Svarte ja i avstemningen før jeg faktisk hadde lest innleggene i tråden. Burde vel svart nei etter å ha lest trådstarten og flere av de øvrige innleggene.
Å hjelpe forbi er i min bok å løfte foten av gassen når jeg ser at det er en forbikjøringsmulighet for bilen bak, og kanskje gi et lite blink. Å stoppe helt, innimellom, gjelder for de som kjører så sakte at det blir dannet en lang kø slik jeg ser det.
Tviler på om paragraf tre noen gang har blitt brukt for å bøtlegge eller advare folk som holdt fartsgrensen, og som lå fremst i køen. Da må politiet i tilfelle ha tatt feil, og hatt inntrykket av at her har det gått vesentlig saktere enn lovlig hastighet. Noe annet vil være en innrømmelse fra politiets side at ulovlige hastigheter er greit, og det er neppe noe de gjør.
Det skulle tatt seg ut om vegtrafikklovens §3 trumfet alle andre regler. Formuleringen åpner for svært subjektive oppfatninger av hva som er rett og galt i en og samme situasjon, og mitt inntrykk er at den først og fremst brukes i de tilfellene der det ikke finnes noen situasjon-spesifikk regel å støtte seg på. En kardemommelov for veien.
Om paragraf tre kan brukes i denne sammenhengen, der forrankjørende holder fartsgrensen, har vedkommende muligens mer hevd på å vise til den enn noen andre i køa. Personen gjør intet galt, og det å potensielt ha en offensiv medtraffikant nært opptil egen bil, det er faktisk forstyrrende.
Å hjelpe forbi er i min bok å løfte foten av gassen når jeg ser at det er en forbikjøringsmulighet for bilen bak, og kanskje gi et lite blink. Å stoppe helt, innimellom, gjelder for de som kjører så sakte at det blir dannet en lang kø slik jeg ser det.
Tviler på om paragraf tre noen gang har blitt brukt for å bøtlegge eller advare folk som holdt fartsgrensen, og som lå fremst i køen. Da må politiet i tilfelle ha tatt feil, og hatt inntrykket av at her har det gått vesentlig saktere enn lovlig hastighet. Noe annet vil være en innrømmelse fra politiets side at ulovlige hastigheter er greit, og det er neppe noe de gjør.
Det skulle tatt seg ut om vegtrafikklovens §3 trumfet alle andre regler. Formuleringen åpner for svært subjektive oppfatninger av hva som er rett og galt i en og samme situasjon, og mitt inntrykk er at den først og fremst brukes i de tilfellene der det ikke finnes noen situasjon-spesifikk regel å støtte seg på. En kardemommelov for veien.
Om paragraf tre kan brukes i denne sammenhengen, der forrankjørende holder fartsgrensen, har vedkommende muligens mer hevd på å vise til den enn noen andre i køa. Personen gjør intet galt, og det å potensielt ha en offensiv medtraffikant nært opptil egen bil, det er faktisk forstyrrende.