Har ikke noe mot at HC-plasser har lademulighet.
Men her snakker vi om ladeplasser som er etablert på de parkeringsplassene som er nærmest butikken.
Det mest logiske ville vært at de plassene var for folk med HC-bevis grunnet avstanden.
Slik det er i dag så blir plassene tatt av elbiler som ikke lader eller fossilbiler nettop pga avstanden til bygget.
De er de mest attraktive plassene.
Og da får ingen ladet når det er sånn.

Sitat fra: lunitiks på tirsdag 17. november 2015, klokken 18:55

Sitat fra: Salvesen på tirsdag 17. november 2015, klokken 12:09
At bilprodusenter ikke legger dette klar i dag fatter jeg ikke, da klarer jeg meg nok uten dashcam denne gangen også

Relax! På biler produsert etter juli 2014 har Tesla lagt en ledig 12V bak dekslet på venstre side i fotbrønnen på passasjersiden (se bildet under). Dekslene er festet med klips, men vær forsiktig da disse klipsene kan bli knekt.

Hjelper lite når kameraet mister 12V når bilen er parkert.
Jeg bruker OBD-porten når jeg monterer.
Kabel blir 100% skjult.

Muligens 90mph siden bilen er Amerikansk?
90mph = 144,84 km/t.

Dama syntes lading på SC var helt ok. Var greit med pauser innimellom.
Hu likte ikke helt komplikasjonene i Pisa og Roma, men gjorde ikke så mye ut av det.

Italia går fint ann å reise i så lenge man benytter seg av IKEA sitt ladetilbud eller klarer å skaffe seg et Enel Drive kort.

F.eks ville bilen blitt ladet nok på den tiden vi brukte på å besøke tårnet i Pisa og spise litt spaghetti Bolognese.

Vel, er sikkert den ørtende tråden om slike Europa-roadtriper her på forumet.
Men tenkte jeg kunne dele litt erfaringer, så får heller folk ignorere tråden om de vil. 

Bakgrunn:
Jeg har kjørt 2 langturer før med bilen, men det var i Norge.
Første gangen var i fjor sommer da jeg dro til Nordnorge før Superchargerne ble bygget nord for Dombås og før det gikk ann å kjøre Østerdalen.
Jeg har med andre ord lidd meg gjennom langtur med Type-2 lading og ventetiden det medfører.
Den andre turen var til jul, og da var Superchargerne på plass og ting var en lek.

Pga jobb så har jeg utsatt sommerferien til høsten. Og når jeg endelig kunne ta meg ferie så ble det roadtrip med Teslaen og den nye kjæresten min. Hun har ikke vært med på langturer bortsett fra en tur til Strømstad i høst.
Så hun visste vel egentlig ikke helt hva hun gikk til. 

Planen:
Reise til Paris, besøke Monets hage og Disneyland.
Deretter reise til Milano, Venezia, Pisa, Roma og Napoli.
Så reise hjem.

Forberedelser:
Brukte litt tid på å planlegge en løs reiseplan. Mest for å sjekke avstander på steder der SC'ene er litt spredt.
Mens de fleste legger ut på en slik tur med en bag med alskens overganger og skjøteledninger så tok jeg kun med meg en Type-2 kabel,
UMC med rødt og blått adapter og en overgang fra Clas Ohlsson for å kunne bruke schuko-pluggen på UMC med 16A CEE-kontakt.
Sjekket også at det var en del Type-2 ladestasjoner i Pisa, Roma og Napoli.
Registrerte dog at en del folk har hatt problemer med å få brukt disse grunnet vanskelighet med å få tak i kort.
Jeg tok for gitt at dette lot seg fikse når man kommer ned dit. Dette skulle jeg komme til å angre på.

Dagsetappe 1:
Pga alt for mye som skal ordnes før man reiser på ferie så ble avreise litt seint på dagen.
Ikke før kl 13 var vi på vei. Det begrenser selvfølgelig hvor langt man klarer å kjøre før man overnatter.
Første etappe ble dermed litt amputert, men fikk allikevel kjørt 675km. Se ruten nedenfor. (klikk på den for større versjon).




Dagsetappe 2:
Siden den første etappen ble litt amputert så ble naturligvis etappe 2 lengre enn først planlagt. Totalt 1.338km.
Vi hadde overnattet på en campinghytte rett i nærheten av Superchargeren på Køge.
Så dagen startet med en lading der mens frokosten ble inntatt.
Deretter bar det ut på veien igjen. Neste stopp SC Middelfart.
Der traff vi faktisk på Bjørn, en av de få Norske Teslaene vi møtte på hele roadtripen vår.
Neste Supercharger vi tanket opp på var i Busdorf.
Jaggu kom ikke Bjørn med sin Millenium Falcon dit også.
Fikk slått av en rask prat med han før han måtte haste videre og levere en pakke.
Så kjørte vi videre til neste SC i Stuhr (Bremen).
Nok en gang traff vi Bjørn og co.
Vi ble ikke stående lenge før jeg så at vi heller kunne kjøre til neste SC som er Lohne. Kun 7 mil unna.
Tenkte det var like greit siden Lohne SC er kun 20 mil unna Moers SC.
Skulle vi ladet nok i Stuhr til å nå Moers ville det tatt lengre tid siden man må ha høyere SOC.
I Lohne fikk vi kjøpt middag på en Asiatisk restaurant rett ved SC'en. Himmelsk mat.
Så var det ut på veien igjen. Og etter en stund var vi på SC Moers.
En dopause og en strekk på bena senere så var vi på veien igjen.
Så bar det til Urmond Supercharger og deretter til Nivelles-Sud Supercharger.
Korte etapper og korte ladepauser.
Neste etappe (227km) fikk oss til Senlis Supercharger.
Der var SC'en nesten ikke mulig å komme til pga eksosbiler som ikke kan lese skilt.
Dette var også midt på natten, så det er ikke bare å få folk til å flytte bilene.
Heldigvis så var det akkurat nok plass til å lirke bilen inn og få ladet.
Her ladet jeg litt ekstra slik at vi skulle ha en del rekkevidde igjen på bilen når vi ankom Paris.
Siste etappen (54km) tok oss til Paris og hotellet. Stoppet på veien og fikk en times powernap fordi
jeg begynte å bli litt vel sliten. Vi ankom Paris i 6-7 tiden på fredags morgen, midt i rushtrafikken.
Det var litt av en prøvelse. Men det gikk fint og vi fant hotellet.
Jeg spurte om det var mulig å få ladet bilen på en Schuko i garasjen dems, men de sa bare at de hadde ikke
lademulighet for elbiler. Dette til tross for at det var flere Schukoer i garasjen.
Akkurat da orket jeg ikke å lage noe mere fuzz, så vi tok romnøkkelen og gikk opp og la oss.




Dagsetappe 3:
Dette var en kort etappe. Dagens mål var å kjøre til Giverny og besøke Monets hage.
Kjørte fra hotellet, til Rungis Supercharger rett sør for Paris og så til Giverny. Ca 90km.
På returen kjørte vi også innom Rungis Supercharger for å lade til neste dag.
Da prøvde vi biffen på en restaurant i nærheten av SC'en.




Dagsetappe 4:
Dette var også en kort etappe. Vi kjørte fra hotellet etter utsjekk, og så rett til Disneyland.
Der var vi til de stengte, og så satte vi kursen mot nattens overnatting, en B&B i Nemours.




Dagsetappe 5:
Ved utsjekk fra B&B så bar det til Auxerre Supercharger. Frokost ble inntatt underveis.
Veien videre gikk til Nuits-Saint-Georges Supercharger i nærheten av Dijon.
Deretter kjørte vi til Mâcon Supercharger, og så til Archamps Supercharger.
Denne SC'en så ut til at den skal utvides. Det stod masse SC-båser der som det ikke var liv i.
Når vi var der så var det kun 2 stk ved inngangen til Best Western som fungerte.
Turen gikk så til Aosta Supercharger i Italia. Denne så ut til å ha nylig blitt utvidet.
Flere ladebåser stod under tak m/solceller, mens 2 ladebåser stod utenfor.
Så bar turen til Motellet vårt i Milano. Dagens etappe ble til slutt 820km.




Dagsetappe 6:
Relativt kort etappe. Kun 288km. Ladet opp bilen på Melegnano Supercharger sør for Milano mens madammen dusjet og gjorde seg klar for å reise videre. Så sjekket vi ut.
Men grunnet manglende SC øst for Verona så var planen å lade 100% i Verona for å få nok til å kjøre tur/retur Venezia.
For å få utnyttet denne ventetiden så bestemte vi oss for å vaske klær i Verona.
Med en stor sekk nyvaskede klær så satte vi kursen mot Jesolo rett utenfor Venezia.
Vi hadde nok km på batteriet til å nå tilbake til Verona, men for sikkerhets skyld så spurte jeg han i resepsjonen
om det var mulighet for å lade litt. Han sa han skulle sjekke med sjefen neste dag.
Og det gjorde han og vi fikk ladet. Sjefen sjøl var veldig bilinteressert, og faktisk interessert i elbiler.
Han fortalte at han vurderte å selge Porchen sin og kjøpe en Model S.




Dagsetappe 7:
Etter et par dager i Jesolo så skulle vi til Roma.
På turen skulle vi stikke innom Pisa for å se på et visst skjevt tårn, og vi valgte å kjøre litt langs kysten.
Så turen gikk fra Jesolo til Verona før den gikk til Campogalliano Supercharger (Modena).
Der møtte vi en annen Norsk Tesla med et par som hadde vært i Kosovo eller Kroatia (dårlig hukommelse).
Når bilen var ladet ferdig så gikk turen vestover mot Parma, så sørover mot La Spezia.
Så ble det litt kjøring langs kysten før vi endte opp i Pisa.
Etter litt fotografering av et dårlig planlagt byggverk så var planen å lade litt mens vi spiste.
Her stokket det seg litt. For selv om vi fant ladestasjonene til Enel Drive så var det jo komplett umulig å få
brukt de. Og ikke stod det noe telefonnummer på de til kundeservice slik at man kunne få hjelp til
hvor man kunne kjøpe seg et kort for å kunne lade.
Etter mye om og men og litt leiting etter andre alternativer så endte vi opp med å ta inn på et hotell litt utenfor Pisa.
Fikk koblet oss på en italiensk kontakt (IT1-10R) via en overgang lånt fra hotellet og ladet via denne.
Våknet i 7-tiden på morgenen av et forferdelig uvær. Det plaskregnet og blåste heftig ute.
Jeg kikket på mobilen og ladingen var stoppet 30 minutter før jeg våknet.
Jeg stod opp og gikk ned til bilen. Da fikk jeg meg et sjokk, hele parkeringplassen var full av vann.
Det var vann opp til alufelgene (19") og heldigvis lå ikke UMC'en slik at klumpen eller adapteret var under vann.
Men kursen hadde blitt strømløs, mest sannsynligvis fordi noe annet hadde blitt slått på som var på samme kursen.
Hadde fremdeles ikke nok til å komme til Superchargeren i Arezzo, så jeg ringte Tesla Roadside assistance.
De skulle sjekke om de visste om noen Type-2 stasjoner som var mulig å bruke.
Etter 15 minutter ringte han jeg hadde snakket med tilbake og sa det beste tipset var å dra på IKEA.
De har en 22kW Type-2 stasjon som er drevet av Enel Drive, men de låner ut kort til den hvis du har IKEA Family kort.
Hotellet vårt var bare 17km unna IKEA, så vi dro rett dit.
Null problem å låne kort, og vi spiste lunsj på IKEA mens bilen gulpet i seg elektroner.




Dagsetappe 8:
Etter at både vi og bilen var fylt opp på IKEA så satte vi kursen mot Arezzo Supercharger.
Denne etappen ville også bli en av de kortere på turen vår. Kun 359km.
Ladet så og si fullt opp på Superchargeren og kjørte videre til Roma.
Ved ankomst på hotellet så sjekket vi inn og fikk parkere i kjelleren på hotellet.
Det var en stor glede for på utsiden av hotellet så parkerte folk som idioter. Ikke akkurat den beste plassen for
en bred amerikansk bil.
Spurte om lading, og først var de positiv, men så snudde det litt etter at de hadde spurt seg litt rundt.
Fikk ikke lov til å lade allikevel, og forklaringen var at bilen ville dra så mye strøm at lyset  på hotellet ville bli dimmet ned.
Dette er et 4-stjerners hotell med 154 rom, så jeg kan ikke se at det skulle stemme i det hele tatt.
Prøvde å forklare at jeg kunne lade med helt ned til 5A (ca 1.250W) men de kunne ikke la meg lade.
Dette var en strek i regningen, siden vi trengte 50-100km til for å nå Napoli.
Det hadde jeg regnet med å kunne få ladet på hotellet.




Dagsetappe 9:
Etter 2 døgn i Roma så skulle vi videre til Napoli, den siste destinasjonen på roadtripen.
Lite visst vi at vi skulle tilbringe en natt i bilen pga enda mere komplikasjoner.
Etter å ha drevet med masse sightseeing i Roma så satte vi kursen mot IKEA i Roma.
Vi ankom der og jeg gikk inn for å høre om mulighet for lading der.
Det hadde de ikke, og det ville nok ikke bli tilgjengelig før neste år var det svaret jeg fikk da.
Bummer!! Eneste alternativet var da Enel Drive sine egne stasjoner, som vi ikke har kort til.
Etter en tur til nærmeste Type-2 stasjon så ble det litt Googling.
Fant til slutt ut at det er 2 IKEA'er i Roma, og at den som er nord for byen har 22kW Type-2 lading.
Det kunne de kanskje nevnt på den første IKEA'en vi var innom?
Regner med de fleste ikke skjønner hva det er, så jeg kan forstå at de ikke helt vet hva de skal si når vi maser om slikt.
Desverre så hadde den akkurat stengt når vi ankom der.
Prøvde å ringe til litt forskjellige hoteller i nærheten for å sjekke om de hadde mulighet for å lade elbil, men
de fleste vi ringte til skjønte lite eller ingen engelsk.
I parkeringshuset så var det blå 16A CEE-kontakter, så avgjørelsen ble tatt om å sove i bilen, mens vi ladet på
en blå kontakt.
Det gikk helt fint til ca kl 7 på morgenen da vi ble vekket av en vekter og en IKEA-ansatt.
De kunne selvfølgelig ikke engelsk, men det var tydelig at de ikke likte at vi ladet fra den blå kontakten.
Vi stod parkert 10m unna Type-2 stasjonen, så jeg peiket på den og sa at vi helst skulle ladet på den,
men at varehuset hadde stengt når vi kom hit. Fikk beskjed om å vente til kl 10 for å bruke den.
Så gjorde vi, og klokken 10:01 så stod jeg med et ladekort i handa.




Dagsetappe 10:
En liten times lading mens vi spiste på IKEA, og vips så var vi på vei.
Mulig den ladestasjonen er litt bob-bob, for den gikk ned til 21A etter en stund og bilen kom opp med
feilmelding om "unable to charge", selv om den faktisk ladet.
Et par timer senere så var vi i Napoli.
Etter en hårreisende kjøreseanse nede i sentrum så konkluderte vi med at det tryggeste var å stikke på IKEA og lade der mens vi fant oss et annet hotell utenfor bykjernen.
At jeg fikk manøvrert bilen gjennom den trafikken i 16-17 tiden uten at bilen fikk en skramme var bare utrolig flaks.
Folk kjører som om de har stjelt både bil og bensin, og hundrevis av mopeder flyr forbi deg på høyre og venstre side.
Det er det aller verste jeg har vært borti, I shit you not.
Etter endt lading på IKEA så sjekket vi inn på det nye hotellet. Alt vel!

Dagen etterpå dro vi til Pompei, og for å være fulladet til returen mot Roma dagen etterpå så fikk vi
ladet hele natten på hotellet. De var veldig positive til at vi skulle få lade der. Topp!




Dagsetappe 11:
Så begynte den lange returen til Norge.
Planen var å ta den i så lange etapper som mulig.
Vi startet med 100% SOC i Napoli takket være lading på hotellet.
Så stoppet vi på IKEA i Roma for å lade nok til å nå første SC'en.
Dette tok litt lengre tid enn planlagt siden Type-2 stasjonen fusket litt.
Etter nok lading så kjørte vi til Superchargeren i Arezzo.
Så gikk turen til Modena Supercharger og så til Verona Supercharger.
Kursen ble så satt mot Brennero Supercharger, men på veien dit så måtte vi innse at
det var best å ta en overnatting. Man blir sliten av å kjøre 90+ mil.
Så vi tok inn på Hotel Sachsenklemme rett sør for Brennero.
Kjempeflott hotell, kan abolutt anbefales.
Etappen endte opp med å bli 935km.




Dagsetappe 12:
Etter en deilig frokost på hotellet så sjekket vi ut og heiv oss på veien igjen.
En kjapp lading i Brennero var nødvendig. Her traff vi på en Norskregistrert Tesla.
Men han som kjørte den var en Italiener som hadde vært i Norge og kjøpt den brukt.
Så han var på tur hjemover med bilen.
Prata litt bil og ga han noen tips om forskjellig. Han ga meg et kort og sa jeg måtte ta turen
innom hvis jeg noen gang skulle til Italia igjen.
Lading unnagjort, mere kjøring.
Østerrike gikk fort unna. Kjøpte et sånn oblat i Brennero til €8 for å kjøre i Østerrike.
Demonterte dashboardkameraet siden det ikke er tillatt med slikt i Østerrike.
Neste lading var på Schweitenkirchen Supercharger i Tyskland.
Så stoppet vi på Geiselwind Supercharger og kjørte så videre til Malsfeld Supercharger.
Der spiste vi en meget sen middag før vi kjørte videre.
Hamburg Supercharger var neste stopp, og der ble det en liten powernap i bilen.
Så var planen å kjøre til Middelfart.
Men ca midveis så måtte jeg kapitulere. 1.107km ble dagens etappe, og vi la oss til å sove bak i bilen i ekte
Bjørn Nyland stil. 




Dagsetappe 13:
Etter et par timer bak i bilen så var det på tide å kjøre videre.
Første stopp var Supercharger i Middelfart. Her stod det en del Dansker og ladet og en Nordmann til.
Når det var unnagjort så dro vi til Køge og ladet der.
Neste stopp ble Supercharger i Falkenberg. Her spiste vi middag og jeg tok en 45 minutters powernap.
Planen var da å skippe Uddevalla og heller kjøre direkte til Superchargeren på Solli.
Men siden navigasjonen laget en merkelig rute med noe omkjøring rett nord for Uddevalla så ble bufferet litt for lite.
Så vi tok en kjapp stopp i Udevalla også. Der slo jeg av en prat med noen norske som også ladet.
På turen til Solli så skjønte jeg hvorfor navigasjonen hadde laget en rar omkjøring.
De veiene er ganske nye, og finnes på Google maps, men ikke i Navigonen i Teslaen. Ergo så ble ruten så rar.
Vi ankom derfor Solli med en del høyere SOC enn planlagt, men det gjorde ikke noe siden det bare betydde litt
kortere stopp der.
Så var det på tide med siste oppløpssiden. Nemlig turen helt hjem.
Dagens etappe endte opp med å bli 1.011km.




Konklusjon:
Turen endte opp med å bli ca 8.300km. Mesteparten av dette var kjøring på strøm fra SC.
Denne turen viste hvor genialt SC-nettverket er. De problemene vi opplevde på turen oppstod når det ikke lengre var mulig å lade på SC.

Italienere har utrolig liten erfaring med elbiler, noe som ikke er så rart. Noen hoteller er i alle fall positive til
lading, mens andre tror at elbilen vil få hele det elektriske anlegget til å gå ned for telling.

Man kan helt fint klare seg på langtur uten en bag full av adaptere og skjøteledninger. Men Type-2 kabel er viktig.

@Cairnz:
Registrerte min "gamle" Autopassbrikke nå slik du beskrev.
Ser ut til å ha gått bra, men gjenstår å se i morgen når vi passerer broen på tur til Paris.

Kan og nevne at man kan sette opp en blå 32A industrikontakt på 16A kurs og dermed slippe å bruke overgang.

Dette er en del av Auto Pilot som ble lansert i fjor høst.

Den har vært nede i noen dager. Oppe igjen i dag.

Hvor lang tid brukte du for å slippe å betale de 13 kronene?

Så du har sjekket innstillingene for regen?
Synes det er merkelig at dette ikke er likt på begge bilene hvis de har samme software.
Må i så fall skyldes at det er gjort en feil når parametrene for CC'en er skrevet og at de evt har blitt forskjellig for pre-autopilot og autopilot-bilene.

@OW:
Er lånebilen satt opp til å bruke standard regen eller redusert regen?

Har i alle fall brukt eksempler fra idretten som illustrerer at det ikke kun er vekt som bestemmer energibruken.
Mest fordi jeg har regnet med at de som leser den PDF'en
vil ha varierende grad av forståelse for fysikk.

Har laget en PDF som jeg anbefaler alle å lese og dele til evt elbilmotstandere som måtte finne på å nevne denne karen.
https://drive.google.com/file/d/0B4Dx_9jE1xJZRnUxNDM4T1BBMFU/view?usp=sharing&pli=1

Hvis du leser hva jeg skrev så vil du se at jeg prøvde først vanlige bremser uten regen.