Elbilforum.no
Populære temaer => Elbiler i media => Emne startet av: AmocoCadiz på fredag 24. juni 2016, klokken 02:17
Første tester på offentlig vei E16 i Sverige, med pantograf trengs ikke hydrogen for tungtransport heller, og man slipper dyre store tunge batterier.
Spennende og smart løsning!
http://www.tu.no/artikler/her-mates-hybrid-lastebilen-med-750-volt-likestrom-langs-motorveien/348901
Vel, skal man kle alle veier med klessnorer som detter ned titt og ofte, slik at man må gjære inne veien så ingen får støt ? Ett blindspor tror nå jeg - tilbake til 50 tallet og trolleybusser mm ::)
Jeg tror dette absolutt har potensiale. Har man batteri i vogntogene slik at de har 200 km elektrisk rekkevidde så må man kun elektrifisere hovedveiene. Man kan kanskje klare seg med 50 km ladestrekninger hver 150 km eller noe slikt, på europaveinettet. Norge har ca 6000 km europavei, altså kan man muligens kunne helelektrifisere veitransporten med rundt 1500 km kjøreledning. Til sammenligning har jernbanen 2500 km kjøreledning.
Løsningen er kanskje ikke så dum...
Målet kan ikke være å ha sammenhengende tråder på veiene fra Kristiansand til Kirkenes, men se på dette som hurtiglading av tunge eldrevne (både BEV OG PHEV) lastebiler og busser i fremtiden.
Kanskje 2 km med pantografkjøring for hver 20 km med motorvei, eller noe sånt?
Hvis prosjekter som dette gjør at man har mulighet for å kunne få en verdens-standard på hurtiglading av tunge kjøretøyer så vil det jo være helt fantastisk.
Hugo
EDIT: Skrev dette samtidig som @espen her. Vi er visst enige :)
Noen som har sett på dimensjoneringen av kabler ifm en slik hurtiglading?
Vi snakker vel da om størelsesodrden 500kWh pr bil. Sett 20 vogntog på en 2km strekning og vi har 10MWh
Holder det med 1,5mm2 tro?
Så en som minnet oss på at pantografer generer nox.
Alt i alt holder jeg ikke pusten mens jeg venter.
Sitat fra: Beckern på fredag 24. juni 2016, klokken 09:55
Noen som har sett på dimensjoneringen av kabler ifm en slik hurtiglading?
Vi snakker vel da om størelsesodrden 500kWh pr bil. Sett 20 vogntog på en 2km strekning og vi har 10MWh
Holder det med 1,5mm2 tro?
Så en som minnet oss på at pantografer generer nox.
Alt i alt holder jeg ikke pusten mens jeg venter.
LOL. Jeg forbeholder meg retten til å drømme litt før noen tar fram kalkulatoren og ødelegger morroa :) :)
Men du har sikkert rett, @beckern :'( :'(
mvh
HUgo
fjern en h så blir alt så mye bedre
Sitat fra: Beckern på fredag 24. juni 2016, klokken 09:55
Noen som har sett på dimensjoneringen av kabler ifm en slik hurtiglading?
Vi snakker vel da om størelsesodrden 500kWh pr bil. Sett 20 vogntog på en 2km strekning og vi har 10MWh
Holder det med 1,5mm2 tro?
Så en som minnet oss på at pantografer generer nox.
Alt i alt holder jeg ikke pusten mens jeg venter.
Dimensjonering er neppe en stor utfordring. Man kan f.eks sette opp en 22 kV kabel langs veien, og så hekte på flere mindre trafoer tilkoblet kjøreledning som støtter 1-2 vogntog. Ved å fordele dette utover langs strekningen bør det være relativt uproblematisk.
NOX er heller ikke et stort problem utenfor bykjernene, og man kan droppe å sette opp slike kjøreledninger i bykjernene, så lenge vogntogene har grei rekkevidde på batteri.
Isteden for å bruke milliarder på kjøreledning på motorveien, så kan man bruke kun litt av pengene som økonomisk støtte til godstogselskapene. Der henger ledningen allerede.
Velkommen etter: 86 km trolley linjer er allerede bygget her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Crimean_Trolleybus
Sitat fra: Beckern på fredag 24. juni 2016, klokken 09:55
Så en som minnet oss på at pantografer generer nox.
Sitat fra: Espen Hugaas Andersen på fredag 24. juni 2016, klokken 13:13
NOX er heller ikke et stort problem utenfor bykjernene, og man kan droppe å sette opp slike kjøreledninger i bykjernene, så lenge vogntogene har grei rekkevidde på batteri.
Uansett hvor du erstatter dieselmotordrift med elektrisk pantograf vil du få redusert NOx.
Mne det var kanskje denne vedkommende tenkte på: http://www.junodownload.com/products/pantograf-troll-nox/2922088-02/ (http://www.junodownload.com/products/pantograf-troll-nox/2922088-02/)
Sitat fra: tutti på fredag 24. juni 2016, klokken 15:05
Velkommen etter: 86 km trolley linjer er allerede bygget her:
Forøvrig har dette lite med trolley å gjøre.
Sitat fra: Griffel på mandag 04. februar 2013, klokken 14:42
En helt annen løsning enn Trollybuss stenger er den som Siemes viser en løsning på for langtransport hvor en kan veksle mellom dieselmotorer og automatisk kobling til luftstrekk for store lastebiler. Dette systemet tåler større hastighet enn trollybuss systemet, men tilsvarende høyere pantografer på personbiler er vanskelig å se for seg. Her er det også et relativt komplekst system for posisjonering av pantografen sideveis. Den automatiske kontrollen av pantografen er også noe jernbanen slipper, men som er helt nødvendig på en bil. El lastebil med bredde ca 2,4 m kan også tåle større sideveis forskyving enn en personbil med bredde 1,80m på grunn av større bredde på strømavtageren på lastebilen.
Sitat fra: Magster på fredag 24. juni 2016, klokken 14:38
Isteden for å bruke milliarder på kjøreledning på motorveien, så kan man bruke kun litt av pengene som økonomisk støtte til godstogselskapene. Der henger ledningen allerede.
Mangler vel en del jernbanespor rundt om i Norge, selv om jernbane er best for tungtransport.
Nå forsvinner kanskje snart all havnetransport i bl.a. Oslo til fordel for blokker med 2roms leilighetsutbygginger i kaikanten, da varsles mye økt tungtransport over på veiene. Noen luftledninger på Ring 3 og Ring 2 kunne vært lurt.
Det smarte med Siemens løsning er den fleksible pantografløsningen, lett å felle opp når luftlinjene er tilgjenglige, lett å senke og kjøre forbi ved behov/hindringer.
Virker enklere og billigere med luftledning og pantograf enn å utvikle veier med induksjonslading, da de slites og må vedlikeholdes oftere.
Uansett real life testene på offentlig vei er igang, og resultatene vil gi konkrete svar.
https://www.youtube.com/watch?v=fmcMmYdF6lA (https://www.youtube.com/watch?v=fmcMmYdF6lA)
https://www.youtube.com/watch?v=VGe2u8PQ-10 (https://www.youtube.com/watch?v=VGe2u8PQ-10)
Siemens Range of eHighway applications:
http://www.mobility.siemens.com/mobility/global/en/interurban-mobility/road-solutions/electric-powered-hgv-traffic-ehighway/range-of-ehighway-applications/pages/range-of-ehighway-applications.aspx (http://www.mobility.siemens.com/mobility/global/en/interurban-mobility/road-solutions/electric-powered-hgv-traffic-ehighway/range-of-ehighway-applications/pages/range-of-ehighway-applications.aspx)
https://www.youtube.com/watch?v=pWCS0If2W1c (https://www.youtube.com/watch?v=pWCS0If2W1c)
https://www.scania.com/group/en/scania-tests-next-generation-electric-vehicles/ (https://www.scania.com/group/en/scania-tests-next-generation-electric-vehicles/)
Lastebil med opp/nedfellbar pantograf på E-vei ser jo litt tøfft ut også. Utenfor e-vei felles pantograf helt ned og synes ikke.
Siemens bruker pålitelig og utprøvd fungerende teknologi fra jernbanen
Som den ene sjåfføren sier;
"..når den går over på eldrift blir det mye stillere og det er utrolig deilig."
Altså bedre arbeidsmiljø også.
Sitat fra: AmocoCadiz på fredag 24. juni 2016, klokken 15:28
Sitat fra: Magster på fredag 24. juni 2016, klokken 14:38
Isteden for å bruke milliarder på kjøreledning på motorveien, så kan man bruke kun litt av pengene som økonomisk støtte til godstogselskapene. Der henger ledningen allerede.
Mangler vel en del jernbanespor rundt om i Norge, selv om jernbane er best for tungtransport.
Det går nå jernbanespor til både Bergen, Oslo, Trondheim, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes,Tønsberg, Skien, Sandefjord, Larvik, Bodø, Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Halden, Kongsberg, Moss, Sarpsborg/Fredrikstad, Gøteborg, Stockholm.
Tror det er noen tusen lastebiler som kunne vært byttet ut. Men skal være enig i at det mangler omkjøringsmuligheter når det er problemer med linjen. Problemet er også at det ikke er effektive løsninger for å få varen helt frem til sluttkunden, og at godstogselskapene blir helt utkonkurrert på pris. Dette er ikke så rart når man har øst-europeiske trailersjåfører som tjener 5000kr pr måned og bryter alt som finnes av kjøre/hviletider.
Og som slipper å betale norske avgifter på store deler av drivstoffet, da mye av det ikke blir fylt i Norge. Og enda værre, den delen som blir fylt i Norge er ofte plyndret fra norske vogntog. Det er blitt så ille at norske vogntog vanligvis kjører med ulåst tank, da det er bedre å ha en tom tank og kunder som ikke får levert varene sine i tide, enn en tank som er hakket hull i og som ikke kan fylles i det hele tatt og enda mer forsinkelse for kundene.
Mao. 0 kr i drivstoffutgifter ved 100% plyndring.
Sikkert flott, men jeg syns det ser litt skummelt ut og siden det er fysisk kontakt er det et konstant vedlikeholdsproblem hvor systemet blir farlig hvis det ikke ivaretaes.
F.eks. en slags induksjon i bakken ville være bedre. Det kunne holdt både tungtransport og vanlige elbiler mulighet til å kjøre uten stopp med dagens batterikapasitet. Elbilene som ikke trenger å lade holder seg i de raskere feltene så den eneste grunnen til å være i et ladefelt er for å lade. win win win hvis teknologien hadde fungert bra nok.
Induksjon er også en god ide,
men hvor er den på utviklingsstadiet, og hvor mange år skal vi vente på den?
Luftledningstesten i real life er igang, og skulle kunne bli en realitet om mindre enn 2 år. Simenes bygger en standard løsning som fleste lastebilprodusenter kan implementere, sikkert ettermonter også etterhvert.
Fordelen er at veibanen ikke må graves opp og bygges inn med kostbar induksjon, luftledninger er et mindre inngrep i trafikkbildet. Slitasje av veibane overgår vel slitasje av luftledning,
hører lite om at luftledningen til sporveien i Oslo og NSB ramler ned hele tiden, selv om det sikkert skjer.
Uansett kan de gjerne utvikle begge batteriforlenger-teknologiene foreløpig, konkuranse kan sikkert drive utviklingstakten raskere i mål.
Kontaktledningsanlegg for tog synes å ha en levetid på 50 år+.
https://trv.jbv.no/wiki/Kontaktledning/Prosjektering/Generelle_tekniske_krav
Antall biler er nok betydelig større enn tog, men det ser ut til at vedlikehold av kontaktledning ikke er betydelig.
Bortsett ifra når den rives ned :P
Burde hatt strømskinne og ikke kjøretråd, men jeg tror ikke noe særlig på denne løsningen uansett. Rent prinsipielt burde tungtransport over lengre avstander gå på tog, der det er mulig.
Helt høl i hodet. Få tungtransport over distanse over på tog.
Nærdistribusjon må gjerne gå på El lastebiler. De trenger ikke så lang rekkevidde.
Sent fra min D6603 via Tapatalk
Sitat fra: AmocoCadiz på lørdag 25. juni 2016, klokken 18:24
Induksjon er også en god ide,
men hvor er den på utviklingsstadiet, og hvor mange år skal vi vente på den?
http://globalnews.ca/news/2171804/uk-to-test-roads-that-charge-electric-cars-as-they-drive/
Sitat fra: AmocoCadiz på lørdag 25. juni 2016, klokken 18:24
...
Fordelen er at veibanen ikke må graves opp og bygges inn med kostbar induksjon, luftledninger er et mindre inngrep i trafikkbildet. Slitasje av veibane overgår vel slitasje av luftledning,
hører lite om at luftledningen til sporveien i Oslo og NSB ramler ned hele tiden, selv om det sikkert skjer.
Uansett kan de gjerne utvikle begge batteriforlenger-teknologiene foreløpig, konkuranse kan sikkert drive utviklingstakten raskere i mål.
Direkte fysisk kontakt gir kjappest lading og er billigere å implementere så hvis slitasjen ikke er så stor vil det nok fungere bra, men jeg er litt misunnelig at vi andre må stoppe for å lade :-(
Induksjon er ikke like effektivt og det bør være bra nok til å kunne bytte overflaten og være relativt rimelig slik at den kan erstattes ved telehiv.
Da jeg så en solselleladeløsning for en stund siden og tenkte at slitasje ville ødelegge dette kjappt. Jeg vil tro det er værre en kun induksjon.
Jernbane egner seg ikke for kortere transportetapper. Gummihjul vinner nesten alltid under 400-500 km. I Norge kjøres det 3000 lastebiler over Svinesund. Mange av disse kommer fra Europa. De kommer ofte fra de store havneterminalene hvor båtene kommer fra asia.
I Norge er jernbanen utenfor Oslonærområdet stort sett falleferdig og treg. Et godstog bruker ca. 11 timer mellom Trondheim og Oslo. I tillegg er kapasiteten mellom de store byene så dårlig at godstogene må vente på passasjertog på omtrent hvert eneste kryssingsspor. Hvis den da kommer frem og ikke blir tatt av ras eller avsporinger. En lastebil går mye fortere.
Både Nord-Norge-banen og annen skinnegående løsninger burde bygges og forbedres.
Og det burde legges til rette for mer transport på hav.
Men i stedet bygger vi ett terrorhysteri-senter i stedet for godsterminal i Oslo, boliger i vannkanten istedet for havn i Oslo, svir av millioner på hydrogen som fører til "metan-økonomi" på verdensbasis (og som skader livsgrunnlaget til alle på planeten og livsgrunnlaget for oljenasjonen Norge), og lar infrastrukturen råtne på rot.
500kw? Planlegger å lade batteriene temmelig kjapt da?
Eneste er opp bratte bakker, da går det gjerne med flat pedal, ca 300hk / 220kw på buss og muligens det doble på tunge vogntog.
Men på flat veg snakker vi vel sikkert 50-100hk.
Elbusser har gått i rute i Stavanger, tror det var 250kwh batteri og rekkevidde på lik linje som en Soul / 30kwh Leaf.
Ser ikke for meg at tunge kjøretøy for langtransport skal bli fullt elektriske i nær fremtid, men det burde virkelig være mye å spare på innføring av hybrid. Det er mye bruk av hjelpebrems (retarder) som heller skulle vært regenerert.
Jeg ser ikke helt hvorfor folk er så negative til kjøreledninger. Det virker som et opplagt alternativ å se på for å elektrifisere tungtransporten? Det fungerer da helt utmerket for tog, og greit nok for trikk og trolleybuss. Her ser det ut til at man har funnet en god design for å bruke den samme teknologien for veitrafikk, men hvor utbredt dette kan bli ahvenger sterkt av kapasitet og kostnader. Det må jo på sikt være konkurransedyktig på både pris og tilgjengelighet for å kunne slå igjennom.
At kjøreledninger detter ned i et sett har jeg lite tro på. Det er massevis av trikkeledninger over gatene midt i Oslo sentrum, men jeg er ikke det minste bekymret for å få en kjøreledning i hodet mens jeg går der. Har aldri hørt om at det har skjedd med ander heller. Jeg hører om broer som detter ned mye oftere enn kjøreledninger som detter ned, uten at det fører til at vi slutter å bygge broer.
Prøv å søke "kjøreledning falt ned" på Google. Dette skjer flere ganger i året. Dette er da med skinnegående materiell. Hvordan blir det med lastebil og snøføre?
Sitat fra: Magster på mandag 27. juni 2016, klokken 21:08
Prøv å søke "kjøreledning falt ned" på Google. Dette skjer flere ganger i året. Dette er da med skinnegående materiell. Hvordan blir det med lastebil og snøføre?
Joda kjøreledninger kan falle ned, men det skjer da ikke veldig ofte. Stort sett løses det raskt også. I de fleste tilfellene ser trafikken ut til å ha kommet i gang igjen etter noen timer. Nå går det vel an å lage mer solide kjøreledningsystemer enn typiske NSB ledninger også. Uansett greit at de tester det ut i Sverige først.
Utviklingen for få tungtransport over på el uten tonnevis med batterier og vekt, men med luftledninger fortsetter,
nå foreslår bl.a. Sintef og Statens Vegvesen å gjøre hele E39 mellom Kristiansand og Trondheim mulig med elektrisitet,
det kan bli bra!
Fordelen med dette systemet er at lastebilen har hybridmulighet og kan når som helst kan koble seg av luftledningen hvis det oppstår hindringer eller behov for annen rute. Men de faste lange transportsterkkene kan gå helt med el.
http://e24.no/energi/fornybar-energi/planlegger-elektrisk-vei-langs-e39-stroem-paa-lastebiltaket-skal-frakte-gods-fra-kristiansand-til-trondheim/23780492
Sitat fra: Magster på fredag 24. juni 2016, klokken 14:38
Isteden for å bruke milliarder på kjøreledning på motorveien, så kan man bruke kun litt av pengene som økonomisk støtte til godstogselskapene. Der henger ledningen allerede.
Men det er ikke penger til kontaktledning fra Trondheim til Bodø, så hvordan skal de få råd til 4X mer tråd fra kristiansand og nordover på vei?
Toleransene for kontaktledningen på jernbanen er hårfine og skinnegangen er paddeflat i forhold til en vei. Jeg stiller meg så utrolig vannvittig tvilende til dette prosjektet her...
Sitat fra: Lokführer på mandag 12. september 2016, klokken 11:45
Toleransene for kontaktledningen på jernbanen er hårfine og skinnegangen er paddeflat i forhold til en vei. Jeg stiller meg så utrolig vannvittig tvilende til dette prosjektet her...
Her stilles det nok adskillig større krav til pantografen. har du ikke sett video-snuttene.
Sitat fra: Gardin på mandag 27. juni 2016, klokken 19:45
Jeg ser ikke helt hvorfor folk er så negative til kjøreledninger.
...
For noen år siden, før jeg ble klar over at det var mulig å lage langrekkevidde elbiler(før Tesla), så var kjøreledning/induktiv lading en av flere muligheter jeg så for meg kunne brukes for å gi elektriske kjøretøy lang rekkevidde. Da kunne man ha en beskjeden batteripakke for å nå nærmeste elektriske vei(stamveinettet) men nå har jeg ombestemt meg.
Jeg tror at alle disse fiffige løsningene i beste fall er overgangsløsninger, batterier blir både større og billigere og det vil ikke ta mange år før de på de fleste måte vil være bedre enn ladeveier med pantograf/induktiv lading. Akkurat nå ser det ut som de vil nå modningspunktet omtrent samtidig og da er det egentlig bare bortkasta penger å fortsette med ladeveiene.
Nå krever vel tungtransporten ganske store batterier, med de kommende mellomdistanse elbilene Bolt, Tesla 3, Ny gen Leaf, er det vel spm om batterikapasiteten ellerede er sprengt fra nåværende og planlagte batterifabrikker.
"Ladeveier" for tungtransporten kan være en lur (mellom) løsning, siden ventetiden på økt tilgjenglighet på batterier kan ta svært mange år til.
Klimamålene som er vedtatt skal jo oppnås om bare få år.
Per i dag så lages det nok batterier til at 0,5-1% av det globale nybilsalget kan være langrekkevidde elbiler, i 2020 snakker vi kanskje om 5-8% så det vil ta noen år før batterier blir tilgjengelig i store nok volumer ja. Derimot så har de et tidsperspektiv på disse ladeveiene som er tilsvarende langt, et av prosjektene så for seg overgang fra test til drift først i 2025..
Det ser ut som disse ladeveiene kan oppnå maks 10-15 år med drift før de blir innhentet av batteriteknologien. Jeg kommer ikke til å investere *mine* sparepenger i dette for å si det sånn..
Dette ser ikke pent ut, men E39 er kanskje passende for et slik prosjekt så lenge man setter opp disse inne i alle tunnellene der. Ellers tror jeg kanskje ikke turistnæringen er spesielt imponert over dette :)
Sitat fra: JorgenM på onsdag 14. september 2016, klokken 12:42
E39 er kanskje passende for et slik prosjekt så lenge man setter opp disse inne i alle tunellene.
En god idé, da sparer man også en del stolper og er noe beskyttet mot vær og vind. En kjøreledning kan overføre store effekter (MW), så med store batterier bør det være mulig å fylle opp en del selv på relativt korte strekninger.
Jeg er langt fra noen ekspert, men om et 1 MWh batteri kan lades ved 1MW kan en få overført ca. 80kWh på 5 min, dvs. en strekning på 7km ved 80km/t. Vet heller ikke hva slags forbruk en lastebil har, men det holder kanskje til 8 mil? Dvs. omtrent 10% av veibanen trenger kjøreledning.