Regjeringa vil gi krisepakke hvor man betaler halvparten av folks overskytende strømpris, over 70 øre: https://e24.no/privatoekonomi/i/8QjkaQ/hyller-stroemordningen-jeg-graat-da-jeg-hoerte-det

Når jeg regner med effekten av støtteordningen, så forstår jeg ikke vitsen.

Vi kan ikke bruke mer effekt, enn det som produseres. Her i landet blir det ikke produsert noe mer kraft denne vinteren, om regjerninga kommer med krisepakker på denne måten.

Strømprisene styres av tilbud og etterspørsel.

Prisen styres av hvor mye forbrukerene er villige til å betale for den strømmen som er tilgjengelig: Dersom staten betaler halve strømregninga, så blir forbrukerene villige til å betale dobbelt så mye for strømmen.

Hvis støtteordningen fra staten skulle hatt noen effekt, så burde den ikke subsidiere strømforbruket.

Ønsker man å støtte borgere som kommer i likviditetsproblemer, eller man ønsker å slå politisk mynt på dem,  så burde man hatt andre målretta, populistiske tiltak.
Man burde få støtten uavhengig av om man bruker strømmen, eller man går over til andre energikilder, eller man kutter forbruket.

Dersom staten subsidierer forbruk til privabonnenter, for at man skal sløse med varmen, så kan det gå ut over andre, som bedrifter som også kan få betalingsproblemer, og det går utover forbrukere i andre land som vi importerer strømmen fra. Og det går utover privat forbruk som også kan falle utenfor støtteordningen.

Det er skremmende å ha ei regjering som ikke forstår hvordan verdiskaping og verdifordeling fungerer.

Hei!
Er det noen som har tips om gulvmatter som er greie?
Helst i stoff.

Jeg kjenner noen som er missfornøyd med stoffmatter fra Thansen, og som mener  kvaliteten ikke står i stil med en bil til 650 000kr, og som ønsker seg matter på kvalitetsnivå med de man har i Leafen.

Spotprisene lå over 1kr/kwt lørdag formiddag, og deler av ettermiddagen, mens den var under 0 natt til søndag.

NOK/MWh All hours are in CET/CEST. Last update: Today 12:46 CET/CEST.
             Oslo        Kr.s         Bergen      Molde Trond.  Tromsø
00 - 01   0,50   0,50   135,00   7,32   7,32   7,32
01 - 02   -0,30   -0,30   344,66   4,81   4,81   4,81
02 - 03   -10,22   -10,22   236,62   2,10   2,10   2,10
03 - 04   -19,14   -19,14   183,00   0,60   0,60   0,60
04 - 05   -19,74   -19,74   202,64   0,20   0,20   0,20
05 - 06   -10,12   -10,12   204,75   -0,10   -0,10   -0,10
06 - 07   0,10   0,10   205,55   -0,10   -0,10   -0,10
07 - 08   0,80   0,80   19,04   -0,10   -0,10   -0,10
08 - 09   17,24   17,24   18,44   1,00   1,00   1,00
09 - 10   350,87   350,87   350,87   29,46   29,46   29,46
10 - 11   574,16   574,16   574,16   23,35   23,35   23,35
11 - 12   661,25   661,25   661,25   129,99   129,99   129,99
12 - 13   654,54   654,54   654,54   80,58   80,58   80,58
13 - 14   659,15   659,15   659,15   46,80   46,80   46,80
14 - 15   663,06   663,06   663,06   100,42   100,42   100,42
15 - 16   696,63   696,63   696,63   225,19   225,19   225,19
16 - 17   853,67   853,67   853,67   199,94   199,94   199,94
17 - 18   914,81   914,81   914,81   232,41   232,41   232,41
18 - 19   942,57   942,57   942,57   235,62   235,62   235,62
19 - 20   970,43   970,43   970,43   240,13   240,13   240,13
20 - 21   966,32   966,32   966,32   240,03   240,03   240,03
21 - 22   951,69   951,69   951,69   220,78   220,78   220,78
22 - 23   931,34   931,34   931,34   199,84   199,84   199,84
23 - 00   897,77   897,77   897,77   58,03   58,03   58,03
                       
Min   -19,74   -19,74   18,44   -0,10   -0,10   -0,10
Max   970,43   970,43   970,43   240,13   240,13   240,13
Average   485,31   485,31   551,58   94,93   94,93   94,93
Peak   663,20   663,20   663,30   128,74   128,74   128,74
Off-peak 1   -7,27   -7,27   191,41   1,84   1,84   1,84
Off-peak 2   936,78   936,78   936,78   179,67   179,67   179,67

https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/NO/Hourly/?dd=NO1&view=table


Det er volatile spotpriser om dagen, og hvis man skal lade 60-70 kwt i helga, så kan man spare en hundrelapp, hvis man velger rette timesintervaller:
Lader du 64kwt, så tipper jeg det blir 80kwt AC. Betaler du 1 kr/kwt + moms ekstra for å lade i dyre timesintervaller, blir det 100 kroner.

(Det er nok mer normalt at man lader ca 10kwt, og at man sparer ca 5 øre på å treffe rette tida på døgnet, så man kan spare 50 øre  i døgnet.)

Økokjøring er interressant når vi kjører biler med kort rekkevidde:
Da får man føle på forbruk, og man kan spare mye tid ved å kutte end forbruket, og optimalisere ladehastighet på langtur, og det kan være nyttig å justere kjøringa, så man kommer fram med de ressursene man har.

Med store batteier, får man ikke samme forhold til økokjøring.

Nå er det noen som har fått det til med en Mustang, hvor man har fått forbruket ned i 11kwt/100km:
https://www.nettavisen.no/ford-mustang-mach-e/elbil/bil/her-setter-de-rekkevidde-rekord-pa-norske-veier/s/5-95-304763

Jeg synes det er imponerende at man får så lågt forbruk med en så stor bil.
Til sammenligning kommer jeg ofte 8-9km/kwt med gammel Leaf, når jeg prøver å kjøre økonomisk på riksvei i 80km/t.

Flåten med biler blir litt stor om dagen, så jeg ønsker å selge 1 av 3 Leafer, dersom noen som ser verdien i Leafer som er tatt godt vare på og oppgradert.

Blå 2016 Leaf SV som fikk nytt batteri i våren 2021. Jeg regner med at batteriet har 38kwt ved første fullading. Vurderes solgt kr 125 000kr. Man kan sikkert finne rimelige 2018-modeller med 40kwt batteri, men da er batteriet 3 år gammelt.
Rød 2014 S. Den fikk nytt 24kwt batteri i 2018, som er tatt godt vare på, da jeg har prøvd å unngå høye temperaturer og høy SOC, så bilen må ikke forveksles med andre 2014-modeller. S-modellen er billigversjonen av Leaf. Fordelen med den er at den har potensiale for modifiseringer. Jeg bytta ut hovedenheten med en androidboks med trykkskjerm, dab-radio, gps frontkamera mm, og det var en litt påkosta modell med kjapp cpu, nok minne og lydprosessering. Høytalerene foran er bytta ut med Pioneer-høytalere, og takantenna er bytta til kombindert dab-fm-antenne.
2012-Leaf SL som har 11 barer, så jeg regner med at den har fått nytt batteri for noen år sida.  Den er kjørt i California fram til 2019, så den er rein under.

Erfaringen min med Leafer er at det  er biler som går og går med svært små vedlikeholds- og reparasjonskostnader.
Det som kan være dyrt, er om bilen ikke holdes tørr, og det utvikler seg irr i kontakter.  Jeg har også hørt rykter om at de eldste Leafene som er kjørt her i landet, har begynnt å få en del tendenser til rust. Alle de 3 nevnte bilene er kjørt i tørre sørstater. Der er det også vanlig å bytte batteriene etter noen år.

Er det noen som har oversikt over regler for å registrere en sykkel som moped?

I forskriften er det henvist til avtler og en rekke eu-forordninger: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-01-560

Det er litt vanskelig å navigere, og forstå hva som gjelder nå, og hva som er gått ut på dato, etc.
Det er mange eu-forordninger som gjelder typegodkjenning for eu, men jeg er ute etter kun en enkeltgodkjenning av et selvbyggerprosjekt, og jeg trur norske myndigheter står ganske fritt til å sette godkjenningsregler for mopeder som lages i små serier, men jeg finner ingen regler for det. Jeg trudde det opprinnelige moped-begrepet gjaldt vanlige tråsykler hvor man har montert en hjelpemotor.

Kjøretøygruppe L1e kan ha motor på opptil 4000watt, og en toppfart på 45km/t, og det er 2 undergrupper:
L1e-A Motordrevet sykkel, kan ha max 1000watt  og max 25 km/t, som hjelp ved siden av pedaldrift.
L1e-B Tohjuls moped, for andre varianter.

Skal jeg klare å sykle til og fra jobb, så trenger jeg hjelpemotor for å holde et snitt på ca 40km/t, på flate og småkuperte veier, 2,5 mil, hvor jeg glir inn i trafikken i 50-soner, og jeg må komme opp noen hundre meter  bratte bakker med stigning opptil 1:5, innen rimlig tid. Regenerative bremser trur jeg er viktig, for å unngå så mye vedlikehold av friksjonsbremsene, og av sikkerhetsmessige hensyn når man skal ned bratte bakker.

Jeg finner noen absurde krav, som jeg ikke veit hvordan man skal møte.  Ett krav er at man må måle forbruk.   Det har jeg gjort en gang før, da jeg importerte en Chevrolet Volt, og vegvesenet  krevde at jeg reiste til et uavhengig av laboratorium i utlandet, for å måle NEDC-syklus, på tross av at det fra før av fantes tall for et par europeiske utgaver av bilen, som antakelig hadde kun kosmetiske forskjeller. Jeg tar  ikke på meg jobben med laboratoriemålinger igjen.

Etter å ha kjørt bil 7 år, siden jeg ikke har rukket å planlegge sykkelprosjektet, lurer jeg på om jeg må fortsette å kjøre bil noen år, fordi jeg ikke klarer å måle forbruket på en el-sykkel.

Andre krav jeg finner:
Elektrisk sikkerhet UN-ECE-reglement nr. 100 og ISO 13063
Elektromagnetiske kompatibilitet, etter en eller annen standard.
Krav til produsentens erklæring om holdbarhetsprøving av systemer, deler og utstyr som er
avgjørende for funksjonssikkerheten

Er det noen som kjenner til om det er overkommelig å få godkjennt en sykkel som moped, eller bør man bare sykle uregistrert, eller ta bilen i stedet?

This is a picture of a diesel car charging station that are popping up everywhere. Here's an interesting fact.... That 350kw generator uses 12 gallons of diesel fuel per hour, and it takes 3 hours to fully charge a car to get 200 miles. That's 36 GALLONS for 200 MILES!!! 5.6 mpg.

En herskare med brukere på Twitter jubler over det "faktabaserte" regnestykket: https://twitter.com/RobertELBowman/status/1412033285232934915

I 15-20 år har det vær snakk om at lithiumceller med silisiumanoder kan få høy energitetthet, og å åresvis er det presentert som et framtidscenario.
De siste åra har enkelte ment at man kan få til fungerende celler med en mellomløsning hvor man har blanding av silisium og grafitt. Men man veit jo ikke hva man skal tru oppfinnere som mener de vil revolusjonenere batteriteknologien om noen år. Som regel hører man ikke noe mer fra dem.

Nå er det en mobiltelefonprodusent som har annonsert en telefon med silisiumanode: https://sparrowsnews.com/2021/03/26/mi-11-ultra-silicon-oxygen-anode-battery/

Group14, som ser ut til å være retta en del mot  bilbatteriindustrien, har nå annonsert at dets første fabrikk nå produserer silisiumanoder
https://group14.technology/en/news/group14-launches-commercial-manufacturing-factory-to-onshore-domestic-battery-supply-chain
The commercial factory is already delivering SCC55™ to top consumer electronics and automotive manufacturers globally, leveraging the company's recent international footprint in Asia to further its customer pipeline. Globally, battery suppliers are in the midst of the validation process of 82 Ah automotive batteries using SCC55™ as a blend or full displacement of traditional battery anodes for EV applications, the latter of which would give current EVs a massive range boost of 50% between charges at the pack level.
Denne uka føler jeg det har vært et gjennombrudd, og nå regner jeg det som sannsynlig at man får til noe med silisium, men bilbransjen må sjølvsagt være forsiktige med å ta i bruk teknologi.

Vi fikk nylig en 3-fasebil.
Av en eller annen grunn fulgte det med kun en 1-fase EVSE på 10A, og jeg måtte nesten le da jeg såg det.

Nå er jeg på utkikk etter en enkel portabel 3-fase EVSE, og jeg lurer på om noen har tips.

Ett spørsmål er om den bør ha innebygd B-vern.
Hvis man skal ha et portabel EVSE til sporadisk lading på fremmede plasser, så veit man jo ikke om veggontakta med plugger inn i,  er på en kurs med jordfeilvern eller ikke.
Men hvis man lader på en kurs som har et A-vern, er det ikke da en regel om at man ikke skal kladde på med ett B-vern på utsida A-vernet?
Bør man da unngå innebygd B-vern i portabel EVSE?

Kan alle 3-fase EVSE gå på bare 1 fase?
Ved sporadisk lading, kan komme bort i parkeringsplasser med kun 1-fasestikk. Vil en 3-fase EVSE kunne gå på 1 fase, dersom man lager seg overganger for 1-fasekontakter?

Er det noen som har en 11kw evse å anbefale?

https://www.ebay.com/itm/EVSE-Ladegerat-Charger-Typ2-230V-7kW-11kW-fur-EV-mit-typ2-stecker-2x-adapter/114534310289
https://www.evmotion.eu/portable-charger/portable-charger-with-rcd-type-2--mennekes--max--11kw/
Jeg finner også en kina-model, men det er jeg ikke så lysten på å kjøpe: https://www.aliexpress.com/item/4000784849234.html

Er det noen som har funnet hengerfeste til salgs noe sted?

Her er et muntert innslag om når teknologi blir mer plagsomt enn hjelpsomt:
https://www.tek.no/nyheter/kommentar/i/zgG2z4/hjelp-jeg-blir-elbilist?utm_source=vgfront&utm_content=row-r3

Jeg finner enkelte Berlingo som er annonsert med 4wd:
https://www.autoscout24.com/lst/citroen?sort=price&desc=0&eq=11&fuel=E&ustate=N%2CU&size=20&page=1&vatded=true&atype=C&

Kan det stemme at disse bilene har 4wd ?

Før nyttår mente Spetalen at Euro kan komme opp i 15 kroner:
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/wPp5pL/spetalen-jeg-tror-kronen-kommer-til-aa-kollapse-totalt

Det er kroneverdien som er viktig for bilprisene våre. Nå spørs det om den flotte oljealderen hvor nordmenn kunne kjøre rundt i ekslusive el-biler er forbi.

Da Tesla lanserte model S rundt 2009, med prisantydning på 50 000usd, så kosta en dollar 5-6 kroner, og man kunne ha håp om å få kjøpe en dollar for rundt 5 kroner. Da bilen endelig kom på norske veier var prisen ca 450 000kr ++, og man måtte nesten opp i 500 000 for å få med det mest nødvendige utstyret. Siden er prisene gått oppover.

Da jeg kjøpte min første Leaf på nyåret 2014, kosta dollaren 6 kroner, og bilen kosta 16 000usd på Ebay.
Siden den gang er dollaren gått opp 50% til 9 kroner.

Nå kan det set ut som at dollaren er i ferd med å legge på seg ytterligere 50%.

Dollaren var oppe i 11,91kr i ettermiddag, flg Google.

Nå er det 20 år sida Peak Oil i Nordsjøen, og produksjonen er gått drastisk nedover. I mellomtida har det vært perioder med svært høye oljepriser og bonanza der man har brukt masse penger på leiting i barentshavet, hvor man har drøssevis av tomme brønner mellom hvert funn, og når man finner noe, så er det for dyrt å utvinne.  Penga har vært der, så man har holdt det gående, på tross av att det meste av olja er pumpa opp.
Nå synker oljeetterspørselelen i verden, og produksjonen økes.  Det kan bety slutten på oljeeventyret vårt.
Vi har en rekke oljeserviceselskaper som har titalls milliarder med gjeld, og ca null i egenkapital. Det kan være mye offshore-virksomhet som rakner.
Rett nok har vi noen store oljefelt som vil produsere i mange år, men det kan bli en slags restproduksjon.
På mange måter trudde jeg for 20 år sida at gassproduksjon til dels ville overta, etterhvert som vi går tom for olje, men gassen har hatt liten verdi de siste åra.
Nå sitter vi igjen med oljefondet, så får vi se åssen det fungerer.

(Nå setter det jeg det veldig på spissen. Det er mange andre omstendligheter som påvirker bilprisene, og det er ikke sikkert valutasvingene blir så store, så jeg holder det som sannynlig at det som trekker prisene ned, oppveier valutasvingninger som trekker prisene opp)

Av og til ser jeg biler med HY-skilt på veien.
Men på kartet finner jeg ingen fyllestasjoner innen rekkevidde: https://www.hydrogen.no/stasjoner/kart-over-stasjoner
Er det bilister som har personlige kontakter og som f.eks får fylle på jobben, eller er det bilister som har ordna seg med hjemmefylling?

Er det kurrant å skaffe seg hjemmefylling?

Det er nyheter om at 2022-versjonen av Hummer er elektrisk:
https://www.wsj.com/articles/gm-to-revive-hummer-name-on-new-electric-pickup-model-11578686692?mod=breakingnews

Da er det vel håp om at den elektriske drivlinja kan tilbakeføres til den millitære utgaven Humvee. Det kan den passe godt inn i strategien om grønn krigføring.
Kanskje vi får den første nullutslippskrigen snart?
Vi har mye å se fram til!

Mange skatteintensiver for elektriske kjøretøy, gir like stor fordel for både små og store personbiler.

I USA er føderal skattefordel 7500USD, i Sverige kan man få støtte på 60 000kr, og det er lignende ordninger i Frankrike, California, og andre steder.

Prosentvis får man da størt avslag på billigbiler. Jeg la merke til at den gangen det var støtte på 5000usd i Georgia, gikk det mange av billigmodellen S av Leaf der, da den blei veldig billig.

Små billigbiler har liten transportnytte med kort rekkevidde, kort levetid, liten lastekapasitet, og de kjøres typisk få km/år, og konkurerer med transportmidler som sykkel og moped. De kjøpes gjerne inn som ekstrabiler som brukes til matpakkekjøring, så husholdningene kan ha flere biler.

En fabrikkant som i 2020 selger personbiler i Europa med gjennomsnittsutslipp på 100g/km, vil etter mine beregninger få redusert bøtene sine med €12350 om han selger en nullutslippsbil. Er utslippstallene høyere, vil man tjene enda mer på å selge en nullutslippsbil i tillegg

En fabrikant som Daimler, selger store personbiler til yrkestransport, og biler som går flere år enn andre biler, og som går flere km/år enn andre biler. Om man selger en 2 seters Smart electric i Europa, så kan det være like fordelaktig som å selge en stor elektrisk yrkesbil. Flåten av yrkesbiler har vel like stort utslipp langes veiene, uansett om fabrikanten selger noen Smart Electric eller ikke.

Fiat-Chrysler skal selge Tesla'er for å få ned utslippstallene sine.  Men man får samme effekt om man selger en Fiat 500 E, som om man selger en Tesla.

Tenk så mye man kan få ned utslippstallene hvis man registrerer golf-biler eller leikebiler som personbiler?

På den andre sida, så kan mellomstore kortrekkeviddebiler være ganske smart for husholdningene. Mange har opplevd at om man elektrifiserer nummer 2 bil, så blir den lett nr 1 bil, og det kan være ett bra innsteg. Personlig synes jeg det er viktigere å elektrifiserere daglig småkjøring som kan oppnåes med enkle midler og utgjøre stor kjørelengde. Det krever større ressurser å elektrifisere sjeldne langturer.

Enkelte støtteordninger har som formål å være en overgangsordning for å ta i bruk ny teknologi. På mange måter kan rimelige biler være passelige innstegsmodeller. Men i bilbransjen trenger man dyre modeller for å drive innovasjon. Da airbags kom på 80-tallet, var det  på luksusbiler. Hadde vi ikke hatt luksusbiler, så ville vi kanskje aldri fått airbags.

I alle år er det av og til kommet en og annen nyhet om en ny Petter smart som har funnet på noe som skal revolusjonere batterikapasitten om noen år.  Ofte får vi aldri høre noe mer om saken.

I dag er det  Nikola Motors som annonserer ett nytt batteri som skal ha 500wattimer/kg. Og man kan doble rekkevidda på elbiler, mens man beholder gammel batteristørrelse og -vekt.

This month, Nikola entered into a letter of intent to acquire a world-class battery engineering team to help bring the new battery to pre-production. Through this acquisition, Nikola will add 15 PhDs and five master's degree team members. Due to confidentiality and security reasons, additional details of the acquisition will not be disclosed until Nikola World 2020.

https://nikolamotor.com/press_releases/nikola-corporation-to-unveil-game-changing-battery-cell-technology-at-nikola-world-2020-67

Points include:

• Nikola's battery electric trucks could now drive 800 miles fully loaded between charges
• Nikola trucks could weigh 5,000 lbs. less than the competition if same battery size was kept
• Nikola's hydrogen-electric fuel cell trucks could surpass 1,000 miles between stops and top off in 15 minutes
• World's first free-standing electrode automotive battery
• Energy density up to 1,100 watt-hours per kg on a material level and 500 watt-hours per kg on a production cell level including; casing, terminals and separator -- more than double current lithium-ion battery cells
• Cycled over 2,000 times with acceptable end-of-life performance
• 40% reduction in weight compared to lithium-ion cells
• 50% material cost reduction per kWh compared to lithium-ion batteries

Her er ei liste over utstyr man kan vurdere å ha med seg i bilen:
http://elbilwiki.no/index.php/Leaf:Nyttig_utstyr_i_bilen#Utstyr_til_veihjelp

Er det noen som kan komme på andre ting man kan trenge langs veien?
Eller har noen erfaring med å trenge annen veihjelp ?

Batteriet fra enkelte biltemasykler slutter å lade etter 2 år, iflg svt:
https://www.svtplay.se/video/23859779/plus/plus-sasong-28-avsnitt-2?start=auto
Løsningen er å resette bms ved å gjøre den strømløs.