Er nok heller en erkjennelse av at ESV var i sin fulle rett til å legge inn salgsforbud, fordi papirarbeidet ikke var i orden. Det er nok ingen erkjennelse av at boksene teknisk sett var farlige, men det vil jo ikke hjelpe Easee i en rettsak.

Easee har nok ikke gitt opp kampen om at boksene, nå med dokumentasjon, fullt ut tilfredsstiller alle tekniske krav, selv om de løser tekniske krav på en annen måte enn standarden. Jeg personlig er mer skeptisk til at B-vern ikke fungerer, grunnet manglende test hver 3-dje måneded, enn at DC vernet til easee skal slutte å fungere.

Dette blir som da Bellona skulle registrere sin importerte elektriske Fiat Panda. Elektrisitet som drivstoff fantes ikke, og dermed kunne ikke bilen registreres. Løsningen ble å registrere den som campingvogn, siden den hadde propandrevet varmeapparat. Det er altså ikke alltid at standarder følger med i teknisk utvikling, men kommer i etterkant.

Det er elektriker som skal justere opp ladeeffekt, og oppdatere samsvarsærklæringen slik at alt er i orden.

Men det virker som om elektrikeren ikke har forstått hvordan en moderne ladeboks fungerer.

Med 15A til lading blir jo dette håpløst ved at du må starte ladingen tidlig for å bli ferdig. Dermed får du mindre strøm til andre ting som stekeovn osv.

Du burde fått 32A ut til ladeboksen, og Sense som justerer ned, slik at du kan utnytte ledig effekt. Nattestid er de færreste som steker Pizza, så da er det alltid mye ledig kapasitet, og du kunne ha kjørt opp effekten på ladingen.

Reservert til fremtidig post

Legger ved liste over biler som er støttet. Dette er et dugnadsprosjekt, så her er det bare å trå til hvis du kan bidra med videre utvikling:

Vehicle Support
Native Integration
Chevrolet Volt / Opel Ampera
Chevrolet Bolt EV / Opel Ampera-e
BMW i3 / i3s
Fiat 500e
Hyundai Ioniq vFL
Jaguar Ipace
Kia e-Niro / Hyundai Kona
Kia Soul EV
Maxus eDeliver 3
Mercedes-Benz B250E
MG ZS EV
Mitsubishi Trio (i-MiEV et al)
Nissan Leaf / e-NV200
Renault Twizy
Renault Zoe / Kangoo
Smart ED Gen.3
Smart ED/EQ Gen.4 (453)
Tesla Model S
Tesla Roadster
Think City
Toyota RAV4 EV
VW e-Up

General Support
DBC File Based
GPS Tracking
OBD-II Standard
Zeva BMS

Kilde: https://docs.openvehicles.com/en/stable/introduction.html

Det er en rekke biler som har hatt fjernstyring basert på 2G. 2G nettet (GSM) er varslet stengt fra 2026. Dermed vil en rekke biler miste fjernstyringsfunksjonen.

Open Vehicle MonitoringSystem (OVMS) kan i mange tilfeller være en løsning her.

 
Prosjektet startet i sin tid av Tesla Roadster miljøet, men har siden blitt et dugnadsprosjekt for mange elbiler. De første i Norge som prøvde dette gorde det så tidlig som i 2013 til Mitsubishi i-Miev.

Versjon 3 har WiFi og 4G støtte og man kan enten lodde sammen deler selv, eller kjøpe et ferdig kit.

Jeg har bestilt et KIT til min Nissan Leaf 300kWt, og skal prøve å legge ut info og film etterhvert som jeg får boksen og skal installere.

Kittet er bestilt fra https://shop.openenergymonitor.com/open-vehicle-monitoring-system-ovms-wifi-4g-sim-ant-included/
Pris fra England er £220.50. Så kommer mva og fortollingsgebyr.

To bee continued. ....

Nå er det stort sett feil i alle artikler journalister lager, men kan jo hende der er riktig.

Min modell har også 2G, men da kanskje ikke samme sikkerhetsutfordringer og vil kanskje virke ut 2025?

OVMS til min 2016-2017 Leaf vil ikke kunne fjernstarte varming hvis ladekabel ikke står i. Men den skal kunne regulere ladehastighet og stoppe lading på gitt batteriprosent.

Skal lage egen tråd og video når jeg får den i hus/bil.

Jeg har ikke fått noe mail om terminering av min EV connect tjeneste for min 30kWt, men denm er produsert i 2017.

Ser på openvehicles at modeller frem til 2013-2016 LEAF (AZE0-0/1) har en annen TCU (Telematics Control Unit) enn modellene 2016-2017 LEAF models (AZE0-2).

Mulig da at Nissan nå bare stenger tjenesten for (AZE0-0/1)?, selv om 2016-2017 også bruker 2G?

Jeg har bestilt en OVMS v3 enhet, og skal legge ut fortløpende info om fremgang. Pris uten VAT, men med frakt fra UK er £220, og så kommer norsk mva og gebyr på toppen, så tipper vi ender med litt under 4000kr for enheten.

Vi kan nå tilby ferdig installert smartlader fra Futurehome, sammen med Futurehome hub, HAN-leser og 16A relè for styring av varmtvann for 9994,- etter støtte fra Enova. Du betaler 15.375 ved installasjon, og får igjen 5.381,- i støtte fra Enova. Det er ingen løpende abonnementsutgifter, bindingstid eller knyttet opp mot strømselskap.

Futurehome smart er en 22kW 3-fas lader med alle funksjoner, men skiller seg ut ved at den har både Zigbee og WiFi mulighet. Dette gjør at den integreres sømløst med smarthuset, og kan vil automatisk lade når strømmen er billigst, når nettleien er billigst og holder deg under valgt kapasitetsledd. S

Se nofuel.no for mer info.

Har du spørsmål er det bare å bruke denne tråden, eller ringe meg direkte på tlf 22 99 90 40

Hilsen
Lars C. Krogenæs

Forarbeidene til en lov gir føringer for hvordan loven skal tolkes, dersom loven ikke er klar.

Lade-infrastruktur er et felles gode, akkurat som lekeplasser eller heis er i et sameie/borettslag. Kostnader til fellesgoder skal da bekostes av samtlige enheter som har mulighet til å benytte seg av fellesgodene. Selv om man ikke selv har barn eller bor i 1. etg, har enheten mulighet til å benytte seg av lekeplassen/heisen. På samme måte har enheten mulighet til å koble seg til en ladeinfrastruktur, selv om man ikke har bil. Har boenheten derimot ikke tilgang til parkeringsplass, vil boenheten ikke ha tilgang til å koble seg opp til infrastrukturen og skal derfor ikke belastes for dette fellesgode.

«fordelinga av kostnader som kan oppstå når det skal leggjast til rette for lading, i utgangspunktet bør følgje dei alminnelege reglane i eigarseksjonslova og burettslagslova, jf. eigarseksjonslova § 29 og burettslagslova § 5-19. Hovudregelen er at felleskostnader skal fordelast etter sameigebrøken (i eigarseksjonssameige) eller fordelingsnøkkelen (i burettslag). Kostnadskrevjande tiltak blir normalt finansierte gjennom ein auke i felleskostnaden.»

Vi kan dermed slå fast at kostnader til betaling for felles infrastruktur skal betales av samtlige med oppstillingsplass der det er mulig å koble til en lader.

Strømpris. Her ser vi i forarbeidene:


"Departementet har merka seg innspelet frå Kjell Tore Wirum om at prisen ikkje må setjast så lågt at det blir å rekne som ei «subsidiering», og innspelet frå Madlamark 2 borettslag om at burettslaget må ha rett til å ta ein forhøgd pris på ladinga, slik at investeringa i ladepunkt kan betalast tilbake. Departementet meiner at det i utgangspunktet må vere opp til det enkelte sameiget eller burettslaget å finne ei løysing på slike problemstillingar. Det same gjeld kva kostnader som skal inngå i prisinga av straumforbruket. Løysninga må likevel ikkje brukast til å omgå føresegnene om kostnadsforde-ling, for eksempel ved at kostnader som etter lova skal berast av fellesskapet, blir belasta den en-kelte gjennom forhøgd ladepris."

Loven skal dermed tolkes slik at strømprisen den enkelte betaler ikke skal brukes til å nedbetale fellesgjeld/felleskostnader. Strømprisen skal derimot reflektere faktiske kostnader, samt kostnader til drift av anlegget (regnskapsfører, support, kontroll).

Men vi må også være klar over at strømprisen i et borettslag ofte er mye høyere enn den vi har i leiligheten. Litt avhengig av om ladeanlegget er på egen måler, eller koblet på sameiets felles måler som også er for lys, varme etc.


Er det kun 5 biler i anlegget, og anlegget har egen måler, og totaleffekt i ladeanlegget er satt til 25kW, er kapasitetsledd kostnaden per måned på 650kr. (Jeg tar utgangspunkt i Elvia sine priser, som er landets billigste). Med 5 ladebokser blir dette da en nettleie på 130kr per mnd per ladeboks. Kjører hver elbil i snitt 3 mil per dag, med et forbruk på 2kWt per mil, gir det et forbruk på 180kWt per mnd. Deler vil forbruket på kapasitetsleddet utgjør da nettleien 72øre per kWt. Dette kommer da i tillegg til selve strømmen. Om kapasiteten i anlegget er stilt på 26kW i stedet, ville kostnaden per kWt for nettleien bli doblet, altså 1,40 kr/kWt.

Er ladeanlegget derimot koblet opp til sameiets felles måler for varme/lys og annet, må vi se på nettleie for bedrifter (forbruk over 100.000 kWt i året). Her koster effekt mye. Hvis ladeanlegget legger seg "på toppen av alt annet" har vi en effektavgift på ca. 100kr for hver kW i måneden.  Med 25kW til ladeanlegget gir dette en merutgift til sameiet på 2500kr per måned, altså bør sameiet legge på 13kr per kWt i tillegg til selve strømprisen. Hvis ladeanlegget derimot er programmert til trekke strøm kun når det er ledig kapasitet, vil ikke ladeanlegget påvirke topp-effekten og nettleien blir da null for sameiet.

Det er med andre ord viktig at styret har kontroll på ladeanlegget. Her bør både bruker og styret sette seg inn i sakene. Hvis jeg satt i styret, hadde jeg vært kjempeglad hvis noen spurte om de kunne gå gjennom ladeavtalen og se på om ladeanlegget ble forvaltet fornuftig. Dette bør være vinn-vinn for alle parter.

Det er dermed umulig å si om 2,40kr per kWt er for høy eller for lav pris.

Hilsen
Lars C. Krogenæs

PS! jeg jobbet tidligere med ladeanlegg for borettslag i Circle K, men jobber nå hos NoFuel / Charge Supply AS.   

Sitat fra: Radial på onsdag 03. januar 2024, klokken 11:28Men igjen så er ikke Zaptec GO godkjent i Norge lenger, etter denne nye NEK endingen...siden interne løsninger i boksen ikke godkjennes.

ZapTec Go har DC vern som følger 62955. Dette fremgår av samsvarserklæringen. Den er dermed godkjent for montering sammen med TypeA jordfeilautomat i skap.

Det er ZapTec Pro, som brukes i borettslag/sameier/bedrifter som ikke har godkjent DC vern i henhold til 62955. Dermed må det monteres TypeB vern foran hver eneste boks. Internt i boksene sitter det en automatsikring, men denne slår kun ut på overlast, ikke jordfeil. Har heller ikke funnet Jordfeilautomater TypeB som kan få plass...

I øyeblikket er det vel kun Charge Amps Dawn og Garo Entity som kan monteres i samsvar med NEK for større anlegg uten at man setter eksternt B-vern foran hver eneste boks. 

Hvert tilkoblingspunkt skal være individuelt beskyttet mot AC og DC jordfeil.

Kravet i en godkjent installasjon er da at ladebokser enten skal ha DC-vern som oppfyller IEC 62955 eller et B-vern, enten i boksen, eller i installasjonen. Hvorvidt ladestasjonens DC-vern oppfyller IEC 62955 skal fremgå av samsvarserklæringen.

Easee har fått mye pes for dette. Det som ikke har kommet tydelig frem, er at omtrent ingen av ladeboksene som har vært på markedet i mer enn 2 år, oppfyller kravet til godkjent DC-vern. ZapTec Pro, som benyttes i borettslag og sameier har ikke et godkjent jordfeilvern, og det må derfor monteres eksternt B-vern foran hver eneste ladeboks.

Starter du et selskap, utvikler en unik teknologi og selger millioner enheter, så vil du som eier tjene godt... Helt til det kollapser og formuen forsvinner.

Ønsker Kjetil alt godt. Han er en fantastisk smart fyr!

Har du hørt med elektriker om hvorfor han har satt opp denne svake sikringen?

Her burde det vært 32A sikring, og så heller justert ned statisk hvis du ikke har sense mot HAN, eller annen overvåking, som da vil justere i forhold til hovedsikring eller ønsket maks kapasitetsledd.

Jeg mener dette er en klar reklamasjon. Stusser også på 4X10mm...Burde jo vært 5X10 for TN 3-fas med jord.

Svigermor har et overspenningsvern på hytta, der den ene modulen har slått ut og er rød. Skjedde nok for minst 1,5 år siden, uten at vi har merket noe.

Dette er et 3-fas IT-anlegg.

Modulen som er slått ut, har betegnelsen Moeller x-pole spc-s-20/280. Når jeg finner tilsvarende hos dagens Eaton, ser jeg at disse er beregnet for TN-nett.

Hva er forskjellen? Kan jeg bare bytte til tilsvarende, selv om det er beregnet for TN? Bør jeg bytte denne ene moduelen til en som er beregnet for IT (20/385), eller bør alle byttes, og kan alle modulene byttes, men beholde rammen?