Nå må vi ikke bli altfor ivrige på å skru opp avgiftene til helt urimelige nivåer. Det er ikke bare petrolheads som trenger en brølende Lamborghini for å føle lykke som trenger eksosbiler. Det er mange som bare trenger en billig bil, og som ikke har råd til å betale godt over 100000 for å få en brukbar brukt elbil. Selv om 10 år vil det ikke på langt nær være nok billige elbiler å få tak i til å dekke dette behovet. Mange vil ikke ha noe annet valg enn å kjøpe en gammel fosilbil. Eller en gammel Kewet eller lignende da, men de egner seg dårlig som familiebil.

Jeg synes hydrogen er et veldig merkelig valg for fremtidens drivstoff. Når man først skal velge et drivstoff kunne man vel landet på noe som er litt mer egnet til formålet? Å velge en gass er slett ikke ideelt, og når man i tillegg velger en av de mest eksplosive gassene som fins og en gass med veldig lav energitetthet på volumbasis, og som har så lavt kokepunkt at det er utelukket å gjøre den flytende, så kan man begynne å lure.

Ikke nok med det, hydrogensammfunnet vil kreve en helt ny og ekstremt kostbar infrastruktur som jeg ikke kan fatte hvordan man skal kunne få til å gå rundt økonomisk.

Og alt dette for biler som på alle måter untatt miljø er mye dårligere enn dagens bensinbiler. Hydrogenbiler er dyrere i innkjøp, har dyrere drivstoff, kortere rekkevidde, dyrere og dårligere infrastruktur og ingen mulighet for nødfylling utenom hydrogenstasjonen, de er større utvendig og mindre innvendig, og har betydelige sikkehetsutfordringer.

Den eneste fordelen er at hydrogenbiler er mer miljøvennlige enn bensinbiler, men hvis miljø er så viktig at man godtar å kjøpe en mye dårligere bil til en mye høyere pris for miljøets skyld, så bør man kanskje velge en enda mer miljøvennlig elbil isteden?

I forhold til elbiler har ikke hydrogenbiler så mange fordeler heller. Det er i grunnen bare raskere fylletid som er en vesentlig fordel for hydrogenbilen, og teknisk sett kan dette gjøres like raskt med en elbil gjennom batteribytte.

Så nei, jeg tror ikke hydrogenbiler noen gang kommer til å bli populært.

Man trenger ikke være professor for å forstå at strømnettet kan håndtere at elbiler bruker strøm når forbruket ellers er lavt. Bekymringen er heller den delen av ladingen som skjer samtidig som at annet forbruk er høyt. Med innføringen av "smarte" stømmålere kunne dette vært løst enkelt med å gjøre det billigere å bruke effekt i perioder hvor stømnettet har mye ledig kapasitet slik at flere elbileiere ville flyttet ladingen til disse tidene.

Men nettselskapene ser åpenbart ikke noe behov for dette. De går heller for en modell som er designet for å maksimere profitt og i minst mulig grad påvirker når folk bruker strøm. Hvem vet egentilg når de har månedens høyeste effekttime, og hva de kan kjøre for å redusere dette?

Elbileierene betaler uansett mer nettleie pga det økte forbruket, og elbileiere som lader på ettermiddagen vil kanske komme til å betale enda mer. Da kan sikkert nettselskapene bruke noen av de ekstra inntektene de får fra elbilladingen til å fiansiere oppgradering av strømnettet der det eventuelt trengs.

Jeg tror nok overgangen til bare elbiler kommer til å gå ganske langsomt. Det er mulig at elbiler vil dominere nybilsalget om 10 år, men det er mye som må på plass for at det skal skje. Og selv om det skulle komme et godt utvalg av elbiler som dekker alle behovene til gjennomsnittsamerikaneren til en lavere pris enn tilsvarende bensinbiler, så vil det fortsatt finnes mange som har behov for mer enn 320 km rekkevidde. Det vil nok ta betydelig lengre tid før det finnes fullgode elbilalternativer for alle til konkurransedyktige priser. Det er en del som mener at motorlyden er en av de viktigste egenskapene til en bil også, og akkurat der har ikke elbilene så mye å stille opp med.

Selvkjørende biler derimot kommer nok veldig raskt når de først kommer. Men selvkjørende biler vil ikke bety at folk slutter å eie egne biler. Bilen er mer enn bare for å tilfredstille transportbehov. Det er veldig mange andre grunner til at folk ønsker å ha egen bil. For eksempel er det mange som gjerne vil ha en spesiell type bil som de liker bedre enn andre, eller de vil ha en egen bil som de kan behandle slik de vil. Mange har også en del eiendeler liggende fast i bilen som det ville vært tungvint å måtte ta med seg ut hver gang. Om det skulle dukke opp en tilfeldig bil hver gang man trenger det blir ikke det samme.

Selvkjørende biler vil gjøre det mulig for mye flere å klare seg uten å eie egen bil, og enda fler vil nok klare seg med en bil istedenfor to, men jeg er ganske sikker på at når selvkjørende biler kommer, vil det bli mye vanligere at folk eier sin egen selvkjørende bil enn at de baserer seg helt på å leie transpottjenester.

Hvorfor står det ingenting om hva slags telefon han hadde?

Her skal både entrepenøren og bilprodusentene ha skryt for å ha godt fokus på sikkerhet. Man skulle tro at enhver person med gyldig førerkort skulle være i stand til å kjøre forbi et godt merket veiarbeidsområde på en forsvarlig og trygg måte, men likevel har entrepenøren forberedt seg på at en eller annen idiot skulle fullstendig overse både skiltingen og godt synlige veiarbeidere og utstyr. Med å sette opp en fysisk barriere har de her greid å beskytte folk mot å bli kjørt ned. Bilene må også være godt designet for å beskytte føreren og eventuelle passasjerer. Å kræsje inn i et stort stillestående objekt mens man kjører i 100 høres ut som en oppskrift på en dødsulykke. Her gikk det visst bra likevel, og det er det er i grunnen veldig imponerende.

NAF jobber for å redusere bilbruken? Er det ingen som ser at privatbilisme i utgangspunktet er en bra ting? Det bidrar til økt levestandard for veldig mange mennesker. Å redusere biltrafikken er ikke et godt mål i seg selv. Alle tiltak mot bilbruk bør rettes spesifikt mot de negative konsekvensene av bilbruk som ulykker, forurensning, støy, arealbruk osv. Jeg ser ikke at veiprising løser noe av dette. De som kan unngå å kjøre i den værste trafikken gjør da det uansett?

Sitat fra: timingbeltkiller på tirsdag 13. september 2016, klokken 14:13
Heldigvis er det tegn som tyder på den sjølkjørende persontransporteren
uten ratt og pedaler du leier for enkeltturer kan komme til å ta over
for den personeide bilen som står stille 90% av tiden.

Selvkjørende leiebiler vil vel ikke bli så mye mer bærekraftig enn at folk kjører egne biler? Det vil ikke engang nødvendigvis føre til en dramatisk reduksjon i antallet biler som må produseres. Det blir klart behov for færre biler i drift samtidig, men disse selvkjørende bilene vil vel måtte byttes ut mye oftere enn privatbiler også, siden biler som kjører mye blir fortere utslitt. Dessuten vil  folk forvente at bilene de leier er i god stand, som betyr at leiebiler må byttes ut mye oftere enn privatbiler.

Vi risikerer også at disse selvkjørende bilene stadig vekk må kjøre uten passasjerer mellom oppdragene slik at total kjørelengde kanskje kan bli vel så stor med selvkjørende biler.

Men det fjerner behovet for sentral plasserte gratis parkeringsplasser, så da blir ikke den elbilfordelen så relevant lenger 

Jeg tror dere overvurderer engasjementet til sutrepavene. En gjennomsnittlig sutrepave vil ikke komme lengre en til: Direktoratet for samfunnsikkerhet og blablabla, den innkallingen går i restavfallet. 

Dette fremstår som et forslag for å lage et komplisert avgiftssystem for å løse et problem som ikke er der.

Om man mener det er urettferdig at man betaler det samme uavhengig av hvor i landet man bor, så kan dette enkelt løses ved at en større del av drivstoffavgiftene øremerkes til vei i den landsdelen drivstoffet ble solgt. Men er dette ønskelig? Det må da være bedre med en helhetlig veiutbygging på nasjonalt plan uten spesielle begrensninger om at pengene absolutt må brukes der de tas inn?

Ethvert system for innkrevning av veiavgifter vil slå uheldig ut for noen, og dermed være urettferdig. GPS basert veiprising trenger på ingen måte å føre til en mer rettferdig fordeling enn dagens system. Tver imot gir det mye større rom for skjønnsmessige vurderinger av hvor mye hver enkelt veistrekning skal koste. Det vil vel være en god del administrative kostnader med å bestemme dette også? Nei da er det bedre å beholde et enkelt system.

En potensiell fordel med veiprising kan være som trafikkregulerende tiltak - for å påvirke folks kjørevaner for å utnytte veikapasiteten bedre. Men det er strengt tatt helt unødvendig å bruke veiprising eller bompenger for dette. Folk flest hater å stå i kø, så hvis det finnes bedre alternativer, så vil de fleste velge det uansett.

GPS basert veiprising løser ingenting, bortsett fra at det gjør det mulig å diskret innføre bompenger overalt. Deretter kan man jobbe med å gjøre reglene for veiprisingen så komplisert som mulig, slik at flest mulig mister oversikten, som vil gi myndighetene muligheten til å øke avgiftene uten at det blir så åpenbart.

Dette kan bli en veldig bra bil. Vi trenger et mye bedre utvalg av elbiler. Men hvorfor skal nesten alle elbiler absolutt se så rare ut? VW har vært et etterlengtet unntak som har laget vanlige biler med elmotor. De fleste andre lager elbiler som det virker som om de prøver å få til å se så spesielle (stygge) ut som mulig. Dette bildet antyder at VW nå prøver å melde seg på i konkurransen om å lage verdens styggeste elbil.

Sitat fra: Ferry på torsdag 30. juni 2016, klokken 18:47
Det er ikke noe entydig svar, derfor blir slike tråder lange. Svaret er nja Det kan ikke bevises eller motbevises at schuko er trygt eller farlig.

Noe vet man vel? Schukokontakter har vært brukt på enormt mange forskjellige elektriske artikler i 90 år, så her burde det finnes massevis av erfaringsdata. Konklusjonen er vel at det er farlig, men sett i forhold til fordelen av innlagt strøm så er risikoen akseptabel. Schuko regnes forøvrig som et av de aller tryggeste alternativene til bruk inne i boligen.

Det finnes etterhvert ganske mange elbiler som for det meste lader på vanlige Schukokontakter, så det bør finnes en god del erfaringsdata der også. Tyder statistikken på at elbiler som lader på Schukokontakter utgjør en større risiko enn annet elektrisk utstyr?

Fra denne tråden ser det ut som at det er risikoen for brann i selve kontakten som er den største bekymringen. Betyr dette at det er uproblematisk å bruke kontakten som allerede er der dersom denne sitter på en murvegg? Eller om den sitter på en garasje eller stolpe et stykke unna huset, så er det også uproblematisk (hvis man er villig til akseptere en liten fare for at garasjen i verste fall kan brenne ned)?

Jeg synes denne diskusjonen er veldig forvirrende. Jeg kan forstå at dersom man uansett skal installere en ny kontakt bør man ikke velge schuko, men hva om man allerede har en vanlig kontakt der man parkerer? "Må" man likevel betale tusenvis av kroner til en elektriker for å få installert en ladestasjon med mode 3 og type 2 og type B og hva det nå er man må ha for å lade trygt?

Eller kan man egentlig bare bruke den kontakten som allerede er der? Hva er problemet med dette så lenge man passer på å begrense strømstyrken til maks 8 ampere, og er klar over at schukokontakter kan være utsatt for slitasje (hvis man ser at kontakten har fått fysiske skader må man selvsagt slutte å bruke den og få den byttet ut)?

Jeg trodde det var spenning/strømstyrke og varighet som betydde noe for kontakten, ikke hva som bruker strømmen? Lading på 8 ampere blir vel ca 2kW. Det finnes panelovner på 2 kW som gjerne kan stå på i mange dager i strekk i kalde vinterperioder. Er ikke dette minst like farlig som å lade en elbil i noen timer på 2 kW på en tilsvarende Shukokontakt? Eller har jeg gått glipp av en viktig forskjell her?

Hvorfor må trådstarter bytte ut schukokontakten sin nå?

Joda kjøreledninger kan falle ned, men det skjer da ikke veldig ofte. Stort sett løses det raskt også. I de fleste tilfellene ser trafikken ut til å ha kommet i gang igjen etter noen timer. Nå går det vel an å lage mer solide kjøreledningsystemer enn typiske NSB ledninger også. Uansett greit at de tester det ut i Sverige først.

Sitat fra: Ferry på mandag 27. juni 2016, klokken 15:20
En kan jo få nesten et hvilket som helst svar her, avhengig av kjørerute. Velg en vei uten H2-fylling, og H2-bilen er ubrukelig. Vice versa med elbil. Hadde turen gått til Geilo, så måtte vel H2-bilen snudd før den var framme?! Og for så vidt de fleste steder pr. i dag.

Jeg tror knapt nok det finnes noen strekninger i Norge hvor en Tesla P90 må lade og det vil være en vesentlig omveg å kjøre innom en superlader? Skal man kjøre så langt vil det nesten alltid være raskest å kjøre en stor del av turen på en hovedvei hvor det finnes superladere.

Hydrogenbilene er mye mer begrenset der. Det er nesten umulig å finne en distanse hvor hydrogenbilen vil komme først. For å få til det må man finne en distanse helt i ytterkant av rekkevidden til hydrogenbiler, som for eksempel fra Vigeland til Vinstra. Der vil hydrogenbilen komme fram 3 minutter tidligere, vel å merke hvis den klarer å kjøre 8 timer uten pause. Det blir også et veldig sært valg av distanse.

Sitat fra: Kanutten på mandag 27. juni 2016, klokken 15:53
Dette eksperimentet viser vel bare at begge deler fortsatt er litt mer tungvint enn med forbrenningsmotor. Hva er poenget egentlig?

Der har du sett et viktig poeng, ja. Elbiler har sine begrensninger, men hydrogen løser ingen av disse. Eneste potensielle fordelen med hydrogen fremfor batteri er den korte fylletiden, men i praksis får man ikke utnyttet dette. Dermed er fortsatt bensin eller diesel det eneste fornuftige alternativet for økonomier eller kjøremønstre hvor elbiler ikke strekker til.

Skal man absolutt kjøre utslippsfritt får man det mye bedre hvis man velger en elbil med lang rekkevidde og tilgang til god ladeinfrastruktur fremfor å velge hydrogen. Nå som Tesla P60 er tilbake kan man til og med få seg en slik elbil til en lavere pris enn en Toyota Mirai hydrogenbil.

Jeg ser ikke helt hvorfor folk er så negative til kjøreledninger. Det virker som et opplagt alternativ å se på for å elektrifisere tungtransporten? Det fungerer da helt utmerket for tog, og greit nok for trikk og trolleybuss. Her ser det ut til at man har funnet en god design for å bruke den samme teknologien for veitrafikk, men hvor utbredt dette kan bli ahvenger sterkt av kapasitet og kostnader. Det må jo på sikt være konkurransedyktig på både pris og tilgjengelighet for å kunne slå igjennom.

At kjøreledninger detter ned i et sett har jeg lite tro på. Det er massevis av trikkeledninger over gatene midt i Oslo sentrum, men jeg er ikke det minste bekymret for å få en kjøreledning i hodet mens jeg går der. Har aldri hørt om at det har skjedd med ander heller. Jeg hører om broer som detter ned mye oftere enn kjøreledninger som detter ned, uten at det fører til at vi slutter å bygge broer.