Forarbeidene til en lov gir føringer for hvordan loven skal tolkes, dersom loven ikke er klar.
Lade-infrastruktur er et felles gode, akkurat som lekeplasser eller heis er i et sameie/borettslag. Kostnader til fellesgoder skal da bekostes av samtlige enheter som har mulighet til å benytte seg av fellesgodene. Selv om man ikke selv har barn eller bor i 1. etg, har enheten mulighet til å benytte seg av lekeplassen/heisen. På samme måte har enheten mulighet til å koble seg til en ladeinfrastruktur, selv om man ikke har bil. Har boenheten derimot ikke tilgang til parkeringsplass, vil boenheten ikke ha tilgang til å koble seg opp til infrastrukturen og skal derfor ikke belastes for dette fellesgode.
«fordelinga av kostnader som kan oppstå når det skal leggjast til rette for lading, i utgangspunktet bør følgje dei alminnelege reglane i eigarseksjonslova og burettslagslova, jf. eigarseksjonslova § 29 og burettslagslova § 5-19. Hovudregelen er at felleskostnader skal fordelast etter sameigebrøken (i eigarseksjonssameige) eller fordelingsnøkkelen (i burettslag). Kostnadskrevjande tiltak blir normalt finansierte gjennom ein auke i felleskostnaden.»
Vi kan dermed slå fast at kostnader til betaling for felles infrastruktur skal betales av samtlige med oppstillingsplass der det er mulig å koble til en lader.
Strømpris. Her ser vi i forarbeidene:
"Departementet har merka seg innspelet frå Kjell Tore Wirum om at prisen ikkje må setjast så lågt at det blir å rekne som ei «subsidiering», og innspelet frå Madlamark 2 borettslag om at burettslaget må ha rett til å ta ein forhøgd pris på ladinga, slik at investeringa i ladepunkt kan betalast tilbake. Departementet meiner at det i utgangspunktet må vere opp til det enkelte sameiget eller burettslaget å finne ei løysing på slike problemstillingar. Det same gjeld kva kostnader som skal inngå i prisinga av straumforbruket. Løysninga må likevel ikkje brukast til å omgå føresegnene om kostnadsforde-ling, for eksempel ved at kostnader som etter lova skal berast av fellesskapet, blir belasta den en-kelte gjennom forhøgd ladepris."
Loven skal dermed tolkes slik at strømprisen den enkelte betaler ikke skal brukes til å nedbetale fellesgjeld/felleskostnader. Strømprisen skal derimot reflektere faktiske kostnader, samt kostnader til drift av anlegget (regnskapsfører, support, kontroll).
Men vi må også være klar over at strømprisen i et borettslag ofte er mye høyere enn den vi har i leiligheten. Litt avhengig av om ladeanlegget er på egen måler, eller koblet på sameiets felles måler som også er for lys, varme etc.
Er det kun 5 biler i anlegget, og anlegget har egen måler, og totaleffekt i ladeanlegget er satt til 25kW, er kapasitetsledd kostnaden per måned på 650kr. (Jeg tar utgangspunkt i Elvia sine priser, som er landets billigste). Med 5 ladebokser blir dette da en nettleie på 130kr per mnd per ladeboks. Kjører hver elbil i snitt 3 mil per dag, med et forbruk på 2kWt per mil, gir det et forbruk på 180kWt per mnd. Deler vil forbruket på kapasitetsleddet utgjør da nettleien 72øre per kWt. Dette kommer da i tillegg til selve strømmen. Om kapasiteten i anlegget er stilt på 26kW i stedet, ville kostnaden per kWt for nettleien bli doblet, altså 1,40 kr/kWt.
Er ladeanlegget derimot koblet opp til sameiets felles måler for varme/lys og annet, må vi se på nettleie for bedrifter (forbruk over 100.000 kWt i året). Her koster effekt mye. Hvis ladeanlegget legger seg "på toppen av alt annet" har vi en effektavgift på ca. 100kr for hver kW i måneden. Med 25kW til ladeanlegget gir dette en merutgift til sameiet på 2500kr per måned, altså bør sameiet legge på 13kr per kWt i tillegg til selve strømprisen. Hvis ladeanlegget derimot er programmert til trekke strøm kun når det er ledig kapasitet, vil ikke ladeanlegget påvirke topp-effekten og nettleien blir da null for sameiet.
Det er med andre ord viktig at styret har kontroll på ladeanlegget. Her bør både bruker og styret sette seg inn i sakene. Hvis jeg satt i styret, hadde jeg vært kjempeglad hvis noen spurte om de kunne gå gjennom ladeavtalen og se på om ladeanlegget ble forvaltet fornuftig. Dette bør være vinn-vinn for alle parter.
Det er dermed umulig å si om 2,40kr per kWt er for høy eller for lav pris.
Hilsen
Lars C. Krogenæs
PS! jeg jobbet tidligere med ladeanlegg for borettslag i Circle K, men jobber nå hos NoFuel / Charge Supply AS.
Lade-infrastruktur er et felles gode, akkurat som lekeplasser eller heis er i et sameie/borettslag. Kostnader til fellesgoder skal da bekostes av samtlige enheter som har mulighet til å benytte seg av fellesgodene. Selv om man ikke selv har barn eller bor i 1. etg, har enheten mulighet til å benytte seg av lekeplassen/heisen. På samme måte har enheten mulighet til å koble seg til en ladeinfrastruktur, selv om man ikke har bil. Har boenheten derimot ikke tilgang til parkeringsplass, vil boenheten ikke ha tilgang til å koble seg opp til infrastrukturen og skal derfor ikke belastes for dette fellesgode.
«fordelinga av kostnader som kan oppstå når det skal leggjast til rette for lading, i utgangspunktet bør følgje dei alminnelege reglane i eigarseksjonslova og burettslagslova, jf. eigarseksjonslova § 29 og burettslagslova § 5-19. Hovudregelen er at felleskostnader skal fordelast etter sameigebrøken (i eigarseksjonssameige) eller fordelingsnøkkelen (i burettslag). Kostnadskrevjande tiltak blir normalt finansierte gjennom ein auke i felleskostnaden.»
Vi kan dermed slå fast at kostnader til betaling for felles infrastruktur skal betales av samtlige med oppstillingsplass der det er mulig å koble til en lader.
Strømpris. Her ser vi i forarbeidene:
"Departementet har merka seg innspelet frå Kjell Tore Wirum om at prisen ikkje må setjast så lågt at det blir å rekne som ei «subsidiering», og innspelet frå Madlamark 2 borettslag om at burettslaget må ha rett til å ta ein forhøgd pris på ladinga, slik at investeringa i ladepunkt kan betalast tilbake. Departementet meiner at det i utgangspunktet må vere opp til det enkelte sameiget eller burettslaget å finne ei løysing på slike problemstillingar. Det same gjeld kva kostnader som skal inngå i prisinga av straumforbruket. Løysninga må likevel ikkje brukast til å omgå føresegnene om kostnadsforde-ling, for eksempel ved at kostnader som etter lova skal berast av fellesskapet, blir belasta den en-kelte gjennom forhøgd ladepris."
Loven skal dermed tolkes slik at strømprisen den enkelte betaler ikke skal brukes til å nedbetale fellesgjeld/felleskostnader. Strømprisen skal derimot reflektere faktiske kostnader, samt kostnader til drift av anlegget (regnskapsfører, support, kontroll).
Men vi må også være klar over at strømprisen i et borettslag ofte er mye høyere enn den vi har i leiligheten. Litt avhengig av om ladeanlegget er på egen måler, eller koblet på sameiets felles måler som også er for lys, varme etc.
Er det kun 5 biler i anlegget, og anlegget har egen måler, og totaleffekt i ladeanlegget er satt til 25kW, er kapasitetsledd kostnaden per måned på 650kr. (Jeg tar utgangspunkt i Elvia sine priser, som er landets billigste). Med 5 ladebokser blir dette da en nettleie på 130kr per mnd per ladeboks. Kjører hver elbil i snitt 3 mil per dag, med et forbruk på 2kWt per mil, gir det et forbruk på 180kWt per mnd. Deler vil forbruket på kapasitetsleddet utgjør da nettleien 72øre per kWt. Dette kommer da i tillegg til selve strømmen. Om kapasiteten i anlegget er stilt på 26kW i stedet, ville kostnaden per kWt for nettleien bli doblet, altså 1,40 kr/kWt.
Er ladeanlegget derimot koblet opp til sameiets felles måler for varme/lys og annet, må vi se på nettleie for bedrifter (forbruk over 100.000 kWt i året). Her koster effekt mye. Hvis ladeanlegget legger seg "på toppen av alt annet" har vi en effektavgift på ca. 100kr for hver kW i måneden. Med 25kW til ladeanlegget gir dette en merutgift til sameiet på 2500kr per måned, altså bør sameiet legge på 13kr per kWt i tillegg til selve strømprisen. Hvis ladeanlegget derimot er programmert til trekke strøm kun når det er ledig kapasitet, vil ikke ladeanlegget påvirke topp-effekten og nettleien blir da null for sameiet.
Det er med andre ord viktig at styret har kontroll på ladeanlegget. Her bør både bruker og styret sette seg inn i sakene. Hvis jeg satt i styret, hadde jeg vært kjempeglad hvis noen spurte om de kunne gå gjennom ladeavtalen og se på om ladeanlegget ble forvaltet fornuftig. Dette bør være vinn-vinn for alle parter.
Det er dermed umulig å si om 2,40kr per kWt er for høy eller for lav pris.
Hilsen
Lars C. Krogenæs
PS! jeg jobbet tidligere med ladeanlegg for borettslag i Circle K, men jobber nå hos NoFuel / Charge Supply AS.
