Youtuberen "E for Electric" er åpen og forteller hvordan bilomtaler fungerer. Han anslår at enkelte luksusreiser han har fått av bilfabrikantene kan ha kosta 50 000USD, og han forteller at han fikk være med på ulike show, testturer og at han stadig fikk låne testbiler, og han fikk ekstra service.

Denne videon er et must å se, dersom du vil klare å gjennsomskue bilomtaler:

https://www.youtube.com/watch?v=kBTu1kiQEzE
Han viser  muntert, hvordan de kjente journalistene kan skryte svært av dårlige elbiler.

Han er tøff nok til å bryte ned narrativ, og han kommer med sannheter som andre tier stille om.

Her forteller han om 2 års erfaring med ID 4:

https://www.youtube.com/watch?v=3hYLSyRvSY0

Det er litt interressant å se hvordan elbilindustrien styres politiske virkemidler og handelskriger.

Det minner meg som solcelleindustrien:
På starten av hundreåret var Europa langt framme innen solindustri. Tyske oppstartsselskaper gjorde smarte tingc, og blei store. Tyskland hadde støtteordninger. Det var i Europa vi hadde den moderne produksjonen. Så blei produksjonsapparatene flytta til Kina.
Kina har hatt tiltak for at produksjonen skal ligge der, og lykkes med å ta kontroll over bransjen. Resten av verden har politikk på å flytte kraftkrevende industri til Kina: Det kalles Parisavtalen, som i korte trekk går ut på at medlemmer av Parisavtalen outsourcer sin kraftkrevende industri til Kina som ikke er med i Parisavtalen, og som kan åpne nye kullkraftverk i et forrykende tempo.
Det var politikk å byggee solindustrien i Tyskland, og det var deretter pollitikk med kinesisk monopol.
Resultatet er at solpaneler ser ut som det gjorde for 20 år sida, og de er i liten grad innebygd i lokale bygningsmaterialer som takstein, tak- og fasadeplater, som burde være det naturlige.

Nå pågår handelskrigen om elbiler. Og det blir spennende å se hvor langt kommunispartiet går for å, ha kontroll over produksjonen. Kina har starta på bileksport med eksplosiv vekst.
Historien gjentar seg: De første Teslaene blei produsert av en afroamerikaner i Nordamerika. Det var vesentlige intensiver for å kjøpe bilene der. De dominrende modellene som Y og 3, som vi ser på veiene nå, kommer fra Kina. Kina sender subsidierte biler til Europa.
Nio taper 35000 USD på hver bil man selger.
Mye av bilindustrien i Kina, drives av kommunistpartiet som har midler til å strupe elbilproduksjonen i resten av verden.

Det meste av grafitten til framdriftsbatterier blir prosessert i Kina. Noen mener at 90% av grafitten til batteriene blir prossesert i Kina, og andre framstiller det som at nesten allt blir prosessert i Kina, og at Kina har monopol.

Fra desember må man ha tillatelse kommunistpartiet for å eksportere flere av typene med Grafitt fra Kina.

Enkelte framstiller det som at Kina har nærmest monopol på grafitt:
https://www.youtube.com/watch?v=9lVhtSseRJ0
Diskusjon om eksportrestriksjonene:
https://www.youtube.com/watch?v=KI_zCZOoCd0
Graphite the next Lithium?
https://www.youtube.com/watch?v=QjR1Nm34_3k
5 Stocks on the Radar Amid China's Graphite Export Ban: https://investornews.com/critical-minerals-rare-earths/5-stocks-on-the-radar-amid-chinas-graphite-export-ban/
Best Graphite Stocks: https://investmentu.com/graphite-stocks/

Det er visse nyheter om dagen om at Byton er bankerott.

• 2021: En foretningsenhet blei tvunget av en kreditor i retten til å starte konkursprosedyre
• Forreige måned: 2 tilknytta selskaper fikk anlagt konkursaker
• Nå: Konkursbegjæring i Kina.

"The brand behind the M-Byte SUV never started series production", iflg Insideevs.

https://insideevs.com/news/676345/byton-chinese-ev-brand-bankruptcy/

Jeg har forstådt det som at foretningsideen til mange strømselskaper, er å kjøpe inn rimelig strøm i god tid i forveien, og selge den til spotpris som kan være høy. Det må være mye fortjeneste i det, siden mange selgere bruker så mye ressurser på å selge. Derfor har jeg vært interressert i en forvaltningsavtale, hvor jeg har håp om å slå spotprisen, og jeg kan få fortjenesten sjølv.
Sjølv bruker jeg "Spot med forvaltning".
Prisen avhenger av hvor flinke forvalterene i strømselskapet er til å handle inn. Som kunde sitter jeg igjen med 80% av gevinsten, hvis forvalterene slår spotprisen. Jeg fikk høre at denne avtalen er populær blandt innkjøpere i Fjordkraft. Sånn sett burde de ha intensive for å gjøre bra handler.

De 2-3 første månedene betaler man timesspotpris med et påslag på 3,9 øre og fastbeløp på 39kr.  Deretter forsetter man i utgangspunktet å gjøre det samme, men for hver måned får man en en endring i prisen, avhengig av hvor heldig man har vært. Risikoen er at det er først etter måneden at man får se hva gevinsten blir, og om den er positiv eller negativ.

Resultater for 2022

Måned   Endring i spotpris
Januar   -48,59 øre/kWh
Februar   -45,88 øre/kWh
Mars   -25,33 øre/kWh
April   -20,27 øre/kWh
Mai   -74,23 øre/kWh
Juni   -82,62 øre/kWh
Juli   -35,23 øre/kWh
August   -83,24 øre/kWh
September   -55,29 øre/kWh
Oktober   -10,63 øre/kWh

Bruk denne lenken til å bestille strømavtale:
https://www.fjordkraft.no/strom/verve/bestill-strom/?referrer_id=U2FsdGVkX18oFeaTYz2Heq2SkNzIGWI7ajYkegPVXyQ=

Regneeksempel fra oktober:
Spotpris i NO1 for måneden var 158,16 øre inkl mva iflg Nordpool, men prisen blei mindre, etter hvordan man hadde vekta timesintervallene:

Månedlig fastbeløp  31 dager 39,00 kr/mnd 39,00
Din strømpris 2.200 kWh 146,45 øre/kWh 3.222,39
Sikringsresultat  -234,02
Sum strøm (Herav MVA 605,47) 3.027,36

(Strømstøtten på 69,58øre/1530kr, blei trukket fra nettleia)

Sist vinter var magasinnvåene låge, og det var lite snø i fjellet som gav liten snøsmelting på våren. I sommer var nivåene låge etter
nedbørsmangel.

Knappheten gjaldt sørnorge, mens i Nord rant man over, og man eksporterte kraft.

I Sør ville man tydeligvis fylle opp magasinene, og man importerte kraft utover sommeren og høsten, på tross av at  prisene vare høye på kontinentet i perioden.

Er det noen som tør å spå hvor høyt fyllingsgraden vil nå før vinteren?
Det  er sør for Sognefjorden som er interressant, i No1, No2, og No5, siden stamnettet har begrensa kapasitet over fjorden.

Ved høstferien klarte man å fylle opp litt.

Region	Kapasitet	Uke 38	Uke 40	Uke 43	Uke 44	Uke 45	Uke 46	Uke 47
No1	6TWh	68,8%	79,4%	81,9%	85,2%	88,9	87,2
No2	33,9TWh	50,6%	59,2%	66,6%	70,5%	75,1	74,4
No5	17,4TWh	70,1%	77,4%	80,4%	82,7%	88,4	86,8

Nå regner det, og strømprisene er låge. Tipper man demmer opp magasinene. No2 har en median på 83,5% for uke 43, så vi ligger foreløpig langt etter. Det spørs om vi når median i år.

Tør vi spå over 75% i No2, 90% i No1, og 87% i No5 i løpet av november?
https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/

Oppdatering: Uk44 er lagt til.

Det er turbulente tider i bilbransjen. Nå er både den norske Jaguar Land Rover-importøren og samtlige forhandlere i Norge sagt opp.
https://www.finansavisen.no/nyheter/bil/2022/09/14/7929360/den-norske-jaguar-land-rover-importoren-er-sagt-opp

Er det noen som har utstyr å anbefale til å begrense effekttariff?

Det jeg ønsker, er å regulere lading til ett kjøretøy, så forbruket på strømabonnementet for hvert timesintervall kommer under en valgfri grense på 10, 15, 20 eller 25kwt.

En framgansmåte jeg kan tenke meg, er at man velger å regulere ladestrømmen til det kjøretøyet som har høyest ladeffekt.

En algoritme jeg kan tenke meg, er at kjøretøyet lader med full effekt,f.eks første halvtimen, eller første periode i hvert timesintervall. Deretter leses strømmåleren i huset av, og dersom det er fare for at forbruket for timesintervallet blir høyt, så avbrytes ladinga. På slutten av timesinterfallet, kan ladinga starte igjen, dersom det ikke er fare for at forbruket blir for høyt.

På forsommeren  var det gjerne på dagtid på lørdager og søndager at spotprisen lå på noen få øre, mens den kunne ligge på 1,5-2 kroner ellers.
Da var det enkelt å kjøre på med lading av biler, og klesvask mm, på disse dagene.

1. juli kom det effekttariff fra e-verket vårt. Det har ganske uheldige følger:
På forsommeren var det gjerne på dagtid på lørdager og søndager at spotprisen lå på noen få øre, mens den kunne ligge på 1,5-2 kroner ellers.
Da var det enkelt å kjøre på med lading av biler, og klesvask mm, på disse dagene, for å legge mest mulig forbruk til timesintervallene med låge priser.
Det ene hensynt var prisen, og det andre er samvittigheten:
Når det er energimangel i Europa,  som gir økonomiske problemer og politiske dilemmaer, så ønsker man å begrense forbruket sitt, og en grei løsning er å flytte forbruket til perdioder med kraftoverskudd. Det er på dager med sol og vind, og gjerne på fridager, at Tyskland flommer over.
Med effektariff blir det dyrt å flytte så mye forbruk over i timesintervaller hvor resten av samfunnet har lågt forbruk, og derfor blir det dyrt for abonnenten å bidra til god ressursutnyttelse.
Det jeg er på utkikk etter, er løsninger for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Er det noen som har tips om utstyr, som gjør det enkelt å velge hvilke timesintervaller man skal lade?

Det jeg ønsker meg, er et grensesnitt der jeg kan klikke på de timesintervallene jeg ønsker å lade, og deretter begrenses kjøretøyene til å lade kun de intervallene.

I 13-tida får vi tilgang til spotprisene for morgendagen, og deretter ønsker jeg å velge manuellt hvilke intervaller det skal lades, på en lettvin måte.

Hvis man ikke har lettvitnt  løsning, så kan det på denne tida av året, være mye jobb å legge strømforbruket til rimelige timesintervaller:
Det kan være visse timer på natta, og spredte timesintervaller på dagen, at spotprisen kan være på det lågeste, og den kan variere med 3 kroner + mva i løpet av døgnet.

Det er hovedsakelig i helgene vi lader, når det er rimelig, og det er også behov for å velge noen timesintervaller i løpet av uka med lading.
En leieboer ser ut til å lade i hytt og vær, med låg effekt, og at han vanligvis er plugga i.

Bilpark:
1 stk 3-fasebil.
1 stk type-1 bil. Unntaksvis flere.
1 stk schuko-bil.

Det er et gammelt hus med kun 16A kurser, så det tar 10 timer å lade bil på 90kwt, og 7 timer å lade bil på 20kwt.

1. juli var det enkelte e-verk som innførte effektariff for privatabonnenter.

Det fører til at nøysomme strømkunder som legger forbruket sitt til tidsintervaller med låge priser, når det er overskudd av kraft, og typisk låg belastning på strømnettet, blir straffet med ekstra nettleie på flere hundre kroner eller mer i måneden.
Resultatet er ressurssløseri på så mange plan.

For å regne litt på det:
Det siste året har det vært mye å spare på å legge strømforbruket til tidsintervaller med låge spotpriser.

Sommerhalvåret:
Dette sommerhalvåret er det typisk på dagtid i helgene at spotprisene i sørnorge har ligget på noen få øre, mens de ofte har ligget på rundt 2 kroner med moms ellers.
Da har det vært morro å legge strømforbruket til perioder hvor man kan utnytte overskuddskraft, og ledig overføringsakapasitet, mens tyskerene har vind på mølla og mye sol, og når norske møller flommer over.
Effekten kan bli betydlig, for et hus med 2-3 biler eller fler: Lader man 11kw pr 3-fasebil, og 3,7 eller 6,4 kw pr enfasebil, samtidig med klesvask, klestørk, matlaging og man har stillt inn oppvarming av tappevann til automatisk å følge spotprisen.

Ressurssløseri produksjon:
Den tyske regjeringen åpner nå for å starte opp gamle kullkraftverk. Det skyldes forbruk i perioder hvor man ikke har nok naturkraft. Ergo går bilen på kullkraft, om man lader i perioder hvor mariginalproduksjonen er fra kull.

Ressurssløseri overføringsnett:
Nå om sommeren regner jeg med at man ikke fullbelaster noen som helst flaskehalser i overføringsnettet, dersom forbruker strøm når prisene er låge. Når prisene er høye om sommeren, kan det tenkes at overføringslinjene mellom prissonene er fullbelasta.

Ressurslsøseri for privatkunde:
Som forbruker får man nå behov for å investere i kostbart utstyr for å strupe strømforbruket. I teorien kan man sikkert lage utstyr som leser av strømmåleren i huset fortløpende, og som slår av apparater i siste halvdel av timesintervaller, når det er fare for at forbruket blir mer enn 10kwt på en time. Det koster både penger og tankebruk,  for investeringer og bruk, om man skal inrette seg etter å stadig strupe strømforbuket for å glatte ned forbruket. Det føles så meningsløst å få en sånn belastning av en tap-tap-løsning for alle parter.  Kutter hundretusenvis av kunder forbuket på slutten av timesintevaller, blir det bare større strømmer i starten av timesintervallene, og det blir større investeringsbehov for e-verket, overføringslinjer ellers og strømprodusentene.

Priser:
Hos norgesnett ser jeg følgende tariff:
Hvis forbruket har topper på 5-10kw:     kr 462/mnd
Hvis forbruket har topper på 20-25 kwt: kr 1355/mnd
Hvis forbruket har topper på 25-50 kwt: kr 2100/mnd
I tillegg er det høyere energiledd om dagen enn om natta. Det gir ingen mening om sommeren når det typisk er mer og mer vanlig med overskudd av kraft på dagtid, ettervert som solkraft bygges ut.

Forbruk i vinterkulda:
Jeg anntar at det er forbruk under sprengkulde som avgjør investeringsbehov for distrusjon og produksjon av kraft.
Her kan spotprisene variere mange kroner fra timesintervall til timesintervall. Da er man avhengig av noen kunder er smidige og flytter forbruket sitt i tid frivillig, eller man må rasjonere eller investere dyrt.
Det kan se vanskelig ut å regulere ned forbruket i  de værste timesintervallene i kuldeperioder. Jeg trur en enkel tilnærming kan være å la forbrukene forholde seg til strømprisene: Når det er høy belastning på distribusjonsnettet i kulda, så er det rimelig å anta at det skjer i de samme timesintervallene hvor spotprisene også er høye. Skal man la kundene spare på å kutte forbruket når spotprisen er høy, bør effekttariffen bort.


Elementære regler innen fysikk, markedsøring og reguleringsteknikk viser at effekttariff er helt feil vei å gå.

Ut fra enkel elektorlære og regulringsteknikk, burde det være sjølvsagt at god ressursutnyttelse er å ha lågt forbruk når resten av nabolaget har høyt forbruk, og at man flytter forbruket så det blir høyt, når resten av nabolaget har lågt forbruk.

Ut fra enkel markedsføring, så kan man dele kunder i 2 grupper:
1: Forbrukere som ikke lar seg påvirke.  Det er  for brukere som ikke har forutsentinger for, eller vilje til å innrette seg etter markedet og tilgjengelige ressurser. Her kan man finner kunder med fastprisavtaler gjennom hele året, og som ikke føler samvittighet for å utnytte samfunnets ressurser. Forbruket styres av termostater og egne lyster.
2: Fleksible kunder som vil handle taksisk og smart, og som føler samvittighet for ressursutnyttelse, og som vil handle motsyklisk til resten av nabolaget.

Effekttariff vil ikke ha påvirking på de urokkelige forbrukerene. Avgiften vil kun begrense de fleksible kundene som ønsker å gå motsyklisk.

I en markedsøkonomi er det helt utenkelig å la enkeltkunder glatte ut individuelle innkjøp.
Hvis en daglivarebutikk skulle kreve at hver enkelt familie kjøper like mye brød hver eneste dag, og like mye melk hver uke, så er det planøkonomi.
I en markedsøkonomi vil butikken sette ned prisen på overskuddsvarer på slutten av dagen, og man vil la de fleksible familiene kjøpe partier med brød som man kan fylle opp på fryseren.

Det er ett overgrep fra e-verkene sin side, å presse på at privatkunder skal glatte ut sine individuelle forbruk.

Alternativet til markedsmessige reguleringsteknikker for styring av forbruk, er rasjonering der strømmen kommer og går til ulike tider i ulike bydeler. Sistnevnte er en løsning jeg kun har sett i Kosovo.

Tyske Theion mener å ha svovelbatterier på gang, men jeg finner ikke så mange detaljer om framdriftsplaner for kommersialisering:

The company will be shipping material later this year, firstly to aerospace customers, as part of the
qualification stage, then aircraft, air taxis, drones, mobile phones and laptops, before
servicing the electric flight and automotive sectors in 2024.

https://www.theion.de/media/pages/home/1b6a41864f-1650613331/220329_theion_press-release_no1-22_theion_unveils_crystal_battery_new_ceo_v1.pdf

Skal man selge ny batteriteknologi til bilbransjen, holder jeg det som sannsynlig med pilotproduksjon i 10 år, før man når volumer.

Det er krefter som ønsker nye regler for elsparkesykler:

• 12 års grense for elsparkesykkel i løpet av våren
• Forbud mot bruk på fortau
• Kjøretøyene skal omfattes av bilansvarsloven
• Omklassifisering fra sykkel til motorvogn

https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/hoeringer/forslag-til-endring-i-regelverket-for-sma-elektriske-kjoretoy/

Etter min mening, er det ganske lettvint med sykkel, da ansvaret dekkes av inboforsikring.

For barenefamilier oppfatter jeg de nye reglene som en inngrepen i bevegelsesfriheten da man sperrer for at elever skal kunne ta seg fram på egen hånd på skolevei og rundtomkring. Kommer det nye regler med kort frist, så hindrer man bruk av investerte kjøretøy og man blokkerer for familienes transportplaner.

Det kan lønne seg å tegne forsikring før 1. mars:

I februar koster det 2135 kr å betale trafikkforsikringsavgift for ett år.
1. mars koster det 2975 kr å betale trafikkforsikringsavgift for ett år.
https://www.skatteetaten.no/satser/trafikkforsikringsavgift/

Hvis man skal omregistrere en bil, så kan man huske på at det også kan komme avgift på 1000kr i løpet av året, etter takst i statsbudsjettet.

Er det dyrt med serivce, og vanskelig å finne verksteder som tar nødvendig service?
Eller er det andre ting å nevne?

Regjeringa vil gi krisepakke hvor man betaler halvparten av folks overskytende strømpris, over 70 øre: https://e24.no/privatoekonomi/i/8QjkaQ/hyller-stroemordningen-jeg-graat-da-jeg-hoerte-det

Når jeg regner med effekten av støtteordningen, så forstår jeg ikke vitsen.

Vi kan ikke bruke mer effekt, enn det som produseres. Her i landet blir det ikke produsert noe mer kraft denne vinteren, om regjerninga kommer med krisepakker på denne måten.

Strømprisene styres av tilbud og etterspørsel.

Prisen styres av hvor mye forbrukerene er villige til å betale for den strømmen som er tilgjengelig: Dersom staten betaler halve strømregninga, så blir forbrukerene villige til å betale dobbelt så mye for strømmen.

Hvis støtteordningen fra staten skulle hatt noen effekt, så burde den ikke subsidiere strømforbruket.

Ønsker man å støtte borgere som kommer i likviditetsproblemer, eller man ønsker å slå politisk mynt på dem,  så burde man hatt andre målretta, populistiske tiltak.
Man burde få støtten uavhengig av om man bruker strømmen, eller man går over til andre energikilder, eller man kutter forbruket.

Dersom staten subsidierer forbruk til privabonnenter, for at man skal sløse med varmen, så kan det gå ut over andre, som bedrifter som også kan få betalingsproblemer, og det går utover forbrukere i andre land som vi importerer strømmen fra. Og det går utover privat forbruk som også kan falle utenfor støtteordningen.

Det er skremmende å ha ei regjering som ikke forstår hvordan verdiskaping og verdifordeling fungerer.

Hei!
Er det noen som har tips om gulvmatter som er greie?
Helst i stoff.

Jeg kjenner noen som er missfornøyd med stoffmatter fra Thansen, og som mener  kvaliteten ikke står i stil med en bil til 650 000kr, og som ønsker seg matter på kvalitetsnivå med de man har i Leafen.

Spotprisene lå over 1kr/kwt lørdag formiddag, og deler av ettermiddagen, mens den var under 0 natt til søndag.

NOK/MWh All hours are in CET/CEST. Last update: Today 12:46 CET/CEST.
             Oslo        Kr.s         Bergen      Molde Trond.  Tromsø
00 - 01   0,50   0,50   135,00   7,32   7,32   7,32
01 - 02   -0,30   -0,30   344,66   4,81   4,81   4,81
02 - 03   -10,22   -10,22   236,62   2,10   2,10   2,10
03 - 04   -19,14   -19,14   183,00   0,60   0,60   0,60
04 - 05   -19,74   -19,74   202,64   0,20   0,20   0,20
05 - 06   -10,12   -10,12   204,75   -0,10   -0,10   -0,10
06 - 07   0,10   0,10   205,55   -0,10   -0,10   -0,10
07 - 08   0,80   0,80   19,04   -0,10   -0,10   -0,10
08 - 09   17,24   17,24   18,44   1,00   1,00   1,00
09 - 10   350,87   350,87   350,87   29,46   29,46   29,46
10 - 11   574,16   574,16   574,16   23,35   23,35   23,35
11 - 12   661,25   661,25   661,25   129,99   129,99   129,99
12 - 13   654,54   654,54   654,54   80,58   80,58   80,58
13 - 14   659,15   659,15   659,15   46,80   46,80   46,80
14 - 15   663,06   663,06   663,06   100,42   100,42   100,42
15 - 16   696,63   696,63   696,63   225,19   225,19   225,19
16 - 17   853,67   853,67   853,67   199,94   199,94   199,94
17 - 18   914,81   914,81   914,81   232,41   232,41   232,41
18 - 19   942,57   942,57   942,57   235,62   235,62   235,62
19 - 20   970,43   970,43   970,43   240,13   240,13   240,13
20 - 21   966,32   966,32   966,32   240,03   240,03   240,03
21 - 22   951,69   951,69   951,69   220,78   220,78   220,78
22 - 23   931,34   931,34   931,34   199,84   199,84   199,84
23 - 00   897,77   897,77   897,77   58,03   58,03   58,03
                       
Min   -19,74   -19,74   18,44   -0,10   -0,10   -0,10
Max   970,43   970,43   970,43   240,13   240,13   240,13
Average   485,31   485,31   551,58   94,93   94,93   94,93
Peak   663,20   663,20   663,30   128,74   128,74   128,74
Off-peak 1   -7,27   -7,27   191,41   1,84   1,84   1,84
Off-peak 2   936,78   936,78   936,78   179,67   179,67   179,67

https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/NO/Hourly/?dd=NO1&view=table


Det er volatile spotpriser om dagen, og hvis man skal lade 60-70 kwt i helga, så kan man spare en hundrelapp, hvis man velger rette timesintervaller:
Lader du 64kwt, så tipper jeg det blir 80kwt AC. Betaler du 1 kr/kwt + moms ekstra for å lade i dyre timesintervaller, blir det 100 kroner.

(Det er nok mer normalt at man lader ca 10kwt, og at man sparer ca 5 øre på å treffe rette tida på døgnet, så man kan spare 50 øre  i døgnet.)

Økokjøring er interressant når vi kjører biler med kort rekkevidde:
Da får man føle på forbruk, og man kan spare mye tid ved å kutte end forbruket, og optimalisere ladehastighet på langtur, og det kan være nyttig å justere kjøringa, så man kommer fram med de ressursene man har.

Med store batteier, får man ikke samme forhold til økokjøring.

Nå er det noen som har fått det til med en Mustang, hvor man har fått forbruket ned i 11kwt/100km:
https://www.nettavisen.no/ford-mustang-mach-e/elbil/bil/her-setter-de-rekkevidde-rekord-pa-norske-veier/s/5-95-304763

Jeg synes det er imponerende at man får så lågt forbruk med en så stor bil.
Til sammenligning kommer jeg ofte 8-9km/kwt med gammel Leaf, når jeg prøver å kjøre økonomisk på riksvei i 80km/t.

Flåten med biler blir litt stor om dagen, så jeg ønsker å selge 1 av 3 Leafer, dersom noen som ser verdien i Leafer som er tatt godt vare på og oppgradert.

Blå 2016 Leaf SV som fikk nytt batteri i våren 2021. Jeg regner med at batteriet har 38kwt ved første fullading. Vurderes solgt kr 125 000kr. Man kan sikkert finne rimelige 2018-modeller med 40kwt batteri, men da er batteriet 3 år gammelt.
Rød 2014 S. Den fikk nytt 24kwt batteri i 2018, som er tatt godt vare på, da jeg har prøvd å unngå høye temperaturer og høy SOC, så bilen må ikke forveksles med andre 2014-modeller. S-modellen er billigversjonen av Leaf. Fordelen med den er at den har potensiale for modifiseringer. Jeg bytta ut hovedenheten med en androidboks med trykkskjerm, dab-radio, gps frontkamera mm, og det var en litt påkosta modell med kjapp cpu, nok minne og lydprosessering. Høytalerene foran er bytta ut med Pioneer-høytalere, og takantenna er bytta til kombindert dab-fm-antenne.
2012-Leaf SL som har 11 barer, så jeg regner med at den har fått nytt batteri for noen år sida.  Den er kjørt i California fram til 2019, så den er rein under.

Erfaringen min med Leafer er at det  er biler som går og går med svært små vedlikeholds- og reparasjonskostnader.
Det som kan være dyrt, er om bilen ikke holdes tørr, og det utvikler seg irr i kontakter.  Jeg har også hørt rykter om at de eldste Leafene som er kjørt her i landet, har begynnt å få en del tendenser til rust. Alle de 3 nevnte bilene er kjørt i tørre sørstater. Der er det også vanlig å bytte batteriene etter noen år.

Er det noen som har oversikt over regler for å registrere en sykkel som moped?

I forskriften er det henvist til avtler og en rekke eu-forordninger: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-01-560

Det er litt vanskelig å navigere, og forstå hva som gjelder nå, og hva som er gått ut på dato, etc.
Det er mange eu-forordninger som gjelder typegodkjenning for eu, men jeg er ute etter kun en enkeltgodkjenning av et selvbyggerprosjekt, og jeg trur norske myndigheter står ganske fritt til å sette godkjenningsregler for mopeder som lages i små serier, men jeg finner ingen regler for det. Jeg trudde det opprinnelige moped-begrepet gjaldt vanlige tråsykler hvor man har montert en hjelpemotor.

Kjøretøygruppe L1e kan ha motor på opptil 4000watt, og en toppfart på 45km/t, og det er 2 undergrupper:
L1e-A Motordrevet sykkel, kan ha max 1000watt  og max 25 km/t, som hjelp ved siden av pedaldrift.
L1e-B Tohjuls moped, for andre varianter.

Skal jeg klare å sykle til og fra jobb, så trenger jeg hjelpemotor for å holde et snitt på ca 40km/t, på flate og småkuperte veier, 2,5 mil, hvor jeg glir inn i trafikken i 50-soner, og jeg må komme opp noen hundre meter  bratte bakker med stigning opptil 1:5, innen rimlig tid. Regenerative bremser trur jeg er viktig, for å unngå så mye vedlikehold av friksjonsbremsene, og av sikkerhetsmessige hensyn når man skal ned bratte bakker.

Jeg finner noen absurde krav, som jeg ikke veit hvordan man skal møte.  Ett krav er at man må måle forbruk.   Det har jeg gjort en gang før, da jeg importerte en Chevrolet Volt, og vegvesenet  krevde at jeg reiste til et uavhengig av laboratorium i utlandet, for å måle NEDC-syklus, på tross av at det fra før av fantes tall for et par europeiske utgaver av bilen, som antakelig hadde kun kosmetiske forskjeller. Jeg tar  ikke på meg jobben med laboratoriemålinger igjen.

Etter å ha kjørt bil 7 år, siden jeg ikke har rukket å planlegge sykkelprosjektet, lurer jeg på om jeg må fortsette å kjøre bil noen år, fordi jeg ikke klarer å måle forbruket på en el-sykkel.

Andre krav jeg finner:
Elektrisk sikkerhet UN-ECE-reglement nr. 100 og ISO 13063
Elektromagnetiske kompatibilitet, etter en eller annen standard.
Krav til produsentens erklæring om holdbarhetsprøving av systemer, deler og utstyr som er
avgjørende for funksjonssikkerheten

Er det noen som kjenner til om det er overkommelig å få godkjennt en sykkel som moped, eller bør man bare sykle uregistrert, eller ta bilen i stedet?

This is a picture of a diesel car charging station that are popping up everywhere. Here's an interesting fact.... That 350kw generator uses 12 gallons of diesel fuel per hour, and it takes 3 hours to fully charge a car to get 200 miles. That's 36 GALLONS for 200 MILES!!! 5.6 mpg.

En herskare med brukere på Twitter jubler over det "faktabaserte" regnestykket: https://twitter.com/RobertELBowman/status/1412033285232934915