Bergens Tidende har en artikkel av Per Kristian Bjørkeng om vårt økende behov for batterier. Artikkelen krever at man er abonnent men her er noen høydepunkter:
https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/WOObpg/snart-kan-batteriet-vare-lenger-enn-elbilen
Bedre batteriteknologi er ikke bare viktig for elbiler. Hele menneskesamfunnet skal bli fornybart. Da trengs lagret energi som kan levere strøm når solen ikke skinner og vinden ikke blåser.
De siste årene har prisfallet på batterier stagnert litt. Men snart kan utviklingen rulle raskere.
Tesla varslet nylig at selskapet minimum vil halvere batteriprisen i løpet av tre år. Innen den tid planlegger selskapet å lansere en mindre elbil til 25 000 dollar.
Analytikere i DNV GL (tidligere Veritas) anslår nå at halvparten av verdens biler vil være elektriske allerede i 2032. Det er mye tidligere enn mange tidligere anslag. Hvis de også brukes til å levere strøm til nettet, kan vi raskere slutte med fossile energikilder.
Dagens produksjon av litium ion-batterier er nemlig langsom. Blant annet må produktene ta pause for å tørke underveis.
Tesla har latt seg inspirere av fabrikker som lager mineralvann og aviser i sin nye tilnærming. Disse kjører kontinuerlige samlebåndsprosesser i svært stor hastighet, helt uten pauser.
Hele verdensproduksjonen må nemlig bli 100 ganger større enn i dag, dersom fornybarsamfunnet skal kunne baseres på batterier. Med de nye, lave priser ser dette stadig mer realistisk ut, ifølge en fersk rapport fra DNV GL.
I fremtiden vil det eksistere flere ulike batterityper for ulike biltyper. En taxi trenger å kunne lades ekstremt mange ganger. Den vil kanskje få et koboltholdig batteri med ekstra lang levetid. I en vanlig personbil er ikke det nødvendig. En lastebil for langtransport vil typisk få en tredje batteritype. Den vil ha ekstrem energitetthet. Slik kan den kjøre svært langt med stor last, uten å lade.
Disse seks ekspertene har bidratt som kilder til denne saken:
Førsteamanuensis Martin Kirkengen, PhD i fysikk, UiO
Professor Ann Mari Svensson, PhD i elektrokjemi, NTNU
Professor Torgeir Welo, PhD i materialvitenskap, NTNU
Seniorforsker Jan Petter Mæhlen, PhD i fysikk, IFE
Sverre Alvik, MSc, Forskningsleder for rapporten DNV GL Energy Transition Outlook
Marius Holm, MSc, Daglig leder for miljøstiftelsen Zero
https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/WOObpg/snart-kan-batteriet-vare-lenger-enn-elbilen
Bedre batteriteknologi er ikke bare viktig for elbiler. Hele menneskesamfunnet skal bli fornybart. Da trengs lagret energi som kan levere strøm når solen ikke skinner og vinden ikke blåser.
De siste årene har prisfallet på batterier stagnert litt. Men snart kan utviklingen rulle raskere.
Tesla varslet nylig at selskapet minimum vil halvere batteriprisen i løpet av tre år. Innen den tid planlegger selskapet å lansere en mindre elbil til 25 000 dollar.
Analytikere i DNV GL (tidligere Veritas) anslår nå at halvparten av verdens biler vil være elektriske allerede i 2032. Det er mye tidligere enn mange tidligere anslag. Hvis de også brukes til å levere strøm til nettet, kan vi raskere slutte med fossile energikilder.
Dagens produksjon av litium ion-batterier er nemlig langsom. Blant annet må produktene ta pause for å tørke underveis.
Tesla har latt seg inspirere av fabrikker som lager mineralvann og aviser i sin nye tilnærming. Disse kjører kontinuerlige samlebåndsprosesser i svært stor hastighet, helt uten pauser.
Hele verdensproduksjonen må nemlig bli 100 ganger større enn i dag, dersom fornybarsamfunnet skal kunne baseres på batterier. Med de nye, lave priser ser dette stadig mer realistisk ut, ifølge en fersk rapport fra DNV GL.
I fremtiden vil det eksistere flere ulike batterityper for ulike biltyper. En taxi trenger å kunne lades ekstremt mange ganger. Den vil kanskje få et koboltholdig batteri med ekstra lang levetid. I en vanlig personbil er ikke det nødvendig. En lastebil for langtransport vil typisk få en tredje batteritype. Den vil ha ekstrem energitetthet. Slik kan den kjøre svært langt med stor last, uten å lade.
Disse seks ekspertene har bidratt som kilder til denne saken:
Førsteamanuensis Martin Kirkengen, PhD i fysikk, UiO
Professor Ann Mari Svensson, PhD i elektrokjemi, NTNU
Professor Torgeir Welo, PhD i materialvitenskap, NTNU
Seniorforsker Jan Petter Mæhlen, PhD i fysikk, IFE
Sverre Alvik, MSc, Forskningsleder for rapporten DNV GL Energy Transition Outlook
Marius Holm, MSc, Daglig leder for miljøstiftelsen Zero