmeste fremtid som vil koste litt, noe som gjør den investeringen litt vanskelig.

Samtidig så vil det kanskje føles urettferdig for noen som leier å måtte betale for hele laderen selv, om man ender opp med å flytte etter kort tid? Jeg har fått beskjed om at man kan ta med seg laderen den dagen man flytter, men det er jo ikke sikkert alle har mulighet eller lyst til det. Borettslaget har en stor overvekt av studenter og noen eldre som ikke har noen interesse for parkeringsanlegget så feks. noen økning av fellesutgifter for å dekke opp dette er uaktuelt.

Er det noen som har noen forslag/synspunkter på dette? :)

z4rd

Bare kaster ut et forslag... Hør med et kommersielt selskap om de vil etablere hensiktsmessige ladere + stå for drift iht en spesialavtale for borettslaget? Så kan de som leier plass i regi av borettslaget lade der vha en RFID-brikke ifm. Laderne må følgelig være utilgjengelig for andre utenfor borettslaget.

Ellers kan du kontakte kommunen din? Litt avhengig av hvilken kommune det er snakk om, men enkelte har litt mer peiling og erfaring med slikt enn andre... leste en eller annen plass om at noen steder gir de såkalt gratis "laderådgivning".

Synes ikke alternativet med at den enkelte skal punge ut for egen lader, og deretter ta med seg denne ifm flytting f.eks er en kjempegod løsning, i hvert fall ikke slik du beskriver sammensetningen av beboere osv.
2020 Tesla Model 3 LR
2017 Tesla Model X75D

Maxwell_400

Jeg ville ha lagt ut industrikontakter og målere til hver plass, så får det være opp til hver enkelt å skaffe seg lader. Industrikontakter er ikke lengre tillatt i følge NEK400:2018 å bruke for offentlige tilgjengelige ladeplasser men dette blir jo privat.
I-Pace SE++, MY20, 18" summer & winter, no panoroof, towbar, spare wheel, H264, TCU 20.2, BECM: BS-AAL-BF-AF-BE

nv2000

Det hadde sikkert vært en ok løsning, men det er ønskelig å få til et laststyrt anlegg da det ikke er overflod av kapasitet.

Sitat fra: z4rd på tirsdag 28. april 2020, klokken 08:02
Bare kaster ut et forslag... Hør med et kommersielt selskap om de vil etablere hensiktsmessige ladere + stå for drift iht en spesialavtale for borettslaget? Så kan de som leier plass i regi av borettslaget lade der vha en RFID-brikke ifm. Laderne må følgelig være utilgjengelig for andre utenfor borettslaget.

Ellers kan du kontakte kommunen din? Litt avhengig av hvilken kommune det er snakk om, men enkelte har litt mer peiling og erfaring med slikt enn andre... leste en eller annen plass om at noen steder gir de såkalt gratis "laderådgivning".

Synes ikke alternativet med at den enkelte skal punge ut for egen lader, og deretter ta med seg denne ifm flytting f.eks er en kjempegod løsning, i hvert fall ikke slik du beskriver sammensetningen av beboere osv.

Tenker du på selskaper som Omhia? Har blitt fortalt at det er for få plasser til at det er lønnsomt for dem. Ser at jeg skrev 15 plasser, men det er egentlig bare 12. Og bare 1 av dem har ytret ønske om lading per i dag.

Skal ta og høre med kommunen(Trondheim) om de har noe erfaring i forhold til dette. Kan jo forsåvidt også høre med de vi har fått tilbud av i dag om det er mulig å få til en annen løsning.

Takk for forslagene :)

TB

Sitat fra: nv2000 på tirsdag 28. april 2020, klokken 01:30
Hei, jeg bor i et borettslag som ønsker å installere opplegg for lading. Det er ca 15 parkeringsplasser og 50-60 leiligheter. Plassene leies ut til beboere(langtidsleie) og hører derfor ikke til noen av leilighetene. Borettslaget har bestemt at de tar kostnaden med det som er frem til laderne. Spørsmålet er hvordan man kan løse det i forhold til innkjøp av laderne?
Det er hentet inn pris på blant annet Easee system (ca 20 000,- per stk) og om feks. 10 av de som leier plass ønsker lader innenfor en kort periode så vil jo det bli en forholdsvis stor kostnad for borettslaget å ta den investeringen. Det vil også bli en del oppussing av blokken i nærmeste fremtid som vil koste litt, noe som gjør den investeringen litt vanskelig.

Samtidig så vil det kanskje føles urettferdig for noen som leier å måtte betale for hele laderen selv, om man ender opp med å flytte etter kort tid? Jeg har fått beskjed om at man kan ta med seg laderen den dagen man flytter, men det er jo ikke sikkert alle har mulighet eller lyst til det. Borettslaget har en stor overvekt av studenter og noen eldre som ikke har noen interesse for parkeringsanlegget så feks. noen økning av fellesutgifter for å dekke opp dette er uaktuelt.

Er det noen som har noen forslag/synspunkter på dette? :)
Om det legges opp felles intrasktur, men monteres bare ladeboks på de steder der det er noen som etterspør lading. Videre må det betales innskudd når ladeboks monteres, og dette refunderes bare delvis ved fraflytning, si maks 90%, men med 5-10% mindre for hvert år.

Dermed vil en få et felles system , og slippe å binde opp kapital, men sikre at de bokser som ikke lengre behøves står igjen. En vil da kunne leie dem ut igjen senere.
KONA Electric Long Range Premium 2024
Citroen C-Zero 2012 solgt
Hyundai KONA Electric 2019 solgt
Lørenskog

nv2000

Det der hørtes ut som en veldig god løsning! Skal ta det med meg videre så får vi se hva som skjer :)

Trond Svenning

Bor i et boligsameie med 4 bygg. 80 leiligheter med 80 garasjeplasser. En garasje under hvert leilighetsbygg, ca 20 garasjeplasser i hver garasje. Inntakskap (for hvert bygg - ca. 20 leiligheter)i hver garasje. TN anlegg. Inntaksikring + hovedsikring til hver leilighet i inntakskapet. Kort vei fra skapet til bilplassene, lett å trekke kabel. Ingen vegg gjennomføringer. Kjenner ikke kapasiteten på inntaket i hvert skap, men skal finne det ut.

Ikke veldig mange elbiler idag (4 i vår garasje), men flere kommer jo. Har bestilt ny elbil selv.

De som har elbil i dag har lagt opp trefas 16A (TN) kabel fra egen hovedsikring og måler, ut til garasjeplass og fått satt opp ladeboks på veggen. Utført av installatører, godkjent av styret, hver har betalt alt selv. Lading går da på hver leilighets egne måler.

Spørsmål? Om kapasiteten er tilstrekkelig på hovedinntakene i de fire tavlene, er det da greit/smart å fortsette den samme praksisen med individuelle ladetilkoblinger? Eller bør vi gå for en egen ladeinfrastruktur med egen kurs?
Volvo XC40 Twin - MY24

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA