Først og fremst vil jeg si at jeg er helt fersk når det kommer til å eie og kjøre en elbil så mitt sammenligningsgrunnlag er så og si lik 0.
I januar 2018 kjøpte jeg en 2014 modell Fiat 500e. Bilen ble innkjøpt i hovedsak to grunner. Den første grunnen, altså grunnen til at jeg kjøpte elbil, var at etter over 9 år som togpendler mellom Ski og Lillestrøm var jeg lei. De første årene jeg tok toget var det ofte forsinkelser og dårlig korrespondering, men det var som oftest en sitteplass å få. De siste årene har togene gått mer i rute, men omlegging av rutetider har ført til at jeg kommer bruker lang tid hjem fordi toget fra Lillestrøm korresponderer med lokaltoget. Så var det dette med plass da. Alt for mange folk som har flytta ut der jeg bor så overfylte (og ofte noe forsinka) tog har vært dagligdags. Jeg jobber som lærer på en videregående skole og noen av dagene har jeg 6 til 8 timers undervisning, og da er ikke det å måtte stå på toget i 30 minutter spesielt hyggelig. Så jeg begynte å regne på det og økonomisk kunne jeg forsvare å bruke 140 000 pluss på en elektrisk bil som kunne frakte meg til og fra jobb.
Digger at alt er avrundet - knapper, klokke og fine oransje detaljer i ratt (og sete)
Så var det grunn nummer to: Hvorfor Fiat´en. Vel jeg digger designet, den har beholdt såpass mye av originalen men er fortsatt moderne. Den er liten og nett og det kjører ikke så mange av dem på veiene. Faktisk har jeg vel bare lagt merke til to andre i løpet av de to månedene jeg har kjørt mellom Ski og Lillestrøm. Jeg kunne ha kjøpt en brukt Leaf, eller en ny(ere) trilling men Leaf er liksom litt sånn elbilens svar på Toyota Corolla, og trillingene er på mange måter litt gammeldagse og kjedelige. Så min 40-årskrise blei altså en oransjefarget Fiat 500.
Tegningen viser størrelsesforholdet på den originale Fiat 500 og den moderne - fortsatt en liten bil
Så hvordan oppfatter jeg da denne bilen etter nesten 4000 km tilbakelagt bak rattet fordelt over nesten 80 timer? Rent subjektivt elsker jeg bilen. Bra på akselerasjon og for en som ikke er vandt med elbiler er den som å kjøre en hvilken som helst automatgira bil med litt dreimoment. Kjapp ut fra kryss - ikke mye nedbremsing ved regenerering. Kort og godt enkel overgang.Det tok meg ikke så mange dagene før jeg lærte meg å være mer forsiktig ut fra kryss. Fiaten sparker litt mer fra enn Citroen Berlingo dieseldyret vi også har. Ja jeg har beholdt den, trenger plassen og hengerfestet spesielt på sommeren. Den eneste elektrisk bilen på markedet akkurat nå som kunne fungert som eneste bil for oss er Model X - og den er alt for dyr. Så til det jeg bruker bilen til er den nesten perfekt. Morsom å kjøre, sitter relativt behagelig selv om jeg vet at noen ikke liker at den mangler teleskopisk ratt. Baksetet er trangt, men for korte turer klarer også jeg på 180 cm meg greit der. Plassen bak i 500e er dårligere enn i diesel/bensinutgaven på grunn av batteriene under gulvet som bygger noen cm høyere. Uansett - mesteparten av tiden er det kun jeg som sitter i den bilen uansett.
Men er alt bra? Vel jeg kjøpte jo bilen på den kaldeste perioden av året, og denne vinteren har vært kald. På de aller kaldeste dagene kunne jeg nok ikke klart å kjøre tur/retur uten å lade (totalt ca. 88 km). Jeg har ikke testet den på veldig lang tur, men blandet kjøring nå så ligger den på ca 100 km rekkevidde. Jeg bør vel kanskje ta en test for å se hvor lenge jeg faktisk kan kjøre på en lading. Bilen mangler også hurtiglading - men det er jo en bybil og jeg ville nok ikke ha reist på en lengre tur med den uansett.
Det at den er såpass liten som den er (ca 3,6 meter lang) gjør den lett å parkere og er perfekt til handleturen. Vi storhandler en gang i uka og fem fulle Rema-poser går fint i bagasjerommet og legger man ned baksetene så får man enda mer plass. Har jo til og med hatt tre i bilen, elgitar, stor bag med effektpedalbrett og noe annet snacks uten at det ble ubehagelig.
I januar 2018 kjøpte jeg en 2014 modell Fiat 500e. Bilen ble innkjøpt i hovedsak to grunner. Den første grunnen, altså grunnen til at jeg kjøpte elbil, var at etter over 9 år som togpendler mellom Ski og Lillestrøm var jeg lei. De første årene jeg tok toget var det ofte forsinkelser og dårlig korrespondering, men det var som oftest en sitteplass å få. De siste årene har togene gått mer i rute, men omlegging av rutetider har ført til at jeg kommer bruker lang tid hjem fordi toget fra Lillestrøm korresponderer med lokaltoget. Så var det dette med plass da. Alt for mange folk som har flytta ut der jeg bor så overfylte (og ofte noe forsinka) tog har vært dagligdags. Jeg jobber som lærer på en videregående skole og noen av dagene har jeg 6 til 8 timers undervisning, og da er ikke det å måtte stå på toget i 30 minutter spesielt hyggelig. Så jeg begynte å regne på det og økonomisk kunne jeg forsvare å bruke 140 000 pluss på en elektrisk bil som kunne frakte meg til og fra jobb.
Digger at alt er avrundet - knapper, klokke og fine oransje detaljer i ratt (og sete)
Så var det grunn nummer to: Hvorfor Fiat´en. Vel jeg digger designet, den har beholdt såpass mye av originalen men er fortsatt moderne. Den er liten og nett og det kjører ikke så mange av dem på veiene. Faktisk har jeg vel bare lagt merke til to andre i løpet av de to månedene jeg har kjørt mellom Ski og Lillestrøm. Jeg kunne ha kjøpt en brukt Leaf, eller en ny(ere) trilling men Leaf er liksom litt sånn elbilens svar på Toyota Corolla, og trillingene er på mange måter litt gammeldagse og kjedelige. Så min 40-årskrise blei altså en oransjefarget Fiat 500.
Tegningen viser størrelsesforholdet på den originale Fiat 500 og den moderne - fortsatt en liten bil
Så hvordan oppfatter jeg da denne bilen etter nesten 4000 km tilbakelagt bak rattet fordelt over nesten 80 timer? Rent subjektivt elsker jeg bilen. Bra på akselerasjon og for en som ikke er vandt med elbiler er den som å kjøre en hvilken som helst automatgira bil med litt dreimoment. Kjapp ut fra kryss - ikke mye nedbremsing ved regenerering. Kort og godt enkel overgang.Det tok meg ikke så mange dagene før jeg lærte meg å være mer forsiktig ut fra kryss. Fiaten sparker litt mer fra enn Citroen Berlingo dieseldyret vi også har. Ja jeg har beholdt den, trenger plassen og hengerfestet spesielt på sommeren. Den eneste elektrisk bilen på markedet akkurat nå som kunne fungert som eneste bil for oss er Model X - og den er alt for dyr. Så til det jeg bruker bilen til er den nesten perfekt. Morsom å kjøre, sitter relativt behagelig selv om jeg vet at noen ikke liker at den mangler teleskopisk ratt. Baksetet er trangt, men for korte turer klarer også jeg på 180 cm meg greit der. Plassen bak i 500e er dårligere enn i diesel/bensinutgaven på grunn av batteriene under gulvet som bygger noen cm høyere. Uansett - mesteparten av tiden er det kun jeg som sitter i den bilen uansett.
Men er alt bra? Vel jeg kjøpte jo bilen på den kaldeste perioden av året, og denne vinteren har vært kald. På de aller kaldeste dagene kunne jeg nok ikke klart å kjøre tur/retur uten å lade (totalt ca. 88 km). Jeg har ikke testet den på veldig lang tur, men blandet kjøring nå så ligger den på ca 100 km rekkevidde. Jeg bør vel kanskje ta en test for å se hvor lenge jeg faktisk kan kjøre på en lading. Bilen mangler også hurtiglading - men det er jo en bybil og jeg ville nok ikke ha reist på en lengre tur med den uansett.
Det at den er såpass liten som den er (ca 3,6 meter lang) gjør den lett å parkere og er perfekt til handleturen. Vi storhandler en gang i uka og fem fulle Rema-poser går fint i bagasjerommet og legger man ned baksetene så får man enda mer plass. Har jo til og med hatt tre i bilen, elgitar, stor bag med effektpedalbrett og noe annet snacks uten at det ble ubehagelig.
