Hvilke nye motorveier og andre langsiktige behov vi bør kjempe for?

[Trekkoppbil]

Fram til nå har el-bilfordelene dreid seg om intensiver for tidlige elbilbrukere.

Men hvilke langsiktige behov trenger vi å jobbe for?
Det er jo kortsiktig å kjempe for bruk av kollektivfelt, når vi trenger mange nye motorveier, for å ta unna elbiltrafikken om få år.

Personlig har jeg en visjon om at ordet "bil" vil være synynomt med elbil om 10 år.

Dersom samfunnet er åpen for en sånn utvikling, hva må vi da få på plass for at det skal fungere i dagliglivet?

Jeg ser for meg 3 omveltninger som må på plass innen 10 år, og som det tar minst 10 år å få på plass:

-Kapasitet på veinett og parkeringsplasser.
-Kapasitet og fakturasystemer i strømnettet.
-Avgiftsomlegginger

Visjon:
Elbiler vil dominere personbiltrafikken om 10 år.
Og elektriske sykler vil være vanlige.

Enkelte mener at prisene på lithium-celler går ned med ca 7% i året. Det skulle gi halveringstid på 10 år.  Jeg har også lest tall som tyder på at prisene har hatt halveringstid på 5 år, de aller siste åra. I tillegg er det spådommer som tyder på at energikapasiteten vil dobles de neste 2 åra.

Sjefen for Nissan har sluppet en del visjoner. I vinter mente han at Leafen, eller dens etterfølger som er venta våren 2017 vil få dobbelt så stor kapasitet som dagens Leafer. Man skal ikke ta det så nøye når produsenten slipper info om batterikapasitet så langt fram i tid, men det sier noe. På GF i juni, mente mannen at elbiler vil få rekkevidde som kan sammenlignes med bensinbiler, innen nær framtid. Han mente at batteriene blir tynnere, lettere, billigere, og det er kommet signaler om at de vil ta høyere ladestrømmer.  På GF viste han fram video av en Leaf med en prototype av ei drivlinje, som har over 400km rekkevidde, og det blei vist fram en Leaf med over 500km rekkevidde, som såg enda mer eksperimentell ut. Batterier har mange parametere, og det er ikke enkelt for utenforstående å vite om disse eksperimentelle kjemiene er brukbare til noe som helst, men det kan si noe om hvor utviklinga går.

Nissan har vært optimistisk før, og en gang hadde man nok stor tiltru til 2013-modellen av Leaf: Man bygde ei produksjonslinje i England med kapasitet på 50 000biler og 60 000batterier i året, og før den rakk man å åpne ei produksjonslinje i Tennessee hvor man håpa å få en produksjon på 150 000 biler og 200 000batterier i året. Salget gikk vel ikke så strålende den gang, men man klarte å utvikle en banebrytene bil, og det blir spennende å se hva det blir til framover.

Det er flere tegn som tyder på at biler i Leafklassen vil få dobbelt så stor rekkevidde om ca 2 år.  Først ut er kanksje GM som har planer om å slippe Bolt i samme klasse, som skal komme i 2017, og produksjonen starter kanskje før. Nissan skal komme med sin bil i Q2 2017, og Ford har planer om å slippe en modell, og Tesla har varsla Modell III som skal komme om et ukjent antall år.

Dersom batterikapasiteten er dobbla i 2017, samtidig som bilene er billigere enn nå, og chademo-stasjonene kommer stadig tettere, så kan rekkevidda bli tilfredsstillende.
Biler i Tesla-klassa er kommet med 4-hjulstrekk, og de kan snart komme med tilhengerdrag, så elbiler kan snart bli fullverdige biler. Deretter tipper jeg det kommer biler av ulike typer, som kan dekke ulike behov, i løpet av kanskje 5 år, eller hvor lang tid det tar å utvikle en bil. Om 7 år kan vi ha et bredt uvalg av biler.

-Om 2 år vil nye biler i Leaf-klassen ha tilfredsstilltende rekkevidde, og kan ofte brukes som familiebiler.
-Om 5 år, vil elbil være overkommelig for de fleste familier. En 3 år gammel bil kan muligens koste 100 000, og mange vil da ha råd til elbil som er 3 år eller nyere.
-Om 10 år tipper jeg de fleste familier har minst en el-bil, og fosilbilene blir gjerne stående som reservebiler.
Det som kan forsinke utviklinga noe, er innføring av moms, og andre avgifter.

Om 15-20% av nyregistreringene i dag er elektriske biler, kan det stige markant om 2 år, og deretter har man det gående.
Når elbiler har begynnt å dominere trafikken, så kan man lure på hvor lenge bensinstasjonene i distriktene vil leve, og når vil man begynne å snakke om rekkeviddeangst.


Veikapasitet:

Mye av argumentene for å strupe privatbilismen, vil forsvinne med innføring av elbiler. Veitrafikken vil stige, og det blir et behov for nye motorveier, hovedveier og parkeringsplasser i byområdene.
Det har vært snakk om at det skal ta 10 år å bygge en vei som E18 gjennom Bærum. Om 10 år trenger vi mange nye motorveier, for å være klare til el-bilene. Vi har ikke mer enn tida og veien å gjøre på.

Vi har et bebyggelsesmønster som gjør at kollektivtransport vil ikke skalere til å ta unna mange av våre vanlige behov for perontrasnport. Det blir for dumt å fortsette å rope om at  folk må reise kollektivt, og argumentere for å ta bevegelsesfriheten fra borgerene.
Det kommer ulike elektriske kjøretøy. Elektriske sykler hvor man kombinerer pedaldrift med elektrisk drift, kan bli populært for pending til og fra jobb. Det er vanlig med motorer på enten 25km/t eller 45km/t, og sistnevnte skal vel registrerres som moped, etter loven. Skal man ha et sykkelveinett som også passer for landeveissykler, så er det behov for ett sykkelveinett som er dimensjonert for hastigheter på minst 50km/t uten særlige hindringer.

Nye veier bør bygges etter standarderer som passer for el elektriske kjøretøy, med hensyn til støy og sikkerhet etc.

Veikroer, gatekjøkken og enkelte dagligvarebutikker bør planlegges for bruk ved ladepauser. Som når man skal innom Kiwi på vei til helgetur.

Strømnett:

Dersom vi har 2 millioner biler som blir satt på 32A-lading samtidig ved middagstid, så kan strømleveransene i boligområdene få et problem med forbrukstopper. Bilprodusenter som Nisan og Tesla har jo i stedet hatt visjoner om at bilbatterier, og andre forbrukerbatterier, skal brukes til å jevne ut belastnig i strømnettet. For oss forbrukere så vil vi gjerne tjene penger på å kjøpe strøm når den er billig om natta, og buffra opp for dagen. Det er mye som skal på plass for å få til dette, med nytt faktureringssystem. Gjerne med timesavregning.

Avgifter:

Etter krigen var Norge et fattig land. Vi hadde løsninger som forbud mot vestlige privatbiler, og tjenestemenn mått ha løyve for å få kjøpe bil.
På 60-tallet ble det åpna for å kjøpe privatbiler, men med voldsom luksusskatt.
Luksusskatten er erstatta med utslippskskatter.

Forsvinner utslippsbilene, forsvinner også inntektene fra utslippsavgiftene. Myndighetene må være forberedt på inntektsbortfall.
Vi er vant til at persontransport er ei mjelkeku for myndighetene. Den holdningen må bort.

Bevegelsesfriheten til mennesker, er svært viktig, og det blir feil å beskatte den høyt.
I vegloven er det prinsipper om at ingen skal tjene penger på vei, og det skal ikke brukes til beskatning. Det prinsippet bør vi bringe videre. I Norge har vi innført et diffrensiert momssystem med ulike satser på moms, for ulike varer og tjenster.  Persontrafikk og biler bør ikke beskattes.

I andre sammenhenger subsidierer vi persontrafikk, når det gjelder kollektivtrafikk. Å subsidiere kollektivtrafikk, og samtidig beskatte sykler og elektriske kjøretøy, blir feil.

[Rødkleiv]

Det var et langt innlegg, men jeg er glad jeg leste det.

Kloke ord, selv om enkelte av de verste løvetannkransbinderne nok helst ser at alle tok bussen.

[timingbeltkiller]

Avgifter:
Forsvinner utslippsbilene, forsvinner også inntektene fra utslippsavgiftene. Myndighetene må være forberedt på inntektsbortfall.
Vi er vant til at persontransport er ei mjelkeku for myndighetene. Den holdningen må bort.

Mye tyder på inntektsbortfall  blir det  i bøtter og spann i år(ti)ene som kommer:
- De globale økonomiske nedgangstidene rammer nå også Norge i økende grad.
- Dessuten rammmes N særskilt av overgang fra selgers til kjøpers marked på råvarer som landet eksporterer
- og av overgang fra kjøpers til selgers marked på ferdigvarer som landet importerer

I verste fall kan dette bety N innen relativ kort tid kommer i samme stilling som Spania og Portugal etter at røverskattene fra Latinamerika tørket inn = Europas nye fattigmann.

Det blir derfor antakelig ikke politisk vilje, men økonomisk  evne som avgjør om N kan tåle en betydelig relativ nedsetting av skattegrunnlaget bil.

[Trekkoppbil]

Klart det er en kinkig situasjon for staten, når inntekter forsvinner på mange kanter, samtidig som det er akkutt behov for nye veier.
Det tvinger seg fram økonomiske omveltninger, og skal vi klare å finne noe nytt å leve av etter olja, så har vi ikke råd til å la store deler av arbeidstakerene stå fast i trafikkø timesvis om dagen. Da må vi heller gjøre som Sverige, å bygge veier. Der har ikke landet råd til køer.

[bkv]

Men hvilke langsiktige behov trenger vi å jobbe for?
Det er jo kortsiktig å kjempe for bruk av kollektivfelt, når vi trenger mange nye motorveier, for å ta unna elbiltrafikken om få år.

Hvem skulle "vi" være? Regn ihvertfall ikke med meg.

[timingbeltkiller]

Regn heller ikke med de som ønsker det skal være levelige vilkår for menneskene 2115 og 2215.
SE Our descendants are not likely to believe that short-term corporate profits and unsustainable consumption were a fair tradeoff for a world left much less habitable.

[arnejorg1]

Godt det er flere som ser fremtiden slik jeg vil ha den. Bilen er fortid og bilen er fremtid. Bensin er fortid, fremtiden er elektrisk. Det man ikke må glemme er at elbiler også trenger veier å kjøre på, slik at man kommer seg effektivt fra A til B uten å skli ut i første sving eller ødelegge bilen på dårlige grusveier. Det er mye som er fremtiden, men en del av den er iallefall god landevei-stander og ett godt utbygd motorveinett. Foreløpig ser jeg for meg Trondheim-Oslo-Kristiansand-Stavanger-Bergen-Trondheim. Det innebærer også fergefri E39. Resten av landet skal ha god landevei-standard og motorvei dersom det er behov for det.

Å ja, dette koster. Vanvittig mye penger, men vi bilister har vel strengt tatt betalt inn vannvittig mye penger, gjennom mange regjeringsperioder og det er ett stort overskudd i forhold til det som har blitt brukt på vei.
Ta gjerne inn veiavgift i fremtiden også om man kjører elbil eller ikke, men sørg for at alt går til vei. Slik det er nå er veinettet forsømt.

Når det gjelder kollektiv trafikk. Jeg ønsker ikke kollektivtrafikken vekk. Vi trenger ett tilbud til dem som ønsker å la bilen stå, det vil nok være mange som reiser kollektivt også i fremtiden. Legg også til rette for sykkelister. Så har vi ett tilbud alle sammen, enten vi vil kjøre bil, ta buss eller annen alternativ.

I dag er det selskaper som hevder de skal klare og presse opptil 11kwt på ett kilo batteri. Hadde hvert strålende fornøyd om de hadde fått til 1000kwt pr.kilo. Men dette viser ambisjonene. Jeg har sett flere nyheter om ulik batteriteknologi på nettet, så det vil garantert komme mye bedre batterier og man vil klare og produsere dem miljøvennlig slik at elbilen blir nærmest utslippsfri. Da er det ikke lenger noe miljøargument for å reise kollektivt.

[Kjell Leaf]

Godt det er flere som ser fremtiden slik jeg vil ha den. Bilen er fortid og bilen er fremtid. Bensin er fortid, fremtiden er elektrisk. Det man ikke må glemme er at elbiler også trenger veier å kjøre på, slik at man kommer seg effektivt fra A til B uten å skli ut i første sving eller ødelegge bilen på dårlige grusveier. Det er mye som er fremtiden, men en del av den er iallefall god landevei-stander og ett godt utbygd motorveinett. Foreløpig ser jeg for meg Trondheim-Oslo-Kristiansand-Stavanger-Bergen-Trondheim. Det innebærer også fergefri E39. Resten av landet skal ha god landevei-standard og motorvei dersom det er behov for det.

Å ja, dette koster. Vanvittig mye penger, men vi bilister har vel strengt tatt betalt inn vannvittig mye penger, gjennom mange regjeringsperioder og det er ett stort overskudd i forhold til det som har blitt brukt på vei.
Ta gjerne inn veiavgift i fremtiden også om man kjører elbil eller ikke, men sørg for at alt går til vei. Slik det er nå er veinettet forsømt.

Når det gjelder kollektiv trafikk. Jeg ønsker ikke kollektivtrafikken vekk. Vi trenger ett tilbud til dem som ønsker å la bilen stå, det vil nok være mange som reiser kollektivt også i fremtiden. Legg også til rette for sykkelister. Så har vi ett tilbud alle sammen, enten vi vil kjøre bil, ta buss eller annen alternativ.

I dag er det selskaper som hevder de skal klare og presse opptil 11kwt på ett kilo batteri. Hadde hvert strålende fornøyd om de hadde fått til 1000kwt pr.kilo. Men dette viser ambisjonene. Jeg har sett flere nyheter om ulik batteriteknologi på nettet, så det vil garantert komme mye bedre batterier og man vil klare og produsere dem miljøvennlig slik at elbilen blir nærmest utslippsfri. Da er det ikke lenger noe miljøargument for å reise kollektivt.

Du skriver at bensin er fortid... Om du ser rundt deg ser du at bensin er nåtid... Jeg håper virkelig at verden fremdeles har tenkt å bruke oljeprodukter en stund til. Det virker som at mange i sin "elbil iver" glemmer hva vi lever av her i landet, hva som finansierer velferden vår osv osv....
Uten oljerikdommen kunne ikke halve Norge skrytt av å kjøre miljøvennlig Tesla, da hadde vi vært fattigfolk
Ikke glem hvor vi kommer fra og hvem vi er.. 

[arnejorg1]

Du skriver at bensin er fortid... Om du ser rundt deg ser du at bensin er nåtid...

Obs. Glemte at vi fortsatt bruker bensin, men poenget mitt var at man i fremtiden kan gå mer og mer bort fra bensin og diesel, å at fremtiden kommer til å bli elektrisk. Eller hydrogenbasert. Jeg tror mest på elektrisitet.

Og vi skal ikke slutte å produsere olje så lenge verden er avhengig, men man bør nok begynne og se på alternative løsninger. Hva skal vi leve av i fremtiden? Det er heller ingen tvil om at oljen har en stor betydning for den velstanden vi har i dag.