Høres ikke så veldig bra ut.

Først og fremst, så kan de ikke selge noe, som du eier.

Om de kan "tvinge" deg på en felles løsning beror på hva, som er avtalt ved oppsetting og om du er koblet på felles strøminntak eller dit eget strøminntak.

Hvis ikke det ligger noen avtale om hva som skal skje i din situasjon så er det ikke umulig å tvinge dig på et fellesanlegget, men kanskje unødig konfliktopptrappende.

Hvis du er koblet på fellesanlegget kan de klippe ledningen og ta betalt for å flytte dig over.

Hvis du har opkobling på egen sikring kan man ikke bare fjerne den, da det svarer til man fjerner en ovn eller lampe i dit hus.

Kostnad er som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet er felleskostnader jf. Paragraf 29 i eierseksjonsloven. Derfor må opgradering en av fellesinntak og trekking av kabler betales felles av alle. Den enkeltes boks må man selv betale. Dette er vist også den mest normale model.

Kjøp to stk som balanserer på samme kurs. Velg noen uten fast kabel, slik at når leafen byttes ut med en model med type 2 stikk, så slipper du å bytte ladestasjonen.

Vi kjøpte den via elbilforeningen. Mener vi betalte rett over 6.000 inkl. Frakt. Monteringen var nok også den minste som kunne finnes. Den består av et halvt meter kabel, resten var på plass fra før.

Easee ladeboks med montering og levering ble rett under 8.000 for oss.
Klarer både 230 V og 400 V, opp til 32 A, smartlading og app.

Pluggen er korrekt. Er fra Danmark og bruker altid den når jeg er hjemme på besøk.

Prisen for strøm i Danmark er ganske høy. Du betaler gjerne runt 2-2,5 danske kroner per kwh i et vanlig hus. At du må betale cirka der dobbelte på en ladestasjon er ikke veldig ulikt Norge.

For lading via schuko må du ha en adapter som denne:

https://www.jemogfix.dk/hybridstikprop-hvid/7110/9042128/

For overgang fra schuko til dansk jordet stik (3 bein) så vil jeg anbefale å kjøre innom et lokalt byggemarked, for eksempel Jem og Fix. Der kan du kjøpe en slik overgang for gansje lite og ha den på dagen. Man bruker ikke schuko i Danmark, så overgangen må til uansett hvor nytt huset er.

Strøm er noe dyrere i Danmark. Det er ikke uvanlig å betale runt 2,0-2,5 DKK per kwh. I Danmark produseres mye strøm på kul og vind. Tilgengjæld er det 400 V TN nett overalt.

Vi har vært igjennom samme prosess, der hvor jeg bor. Vi endte med å få hjelp av Huseiernes Landsforbunds justelefon. Som du selv skriver, så der ikke helt klokkeklare regler, men følgende er uansett den praksis som de anbefalte:

• Du har jf. §25 lovtil å sette opp ladepunkt, men du har ikke krav på at det skal være koblet opp på felles strømminntak.
• Bruk av fellesareal (herunder felles strøm) kan styret (dvs. ikke styreleder alene) gi tillatelse til ved kortere bruk - f.eks. oppsetning av et telt i en helg for å holde en bursdag. Lengere bruk (som oppsetning av ladepunkt nok er) bør godkjennes av årsmøtet, da der er tale om bruk over flere styreperioder. Tillatelsen skal gis i henhold til §58. Tillatelsen kan trekkes tilbake med rimelig varsel jf. avtaleloven - formentlig tale om 1-3 måneder.
• Fellesskapet kan ikke pålegges å betale for at du må koble om et ladepunkt hvis en tillattelse trekkes tilbake.
• Eneste måte å sikre seg rett til tilgang er ved å få eksklusiv bruksrett. Dette må dog vedtektsfestes og det krever 2/3 flertall på årsmøte. Ved å få eksklusiv bruksrett kan tillatelsen bare trekkes tilbake hvis den som har fått tillatelsen aksepterer det. Du får således en vetorett for akkurat den paragraff i vedtektene.

Ettersom dette ennå ikke har vært igjennom rettssystemet så mangler man retskraftige dommer, som fortolker reglene, men ovenstående var hva vi ble veiledt til.

Ikke mye svar her, men det er jo også juridisk komplekst. Har jeg ringt til elbilforeningen og huseiernes landsforbund, og tenkte å dele svaret med dere. Største problem er at loven er upresis angående dette og at det ikke finnes noen retskraftige dommer å henvises til.

1) Elbilforeningen har ikke noen viten om dette.
2) Huseiernes landsforbund sa følgende:

• Hvis man tolker det dit, at det er en tillattelse er beslutningsmyndighet enten styret eller årsmøtet. Hvem som skal ta beslutningen avhenger av varigheten og om det er på bekostning av andre. Hvis det er lang varighet og på bekostning av andre er årsmøtet rette myndighet.
• Hvis man tolker det dit, at det er tale om eksklusiv bruksret (bare den ene seksjonen som har enerett til bruk) er beslutningsmyndigheten årsmøtet og avtalen vedtektsfestet med 2/3 flertall. Avtalen gjelder i inntil 30 år og kan bare oppsiges med samtykke fra den som har fått bruksretten (vetorett)
• Om lading kan gis med tillattelse eller om det er en eksklusiv bruksrett ligger i en gråsone og er et tolkningsspørsmål
• Om man skal ha leiekostnader må man selv bestemme
• Styreleder kan ikke alene ta beslutning og kan bli erstatningsansvarlig hvis det skal gjøres endringer senere pga. tillatelser denne har gitt. Seksjonseieren har handlet i god tro og kan i første omgang pålegges å bære utgiftene, men kan senere kreve disse dekket av styrelederen.

Hei,

Jeg lurer litt på det juridiske grunnlag for å gi tillatelse til å lade via felles strøminntak i sameier.

Dagens situasjon er den, at årsmøtet har vedtatt at ladding skal foregå via egen kurs (16A) som går til bod fra seksjonens eget sikringsskap. For tre år siden ble den første ladestasjon satt opp i henhold til NEK400:2014 (?), hvor der var krav om at man skulle ha egen dedikeret kurs til lading. Da garasjen og bygg ligger noe langt fra hinanden ble daværende styreleder spurgt om det var greit at de koblet seg på det felles skap i garasjen (32A) og styreleder gav lov uten å snakke med styret.

Nå er det så blitt vedtatt at man skal sette opp fra sin egen bod og derved får denne seksjonseier en (urimelig?) fordel fram for alle andre, da de kan lade med dobbelt så stor hastighet.

Ettersom parkeringspladsen er tillegsdel til hoveddelen og andre derfor ikke kan bruke ladestasjon en, så har de i praksis fått bruksrett på over 50% av sameies strøminntak. De betaler naturligvis for strøm

I henhold til eierseksjonsloven står det i
- § 25 eneret til bruk av felles område kan gis inntil 30 år, men skal stå i vedtektene (altså at årsmøtet er beslutningsmyndighet)
- § 53 styret har ikke beslutningsmyndighet til å gi noen urimelig fordel på bekostning av andre.

Mine spørsmål blir da
- kan man tolke det slik at det å ha en ladestasjon koblet på fellesanlegg er en bruksrett som er omfattet av §25?
- har styreleder myndighet til å gi slik tillattelse? Har styret (jf §53) lov? Eller er det bare årsmøtet som kan gi en slik tillatelse?
- kan man kreve kompensasjon for bruksretten (en slags leie) i forhold til at ingen andre kan gjøre det samme og hva setter man den til? 200 kr pr A pr måned de bruker?
- hvem bør betale for at kablet hives ut av det felles sikringsskap og flyttes 5 meter og kobles på egen bods kurs?
- kan den gamle styreleder gøres erstatningsansvarlig for å gi lov til noe vedkommende ikke har lov til. Seksjonseieren har vel handlet i god tro og spurt. Forskriften har jo endret sig fra 14 til 18, men styret kunne jo ha satt i gang samme prosess den gang og ikke ventet til det var et problem som nå i stedet for at styreleder bare sa "kjør på"

Tenker at der nok er mange andre som sliter med samme problemstilling fordi tidligere styre bare har sagt ja til de første som spurte, men hvordan står man rent juridisk?

Hei,

Er det noen som vet hvor mye man som ikke elinstallatør kan gjøre selv med en Tibber?
Skjønner at selve plugning av kabel i bakplaten krever en elinstallatør, men å skrue fast bakplaten til alderen og konfigurere den burde vel gå greit uten å være elektriker?

Har en V60 D5 fra 2016, som jeg det siste år har kjørt litt over 20.000 km - både langturer til Danmark på familiebesøk og daglig pendling samt på fjellet.

Er veldig fornøyd, det fungerer som det skal. Har opplevd noen ganger at hybridmodus ikke fungerer - av og til pga. kulde, noen andre ganger har jeg måttet gjenstarte bilen for å få det igang.
Har 4,4 mil på jobb, men er desverre en del på motorvei, så klarer ikke helt å kjøre el frem og tilbake (på jobben er det bare elbiler med mer enn 5 mil fram og tilbake som må lade), men ligger pent på et forbruk når jeg kjører i fartsgrensen og på vintertid med 0,17 l/mil.

Synes AWD funksjonen fungerer ganske bra, har kunnet starte og stå på skråninger med grussunderlag opp til hytter med 15 % heldning uten problemer.

1. Greit, det kan jo være lurt å få det presisert, og at lastbalansering bør være et minimumskrav, da 16 A på et 50 A hovedsikring legger belsag på 1/3 av inntaket.

2. Vi har bare lov å sette opp 1 ladestasjon, så de 150 km skal fordeles på 2 biler ved å måtte bytte på de i løpet av kvelden.

Jeg skjønner fordelen ved å være koblet opp på eget inntak med tanke på betaling for belastningen. I forhold til gravearbeidet, så ligger det fra alle seksjoner 2,5 mm2 kabler med 16 A sikring til den enkeltes garasjeplass, så i første omgang vil det ikke være nødvendig å grave noe ned.

Både Easse og Zappi ser ut til å kunne lastbalansere mellom 6 enheter og i forhold til et inntak. Zaptec kan håndtere større systemer, men er det noen som vet om det teknisk er mulig (uten det koster skjorta) å ha en lastbalasering først mellom sameiets hovedinntak (hvor jeg antar at det sitter en noe større overspenningsvern, da summen av alle hovedinntak per enhet er 550 A) og garasjen, og så igjen mellom garasjen (som har sin egen hovedmåler) og 2 likestilte, men separerte ladesystemer (2 x 5 ladestasjoner)?

Hei,
Er ny på forummet og er overveldet over de mange gode tips, tricks og ideer, som er samlet her.
Personlig har vi pt. 1 ladbar hybrid og tenker å få en elbil som bil nr. 2.

Min spørsmål er i forhold til lading hjemme. Jeg kan se, at det finnes mange metoder og muligheter. Vi bor i et sameie bygget i 2010 på 10 seksjoner og har 230 V IT nett med 3 faser. Hver seksjon har 50 Amp inn og i garasjen, som er delt i 2 med ca. 250 meter i mellom er det tilsammen 50 Amp. Hver seksjon har en plass i garasje, hvor der er et 2,5 mm2 kabel med 16 amp sikring og i garasjen 1 lysbryter og 4 stikk.

Vort behov vil være å kunne lade ca. 150 km fordelt på 2 biler pr natt. Vi forventer å bo her inntil 10 år til.

Det finnes ikke faste regler i sameiet ennå, da bare 1 har en ladestasjon, som er koblet på fellesanlegget. Resten har ladet via schuko og 1 har et blåt CEE stik sat opp.

Jeg har spurgt styret, og de legger opp til, at man skal koble sin ladestasjon på sin egen kurs, men endelig stilling til dette skal ske på årsmøte om en lille måned.

Jeg har derfor lest og googlet en masse og kommet fram til følgende spørsmål, som jeg håper dere kan hjelpe meg med
1) vi setter en ladestasjon opp på vores egen kurs i garasjen. Vi kan da få 230 V, 16 A ut av den. Hvis den ikke lastbalanseres med resten av huset via HAN-stikket alla Eassee/Zappi/Zaptec, så vil vi skulle dedikere ca. 1/3 av all tilgjengelig strøm til garasjen, da samtidigshetsfaktoren er 1?

2) vil det være lurt å trekke en 10 mm2 kabel fra sikringsskapet ut til vor garasje for å kunne få 32 Amp (forutsatt at man bruker lastbalasering som nevnt i punkt 1)? Det koster litt, men ifølge Hafslund nett, så var de ikke det minste interessert i, hva vi hadde av kurser etter hovedsikringen bare det ikke brøt med noen forskrifter.

3) Hva gjelder, hvis man setter et CEE stikk opp og kobler en ladestasjon til CEE-stikket? Jeg kan ikke helt forstå om det er lovlig, men ser funksjonaliteten i å kunne ta sin lader med ved flytning.

4) bør jeg prøve å overtale årsmøtet til at vi bruker penge på å få elbilforeningens konsulenter ut for å få en vurdering av anlegget? Jeg tenker at det må være mulig å øke hovedsikringen, evt. lastbalasere med hele sameiet, da vi nok har en god del overskudsenergi på natten (jeg vet ikke hvordan opplegget er før vor egen hovedsikring). Kan man tillate seg å se i sameiets hovedskap?

5) Finnes det andre systemer enn Eassee, Zappi og Zaptec som kan lastbalansere? Og er det riktig forstått, at Zaptec, som er dyrest, også snart skal ha penge for å lastbalansere med hus.

Håper dere kan hjelpe

Hadde vært optimalt for å løse dette formentlig voksende problem, hvis man kunne kjøpe en boks og sette mellom den gamle ladestasjon og det nye justerbareanlegget. Boksen kunne da fungere som "oversetter" slik at en gammel boks kunne lastbalanseres og man unngik store omkostninger ved innkjøp av helt ny boks