Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.


Meldinger - TB

Sider: [1] 2 3 ... 178
1
Starter lading som normalt med "nødladeren"?

Er det noen form for autentisering på EO Mini?

2
Batteri som har svella opp et et forseglet blybatteri. Dvs ikke påfylling av vann på disse. Men, det er en ventil som slipper ut overtykk, så de skal ikke eksplodere. Har sett det same skje med batteri i UPS, der samme typen batteri benyttes. Typisk om batteri står varmt kan det oppstå. Kan sikkert oppstå om batteri lades feil /for mye, og pga produksjonsfeil. Kan være noen det skjer med, andre overlever lengre.

Aldri sett de har eksplodert, men kan sikkert skje om hydrogen gass som kan komme ut antennes.

Batteri som Toalmar linker til er NiMH batteri. Annen kjemi, med høyere kapasitet og tåler dårlig å overlades.

Sjekk om lader gir ut riktig spenning. Mulig lader gir for høy spenning for blybatteri og "koker" batteriet?

3
Lade hjemme / Sv: Borettslag med god ladeinfrastruktur i Groruddalen
« på: lørdag 18. januar 2020, klokken 14:22 »
Sitter i styret selv, merket en økning i spørsmål fra meglere om det er lagt til rette for å lade elbil. Beboer som skal selge har gjerne ikke elbil. (Men, med unntak.)

Å spørre om informasjon fra megler vil være en måte å signaliserer at det er viktig for deg som kjøper.

4
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Skikk og bruk / ladeetikette
« på: lørdag 18. januar 2020, klokken 01:11 »
Her er feil stolpe valgt. På 22 kW stolpe ville det blitt 120 kr i stedet for 320 kr. Men, da må en ha med egen type 2 kabel. Uten kabel blir det kostbart med Zoe.

5
Elbiler i media / Sv: Bomavgiftene opp 1 mars 2020 - KUN for elbiler
« på: onsdag 08. januar 2020, klokken 11:17 »
Bompenger er ikke største kostnad for å kjøre til de store byene (som gjerne har bompenger).

Lite og kostbar parkering er gjerne et større innhugg i økonomien. Slike små biler vil pr idag koste det samme å parkere. Blir volumet større, slik at disse kan parkeres tettere, og eier av parkerings hus tjener det samme, eller mer vil det bli et marked. Men, om det faktisk vil skje er tvilsomt.


6
Elbiler i media / Sv: Bomavgiftene opp 1 mars 2020 - KUN for elbiler
« på: onsdag 08. januar 2020, klokken 08:33 »
Denne økningen ble varslet samtidig som det ble innført bompenger på elbil juni 2019?

Innføringen var noe forsinket pga levering av utstyr, nye bommer.

Slik sett ikke noe "nytt".

7
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Lading i borettslag/sameier for Dummies -en innføring
« på: fredag 03. januar 2020, klokken 20:25 »
Vil den nye loven gjøre at borettslag og sameier ikke kan ta mer pr. kWt enn normalt?

Mange steder prises ladingen så høyt at ingen ønsker installere lader for sin elbil og man blir tvunget til hurtiglading på offentlige ladeplasser. På denne måten unngår styret å ta stilling til problematikken og investeringskostnaden.

Det er to lover som er aktuelle her.
- Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 25, som trådte i kraft 1. jan 2018.
- Lov om burettslag (burettslagslova), som Perbran skriver virker den ikke være trådt i kraft. (Korriger om feil.)

Fant et høringsnotat på nett som inneholder mye nyttig informasjon rundt arbeidet med den nye burettslagslova.

Når det gjelder lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 25 er teksten slik:

Sitat
Seksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealer
Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

Hovedpoenget i lovene er at seksjonseieren / andelseier har rett til å etablere ladestasjon, styre kan bare nekte "dersom det foreligger en saklig grunn."

Men, kostnadene til etableringen vil i stor grad måtte dekkes av seksjonseieren / andelseier.

Løsningen for akseptable lade kostnader vil dermed være mye lik som for andre tilbud i sameier og borettslag, igjennom generalforsamling, dialog og deltakelse i styrearbeidet. Et enkelt eksempel om styret har inngått en avtale om t.d. vaktmestertjenester, eller trappevask. Om en, eller flere beboere da går til styret og viser at andre kan tilby vaktmestertjenester / trappevask for en mindre kostnad, som er like bra, så bør styret da enten gi et svar på hvorfor avtalen ble valgt - eller ta det videre og vurdere å gjøre et bytte.

Er disposisjonene som er gjort grovt kritikkverdige vil den / de ansvarlige måtte gå av, og nye tillitsvalgte velges av generalforsamling.

Det som gjør det noe mer komplisert for ladeanlegg vil være at styret i mange tilfelle har inngått en avtale som det er bindingstid på. Bytte ikke er like enkelt, det kan være klausuler om utkjøp, bruddgebyr, eller bestemt tidsperiode før avtalen kan endres, ellers sies opp. Dette for at leverandøren skal sikre at det ikke blir tap.

Det kan være inngått avtale der strømpris også dekker inn nedbetaling av infrastrukturen, og der en leverandør står for innkreving av strømmen som benyttes, det legges på kostnad for å dekke inn det leverandør skal ha i betaling for å levere tjenesten. Noen leverandører har også en modell der kjørte km pr år bestemmer hvilke trinn du skal betale for. Lader du mye borte vil du da måtte betale for strøm du aldri har brukt. Lader du alltid hjemme vil det kanskje være en god modell.

Større anlegg vil også ha effektavgift alt idag, slik at strømprisen spesielt vinterstid kan være langt over det en betaler privat. Gjelder spesielt om det er ujevn belastning, med høye topper på belastning. Denne kostnaden kreves da inn via en høyere strømpris fra de ladende.
Sitat
Hentet fra: https://www.circlekcharge.no/article/6/ikke-glem-effektavgiften
Borettslaget risikerer dermed en “uventet” avgift fra nettselskapet på 85.000kr i året, eller opptil 4200 kroner i året per bruker hvis det er 20 brukere av anlegget.


Etter min begrensende, men så langt gode erfaring vil borettslag / sameier på sikt få en rimelig løsning om de:
- Borettslag / sameie dekker investeringen av felles infrastruktur som legges opp. Finansieres via driftsbudsjett, eller lån, avhengig av likviditet. Gir mulighet for å søke støtte når anlegget eies, som en ikke kan få om anlegget leies.

- Investeringen nedbetales over felleskostnader, likt for alle beboere, eller en variant der de som benytter anlegget betaler noe mer enn de som ikke benytter det. Men, alle betaler noe, slik at når beboere senere kobler seg til er det en liten, eller ingen tilkoblingsavgift. Unngå nedbetaling over strømprisen.

- Det bør velges et system som har lastbalansering, for å unngå store kostnader til effektavgift.

- Beboer dekker selve ladeboksen, og montasje av denne.

- Bruk av strøm faktureres etter tilnærmet kostpris, og kreves inn på en mest mulig kostnadseffektiv måte.


Kan legge til at borettslaget jeg bor gjør det slik:
- investeringen ble gjort av borettslaget, uten støtte. (var ikke noe støtte å søke om i 2017)
- ladeboksen kjøpes av hver enkelt.
- nedbetales i løpet 10 år, der 50% dekkes av alle, 50% av dem som har en ladeboks.
- strøm etter faktisk forbruk, til faktisk kostnad. (vi har ikke effekt avgift pr idag.)

For 2 halvår 2019 koster strømmen 1,10 pr kWh og det er 400 kr i nedbetaling på lånet for dem som har ladbar bil. Alle bidrar med ca 140 kr i nedbetaling pr år, dekkes via felleskost, ingen egen regning. Alle har da mulighet til å koble seg når som helst, uten noen kostnader enn kjøp av ladeboksen og elektrikerarbeidet.

Lader en mye vil en slik løsning lønne seg (pga. lav strømpris.)
Lader en lite vil det gå lang tid før det lønner seg, pga. høy kost for ladestasjonen. (ca 18-20' ferdig montert.)

Men, når en først har det montert så lønner det seg ikke å lade på hurtiglader, i stedet for hjemme.

Så, dette er nok ikke fasit for alle, men en løsning der nedbetaling går tilbake til oss selv.

8
Elbiler i media / Sv: Laderobot
« på: tirsdag 31. desember 2019, klokken 16:17 »
Slik eg forstår artikkelen er fordele at de "bringer ladeinfrastrukturen til bilen, ikke omvendt."

Dvs, for å slippe å montere en ladestasjon på hver enkelt plass vil robot kjøre rundt og hurtiglade biler som trenger strøm. Vil tro en kan løse mye med å sette av deler av arealet for ladebare biler, og bygge ut flere etter hvert som behovet er der.

9
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Ladestasjon borettslag
« på: tirsdag 31. desember 2019, klokken 16:00 »
Støtter siste innlegg.

Trådstarter, og andre beboere i samme situasjon bør bruke minst mulig på en egen løsning, da det vil være tapt når en ombygging må gjøres. I dette tilfelle er det forholdsvis rimelig, ca 6000kr /m montering er ikke noen stor kostnad. Flere historier om de som har betalt over ca 20 000 kr for ladestasjon, kabelstrekk og montering.

Flere tilfeller der borettslag kommer frem til at en løsning med lastbalansering må på plass, og dermed må alle ladestasjoner være fra en bestemt leverandør og modell. Beboer som da alt har betalt for en ladestasjon føler seg da lurt og kan motsette seg endringen.

Det er ikke praktisk gjennomførbart for et borettslag å få ladestasjoner fra ulike produsenter til å kommunisere i sammen idag. Det kan være mulig å få til, men kostnader vil fort overstige hva en sparer. Beboere forventer at det "bare fungerer". Ønske om å være betatestere, og feilsøke er generelt lavt.

Forhåpentligvis kan det bli ferdige løsninger på dette fremover, der en kan styre en rekke ulike produsenter fra samme løsning.

10
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Ladestasjon borettslag
« på: tirsdag 31. desember 2019, klokken 12:18 »
Denne løsningen er allerede valgt dessverre. Fått beskjed om at ingen andre løsninger er tillatt, selv om de er klar over at "boksen" de anbefaler ikke er en ladestasjon.
Så lenge beboere og styret i borettslaget er klar over, og enig om at dette er status er ikke dette noe problem. Når tiden er inne må disse boksene bli tatt ut av bruk. Når det er tid for det bør styret ha en plan for, slik at det ikke kommer overraskende på beboere.

En fordel med å vente er at utvalget stadig blir bedre, og prisene lavere for systemer med lastbalansering.

11
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Ladestasjon borettslag
« på: tirsdag 31. desember 2019, klokken 01:30 »
Lading av elbil i borettslag (og sameier) er et tema med flere sider.

Her er det varianter etter hvordan parkering er organisert, når borettslaget opprettet ladeplasser, økonomi, med mer.

En rangering kan være slik:
- Borettslag som ikke tillater noen form for lading. Disse blir det gjerne færre av, da lovverket gir beboer rett til å etablere ladeplass, men der det ikke er ikke faste parkeringsplasser vil være noe mer komplisert.

- Borettslag som benytter eksisterende elektrisk anlegg, opplagt med tanke på motorvarmer. Dette kan gå bra for et lite antall biler, men er etter dagens retningslinjer ikke innenfor. En midlertidig ordning, som må fases ut.

- Borettslag som legger opp standard stikk, med jordfeil vern type B, dvs. etter nye retningslinjer, eller ladestasjoner uten støtte for lastbalansering.
Det er her borettslaget trådstarter bor i er. Kostnaden kan variere sterkt, men det fungerer fint så lenge antall biler er lavt og kabelstrekk korte. "Ladeboksen" inneholder et jordfeilvern type B, og en måler, slik at forbrukt strøm kan leses av (manuelt). Det vil også være en kurssikring i tavlen der strømmen hentes fra.

En stor ulempe med løsningen er at den skalerer dårlig:
- Hver beboer / boks legger beslag på 10 A, uansett dag / tid på døgnet.
(Er en type 2 ladestasjon benyttet kan det settes en annen grense, fra 6 til typisk 16A.)

Eksempel med 10 A pr plass:
- Om borettslaget kan sette av 63 A x 230 V trefase IT = 25 kW til ladbare biler tilsvarer det 10 biler.
  Ved 80 A = 31 kW = 13 biler

Så lenge en har god kapasitet, dvs. tilstrekkelig effekt fungerer dette fint, men når antallet biler overstiger effekten er det stopp. Da må en enten øke effekten, som kan være kostbart, eller bygge om til et lastbalansert anlegg. I mange tilfeller vil det ikke lønne seg å benytte noe av eksisterende anlegg videre. Beboere må dermed betale en gang til, som kan være mindre populært.

Om den mye omtalte effektavgiften blir av en slik modell at høy effekt vil gi en større kostnad vil en slik løsning potensielt bli meget kostbar, spesielt på vinterstid ved at det blir høye effekttopper. Ved at det er få beboere som kan benytte ordningen blir det en høy kostnad pr. beboer.


- Borettslag som legger opp lastbalansert anlegg.
Det legges en eller flere kurser ut til parkeringsplasser, som beboere kan koble seg til. Det klargjøres for et større antall plasser, ved at kabel går forbi plassen, men det er ikke nødvendig å koble til flere en dem som faktisk trenger det fra starten av. Kostnader for installasjon er høyere, men en kan unngå å øke effekten inn, og flere kan få koblet seg til lading.

Om den mye omtalte effektavgiften blir av en slik modell at lavere effekt vil gi en redusert kostnad en slik løsning potensielt spare borettslaget for høye effekttopper, og dermed blir strømmen til ladeanlegget relativt billigere.

Det vil dermed være mulig å regne på en ny måte:

- Om borettslaget kan sette av 63 A x 230 V trefase IT = 25 kW til ladbare biler tilsvarer det 1500 km pr 12 timer ved 0,2 kWh km. Snitt kjørelengde pr. dag er ca 40 = 37 biler.

- Ved 80 A = 31 kW = 46 biler

Legg merke til, her er det bare 12 timer pr døgn som benyttes. Ved flere beboere som kan lade på dagtid vil tallene bli bedre.

- Borettslag oppretter noen dedikerte ladeplasser, som beboere om rullere på.
Plassene kan være med, eller uten lastbalansering, det viktige er at ladeplassen bare benyttes når bilen lades, så må den flyttes. Beboer betaler da bare for tiden en benytter plassen.

Tanken her er å utnytte de få plassene som opprettes best mulig. Tanken er god, og gjør at investeringen blir lavere. Men, det er noen ulemper:
- Komfort er den største ulempen, en må flytte bilen, mellom ladeplass, og p-plass, eller motsatt om det ikke var ledig når en kom hjem.
- Kostnad for å lade blir høy om en trenger å lade ofte. Dvs, passer best til dem som kjører lite.
- Passer best til biler med stort batteri, som ikke trenger å lade så ofte.
- Ikke praktisk for biler som krever at kabel står i for kunne forvarmes.
- Kostnader til administrasjon / innkreving av penger vil være en høy % av beløpet.
- Pris for å lade må være så høy at det er et insentiv for å flytte bilen.

En sammenligning jeg har benyttet ofte er fellesvaskeri. Mange borettslag ble bygget med, og en del har fortsatt fellesvaskeri. Fordeler: Slipper å bruke plass og penger på en vaskemaskin pr husstand, kan i stedet ha noen få solide, store vaskemaskiner.
Ulempe er det praktiske - må reservere tid, så må en gå til fellesvaskeri og vaske, og hente klær igjen, og en må betale en høy % av beløpet i administrasjon / innkreving av penger. (Kortsystem o.l.)

Det beste blir da både og: Noen fellesplasser, som gjester og beboere som kjører lite kan benytte. Kan også være aktuelt for beboere som har to ladbare biler, for å slippe to ladebokser, og likevel ha mulighet til å lade begge samtidig noen ganger.

Samtidig: Mulighet for beboer å få en ladestasjon med lastbalansering på sin egen plass.

12
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Innstilling av Dip switch på wallbox (bmw)
« på: søndag 22. desember 2019, klokken 20:46 »
Få installatøren til å se på dette - her er det noe galt.

13
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Innstilling av Dip switch på wallbox (bmw)
« på: søndag 22. desember 2019, klokken 16:26 »
På selve sikring nr 19 står det 32, som betyr den skal klare en belastning på 32A.

32A x 230 Volt x 1,73 (tre faser) = 12 kW

Det er dermed noe margin til 11 kW, men ikke spesielt mye.

På bilde er både kurs 19 og jordfeilbryter nr 22 utloblet. Kobler begge ut når du forsøker å legge dem inn?

Noen forskjell om du legger inn sikring eller jordfeilbryter først?

14
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Innstilling av Dip switch på wallbox (bmw)
« på: søndag 22. desember 2019, klokken 12:45 »
Har du et kombivern i sikringsskapet, eller et 40A vern, pluss selvstendig jordvern?

Kan det være at startstrømmen på trafo er så stor at sikring slår ut på overlast?
Da skal ikke jordfeilvern slå ut.

For å avgjøre om det er feil i ladeboksen må den kobles ifra. Om sikring fremdeles går med bare trafo tilkoblet er feilen neppe på ladeboksen. Regner med ladeboksen er fast tilkoblet, så må demontere kabler for å få koblet den ifra. Det skal dermed gjøres av installatør.

15
e-up! / Sv: Vil ikke lade
« på: onsdag 18. desember 2019, klokken 23:48 »
jeg er bare en hobbyjurist, så skal ikke belære noen, men min oppfatning er:

Det vil være de som ønsker å komme seg bort fra reklamasjonsretten - det stemmer godt.

Etter loven kan en reklamere i 5 år på ting som er ment vare vesentlig lengre enn 2 år, det er ikke mulig å avtale seg bort fra denne retten.

Om varen er brukt (som en importbil kan vere) vil en ha noe svakere vern.
En bil som er solgt som ny, med lav kilometer bør tolkes som ny.

https://www.forbrukerradet.no/forside/feil-ved-vare/

Sider: [1] 2 3 ... 178