Skrevet av: automat på mandag 01. februar 2021, klokken 17:13
Neppe lystig lesing for hydrogentilhengere.
https://cleantechnica.com/2021/01/30/scania-ditches-fuel-cell-trucks-to-focus-on-full-electric/
https://www.scania.com/group/en/home/newsroom/news/2021/Scanias-commitment-to-battery-electric-vehicles.html
Skrevet av: sjokomelk på mandag 01. februar 2021, klokken 18:05
Skrevet av: jlan på mandag 01. februar 2021, klokken 18:06
Uansett vil det vil nok bli behov for en eller annen form for backup for en god del av kjøretøyene. Diesel kan gjerne brukes som backup inntil videre, men etterhvert blir det gjerne behov for 100% nullutslipp, og da må en vel inn med noe hydrogenbasert.
Da er det 4 karbonfrie alternativer som skiller seg ut: Komprimert hydrogen, nedkjølt hydrogen i væskeform, ammoniakk eller LOHC(Liquid organic hydrogen carriers). Det siste kan være basert på forskjellige hydrokarboner, men har gjerne den åpenbare fordelen at det kan oppbevares på en vanlig tank over lang tid, uten noen spesielle tiltak. Ulempen er at det blir et restprodukt som må returneres, og det vil kreve en viss kvalitetssikring, for å unngå at feil stoffer havner på returtanken.
Så er det jo de karbonholdige e-fuel alternativene, for eksempel metanol. Det er jo rimelig enkelt å håndtere, men krever alså en eller annen form for CO2 fangst for å være "grønt".
Skrevet av: automat på mandag 01. februar 2021, klokken 18:56
Hvis det er behov for backup, er det ikke bedre å satse på biodiesel / syntetisk diesel, der man kan bruke eksiterende infrastruktur. Fremfor å måtte bygge alt på nytt?
Skrevet av: jlan på mandag 01. februar 2021, klokken 19:28
https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2623195
Skrevet av: automat på mandag 01. februar 2021, klokken 20:01
Skrevet av: elektrolux på mandag 01. februar 2021, klokken 22:43
Fylles og brukes av eksisterende infrastruktur og er også carbon neutralt
Skrevet av: automat på mandag 01. februar 2021, klokken 22:50
Sitat fra: elektrolux på mandag 01. februar 2021, klokken 22:43
Er det ikke mye enklere å bruke biodiesel?
Fylles og brukes av eksisterende infrastruktur og er også carbon neutralt
Klarer man å produsere nok biodiesel uten at det går ut over matproduksjon?
Skrevet av: Wibla på tirsdag 02. februar 2021, klokken 00:18
https://en.wikipedia.org/wiki/Environmental_impact_of_biodiesel
Skrevet av: jlan på tirsdag 02. februar 2021, klokken 10:47
Sitat fra: automat på mandag 01. februar 2021, klokken 20:01Ja, men spørsmålet var bl.a. energieffektivitet. Og da mener jeg denne rapporten er relevant. Selv om konklusjonen ikke er dekkende, så vil jo de fysiske egenskapene for de forskjellige alternativene være de samme. Dessuten har det en viss betydning hva som velges for båter som anløper norske havner. Det er for eksempel ganske mange fiskebåter, og mange av dem vil antagelig trenge en backup i tillegg til batterier.
På hvilken måte har hydrogen som drivstoff til sjøtransport relevans for veitransport? Det er ganske mange forutsetninger som er annerledes?
Skrevet av: Espen Hugaas Andersen på tirsdag 02. februar 2021, klokken 11:02
Sitat fra: jlan på mandag 01. februar 2021, klokken 18:06Uansett vil det vil nok bli behov for en eller annen form for backup for en god del av kjøretøyene. Diesel kan gjerne brukes som backup inntil videre, men etterhvert blir det gjerne behov for 100% nullutslipp, og da må en vel inn med noe hydrogenbasert.Hvorfor tenker du det er behov for backup? I tilfelle strømbrudd?
Jeg tenker hydrogen har ingen fremtid på veigående kjøretøy. Tenker man heller ender på 99-100% batteri. Muligens vil det være ønskelig å bruke biodrivstoff eller syntetiske hydrokarboner i noen spesialiserte kjøretøy. Da tenker jeg hovedsaklig på f.eks brannbiler. Slike fornybare hydrokarboner er ikke helt uten ulemper, men volumet vil være forsvinnende lite, så ulempene vil ikke ha særlig stor betydning.
Forresten ble det nettopp observert en ny Semi prototype. Muligens en "release candidate", som i så fall altså vil ha samme design som kundebilene. https://www.teslarati.com/tesla-semi-new-prototype-pictures/
Leveransene starter senere i år.
Skrevet av: jlan på tirsdag 02. februar 2021, klokken 12:38
Sitat fra: Espen Hugaas Andersen på tirsdag 02. februar 2021, klokken 11:02Jeg tror også en stor andel blir elektrisk. Men ja, "tunge kjøretøy" er et vidt begrep. Det kan være strømbrudd, fryse- og kjøle transport som blir stående fast pga. stengte veier, anleggsmaskiner på øde steder osv. . Vi må jo også ta i betraktning at Norge i stor grad skal betjenes av østeuropeeiske lastebiler som skal kjøre i hele Europa og halve Russland. Det kan jo være et marked for å toppe de opp med h-fuel før de kjører ut av Norge.
Hvorfor tenker du det er behov for backup? I tilfelle strømbrudd?
Skrevet av: Espen Hugaas Andersen på tirsdag 02. februar 2021, klokken 15:17
Utfordringer med kjølecontainere og stengte veier ser jeg ikke på som noe stort problem. En kjølecontainer bør kunne forsynes med strøm i 4-8 døgn fra et batteri på 1000 kWh, og det vil alltid være muligheter for omkjøring, eller å snu og kjøre til en lader. Med 800 km rekkevidde skal det mye til for å gå tom for valgmuligheter.
Anleggsmaskiner kan trenge alternativer, men jeg har mer tro på biodrivstoff og syntetiske drivstoff. Dette er en liten brøkdel av dieselforbuket i Norge, så det er ikke spesielt vanskelig å erstatte. I dag er det 24,5% innblandet biodrivstoff i bensin og diesel, altså om 95% av energiforbruket elektrifiseres kan man faktisk redusere bruken av biodrivstoff med omkring fire femtedeler. Og så kan de resterende 5% forbrenningsmotorer benytte rent biodrivstoff.
Skrevet av: jlan på tirsdag 02. februar 2021, klokken 17:03
Skrevet av: automat på tirsdag 02. februar 2021, klokken 18:06
Sitat fra: jlan på tirsdag 02. februar 2021, klokken 17:03Jeg sliter litt med å se fordelen med hydrogen til slik bruk. Bl.a fordi det vil kreve utbygging av dyr fylleinfrastuktur. Da er det vel bedre å beholde diesel til ladehybrid/nødaggregat. Så få man heller redusere fossilinholdet i dieselen etterhvert.
Vi får se hva som blir politisk akseptabelt. Jeg tror utviklingen mot elektrisk vegtransport kan gå raskere hvis det tillates hybridløsninger (eller kall det gjerne nødaggeregat). Slik vegnettet er nå kan det være langt mellom steder der en kan snu en semitrailer vinterstid. Og hvis en kjører batteriet optimalt, så er det ikke alltid en har så lang rekkevidde ut over den planlagte.
Det eneste stedet jeg kan se for meg at hydrogen kan få en rolle ved landbasert transport, er å forsyne ladestasjoner i områder med lite strøm. Men det vil jo være en fast installasjon (mer eller mindre).
Skrevet av: Burger på onsdag 10. februar 2021, klokken 02:45
Minner om serviettregnestykket jeg gjorde mens jeg hørte på Dr. Hydrogen fra Sintef og kom fram til at man kunne handle en ny Tesla Semi (basert på forbrukstall, pris etc ved lansering) på innsparinga ved å bruke strøm til batteri dersom man kjørte strekket Trondheim -> Oslo eller Oslo -> Trondheim (tur eller retur, ikke tur og retur) 5 ganger i uka på rundt 3 år.
Skrevet av: automat på onsdag 24. mars 2021, klokken 16:45
https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/2dj97x/transportaktoerer-satser-stort-vil-ha-minst-100-hydrogenlastebiler-i-2025?fbclid=IwAR28AMcM-V_cPYn8iUUAgjTMdogHkf56Uo_0DU3d4AduVYSK43bUamlP9-0
Skrevet av: Burger på torsdag 25. mars 2021, klokken 21:17
Desverre så ser det ut i følge artikkelen at Oslo og Viken kommune vil få Enova til å sløse bort penger på fyllestasjoner. Når de også referer til selskapet Nikola, virker også som mistet bakkekontakt. Sist jeg sjekket så var det kraftige beskyldninger til Nikola at de ikke hadde noe produkt.
Vært artig å sett ett nøkternt regnestykke på pris :
Hydrogenstasjonene
Hydrogenlastebiler med 1/3 investringskost(1) og 3x strømbruk(2)
Ladestasjoner med batteribank(er) for å kunne hurtiglade under ladetopps.
Lastebiler med 3x investeringskost(1) i forhold til hydrogen men 1/3 strømbruk(2)
Effektleddet for hydrogen for påfylling vil være større i og med man kaster bort 2/3 av energien i forhold til ren el. Eller så er det grønnvasking av naturgass det ikke står noe om da.
1) Seniorrådgiver for miljø og bærekraft Hege Sagplass i Posten i artikkelen lenket til
2) Tommelfingerregel når man sammenligner ren el og hydrogen. Korriger meg gjerne
Skrevet av: stefse på mandag 12. april 2021, klokken 12:19
Så "avvent" tror jeg er den riktige instillingen på Hydrogentoget. Det er ihvertfall ikke å sette igang storstilt satsing med offentlige midler på å drasse hydrogen rundt i hele landet, fordi noen fremdeles er overbevist om at kjøring 90 mil i strekk med tung henger og tanking på 1,5 minutt er eneste typen bil som duger.
Skrevet av: Ketill Jacobsen på mandag 12. april 2021, klokken 13:26
Sitat fra: automat på mandag 01. februar 2021, klokken 17:13
Scania har bestemt seg for å satse på batterier fremfor hydrogen. De begrunner det med at hydrogen har 3 ganger høyere forbruk av fornybar energi sammenlignet med batteri, høyere vedlikeholdskostnader, og den raske utviklingen på batterier.
Neppe lystig lesing for hydrogentilhengere.
https://cleantechnica.com/2021/01/30/scania-ditches-fuel-cell-trucks-to-focus-on-full-electric/
https://www.scania.com/group/en/home/newsroom/news/2021/Scanias-commitment-to-battery-electric-vehicles.html
Tre ganger mer bruk av fornybar energi er en viktig observasjon, men er ikke veldig viktig. Det som er viktig er prisen på hydrogen fra pumpa sammenlignet med diesel, naturgass (LNG og LPG) etc. En må altså se hydrogen som en energibærer på lik linje med de andre, uten å bry seg om utviklingen de siste hundre millioner år (fossilt brensel). Med hensyn til virkningsgrad er hydrogen ofte fordelaktig, mens logistikk er komplisert og kostbart. Hvorvidt en velger hydrogen eller batteri blir en regnestykke ut fra økonomi og funksjonalitet. Men hydrogen kun for lange og tunge transporter! Dessuten går utviklingen hurtig for batterier (energitetthet og pris), mens utviklingenen er langsom for hydrogen.
Skrevet av: Vaduz på onsdag 14. april 2021, klokken 07:15
Skrevet av: Ketill Jacobsen på onsdag 14. april 2021, klokken 13:02
Sitat fra: Vaduz på onsdag 14. april 2021, klokken 07:15
Virkningsgraden til hydrogen er ganske elendig. Rundt 30% for utvinning ved elektrolyse, så må den komprimeres til flytende form som koster masse energi, og deretter må den fraktes og til skutt omformes igjen i en brenselcelledrevet rundt 50% effektivitet. Totalt sett en dårlig løsning ved nesten alle tenkte scenario, sikkert bedre å bare la noen diesel vogntog gå de strekningene der batteri er umulig.
Hvis du er så opptatt av virkningsgrad, hvordan tolererer du da bensinmotorer i personbiler som har en virkningsgrad på under 20% om vi regner fra bensinens opprinnelse ca 400 millioner år siden? Jeg vil påstå at veldig mange ikke klarer å tenke klart og rasjonelt om temaet. Hydrogen må primært sees som en energibærer og da er pris det viktigste kriteriet. Om du ikke vet det så slipper dieselbiler ut CO2 og mye annet. Hydrogen vil utmerket kunne erstatte diesel. Som oftest er det pris som er problemet, men det vil endre seg hurtig.
Skrevet av: cra på onsdag 14. april 2021, klokken 13:57
Sitat fra: Ketill Jacobsen på onsdag 14. april 2021, klokken 13:02Hydrogen vil utmerket kunne erstatte diesel. Som oftest er det pris som er problemet, men det vil endre seg hurtig.
Vil prisen for å produsere det gå ned? Ja, ganske sikkert. Vil prisen for å kjøpe det gå ned? Neppe. ;) Man ser jo hva folk er villige til å betale for diesel i dag, og det er mange nok i diverse kommentarfelter som indirekte påstår at de er villige til å betale hva som helst for å slippe å bruke batterier. ;D
Skrevet av: Vaduz på onsdag 14. april 2021, klokken 19:41
Sitat fra: Ketill Jacobsen på onsdag 14. april 2021, klokken 13:02Sitat fra: Vaduz på onsdag 14. april 2021, klokken 07:15
Virkningsgraden til hydrogen er ganske elendig. Rundt 30% for utvinning ved elektrolyse, så må den komprimeres til flytende form som koster masse energi, og deretter må den fraktes og til skutt omformes igjen i en brenselcelledrevet rundt 50% effektivitet. Totalt sett en dårlig løsning ved nesten alle tenkte scenario, sikkert bedre å bare la noen diesel vogntog gå de strekningene der batteri er umulig.
Hvis du er så opptatt av virkningsgrad, hvordan tolererer du da bensinmotorer i personbiler som har en virkningsgrad på under 20% om vi regner fra bensinens opprinnelse ca 400 millioner år siden? Jeg vil påstå at veldig mange ikke klarer å tenke klart og rasjonelt om temaet. Hydrogen må primært sees som en energibærer og da er pris det viktigste kriteriet. Om du ikke vet det så slipper dieselbiler ut CO2 og mye annet. Hydrogen vil utmerket kunne erstatte diesel. Som oftest er det pris som er problemet, men det vil endre seg hurtig.
Jeg er interessert i energieffektivitet, så jeg kjører batteribil. Jeg aksepterer heller ikke bensinmotor, svært dårlig virkningsgrad. Men i stede for å bruke masse penger (og energi) på å bygge ut hydrogen, hvorfor ikke bare benytte elektrisitet, og dersom vi absolutt ikke kan klare oss med det over alt første 20 årene, bruke noen diesel vogntog på eksisterende infrastruktur? Hydrogen kunne vært aktuelt som «energibærer» om vi var nesten 100% over på fornybar energi i verden, men det er vi ikke.
Skrevet av: Ketill Jacobsen på onsdag 14. april 2021, klokken 22:54
Sitat fra: Vaduz på onsdag 14. april 2021, klokken 19:41
Hydrogen kunne vært aktuelt som «energibærer» om vi var nesten 100% over på fornybar energi i verden, men det er vi ikke.
Om vi skal frigjøre oss fra fossile brensler så er det vind og sol som gjelder. En stor del av denne strømmen vil måtte gjøres om (og til dels kunne lagres) til hydrogen og i noen grad til andre energibærere (PtX). Denne utviklingen vil finne sted innen EU og etter hvert bre seg til resten av verden.
Skrevet av: Electrix på torsdag 15. april 2021, klokken 16:19
Sitat fra: Ketill Jacobsen på onsdag 14. april 2021, klokken 22:54Men hvis man skal produsere hydrogen fra variable kilder som sol og vind så må man jo ha batterier eller annen lagring slik at hydrogenfabrikken har kontinuerlig forsyning. Det viser seg jo at hydrogen ikke egner seg til lagring, det blir altfor dyrt. Elektrolyseutstyret er for kostbart til å bare kjøres når det er overskudd.Sitat fra: Vaduz på onsdag 14. april 2021, klokken 19:41
Hydrogen kunne vært aktuelt som «energibærer» om vi var nesten 100% over på fornybar energi i verden, men det er vi ikke.
Om vi skal frigjøre oss fra fossile brensler så er det vind og sol som gjelder. En stor del av denne strømmen vil måtte gjøres om (og til dels kunne lagres) til hydrogen og i noen grad til andre energibærere (PtX). Denne utviklingen vil finne sted innen EU og etter hvert bre seg til resten av verden.
Derfor ser vi at hydrogenstasjonene bare har små lager for 3-4 biler, og belaster strømnettet ekstra på morgenen og ettermiddagen.
Derfor måtte vindparken som skulle produsere hydrogen av "overskuddskraft" ha oppgraderinger i strømnettet slik at de kunne få strøm nok strøm fra nettet når det ikke blåser.
Derfor dropper den planlagte hydrogenfrabrikken på Herøya lagring. De kunne vært det perfekte eksemplet på H2-lagring med en stor stabil forbruker, og muligheten til å produsere H2 når prisen i nettet er lav og stoppe strømforbruket når belastningen i nettet er høy. Men det er visst altfor dyrt og den blir nå en ekstra stor belastning i nettet.
Det vi trenger av lagring idag og nærmeste fremtid er kortvarig lagring for å dekke effekttopper på noen timer av gangen. Så lenge vi ikke klarer å dekke strømforbruket med fornybart om sommeren er det ikke noe vits å kaste bort store menger energi på å lagre litt energi til vinteren. Da blir det i praksis å bruke 3kWh kullkraft om sommeren for å spare 1kWh kullkraft om vinteren.
Det meste vi har av transport kan idag dekkes av batteridrift:
Elbiler fungere bra, vi trenger bare flere elbiler og flere ladestasjoner.
El-lastebiler kommer, disse er bundet av kjøretidsregler og kan derfor ikke kjøre lenger enn 4,5 timer om gangen og må så ta en 45 min stopp, perfekte tider for hurtiglading.
Eltog har vi allerede, og der det ikke er kjøreledning passer det perfekt med batteritog, disse kan lade der det er kjøreledning og gå på batteri der det mangler. Mye billigere å sette opp litt kjøreledning der det passer enn å bruke kostbar hydrogen.
Kortdistanse flyging inntil 1 time kommer til å fungere fint med batteridrift, de stopper jo allerede i passe tid på etablerte flyplasser som kan utstyres med lading.
Langdistanseflyging er litt usikkert ennå.
Langdistanse skip kan nokkomme til å bruke flow-batterier, samme med langtidslagring for strømnettet.
Skrevet av: turfsurf på torsdag 15. april 2021, klokken 23:30
Sitat fra: Ketill Jacobsen på onsdag 14. april 2021, klokken 22:54Sol og vind med lagring til hydrogen har ikke mulighet til å erstatte fossil energi med strøm. I Norge må vi doble strømproduksjonen. Skal du lagre det som hydrogen blir det 3-4 ganger produksjon. Hvor mye vindkraft trenger man for 300TWh?
Om vi skal frigjøre oss fra fossile brensler så er det vind og sol som gjelder. En stor del av denne strømmen vil måtte gjøres om (og til dels kunne lagres) til hydrogen og i noen grad til andre energibærere (PtX). Denne utviklingen vil finne sted innen EU og etter hvert bre seg til resten av verden.
Nei, vi treger en baseload, og det eneste som er realistisk innen de neste tiår er MSR reaktorer.
Skrevet av: goggo på søndag 16. januar 2022, klokken 00:49
Jeg trodde hydrogenplanene på Kjerlingland (Lillesand) var skrinlagt for lenge siden, men det ser visst ikke slik ut.
Jeg vet ikke hvor realistisk dette prosjektet er, kanskje bare en ønskedrøm om å få mere "gratispenger" fra ENOVA eller noe??
Ganske så heftige planer her med solcellepark og 2 vindmøller for å lage litt Hydrogen til tungtransporten.
Nå har det vært enorm NIMBY motstand mot to andre vindparker her i Lillesand/Birkenes området (den ene vindpark konsesjonen eies av ASKO som vil bruke strømmen til sine elektriske lastebiler), så jeg har vel liten tro på at de skal få godkjent denne vindparken her når alt tyder på at de andre to blir stoppet.
mvh
Hugo
Skrevet av: eisa01 på søndag 16. januar 2022, klokken 14:18
Høres enten ut som veldig små lastebiler, eller veldig kort rekkevidde som kunne vært batteri?
Skrevet av: jlan på fredag 21. januar 2022, klokken 14:59
Jeg regner med at grønt hydrogen vil bli produsert i svære vindfarmer på havet, eller solcellefarmer i en eller annen ørken, og at det umiddelbart blir videreforedlet til et eller et annet stoff som er lett transporterbart:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360319920332134
Det er nok først og fremst havgående skip som vil trenge denne typen drivstoff, men jeg tror det kan bli aktuelt for endel tunge hybridkjøretøy, som sekundært drivstoff til å drive rekkeviddeforlengere.
Skrevet av: Electrix på mandag 24. januar 2022, klokken 20:53
Her er forresten Japans ypperste "grønne" hydrogenprosjekt, den første skipslasten med flytende hydrogen på vei fra Australia hvor den har blitt produsert av kull!!! Ja, riktig, denne kullhydrogenen er noe av det verste man har klart å få til utslippsmessig. Det er mye bedre å kjøre en dieselbil enn å kjøre en mirai på kullhydrogen. Og mye bedre å produsere strøm av kull direkte enn av kull-hydrogen.
https://www.theguardian.com/australia-news/2022/jan/21/just-a-new-fossil-fuel-industry-australia-to-send-first-shipment-of-liquefied-hydrogen-to-japan
Skrevet av: goggo på tirsdag 25. januar 2022, klokken 10:50
Nå har de visst gitt opp å forsøke å argumentere - nå er det bare å konstatere fakta om hvordan fremtiden blir :)
En av de tingene som er morsom for en Østlending som meg ved å bo på Sørlandet er å lese leserinnleggene i Fædrelandsvennen.
Her er dagens leserinnlegg :)
mvh
Hugo
Skrevet av: turfsurf på tirsdag 25. januar 2022, klokken 11:43
Sitat fra: goggo på tirsdag 25. januar 2022, klokken 10:50Ja, det var jo ett godt underbygget og velkonstruert argument
Her er dagens leserinnlegg :)
Skrevet av: Electrix på tirsdag 25. januar 2022, klokken 19:19
Skrevet av: Skogs på lørdag 13. april 2024, klokken 08:57
2 år siden det var snakk om elektrifisering i tungtransporten.
Mye har skjedd i markedet. Teknologien har kommet et stykke lenger. Men blir det hydrogen eller EL?
Hvis det er slik at det ikke vil være mulig å utvinne råvarer til alle elbilene som kommer, vil ikke hydrogen være vegen å gå i tungtransporten?
Det blir nok mer krav til myndighetene om å få ned CO2 utslipp på den type transport. Kan fort ende opp med store subsidieringer på Hydrogen for å nå målene.
Skrevet av: automat på lørdag 13. april 2024, klokken 11:26
Hvilke hydrogenlastebiler er lansert? Er det prototyper eller produksjonsmodeller? I hvilket volum er de produsert?
Hva har skjedd når det gjelder fyllestasjoner? Har de blitt billigere eller mer effektive? Er det bygd mange nye i Europa?
Har det skjedd noen utvikling av elektrolyseprosessen, slik at produksjon av grønt hydrogen blir billigere og mer effektivt?
Når det gjelder blått hydrogen, fra co2-renset naturgass, så har det vel skjedd en utviking. Men vi står vel igjen med spørsmålet: Er veitransport riktig bruk for blått og grønt hydrogen?
Og hvor stort er det reelle problemet med å utvinne nok råvarer til batterier? Et større spørsmål er vel hvem som skal ha kontroll på det. Vesten eller Kina?
Skrevet av: turfsurf på lørdag 13. april 2024, klokken 12:26
Sitat fra: Skogs på lørdag 13. april 2024, klokken 08:57Hvis det er slik at det ikke vil være mulig å utvinne råvarer til alle elbilene som kommer, vil ikke hydrogen være vegen å gå i tungtransporten?Hvem sier at det ikke vil være mulig? Hydrogenbiler er også elbiler, og har både batterier og elmotorer i tillegg til brenselceller.
Bruksområder for hydrogen innen transport blir bare mindre og mindre. Kanskje det vil være ett nytteområde for de aller lengste turene med de tyngste lastene. Men på sikt er det vanskelig å se kost/nytte ved hydrogen i tungtransport vs batteri og batteribytte løsninger. Kompleksiteten og risikoen ved bruk av hydrogen er også vesentlig høyere.
Nei, grønt hydrogen bør først og fremst benyttes til det vi benytter hydrogen til i dag. Det behovet er massivt, og det er lenge til vi produser nok til å dekke bare det.
Skrevet av: goggo på lørdag 13. april 2024, klokken 18:49
Fordelen med biogass er at det kan brukes på samme motorer som LPG som allerede er i utbredt bruk i mange land og de fleste store lastebilprodusenter lager allerede biler som fungerer for dette.
Biogass vil,også være interessant i landbruket etter hvert som teknologien for å lage biogass fra husdyrgjødsel direkte på gårdene blir mer moden.
I mellomtiden bygges det allerede flere biogass fyllestasjoner i Norge enn hydrogen fyllestasjoner.
Her er et eksempel.
https://www.tungt.no/article/view/1082332/kristiansand_biogass_til_lastebil_fra_ny_gasumstasjon
Jeg er nå ombord på en av Havila Kystruten sine 4 båter. De kjører nå på LPG men sier at de allerede i løpet av et par/tre år er over på biogass på de første båtene. Havila ser ut til å bli en av de største produsentene av biogass i Norge.
https://www.havilabiogass.no/prosjekt
Mvh
Hugo
Skrevet av: sjokomelk på mandag 15. april 2024, klokken 07:55
Sitat fra: goggo på lørdag 13. april 2024, klokken 18:49Fordelen med biogass er at det kan brukes på samme motorer som LPG som allerede er i utbredt bruk i mange land og de fleste store lastebilprodusenter lager allerede biler som fungerer for dette.Bare for å arrestere deg litt. Biogass/naturgass er CNG (metan), og ikke LPG (propan). :police:
Skrevet av: RJK på mandag 15. april 2024, klokken 13:58
Sitat fra: sjokomelk på mandag 15. april 2024, klokken 07:55Nå er det ikke det han påstår heller da, bare at de samme motorene kan benytte begge typer gass. 8)Sitat fra: goggo på lørdag 13. april 2024, klokken 18:49Fordelen med biogass er at det kan brukes på samme motorer som LPG som allerede er i utbredt bruk i mange land og de fleste store lastebilprodusenter lager allerede biler som fungerer for dette.Bare for å arrestere deg litt. Biogass/naturgass er CNG (metan), og ikke LPG (propan). :police:
Skrevet av: goggo på mandag 15. april 2024, klokken 17:06
Sitat fra: RJK på mandag 15. april 2024, klokken 13:58Sitat fra: sjokomelk på mandag 15. april 2024, klokken 07:55Nå er det ikke det han påstår heller da, bare at de samme motorene kan benytte begge typer gass. 8)Sitat fra: goggo på lørdag 13. april 2024, klokken 18:49Fordelen med biogass er at det kan brukes på samme motorer som LPG som allerede er i utbredt bruk i mange land og de fleste store lastebilprodusenter lager allerede biler som fungerer for dette.Bare for å arrestere deg litt. Biogass/naturgass er CNG (metan), og ikke LPG (propan). :police:
Tror jeg må sette meg bedre inn i dette her - jeg har sikkert gått surr i begrepene :)
jeg har i alle fall fått med meg at det er lite entusiasme for hydrogen i lastebilnæringen her hjemme. Det snakkes derimot mye om bio drivstoff som kan produseres av f.eks avfall, og jeg trodde dette var samme bio drivstoff som Havila skal bruke i sine skipsmotorer. Men der tar jeg kanskje feil?
Mvh
Hugo
Skrevet av: RJK på mandag 15. april 2024, klokken 17:18
Sitat fra: goggo på mandag 15. april 2024, klokken 17:06Bio-drivstoff er i stor grad metangass, men må "renses" fordi det kan være fremmed-elementer som er skadelig. Farligste er likevel ved uthenting fra olje/gass-felt at trykket i seg selv kan være farlig.Sitat fra: RJK på mandag 15. april 2024, klokken 13:58Sitat fra: sjokomelk på mandag 15. april 2024, klokken 07:55Nå er det ikke det han påstår heller da, bare at de samme motorene kan benytte begge typer gass. 8)Sitat fra: goggo på lørdag 13. april 2024, klokken 18:49Fordelen med biogass er at det kan brukes på samme motorer som LPG som allerede er i utbredt bruk i mange land og de fleste store lastebilprodusenter lager allerede biler som fungerer for dette.Bare for å arrestere deg litt. Biogass/naturgass er CNG (metan), og ikke LPG (propan). :police:
Tror jeg må sette meg bedre inn i dette her - jeg har sikkert gått surr i begrepene :)
jeg har i alle fall fått med meg at det er lite entusiasme for hydrogen i lastebilnæringen her hjemme. Det snakkes derimot mye om bio drivstoff som kan produseres av f.eks avfall, og jeg trodde dette var samme bio drivstoff som Havila skal bruke i sine skipsmotorer. Men der tar jeg kanskje feil?
Mvh
Hugo
Uansett, den kan pumpes opp fra gass-felt og gass+oljefelt. Men den kan og produseres ved å speede opp forråtnelsesprosessen av bio-materiale, og fange denne for å kunne forbrennes i ettertid.
https://no.wikipedia.org/wiki/Biogass (https://no.wikipedia.org/wiki/Biogass)
LPG - Liquid Petroleum Gas er som regel propangass og Butangass (avdampet gass fra oljen), og selges som regel i lukkede containere, mens "Natural Gas" er altså metangass, og kan sendes i rør til kontinentet eller til land i Norge eller UK.
https://www.elgas.com.au/elgas-knowledge-hub/residential-lpg/lpg-vs-natural-gas/ (https://www.elgas.com.au/elgas-knowledge-hub/residential-lpg/lpg-vs-natural-gas/)
Skrevet av: Skogs på søndag 21. april 2024, klokken 15:37
Sitat fra: turfsurf på lørdag 13. april 2024, klokken 12:26Naturligvis mulig, men materialene som skal til for å produsere batterier vil ikke vare evig.Sitat fra: Skogs på lørdag 13. april 2024, klokken 08:57Hvis det er slik at det ikke vil være mulig å utvinne råvarer til alle elbilene som kommer, vil ikke hydrogen være vegen å gå i tungtransporten?Hvem sier at det ikke vil være mulig? Hydrogenbiler er også elbiler, og har både batterier og elmotorer i tillegg til brenselceller.
Bruksområder for hydrogen innen transport blir bare mindre og mindre. Kanskje det vil være ett nytteområde for de aller lengste turene med de tyngste lastene. Men på sikt er det vanskelig å se kost/nytte ved hydrogen i tungtransport vs batteri og batteribytte løsninger. Kompleksiteten og risikoen ved bruk av hydrogen er også vesentlig høyere.
Nei, grønt hydrogen bør først og fremst benyttes til det vi benytter hydrogen til i dag. Det behovet er massivt, og det er lenge til vi produser nok til å dekke bare det.
Ved batteribytter o.l. Kan det være andre muligheter.
Skrevet av: automat på søndag 21. april 2024, klokken 16:37
Skrevet av: turfsurf på mandag 22. april 2024, klokken 05:29
Sitat fra: automat på søndag 21. april 2024, klokken 16:37Batterier i dag har f.eks. en mye lavere andel kobolt enn for 5-10 år siden.Eller faktisk ikke kobolt i det hele tatt for LFP.