Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap
Hovedmeny
meny

Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.

Vis innleggmeny

Emner - Dyreborg

#1
Hei,

Jeg lurer på om noen har erfaring med forståelsen av teksten: "En seksjonseier som disponerer egen parkeringsplass på eierseksjonssameiets eiendom, har med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen." i den kontekst, hvor man disponerer 2 parkeringsplasser og har 2 elbiler. Vil man da med loven i hånden ha rett til å sette opp 2 ladere?
#2
Ladeplasser og ladekabler / Plassering av hurtig/lynladere
onsdag 23. september 2020, klokken 10:09
Her tenker jeg ikke på den geografiske plassering, men på plasseringen på selve parkeringsplassen.

Har på mine turer rundt om i Norge og Danmark lagt merke til at det finnes to måter å sette opp hurtig/lynladere:
- bensinstasjonmetoden, hvor man parkerer med laderen på bilens langside
- parkeringsplassmetoden, hvor man parkerer med laderen enten foran eller bak

Tror parkeringsplassmetoden har vært den mest almindelige, spesielt med 50 kW-ladere, hvor der på tross av 2 kabler oftest kun kan lade 1 bil om gangen, mens bensinstasjonmetoden har vært brukt mye hos Tesla, selvom de også bruker parkeringsplassmetoden noen steder, men også andre er begynt å komme etter, spesielt Ionity og Circle K.

Det som undrer meg er f.eks. BKK (Dombås, Åndalsnes) og Fortum (Ås), hvor man plasserer en ladestasjon, som består av 2 moduler 75 kW og derfor kan lade 2 biler samtidig med 75 kW eller 1 med 150 kW på parkeringsplassmetoden med 1 lader til hver parkeringsplass. Fysisk får du da ikke plass til 2 biler, når man ikke kan parkere på siden.

Antar at disse ladestasjonene er ganske dyre og det virker derfor veldig rart at man ikke utnytter de opptimalt - også med tanke på at man ønsker å ha flere ladepunkter.

Andre som har opplevd samme/tenkt over samme? Har ladeselskapene noen brukergrupper, som gir dem innspil?
Tenker at bensinstasjonsmetoden er bedst med tanke på utnyttelse, spesielt for biler som har plassert ladeluken på siden (vel mest Nissan, Hyndai og Kia som sverger til plassering i front) som er tvunget til å parkere slik at ladeluken er samme side som laderen og derfor ikke altid vil kunne utnytte en ledig plass på parkeringsplassmetoden.

Opptimalt set brukte man Kempower/Tesla sin model med lastbalansering sentralt og dermed bedre utnyttelse og flere uttak, men det er nok en annen diskusjon.
#3
En liten godsak fra Møre og Romsdal, hvor den lokale elbilforening fik pålagt sykehuset å sikre lademuligheter for ladbar motorvogn på sykehuset, selvom sykehuset ikke ville.

https://elbil.no/ladeseier-ved-sykehusene-i-more-og-romsdal/

Grunnlaget er parkeringsforskriften §35:
Sitat§ 35.Lademulighet
På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulighet på mer enn seks prosent av det totale antallet plasser.

Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye.

Har tatt kontakt med min arbeidsplass (som ikke lever opp til kravet), men hadde vært fint om flere kunne bidra rundt om slik at det blir flere destinasjonsladere.
#4
Hei,

Jeg lurer litt på det juridiske grunnlag for å gi tillatelse til å lade via felles strøminntak i sameier.

Dagens situasjon er den, at årsmøtet har vedtatt at ladding skal foregå via egen kurs (16A) som går til bod fra seksjonens eget sikringsskap. For tre år siden ble den første ladestasjon satt opp i henhold til NEK400:2014 (?), hvor der var krav om at man skulle ha egen dedikeret kurs til lading. Da garasjen og bygg ligger noe langt fra hinanden ble daværende styreleder spurgt om det var greit at de koblet seg på det felles skap i garasjen (32A) og styreleder gav lov uten å snakke med styret.

Nå er det så blitt vedtatt at man skal sette opp fra sin egen bod og derved får denne seksjonseier en (urimelig?) fordel fram for alle andre, da de kan lade med dobbelt så stor hastighet.

Ettersom parkeringspladsen er tillegsdel til hoveddelen og andre derfor ikke kan bruke ladestasjon en, så har de i praksis fått bruksrett på over 50% av sameies strøminntak. De betaler naturligvis for strøm

I henhold til eierseksjonsloven står det i
- § 25 eneret til bruk av felles område kan gis inntil 30 år, men skal stå i vedtektene (altså at årsmøtet er beslutningsmyndighet)
- § 53 styret har ikke beslutningsmyndighet til å gi noen urimelig fordel på bekostning av andre.

Mine spørsmål blir da
- kan man tolke det slik at det å ha en ladestasjon koblet på fellesanlegg er en bruksrett som er omfattet av §25?
- har styreleder myndighet til å gi slik tillattelse? Har styret (jf §53) lov? Eller er det bare årsmøtet som kan gi en slik tillatelse?
- kan man kreve kompensasjon for bruksretten (en slags leie) i forhold til at ingen andre kan gjøre det samme og hva setter man den til? 200 kr pr A pr måned de bruker?
- hvem bør betale for at kablet hives ut av det felles sikringsskap og flyttes 5 meter og kobles på egen bods kurs?
- kan den gamle styreleder gøres erstatningsansvarlig for å gi lov til noe vedkommende ikke har lov til. Seksjonseieren har vel handlet i god tro og spurt. Forskriften har jo endret sig fra 14 til 18, men styret kunne jo ha satt i gang samme prosess den gang og ikke ventet til det var et problem som nå i stedet for at styreleder bare sa "kjør på"

Tenker at der nok er mange andre som sliter med samme problemstilling fordi tidligere styre bare har sagt ja til de første som spurte, men hvordan står man rent juridisk?
#5
Hei,
Er ny på forummet og er overveldet over de mange gode tips, tricks og ideer, som er samlet her.
Personlig har vi pt. 1 ladbar hybrid og tenker å få en elbil som bil nr. 2.

Min spørsmål er i forhold til lading hjemme. Jeg kan se, at det finnes mange metoder og muligheter. Vi bor i et sameie bygget i 2010 på 10 seksjoner og har 230 V IT nett med 3 faser. Hver seksjon har 50 Amp inn og i garasjen, som er delt i 2 med ca. 250 meter i mellom er det tilsammen 50 Amp. Hver seksjon har en plass i garasje, hvor der er et 2,5 mm2 kabel med 16 amp sikring og i garasjen 1 lysbryter og 4 stikk.

Vort behov vil være å kunne lade ca. 150 km fordelt på 2 biler pr natt. Vi forventer å bo her inntil 10 år til.

Det finnes ikke faste regler i sameiet ennå, da bare 1 har en ladestasjon, som er koblet på fellesanlegget. Resten har ladet via schuko og 1 har et blåt CEE stik sat opp.

Jeg har spurgt styret, og de legger opp til, at man skal koble sin ladestasjon på sin egen kurs, men endelig stilling til dette skal ske på årsmøte om en lille måned.

Jeg har derfor lest og googlet en masse og kommet fram til følgende spørsmål, som jeg håper dere kan hjelpe meg med
1) vi setter en ladestasjon opp på vores egen kurs i garasjen. Vi kan da få 230 V, 16 A ut av den. Hvis den ikke lastbalanseres med resten av huset via HAN-stikket alla Eassee/Zappi/Zaptec, så vil vi skulle dedikere ca. 1/3 av all tilgjengelig strøm til garasjen, da samtidigshetsfaktoren er 1?

2) vil det være lurt å trekke en 10 mm2 kabel fra sikringsskapet ut til vor garasje for å kunne få 32 Amp (forutsatt at man bruker lastbalasering som nevnt i punkt 1)? Det koster litt, men ifølge Hafslund nett, så var de ikke det minste interessert i, hva vi hadde av kurser etter hovedsikringen bare det ikke brøt med noen forskrifter.

3) Hva gjelder, hvis man setter et CEE stikk opp og kobler en ladestasjon til CEE-stikket? Jeg kan ikke helt forstå om det er lovlig, men ser funksjonaliteten i å kunne ta sin lader med ved flytning.

4) bør jeg prøve å overtale årsmøtet til at vi bruker penge på å få elbilforeningens konsulenter ut for å få en vurdering av anlegget? Jeg tenker at det må være mulig å øke hovedsikringen, evt. lastbalasere med hele sameiet, da vi nok har en god del overskudsenergi på natten (jeg vet ikke hvordan opplegget er før vor egen hovedsikring). Kan man tillate seg å se i sameiets hovedskap?

5) Finnes det andre systemer enn Eassee, Zappi og Zaptec som kan lastbalansere? Og er det riktig forstått, at Zaptec, som er dyrest, også snart skal ha penge for å lastbalansere med hus.

Håper dere kan hjelpe
© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA