Elbilforum.no - driftet av Norsk elbilforening
Populære temaer => Ladeplasser og ladekabler => Lading i bedrifter / borettslag / sameier / rekkegarasjer. => Emne startet av: mib1986 på onsdag 04. november 2020, klokken 23:27
Jeg fikk installert ladepunkt til elbil for en snau måned siden, etter godkjenning fra styret i sameiet der jeg bor. Det ble lagt opp egen kurs og tilkoblet ladeboks av elektriker, med 10a 1fas (2,3kw) sikring pga. styrets regler for dette. Ladepunktet er tilkoblet mitt eget sikringsskap.
Nå innser jeg at 10a 1fas (2,3kw) er en veldig kjedelig begrensing som gir lang ladetid på en elbil med rundt 50kw batterikapasitet.
Jeg har også funnet ut at det finnes en liten dings, som jeg kan ettermontere i mitt eget sikringsskap - som gir meg mulighet for dynamisk lastbalansering mellom elbilladeren min og strømforbruket ellers i boligen. Det er vannbåren varme og lavt energiforbruk ellers i boligen. Det er vel komfyr og platetopp som tar største del av kvota, men her vil da lastbalanseringen kjøre ned ladehastigheten på elbilladeren hvis man bruker komfyr/platetopp samtidig som elbil står til lading.
Det viser seg at det er to hovedsikringer på 315A 3fas (216kw) inn til sameiet på totalt 39 boenheter som fordeles tilnærmet likt. 19-20 boenheter deler altså på hver sin hovedsikring på 315A 3fas. I hver boenhet sitter det igjen en 32a 3fas (22kw) hovedsikring. Jeg har blitt opplyst om at det i min del av sameiet er tilgjengelig 11,5kw strøm samtidig til hver boenhet, før hovedsikring ryker.
Jeg søkte nylig om å få lov til å oppgradere sikringen på elbil-kursen min til 32a 1fas (7,4kw) samt installere duppeditt for lastbalansering og sette en øvre begrensning på 11,5kw totalt i min bolig.
Søknaden ble blankt avvist og etter dette har jeg diskutert fram og tilbake med styret, men de står på sitt om at lading er kun tillatt via dedikert kurs med maks 10a 1 fas sikring og de aksepterer ingen andre løsninger per i dag.
Har de lov til å sette en slik begrensning?
Leser det som at ved å dele effekt for hovedsikring på 20 boenheter blir det ca 10-11 kW pr boenhet.
Om alle faser belastes likt blir det 16A x 230 x 3 = 11 kW som kan belastes om alle bruker maks.
Hver leilighet har 32A x 230 x 3 (TN) = 22 kW hovedsikring.
Pga. alle bruker ikke så mye strøm samtidig går det fint.
Om du installerer 32A 1 fas vil din leilighet bruke 32A på en fase.
Det vil høyst trolig gå bra men det ikke noe "ledig" til annen bruk på denne fasen i din leilighet, og du vil da belaste denne fasen det doble av "normalen". Nå vil lastbalanseringen regulere ned effekten, men om du da skal sette grensen "lavt" nok vil ikke ladingen bli så rask.
Ved at hver boenhet kan installere selvvalgt ladeboks, uten krav om noe felles lastbalansering er nok styrets beslutning fornuftig. Ved å tillate maks 10A vil risiko for at hovedsikring være mindre enn om de skal tillate 32A.
Det vil være mulig å sette krav om lastbalansering mot sikring i hver boenhet skal en lade raskere enn 10A, men det vil egentlig være en lastbalansering mot hovedsikring en ønsker. Det vil være mulig om en standariserere på et merke, men er det ønskelig?
Det en bør bør regne på er: Hvor mye trenger du å lade? Om du lader 10 timer pr døgn vil du få ladet 23 kWh som gir nok til å kjøre ca 110 km i snitt pr dag. 20 000 km pr år er 55 km pr dag.
Blir dette for lite så kanskje en kan få til en løsning på 3 x 16 A, som noen biler kan utnytte.
Takk for svar. Det er først nå jeg skjønner hvordan dette med 3fas virker. Dessverre ble det installert en ladeboks for 1fas, justerbar fra 6a - 32a, siden det kun var tillatt 10a 1 fas sikring etter retningslinjene fra styret. Bilen som lades er en Renault Zoe 2020, den tillater opptil 22kw lading fordelt på 3 faser. Det er TN nett så bilen lades uten transformator. Det burde åpenbart heller vært installert en ladeboks for 3 fas, slik at ladingen hadde blitt fordelt jevnt på alle 3 fasene - men regler er regler, og jeg måtte jo innrette meg etter styrets retningslinjer og 10a 1 fas sikring.
Dagens begrensning på 10a 1 fas er i snaueste laget, da min samboer som bruker bilen jobber turnus med ca. 40km reisevei til jobb. Når hun da har kveldsvakt etterfulgt av morgenvakt, så er det ikke nok tid til å lade om natten - spesielt om vinteren. Det går jo så vidt, men man blir veldig avhengig av at bilen står mye til lading og i praksis så oppleves dette som en begrensning i hverdagen.
Jeg tror det blir for omfattende og kostbart å legge opp til en felles løsning med ladere av samme merke som snakker sammen og fordeler kapasiteten mellom boenhetene i sameiet, slik at det foreløpig mest realistiske er vel en egen løsning med lastbalansering mot eget strømforbruk ellers i boligen - men da er det kanskje mer realistisk med 16 a 1 fas, eller evt. 16a 3 fas...?
Det er synd at det ikke allerede er på plass noe bedre løsning for dette i sameiet, og at man blir overlatt til å lete etter mulige løsninger på problematikken selv. Min tanke er at dersom det finnes en løsning, som gir meg raskere lading uten at det går utover sameiets begrensede strømkapasitet, så kan jeg ikke forstå at styret skal ha lov til å nekte meg å velge en slik løsning?
Er det flere enn deg med elbil? I så tilfelle foreslår jeg at du går sammen med disse og oppretter en ladegruppe som prøver å finne alternative løsninger. Så legger dere dette frem for styret eller eventuelt krever et ekstraordinært årsmøte for å fremlegge saken. Uten et vedtak der, må du finne deg i hva styret bestemmer.
Sitat fra: mib1986 på torsdag 05. november 2020, klokken 01:25
Bilen som lades er en Renault Zoe 2020, den tillater opptil 22kw lading fordelt på 3 faser. Det er TN nett så bilen lades uten transformator. Det burde åpenbart heller vært installert en ladeboks for 3 fas, slik at ladingen hadde blitt fordelt jevnt på alle 3 fasene - men regler er regler, og jeg måtte jo innrette meg etter styrets retningslinjer og 10a 1 fas sikring.
Dagens begrensning på 10a 1 fas er i snaueste laget, da min samboer som bruker bilen jobber turnus med ca. 40km reisevei til jobb. Når hun da har kveldsvakt etterfulgt av morgenvakt, så er det ikke nok tid til å lade om natten - spesielt om vinteren. Det går jo så vidt, men man blir veldig avhengig av at bilen står mye til lading og i praksis så oppleves dette som en begrensning i hverdagen.
Har ikke 2020 Zoe 30-40 mil rekkevidde? Hva er problemet med å kjøre 2 x 40 km da, selv om man ikke starter fulladet enkeltdager? Det vil jo ikke være hver dag man går fra kveldsvakt til påfølgende morgenvakt. Problemet oppstår først når man kjører så mye at det bygger seg opp et ladeunderskudd over tid.
Det stemmer at den har nesten 40 mil rekkevidde. Problemene oppstår allikevel i praksis. Reiseveien til jobb er på motorvei, og rekkevidden blir kortere når det er kaldt i været. Kjøringen bare i forbindelse med jobb er 80km hver arbeidsdag, til varierende tider, så skal man jo også kunne bruke bilen til andre ærend. Sist gang vi skulle på hytta på en fredag, så hadde hun vel 13% igjen på batteriet når hun kom hjem fra jobb, da hadde bilen stått til lading natten før og ellers hele uka. Som sagt, det går - men det oppleves som en kjedelig begrensning når man har litt varierende rutiner/rytme i hverdagen. Det tar jo rundt 25 timer å lade bilen fra 0 - 100%, noe man sjeldent eller aldri har anledning til. Så hvis batteriet først er tømt etter en reise, noe det ofte er, så er det krevende å få det opp til et akseptabelt nivå igjen med hjemmelading.
Det er flere i sameiet med elbil, og jeg har også tenkt tanken selv på at det eneste alternativet er vel å slå seg sammen med flere og kreve et ekstraordinært styremøte. Jeg får ta en runde og besøke naboene en dag :)
Sitat fra: mib1986 på torsdag 05. november 2020, klokken 22:13
Det er flere i sameiet med elbil, og jeg har også tenkt tanken selv på at det eneste alternativet er vel å slå seg sammen med flere og kreve et ekstraordinært styremøte. Jeg får ta en runde og besøke naboene en dag :)
Det er viktig at dere gjør et godt arbeid og har minst ett godt forslag å legge frem. Helst bør dere jobbe på parti med styret ellers kan det ekstraordinære årsmøtet bli et møte kritisk til styret og da kan det bli vanskelig å vinne frem.
Et slikt ladeunderskudd kan løses med en tur på hurtiglader i løpet av uka. Skjer dette ofte så er det så klart kjedelig. Skjer det noen få ganger i året, så vil det for de fleste være til å leve med.
Det er selvfølgelig fint med bedre ladehastighet, men er det verdt å bruke tid og penger på det?
Du har valgt den bilen som lader tregest av alle biler på en 10A 1 fase kurs. Hadde du valgt nye e-Up eller Hyundai Ioniq ville du fått flere km/t ladehastighet.
Et alternativ er å montere en batteri bank som lades konstant med 10A, med inverter som gir deg inntil 22 kW lading når bilen er tilkoblet. Vil gi deg inntil 3 ganger mer km/t lading i forhold til dagens situasjon.
Vi eksperimenter med nettopp slik løsning i disse dager, og er spent på hvordan det fungerer i praksis.
Før man ordner i stand med å kreve en ekstraordinær generalforsamling, så er det greit å høre med litt naboer, lodde litt stemning og gjerne drive litt lobbyvirksomhet, slik at dere ikke plutselig står der med et braktap.
Sitat fra: elektrolux på torsdag 05. november 2020, klokken 23:14
Du har valgt den bilen som lader tregest av alle biler på en 10A 1 fase kurs. Hadde du valgt nye e-Up eller Hyundai Ioniq ville du fått flere km/t ladehastighet.
Et alternativ er å montere en batteri bank som lades konstant med 10A, med inverter som gir deg inntil 22 kW lading når bilen er tilkoblet. Vil gi deg inntil 3 ganger mer km/t lading i forhold til dagens situasjon.
Vi eksperimenter med nettopp slik løsning i disse dager, og er spent på hvordan det fungerer i praksis.
Den vil jeg gjerne at du forklarer litt nærmere. Har den ekstra stort ladetap ved 2,3 kW effekt?
Stemmer det. Ble bedre når laderen gikk ned fra 43 til 22 kW kapasitet, men er lite effektiv på 1 fase og lav strøm. De andre bilene er kjent for lavt forbruk (kan det ha noe med seilefunksjonen å gjøre) og kommer derfor lengre med samme energi.
I mange tråder så er behovet for rask lading overdrevet. Men, her er det et reelt behov for raskere lading. Spørsmålet er hvor ofte det oppstår - og hvordan kan det løses , og til hvilken pris.
Løsninger vil være:
- Bruke hurtiglading. Lett tilgjengelig, men tar tid.
- Bytte til en bil med større batteri / rekkevidde. Koster penger.
- Øke effekten som en kan lade med. Vil kreve endringer i retningslinjer til borettslaget / styre.
- Slike endringer kan gjerne ta mye tid, og en bør gå forsiktig frem skal en klare å få frem en god løsning uten å komme på "kant" med dagens styre.
- Men, lykkes en vil det trolig bli en god løsning, som flere kan nyte godt av senere. Det trenger ikke bli så kostbart heller, om løsningen blir allment akseptert.
- Batteribank. Da vil batteri lades opp (sakte) selv når bilen ikke er til stede. To ulemper: Pris, og hvor skal en plassere batteriene. Det vil ta noe plass. Er det plass, eller egnet å sette opp et "batteri skap" der bilen parkeres?
Sitat fra: automat på torsdag 05. november 2020, klokken 23:11
Et slikt ladeunderskudd kan løses med en tur på hurtiglader i løpet av uka. Skjer dette ofte så er det så klart kjedelig. Skjer det noen få ganger i året, så vil det for de fleste være til å leve med.
Det er selvfølgelig fint med bedre ladehastighet, men er det verdt å bruke tid og penger på det?
Når man er avhengig av hurtiglading utenom, til nokså vanlig bruk, så syns jeg ikke man har en tilfredsstillende nok løsning for hjemmelading. Jeg har også min egen bil, som i dag er en dieselbil. Min neste bil vil nok være en elbil. Da har man to elbiler å lade på en 10a 1fas ladekurs, det er jo ikke en veldig fremtidsrettet løsning?
Er enig i at det ikke er helt umulig å klare seg med dagens løsning, men det blir et irritasjonsmoment. Litt som med internetthastighet, man klarer seg nok med en linje på 10mbit uten å lide noen nød, men de fleste vil nok kjenne på at man da ønsker seg litt mer hastighet innimellom.
Ta gjerne en runde, med andre "elbilnaboer". Om en har tålmodighet, gode argumenter, og kan vise til gode løsninger, som ikke krever store investeringer bruker en å vinne frem i boretttslag. Men, det kan ta tid.
(tok 5 år å få ladeløsning på plass i borettslaget her jeg bor, andre har brukt mye lengre tid.)
Sitat fra: TB på torsdag 05. november 2020, klokken 23:46
I mange tråder så er behovet for rask lading overdrevet. Men, her er det et reelt behov for raskere lading. Spørsmålet er hvor ofte det oppstår - og hvordan kan det løses , og til hvilken pris.
Løsninger vil være:
- Bruke hurtiglading. Lett tilgjengelig, men tar tid.
- Bytte til en bil med større batteri / rekkevidde. Koster penger.
- Øke effekten som en kan lade med. Vil kreve endringer i retningslinjer til borettslaget / styre.
- Slike endringer kan gjerne ta mye tid, og en bør gå forsiktig frem skal en klare å få frem en god løsning uten å komme på "kant" med dagens styre.
- Men, lykkes en vil det trolig bli en god løsning, som flere kan nyte godt av senere. Det trenger ikke bli så kostbart heller, om løsningen blir allment akseptert.
- Batteribank. Da vil batteri lades opp (sakte) selv når bilen ikke er til stede. To ulemper: Pris, og hvor skal en plassere batteriene. Det vil ta noe plass. Er det plass, eller egnet å sette opp et "batteri skap" der bilen parkeres?
Hurtiglading og bytte av bil syns jeg ikke er tilfredsstillende løsninger.
Når det gjelder batteribank, så syns jeg dette er en interessant løsning, og det er god plass til dette da ladepunkt er montert på yttervegg av utebod, og batteriene kunne vært montert inne i boden. Har sett på Tesla sin powerwall, men slo det fra meg igjen pga. prisen og litt begrenset kapasitet på batteriene. Liker også tanken på å kombinere dette med evt. solcellepaneler på taket i fremtiden.
Har og begynt å se at det vil kreve lobbyvirksomhet og flertall å få endret på retningslinjer i sameiet. Hadde håpet det fantes et lovverk som gjorde de lettere for meg å kreve raskere lading med lastbalansering på egen regning, men begynner å innse at det ikke ser ut til å være tilfellet dessverre. Da får man bruke litt tid og energi på å lufte dette for andre beboere i sameiet. Det ble først tillatt med MODE3 (ladeboks) lading ved forrige årsmøte i 2019, fram til dette var kun MODE2 schucko kontakt tillatt. Når jeg installerte mitt ladepunkt for 1-2 måneder siden fikk jeg ikke lov til å sette ladebegrensningen på 10a 1fas i laderen, og legge opp større kurs enn 10a 1fas. Styret var også svært skeptiske til at elektrikeren la strømkabel som var dimensjonert for mer enn 2,3kw. Det tyder jo på at utviklingen går i riktig retning, om enn noe motvillig hos styret :D
Om batteribanken blir dyrere enn å bytte bil vil det være et alternativ. :D
Men, klart - kjører en mye - så trenger en raskere lading - uansett hvliken bil en har.
Der flere ønsker å legge større kvadrat på kabel. Kabel går i en felles trase. Da kan det bli trangt i gjennomføringer. Det kan føre til det må kjerneborres nye hull. Dvs, det kan være en god grunn til dette også. :D
Men, en kan komme langt med lobbyvirksomhet og gode løsninger som kommer alle til gode.
Kan kreve tålmodighet.
(En generell betraktning: De som ønsker å få "sin sak" løst raskt kan møte mye motstand i borettslag. Det skal litt til å alle til å bevege seg i "riktig" retning. Noen gir opp, og flytter i enebolig. :D )
Er grensen på 10A satt fordi de tro dette er maks lovlig basert på deres tidligere bruk av schuko lading? Eller er grensen der pga frykt for å overbelaste inntakssikringer?
I forhold til felles-inntaket for sameie, er begrensing på lading til 10A en fornuftig løsning. Det er ikke dimmensjonert for at alle skal kunne trekke maks last samtidig, dermed må man unngå høye forbrukere.
En varig løsning som gir bedre kapasitet er heller å sette opp felles infrastruktur, med automatisk effektbalansering mot inntaket. Dermed vil all strøm som ikke brukes i leilighetene kunne brukes til lading, uten fare for at det bryter sammen. Dette fordrer at styret setter seg inn i begrensninger med dagens system, og hva man vinner med å få til en felles ladeløsning. Det blir noe dyrere drift, fordi man da må ordne med betalingsløsning, enten det gjøres automatisk av tredjepart, eller forettningsfører/frivilllig tar seg av dette.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på fredag 06. november 2020, klokken 10:23
I forhold til felles-inntaket for sameie, er begrensing på lading til 10A en fornuftig løsning. Det er ikke dimmensjonert for at alle skal kunne trekke maks last samtidig, dermed må man unngå høye forbrukere.
En varig løsning som gir bedre kapasitet er heller å sette opp felles infrastruktur, med automatisk effektbalansering mot inntaket. Dermed vil all strøm som ikke brukes i leilighetene kunne brukes til lading, uten fare for at det bryter sammen. Dette fordrer at styret setter seg inn i begrensninger med dagens system, og hva man vinner med å få til en felles ladeløsning. Det blir noe dyrere drift, fordi man da må ordne med betalingsløsning, enten det gjøres automatisk av tredjepart, eller forettningsfører/frivilllig tar seg av dette.
Alternativet er jo å se på økning av inntaket til sameiet? Det er stor fordel å kunne være på egen kurs for å slippe all kostnad og/eller organisering med fellesløsning.
Generelt tenker jeg dette er et sameiestyre som faktisk har gjort jobben sin og sørger for at ikke bare se første som anlegger ladestasjon får muligheten.
Sitat fra: Magnus Hansen på fredag 06. november 2020, klokken 10:47
Alternativet er jo å se på økning av inntaket til sameiet? Det er stor fordel å kunne være på egen kurs for å slippe all kostnad og/eller organisering med fellesløsning.
Det som har vært delt av erfaringer her på forum, tilsier at fellesløsning blir billigst allerede før en kommer til punktet hvor halvparten skal ha lademulighet.
Dersom alle skal kunne få 10A på egen måler, beslaglegger det 2,3 kW av kapasiteten av inntaket, men fellesløsninger klarer seg erfaringsmessig med dimensjonering på 1 kW per lader. Kostnaden med å doble inntaket (eller mer) for å gi alle egen kurs er høyere enn å få til en fellesløsning med lastbalansering. Det er riktignok større variasjon i hva en får tilbudt av effekt på sin plass med lastbalansering (inkl at en kan bli satt på vent), men samtidig vil en få opptil 22 kW i perioder hvor få biler lader samtidig (som igjen raskere frigjør kapasitet til de som ankommer senere).
Vil det ikke være mulig at hver boenhet har opptil 16a 3 fas med dynamisk laststyring opp mot resten av forbruket i boligen?
Hvis to og to går sammen, så kan man kanskje ha opptil 32a 3 fas med dynamisk laststyring (trådløst?)?
Sitat fra: mib1986 på fredag 06. november 2020, klokken 16:03
Vil det ikke være mulig at hver boenhet har opptil 16a 3 fas med dynamisk laststyring opp mot resten av forbruket i boligen?
Hvis to og to går sammen, så kan man kanskje ha opptil 32a 3 fas med dynamisk laststyring (trådløst?)?
Det er i prisippet fullt mulig. Også om totalantallet blir så stort at kapasitet på fellesforsyninga blir pressa. Det står kun på antall målepunkt som blir lagt inn, i kvar enkelt boenhet og evt på fellesinntak.
Å pare saman to og to blir går nok ikkje pga individuelle AMS målepunkt.
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Hver boenhet er mest sannsynlig koblet via et fellesinntak, og normalt brukes da en samtidighetsfaktor på under 40%. Dvs at dersom hver enhet skal lastbalansere egen lading mot egen bolig, må det likevel settes opp slik at denne balanseringen maksimalt utnytter 40% (kanskje også lavere) av sin egen hovedsikring. Dersom hver boenhet har 40A 3-fas hovedsikring (tenkt eksempel, gitt elektrisk oppvarming, sannsynligvis mindre ved fjernvarme eller lignende), må da lastabalanseringen holdes på 16A.
Tilgjengelig effekt for lading blir da denne lastbalanseringsgrensen, minus eget forbruk. Ved lading over natt er det nok en del kapasitet tilgjengelig, men det kan være tynt med tilgjengelig effekt på ettermiddag. Merk også at 6A er minste (standardiserte) ladestrøm, så det vil dermed kun kunne lades så lenge boenheten samlet bruker under 10A (på minst én av fasene).
Selv om hver boenhet har f.eks. 40A hovedsikring, er foranliggende overbelastningsvern ikke dimensjonert for at alle kan bruke dette fullt ut samtidig. Elbillading (evt lastbalansering hvor elbillading inngår) settes som samtidighetsfaktor 100%, dvs en må forvente at alle boenheter kan komme til å lade samtidig.
Vet du hva overbelastningsvernet på fellesinntaket er? Og hvor mange boseksjoner er det, og hva er hovedsikringen for hver av disse?
Sitat fra: Orbit på fredag 06. november 2020, klokken 19:16
Hver boenhet er mest sannsynlig koblet via et fellesinntak, og normalt brukes da en samtidighetsfaktor på under 40%. Dvs at dersom hver enhet skal lastbalansere egen lading mot egen bolig, må det likevel settes opp slik at denne balanseringen maksimalt utnytter 40% (kanskje også lavere) av sin egen hovedsikring. Dersom hver boenhet har 40A 3-fas hovedsikring (tenkt eksempel, gitt elektrisk oppvarming, sannsynligvis mindre ved fjernvarme eller lignende), må da lastabalanseringen holdes på 16A.
Tilgjengelig effekt for lading blir da denne lastbalanseringsgrensen, minus eget forbruk. Ved lading over natt er det nok en del kapasitet tilgjengelig, men det kan være tynt med tilgjengelig effekt på ettermiddag. Merk også at 6A er minste (standardiserte) ladestrøm, så det vil dermed kun kunne lades så lenge boenheten samlet bruker under 10A (på minst én av fasene).
Selv om hver boenhet har f.eks. 40A hovedsikring, er foranliggende overbelastningsvern ikke dimensjonert for at alle kan bruke dette fullt ut samtidig. Elbillading (evt lastbalansering hvor elbillading inngår) settes som samtidighetsfaktor 100%, dvs en må forvente at alle boenheter kan komme til å lade samtidig.
Vet du hva overbelastningsvernet på fellesinntaket er? Og hvor mange boseksjoner er det, og hva er hovedsikringen for hver av disse?
Hei,
Det er som nevnt to hovedkurser inn til sameiet, på 315A 3fas, sameiet består av 39 enheter, det er da 19-20 boenheter på hver kurs. Hver boenhet har hovedsikring på 32A 3fas, og det er vannbåren varme i alle boenhetene.
Kan det være aktuelt med 10a 3fas og lastbalansering kanskje? Det vil gi meg 3x så rask lading som i dag.
Dersom man heller går for 1fas lading med lastbalansering er det kanskje mulig å legge det opp slik at elbilladeren er på samme fase som komfyr (som har 25A sikring), og sørge for at de ulike boenhetene er koblet på forskjellige faser? Altså at ikke alle 19 boenhetene som deler hovedkurs har elbillader på samme fase...
Beklager, jeg hadde ikke fått med meg at du hadde spesifisert anlegget i første innlegg. Gitt dette, bør begge løsningene du har skissert være mulige. Finn en elektriker som kan hjelpe deg med å finregne på dette, evt bruk støttefunksjonen som Elbilforeingen har for slike saker. Dvs enten
- Tillate lastbalansering mot eget forbruk, så lenge totalen for boenheten holdes under 3x10A mens lading pågår
- Tillate lastbalansering mot egen 1-fas komfyrkurs, forutsatt som du sier at komfyrkursene ikke er koblet likt mot fellesanlegget. Det er mulig at denne likevel ikke kan balanseres så høyt som 25A (da en normalt regner veldig lav samtidighetsfaktor på komfyrkurser).
Den første er enklest og gir mest effekt, men da bare på biler som støtter 3-fas. Den andre vil fungere bedre for biler med 1-faslader, men kan kreve omkobling mot fellesanlegget for å få fasefordeling. Og så bør du ikke helt avskrive muligheten for et felles ladeanlegg, i alle fall dersom mange skal ha lader. Det kan bli mye kabeltrekking med fremføring av strøm fra hver enkelt boenhets hovedsikring.
Sitat fra: mib1986 på fredag 06. november 2020, klokken 21:17
Det er som nevnt to hovedkurser inn til sameiet, på 315A 3fas, sameiet består av 39 enheter, det er da 19-20 boenheter på hver kurs. Hver boenhet har hovedsikring på 32A 3fas, og det er vannbåren varme i alle boenhetene.
Kan det være aktuelt med 10a 3fas og lastbalansering kanskje? Det vil gi meg 3x så rask lading som i dag.
Den enkleste løsningen er at det blir gitt tillatelse til å montere høyere effekt. Gjerne tidsbegrenset, eller med vilkår om å justere ned om det blir et problem senere. Eksempelvis 10 A x 3 lading. Med Zoe blir strømmen fordelt på alle tre faser, og gir 6,9 kW lading. Pr. idag ikke noe problem, da det er få som lader i borettslaget. Men, i fremtiden kan det bli knapt, om flere har samme mulighet. Tilgang på trefase vil ikke gi noen ekstra ladehastighet på biler som bare lader på en fase. Fordel er at det sannsynligvis ikke blir så mange som vil koble opp en slik løsning.
Men, en skal ikke se bort fra at misunnelse kan bli en ulempe - hvorfor skal "noen" kunne lade raskere enn andre. Skal ikke så mange til uten lastbalansering kombinert med 32A enfase (som er 7,4 kW) før en kan oppleve at hovedsikring går. Å manuelt lastbalansere mellom leiligheter kan være en løsning for et lite antall. Å hente ut data på hvor høy dagens belastning er bør være noe nettselskap kan gi styret.
Å oppgradere dagens hovedsikring kan være en løsning, men ikke nødvendigvis en rimelig løsing. Nettselskap kan her gi detaljer.
For å gi tilgang til alle vil en løsning med et eget "ladeanlegg" være enklere. Da kan en lastbalansere mellom disse ladere, og mot hovedsikring. Ulempe er å komme igang - det beste er å legge opp en felles kabel som flere kan koble seg til. Kostnad om alle er med blir liten. Om kabelføring blir omfattende, og bare noen få skal benytte løsningen blir den kostbar for de som er med. En må også fordele bruken. Dvs, det er enklere å ha koble til egen måler, der en kan.
Løsning med batteri krever en høy investering, likeretter, batteri, bms, inverter og elektrikerarbeid vil koste en del. Fordel er at en kan trolig gjøre det uten noe mer godkjennelse. Vil aldri trekke mer enn 2,3 kW for å lade opp bil eller buffer.
Trenger en rask løsning, å bytte til en bil med større batteri / rekkevidde vil hjelpe om en har totalt sett nok tid til å ta igjen lade underskuddet. Men, det koster kanskje mindre enn batteri investeringen.
Sitat fra: mib1986 på torsdag 05. november 2020, klokken 23:48
Når man er avhengig av hurtiglading utenom, til nokså vanlig bruk, så syns jeg ikke man har en tilfredsstillende nok løsning for hjemmelading. Jeg har også min egen bil, som i dag er en dieselbil. Min neste bil vil nok være en elbil. Da har man to elbiler å lade på en 10a 1fas ladekurs, det er jo ikke en veldig fremtidsrettet løsning?
Nå tar du høyde for at en bil til skal kunne lade på ladestasjonen. Det endrer ganske dramatisk forutsetningene for regnestykket.
Hvis du allerede i dag sliter med kapasiteten på en 10A ladestasjon for en bil, så skal det en ganske kraftig utvidelse til for å dekke to biler. Husk at det her vil bli endel dødtid der man ikke får utnyttet ladestasjon. F.eks når første bil er ferdigladet midt på natten.
Sameiet har trolig oppfylt sin plikt til å legge til rette for elbillading med dagens løsning. Du er nok derfor avhengig av godvilje for å få økt kapasiteten. Og løsninger som krever at sameiet foretar investeringer vil nok være vanskelig å få til før et flertall av beboerne reelt ønsker det. Da skal du i tilfelle være god på overtalelser og lobbyvirksomhet.
Rådene du får om lastdeling her på forumet vil uansett være generelle. Det må en fagmann inn å gjøre en konkret vurdering på dette anlegget. Den fagmannen må du kanskje være villig til å betale for selv. Evt sammen med andre elbilister i sameiet. Og man må selvfølgelig ha styrets godkjenning for dette.
Presenter forslag til løsninger som koster minst mulig tid og penger for styret.
Takk for mange gode tilbakemeldinger og nyttig informasjon. Det kommer godt med! En ting jeg tenker på, er at hvis man går for en løsning der man tillater å ha elbilkurs på 25a 1fas på samme fase som man har komfyr, med laststyring som tillater maks 25a på denne fasen. Da vil anlegget tåle opptil 12 boenheter på samme fase (25A x 12 boenheter = 300A < 315A). Med tanke på at det er 19-20 boenheter totalt, så skal det da mye til at man har så uflaks at mer enn 12 boenheter har elbillader/komfyr koblet på samme fase. Hvis alle installerer elbillader så er det 1/3 sjanse for hver installasjon. Skulle man være uheldig og hovedsikringen ryker så kan man heller få noen til å fordele mellom fasene dersom det blir et problem, men sannsynligheten for det er jo heller liten?
Dette viser vel godt kvifor felles ladeanlegg har blitt properitære? Det må ei viss samhandling til, på tvers av alle ladeboksar. Det er lettast med same fabrikat. Alle boenheter må målast, dersom ein ikkje brukar separat forsyning. Boksar med OCPP standard vert for dyre, og ein eller annan må ha ansvar for tillegg av nye boksar.
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Sitat fra: Erik Ola Ulvestad på søndag 08. november 2020, klokken 01:34
Dette viser vel godt kvifor felles ladeanlegg har blitt properitære?
Nei, det gjør det ikke. Standardisering hadde løst dette lett. Dette viser en mangel på fremovertenking i standardiseringsarbeidet.
I ett API for å styre dette er det ikke mye som skal til pr lader. Styring av maks strømtrekk pr fase, måling og rapportering av forbruk, evt faseomkboling. Altså en håndfull API kall.
I tillegg ønsker man en felles standard for oppsett, noe som lett kan gjøres via service discovery.
Alt annet kan løses proprietært.
Sitat fra: mib1986 på lørdag 07. november 2020, klokken 23:24
Med tanke på at det er 19-20 boenheter totalt, så skal det da mye til at man har så uflaks at mer enn 12 boenheter har elbillader/komfyr koblet på samme fase. Hvis alle installerer elbillader så er det 1/3 sjanse for hver installasjon. Skulle man være uheldig og hovedsikringen ryker så kan man heller få noen til å fordele mellom fasene dersom det blir et problem, men sannsynligheten for det er jo heller liten?
Det er i alle fall noe som kan sjekkes ut. Jeg vil tippe at alle sikringsskapene er satt opp likt, dvs komfyrsikring i samme posisjon i skapet, og dermed koblet på samme avtapping på faseskinnene. Så spørs det om også tilkobling av faser er rotert mellom sikringssskap eller ikke. Jeg ville ikke bli overrasket dersom også det er koblet likt, dvs alle komfyrkurser henger på samme fase på hovedinntak.
Er "enkelt" å måle. Få "alle" til å sette på komfyr samtidig. Samtidig måler en effekt på de tre fasene på hovedsikring. Kan måles med egnet tang amperemeter.
Men, spørsmålet er pr. idag teoretisk. Mange kan lade på høyere effekt, da effekt uttaket normalt er langt under kapasiteten som er tilgjengelig. Enkleste løsningen er at det blir gitt en midlertidig tillatelse til å montere høyere effekt. En eller form for vilkår om å justere ned om (når) det blir et problem i fremtiden.
Ved å argumentere på riktig måte, og unngå misunnelse vil dette bli en rimelig løsning.
Når en da har erfaring, og ser dette blir en utfordring kan en løse det på annen måte. Da kan det være andre produkter på markedet som løser lastbalansering på elegant måte. Vil trolig være en problemstilling flere møter når antallet elbiler øker.
Sitat fra: turfsurf på søndag 08. november 2020, klokken 08:45
Sitat fra: Erik Ola Ulvestad på søndag 08. november 2020, klokken 01:34
Dette viser vel godt kvifor felles ladeanlegg har blitt properitære?
I ett API for å styre dette er det ikke mye som skal til pr lader.
...
I tillegg ønsker man en felles standard for oppsett, noe som lett kan gjøres via service discovery.
...
Men dette er jo nettopp OCPP. Likevel blir dette forbeholdt 'premium smart' ladeboksane.
Altså pris er problemet, i bunn og grunn. Det blir rimelegare å bygge med ein enkelt modell.
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Sitat fra: Erik Ola Ulvestad på søndag 08. november 2020, klokken 11:33
Men dette er jo nettopp OCPP. Likevel blir dette forbeholdt 'premium smart' ladeboksane.
Altså pris er problemet, i bunn og grunn. Det blir rimelegare å bygge med ein enkelt modell.
Akkurat det er jo mangel på krav. Altså alle ladebokser som ikke skal være frittstående må det stilles krav til om å støtte OCPP.
Nå kjenner jeg ikke OCPP i detaljer, men min erfaring med standarder er at de ofte er overkompliserte og har en tungvindt sertifiseringsprosess, og det er ofte det som skaper problemer, ikke selve software.
Sitat fra: RJK på torsdag 05. november 2020, klokken 23:15
Før man ordner i stand med å kreve en ekstraordinær generalforsamling, så er det greit å høre med litt naboer, lodde litt stemning og gjerne drive litt lobbyvirksomhet, slik at dere ikke plutselig står der med et braktap.
Fra nyttår har man krav på å etablere lading, og sameiet/borettslaget skal felles betale infrastrukturen. Det er altså ikke noe poeng i å drive med lobbyvirksomhet. Med mindre det er noe helt spesielt så kan ikke de andre nekte å oppgradere anlegget.
Mer info:
https://elbilforum.no/index.php?topic=53150.0
lang tråd, med mye informasjon her.
Beboere i sameier har hatt "loven i hånd" siden 2018. Trådstarter bor i et sameie.
Er endringene i Lov om burettslag (burettslagslova) vedtatt, slik at trer i kraft fra 1. jan 2021?
I denne tråden vil endring uansett ikke ha noe så mye å si selv om det var et borettslag. Trådstarter har lademulighet, men bare en fase 10A. Ved at trådstarter eier en Renault Zoe 2020 som tillater opptil 22kw lading fordelt på 3 faser TN kan ladingen gå mye raskere om det var lov å lade med høyere effekt.
Tror nok lobbyvirksomhet for å få lov til å lade raskere enn 10A vil dermed være nødvendig.
Etter den nye loven som trer i kraft over nyttår så skal det såvidt jeg kan se ikke være nødvendig å drive lobbyvirksomhet for å lade raskere. Loven stiller nemlig som krav at man reelt kan få ladet bilen nok til å faktisk bruke den. Jeg husker imidlertid ikke om loven snakker om "normal bruk" (altså generelt krav) eller "reelt behov" (krav avhengig av hva hver enkelt har behov for).
Et boligselskap kan med andre ord ikke sette opp "symbolladere" som i realiteten ikke leverer nok strøm til at folk kan lade bilene sine der til daglig bruk.
Jeg skrev tidligere at det tar 25 timer å lade fra 0- 100%. Dette stemmer ikke. Det tar dobbelt så lang tid, opp mot 45-50 timer å lade bilen fra 0-100%. I følge Renault sine nettsider skal det ta 37 timer med 10A men det kan virke som om elektriker har satt en begrensing på laderen som er lavere enn 10A, sikkert for å unngå å overbelaste kursen. Elektrikeren foreslo i utgangspunktet å montere en 25A sikring, og begrense laderen til 10A i selve boksen. Dette ble blankt avvist av styret, de ønsket i utgangspunktet også at elektrikeren skulle legge en kabel som ikke var dimensjonert for mer enn 10A, slik at det ikke skulle være mulig å jukse det til i etterkant.
Når ladehastigheten er så treig, at det i praksis ikke er holdbart for en husstand med en elbil som skal brukes tur/retur jobb - så kan jeg ikke skjønne at det skal være i tråd med loven som gir rett til å etablere ladepunkt? Men hva gjør jeg videre? Kan jeg få elektriker til å sette inn en større sikring uten styrets samtykke?
Hei. Virker som om du har en ZOE. Den har elendig effektivitet ved lading på lav effekt. Lader du med 10A, får du kun 7A inn på batteriet. Det tilsvarer 1,6kW. Med 50kWt batteri tar det teoretisk 31 timer å fullade bilen fra 0-100. Mulig det tar lenger tid å lade de siste prosentene.
Bilen bruker vel omtrent 1,6kWt på mila. Så 10 timers lading gir 10 mils rekkevidde. Du har jo en stor buffer, så hvis du ikke kjører langt flere dager etterhverandre, burde dette likevel kunne være en akseptabel løsning du har rent fysisk, selvom jeg skjønner at det sliter på psyken.
Om du har en ladestasjon som henter strøm fra ditt eget sikringsskap har ikke borettslaget noe som helst med hva slags kapasitet du har på ladestasjonen.
Synes du stiller deg litt galt når du fører en slik diskusjon med styret. Om kabelen fra ditt sikringsskap er dimensjonert for høyere last er det bare å få byttet vernet og satt opp strømstyrken på ladestasjonen.
Jeg har eget sikringsskap med kapasitet nok isolert sett. Sendte nå en mail til styret og informerte om at hvis ikke de foreslår en løsning som gjør det mulig for meg å lade elbilen med tilstrekkelig hastighet for normal daglig bruk innen 1. Januar, så installerer jeg et opplegg med større sikring uansett.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på onsdag 23. desember 2020, klokken 14:57
Hei. Virker som om du har en ZOE. Den har elendig effektivitet ved lading på lav effekt. Lader du med 10A, får du kun 7A inn på batteriet. Det tilsvarer 1,6kW. Med 50kWt batteri tar det teoretisk 31 timer å fullade bilen fra 0-100. Mulig det tar lenger tid å lade de siste prosentene.
Bilen bruker vel omtrent 1,6kWt på mila. Så 10 timers lading gir 10 mils rekkevidde. Du har jo en stor buffer, så hvis du ikke kjører langt flere dager etterhverandre, burde dette likevel kunne være en akseptabel løsning du har rent fysisk, selvom jeg skjønner at det sliter på psyken.
Det er en Zoe 2020-modell. Som sagt tar det 45-50 timer å lade bilen fra 0-100%, når det egentlig skal ta 37 timer å lade 0-100% fra stikkontakt i følge Renault selv.
Sitat fra: mib1986 på onsdag 23. desember 2020, klokken 16:03
Jeg har eget sikringsskap med kapasitet nok isolert sett. Sendte nå en mail til styret og informerte om at hvis ikke de foreslår en løsning som gjør det mulig for meg å lade elbilen med tilstrekkelig hastighet for normal daglig bruk innen 1. Januar, så installerer jeg et opplegg med større sikring uansett.
Da inviterer jo du de til å mene noe om en sak som er for dem uvedkommende. :o
Det kan jo se ut til at dette er i et felles anlegg med begrenset total kapasitet og egen måler for hver husstand/plass - da har vel styret rett til å mene noe om dette ? Viktig at ikke noen tar alt slik at det ikke blir nok til alle og mange steder gir ikke el-verkene tillatelse til mer enn maks 20 A. De aller fleste klarer seg med 7-10 A i det daglige og så får man supplere andre steder ved behov.
Tråden startet 4. November. Bakgrunnen for at styret har spesifisert maks 10A er å unngå inntak til sameiet blir overbelastet som følge av at mange installer lading av elbil. Ved at hver enkelt beboer monterer lader til eget sikringsskap og måler kreves det ikke ladere som er lastbalansert.
Men, det fører også til at grensen for effekt er satt lavt, som en "føre var" tanke.
Å "true" igjennom en løsning kan slå begge veier. Som foreslått tidligere i tråden vil lobbyvirksomhet og forsøk på å søke støtte fra flere beboere, vil gjerne gjøre det enklere å få en best mulig løsning.
Tanken til styret er på lang sikt god, flere historier om beboere som har fått lov til det installert stor lade effekt. Når flere da ønsker tilgang må de enten få nei, eller de som alt har montert må redusere effekten.
Å bygge om til lastbalansert system har en kostnad,. Men, hvem skal betale der et spørsmål. Planen til styret er å unngå hele kostnadene. Men, er det en dårlig ide må det endres.
Sitat fra: Rav4_EV på onsdag 23. desember 2020, klokken 17:52
Sitat fra: mib1986 på onsdag 23. desember 2020, klokken 16:03
Jeg har eget sikringsskap med kapasitet nok isolert sett. Sendte nå en mail til styret og informerte om at hvis ikke de foreslår en løsning som gjør det mulig for meg å lade elbilen med tilstrekkelig hastighet for normal daglig bruk innen 1. Januar, så installerer jeg et opplegg med større sikring uansett.
Da inviterer jo du de til å mene noe om en sak som er for dem uvedkommende. :o
Vel, det er allerede nøye spesifisert i husordensreglene at man ved etablering av ladepunkt må søke styret om tillatelse, og at det kun er tillatt med 10a 1fas sikring, dedikert kurs, og enten schucko (med jordfeilbryter) eller dedikert ladeboks (fortsatt begrenset med 10a 1fas dedikert kurs). Styret krever også befaring for å godkjenne ladeopplegget.
Dersom jeg hadde montert lader uten å søke om tillatelse først, så hadde det garantert ikke gått forbi ubemerket.
En annen vinkling.. Det virker som om den nye loven er slik at man kan kreve lademulighet der man har rett til å parkere. Hver boenhet har 2 egne biloppstillingsplasser hver utenfor boligen. Kan jeg da kreve å få etablert 2stk ladepunkter? I så fall burde jeg vel kunne kreve å ha 2 ladere som er koblet sammen med laststyring, slik at det blir høyere effekt hvis det kun er en bil som lader om gangen?
Sitat fra: mib1986 på onsdag 23. desember 2020, klokken 20:35
Vel, det er allerede nøye spesifisert i husordensreglene at man ved etablering av ladepunkt må søke styret om tillatelse, og at det kun er tillatt med 10a 1fas sikring, dedikert kurs, og enten schucko (med jordfeilbryter) eller dedikert ladeboks (fortsatt begrenset med 10a 1fas dedikert kurs). Styret krever også befaring for å godkjenne ladeopplegget.
Dersom jeg hadde montert lader uten å søke om tillatelse først, så hadde det garantert ikke gått forbi ubemerket.
Her er vel du rett ved kjernen av problemet. Man skal ikke måtte søke om ladeopplegg. Det er en rettighet man har og styret har en plikt til å legge til rette. De har neppe noen hjemmel til å regulere effekt så lenge det går over den enkelte beboers tavle.
Sitat fra: TB på onsdag 23. desember 2020, klokken 19:25Å bygge om til lastbalansert system har en kostnad,. Men, hvem skal betale der et spørsmål. Planen til styret er å unngå hele kostnadene. Men, er det en dårlig ide må det endres.
Alle skal være med på å betale dette, i følge ny lov som trer i kraft over nyttår. De kan ikke motsette seg med mindre det er helt spesielle grunner.
I følge samme lov skal man kunne lade raskt nok til at man kan ha bilen til normalt bruk (husker ikke om dette gjelder en tenkt "gjennomsnittsbruker" eller konkret behov for hver enkelt, men i begge tilfeller er 10A langt ifra godt nok).
Sitat fra: Rav4_EV på torsdag 24. desember 2020, klokken 11:51
Sitat fra: mib1986 på onsdag 23. desember 2020, klokken 20:35
Vel, det er allerede nøye spesifisert i husordensreglene at man ved etablering av ladepunkt må søke styret om tillatelse, og at det kun er tillatt med 10a 1fas sikring, dedikert kurs, og enten schucko (med jordfeilbryter) eller dedikert ladeboks (fortsatt begrenset med 10a 1fas dedikert kurs). Styret krever også befaring for å godkjenne ladeopplegget.
Dersom jeg hadde montert lader uten å søke om tillatelse først, så hadde det garantert ikke gått forbi ubemerket.
Her er vel du rett ved kjernen av problemet. Man skal ikke måtte søke om ladeopplegg. Det er en rettighet man har og styret har en plikt til å legge til rette. De har neppe noen hjemmel til å regulere effekt så lenge det går over den enkelte beboers tavle.
Nåja. Nettselskapet har anledning til å regulere effekt (enkelte steder i Agder får man ikke godkjent mer enn 8A 1-fase til lading), så det ville ikke være merkelig om styret kan gjøre det samme siden problemstillingen er identisk (for svakt nett på stedet til at alle kan lade raskt).
Sitat fra: emurof på torsdag 24. desember 2020, klokken 14:59
I følge samme lov skal man kunne lade raskt nok til at man kan ha bilen til normalt bruk (husker ikke om dette gjelder en tenkt "gjennomsnittsbruker" eller konkret behov for hver enkelt, men i begge tilfeller er 10A langt ifra godt nok).
10A rekker normalt til 10-15 mil daglig. Hvor går grensen for et borettslags «leveringsforpliktelser»? Skal et borettslag måtte dekke behovet til en som kjører like mye som en taxisjåfør?
Sitat fra: automat på torsdag 24. desember 2020, klokken 16:04Sitat fra: emurof på torsdag 24. desember 2020, klokken 14:59I følge samme lov skal man kunne lade raskt nok til at man kan ha bilen til normalt bruk (husker ikke om dette gjelder en tenkt "gjennomsnittsbruker" eller konkret behov for hver enkelt, men i begge tilfeller er 10A langt ifra godt nok).
10A rekker normalt til 10-15 mil daglig. Hvor går grensen for et borettslags «leveringsforpliktelser»? Skal et borettslag måtte dekke behovet til en som kjører like mye som en taxisjåfør?
Jeg tror ikke forslaget dekker næringsvirksomhet, så en taxisjåfør kan neppe kreve å kunne lade nok til å drive taxi hjemmefra nei. Jeg tror heller ikke det ville vært ansett som "normal bruk".
Som sagt husker jeg ikke nøyaktig hva de sa om temaet, men hvor langt 10A rekker avhenger jo av hvor mye man får ladet hver dag også. Det er neppe tilstrekkelig for mange.
Sitat fra: emurof på torsdag 24. desember 2020, klokken 19:35Det er neppe tilstrekkelig for mange.
I gjennomsnitt kjører en bil i Norge 33 km/døgn. Det gir et ladebehov på ca 6 kWh per døgn.
Dersom man lader med 2,3 kW er der altså unnagjort på mindre enn 3 timer per natt.
Hvis bilen står parkert 12 timer i døgnet, så betyr det ca 27 kWh per natt, hvilket gir mellom 150 og 200 km per døgn, eller minst 50 000 til 70 000 km i året.
Godt over normalt bruk.
Sitat fra: jkirkebo på torsdag 24. desember 2020, klokken 15:53
Nåja. Nettselskapet har anledning til å regulere effekt (enkelte steder i Agder får man ikke godkjent mer enn 8A 1-fase til lading), så det ville ikke være merkelig om styret kan gjøre det samme siden problemstillingen er identisk (for svakt nett på stedet til at alle kan lade raskt).
Slikt har et borettslagstyre verken kompetanse eller lovhjemmel til å regulere. Når jeg leser posten din skjønner jeg hvorfor det gjøres så mye feil i maktutøvelse i styrer :(
Første post i tråden er sitert under. Om styret ikke setter noen begrensing, men lar hver enkelt beboer belaste opp til 32A 3 fas 22kW er det fare for at vern på 315A kan gå.
Om det skjer, hvor ligger ansvaret?
- styret i sameiet?
- nettselskapet?
- beboer som belaster for mye?
- elektriker som kobler det opp?
- eller andre ?
Sitat fra: mib1986 på onsdag 04. november 2020, klokken 23:27
Jeg fikk installert ladepunkt til elbil for en snau måned siden, etter godkjenning fra styret i sameiet der jeg bor. Det ble lagt opp egen kurs og tilkoblet ladeboks av elektriker, med 10a 1fas (2,3kw) sikring pga. styrets regler for dette. Ladepunktet er tilkoblet mitt eget sikringsskap.
Nå innser jeg at 10a 1fas (2,3kw) er en veldig kjedelig begrensing som gir lang ladetid på en elbil med rundt 50kw batterikapasitet.
Jeg har også funnet ut at det finnes en liten dings, som jeg kan ettermontere i mitt eget sikringsskap - som gir meg mulighet for dynamisk lastbalansering mellom elbilladeren min og strømforbruket ellers i boligen. Det er vannbåren varme og lavt energiforbruk ellers i boligen. Det er vel komfyr og platetopp som tar største del av kvota, men her vil da lastbalanseringen kjøre ned ladehastigheten på elbilladeren hvis man bruker komfyr/platetopp samtidig som elbil står til lading.
Det viser seg at det er to hovedsikringer på 315A 3fas (216kw) inn til sameiet på totalt 39 boenheter som fordeles tilnærmet likt. 19-20 boenheter deler altså på hver sin hovedsikring på 315A 3fas. I hver boenhet sitter det igjen en 32a 3fas (22kw) hovedsikring. Jeg har blitt opplyst om at det i min del av sameiet er tilgjengelig 11,5kw strøm samtidig til hver boenhet, før hovedsikring ryker.
Jeg søkte nylig om å få lov til å oppgradere sikringen på elbil-kursen min til 32a 1fas (7,4kw) samt installere duppeditt for lastbalansering og sette en øvre begrensning på 11,5kw totalt i min bolig.
Søknaden ble blankt avvist og etter dette har jeg diskutert fram og tilbake med styret, men de står på sitt om at lading er kun tillatt via dedikert kurs med maks 10a 1 fas sikring og de aksepterer ingen andre løsninger per i dag.
Har de lov til å sette en slik begrensning?
Sitat fra: Rio på torsdag 24. desember 2020, klokken 20:46
Sitat fra: emurof på torsdag 24. desember 2020, klokken 19:35Det er neppe tilstrekkelig for mange.
I gjennomsnitt kjører en bil i Norge 33 km/døgn. Det gir et ladebehov på ca 6 kWh per døgn.
Dersom man lader med 2,3 kW er der altså unnagjort på mindre enn 3 timer per natt.
Hvis bilen står parkert 12 timer i døgnet, så betyr det ca 27 kWh per natt, hvilket gir mellom 150 og 200 km per døgn, eller minst 50 000 til 70 000 km i året.
Godt over normalt bruk.
Enig. Tror det fleste overvurdere behovet for ladestrøm før de har fått bilen. Erfaring tilsier at lade behovet blir mindre enn man tror. I følge MDG er sykkel den opplagte løsningen om man får problemer :)
Sitat fra: TB på fredag 25. desember 2020, klokken 12:14
Første post i tråden er sitert under. Om styret ikke setter noen begrensing, men lar hver enkelt beboer belaste opp til 32A 3 fas 22kW er det fare for at vern på 315A kan gå.
Om det skjer, hvor ligger ansvaret?
- styret i sameiet?
- nettselskapet?
- beboer som belaster for mye?
- elektriker som kobler det opp?
- eller andre ?
Hvordan tror du resten av nettet er konstruert? Man har ikke lokale styrer uten fagkunnskap rundt en trafostasjon som setter begrensinger etter synsing.
Her burde trådstarter bytte sikring og sette opp ladeboksen til 16A via elektriker. Så burde lokale- og riks-synsere ta seg en velfortjent juleferie ;D
Har sittet 12 år i kommunestyre og hørt på folk som skal mene noe om områder de ikke har hjemmel til å utøve makt. Verden går ikke tom for slike mennesker. ;)
At kraftnettet er regulert av nettselskap er naturlig.
Det som lager "utfordringer" er at styret i sameiet mener (feilaktig?) de har et ansvar for å fordele effekten likt mellom beboere i sameiet.
I så tilfelle bør trådstarter informere styret at de ikke har noe ansvar for å regulere dette. Gjerne vise til dokumentasjon hvem som har ansvaret.
Dermed må vedtekter / retningslinjer endres. Da kan trådstarter bestille elektriker til å øke effekten. Må trolig også bytte kabelen fra eget sikringsskap til p-plass da kabel som er lagt ikke har noe ekstra "kapasitet" ledig i følge trådstarter.
Er redd mange styrer i landet tror de har ett ansvar i liknende situasjoner. Jeg er usikker hva som er riktig.
Om sikring som fordeler mellom beboere en gang i fremtiden blir overbelastet vil da nettselskapet gjøre tiltak for å unngå det skjer på nytt? Eller, bare kreve beboere ikke overbelaster?
Jeg har lest gjennom denne tråden rimelig grundig. Oppfatter at dette er et borettslag eller boligsameie med ett (400V TN) hovedinntak på 315A pr. 19-20 leiligheter, hver med sitt skap med måler og sikringer.
Etter min oppfatning er vel kjerneproblemet her at om Styret slipper lading helt fritt, uten noen begrensninger, så kan man risikere at alle 19-20 leilighetene installerer ladeboks med høy ladekapasitet, ut fra eget sikringsskap. Om egen hovedsikring løser ut, er jo ikke noe problem for andre, heller ikke Styret. Men, om alle 19-20 leilighetene, nå med elbil, kommer hjem samtidig og starter lading samtidig med at man steker ribbe, så ryker garantert hovedinntaket på 315A. Og, det er i hvertfall en situasjon som berører alle 19-20 leilighetene.
Så, med felles inntak, MÅ jo Styret kunne legge føringer for den enkeltes lading og / eller samtidighet i lading.
Dette anlegget ser ut til å ha god strømkapasitet inn. Da ville nok et anlegg med ladebokser koblet til hver enkelt leilighets elkurs og måler, ideelt med lastbalansering opp mot hovedinntak, vært det mest interessante. Det fordrer dog at det lages en god beskrivelse over hva hver enkelt leilighet kan installere, og hvilken type ladeboks som skal anvendes (eller hvilke spesifikasjoner for lastbalansering via eks. OCPP, aktuelle ladebokser må ha).
Så kan man jo regne litt og gjøre noen antagelser om man behøver lastbalansering mot hovedinntak med en gang, i en nær framtid, eller som en «sikkerhet» om høy samtidig lading reelt skulle inntreffe en gang i framtiden.
*Gjesp* Enda en Narvestad har meldt seg til tjeneste :(
Sitat fra: Rav4_EV på lørdag 26. desember 2020, klokken 18:25
*Gjesp* Enda en Narvestad har meldt seg til tjeneste :(
Jeg vil vel heller si at dette er det stikk motsatte av Narvestad. Løsninger basert fagkunnskap og fakta.
Sitat fra: Rav4_EV på lørdag 26. desember 2020, klokken 18:25
*Gjesp* Enda en Narvestad har meldt seg til tjeneste :(
Narvestad eller ikke, mener du at et styre i et boligsameie ikke har noe med hvor mye strøm hver enkelt sameier trekker ut av sitt eget sikringskap?
Trådstarter skriver i første innlegg at sameiet har et hovedinntak på 315A som leverer strøm til 19-20 boenheter, hver med eget sikringskap. Om alle disse skulle finne på å kjøpe elbil, installere ladebokser med 16A sikring i eget sikringskap og starte lading samtidig, hvordan unngår du da at hovedinntaket til sameiet slår ut?
Det samlede strømtrekket til alle leilighetene vil jo da klart overstige inntakets 315A.
Feil Narvestad, det er 3 fas 315A og mer enn nok strøm ;D
Sitat fra: Rav4_EV på lørdag 26. desember 2020, klokken 20:28
Feil Narvestad, det er 3 fas 315A og mer enn nok strøm ;D
Jeg fikk med meg at det er 400V TN anlegg som jo er trefase ja. Så jeg er enig i at dette sameiet har god strømkapasitet.
Mange av dagens elbiler kan lade med inntil 11kW AC lading. Dette kan leveres av de fleste av markedets ladebokser, som da typisk vil bli tilkoblet de tre fasene og da utnytte 400V fasespenning. Typisk sikring foran ladeboksen vil da være 16A (trefase).
Jeg er enig i at dette sameiet har mye strøm innlagt, de har jo heller ikke elektrisk oppvarming.
Men, om samtlige 19-20 elbileiere skulle komme hjem fra et felles møte og koble til elbilene sine for lading samtidig, så vil det samlede strømtrekket overstige 315A (trefase). Det er en rimelig hypotetisk situasjon, men det er ikke utenkelig.
Jeg bor i et sameie med 80 leiligheter fordelt på 4 hus med egne (400V TN inntak). Vi har også høy strømkapasitet. Hvert bygg har 2x4x240 kvadrat Al kabel fra trafoen i gata, inntaksbryteren er 400A, i dag justert ned til 250A. Vi har fått aksept fra netteier (Elvia) til å justere opp inntaksbryterne til 400A. Skal vi opp til maks ca. 500-550A, må vi oppgradere elskapene.
Styret holder på å ta fram en ladestrategi der hver leilighet tillates å ta ut 16A trefase til lading, fra eget skap, og benytte en ladeboks som kan tilknyttes ev. framtidig lastbalansering mot hovedinntak. Det blir sansynligvis ikke behov for lastbalansering, men det er greit å ha tenkt litt på forhånd.
Sitat fra: Trond Svenning på lørdag 26. desember 2020, klokken 19:53
Sitat fra: Rav4_EV på lørdag 26. desember 2020, klokken 18:25
*Gjesp* Enda en Narvestad har meldt seg til tjeneste :(
Narvestad eller ikke, mener du at et styre i et boligsameie ikke har noe med hvor mye strøm hver enkelt sameier trekker ut av sitt eget sikringskap?
Trådstarter skriver i første innlegg at sameiet har et hovedinntak på 315A som leverer strøm til 19-20 boenheter, hver med eget sikringskap. Om alle disse skulle finne på å kjøpe elbil, installere ladebokser med 16A sikring i eget sikringskap og starte lading samtidig, hvordan unngår du da at hovedinntaket til sameiet slår ut?
Det samlede strømtrekket til alle leilighetene vil jo da klart overstige inntakets 315A.
Korriger meg gjerne om jeg tar feil, men siden det er 3-fas 315 A, så har de altså 315 A per fase. Om anlegget utnytter fasene har de altså teoretisk 945 A tilgjengelig.
Om alle 20? boenhetene trekker 1-fase 16A hver til lader, som altså er 3,6 kW så trekkes det altså totalt 320 A og da 72 kW, og derved bare litt over 1/3-del av kapasiteten, så burde det være mer enn tilstrekkelig for lading og annet behov. Om hver beboer lastbalanserer eget forbruk, og velger maks 16A over 3-fas, så kan de fleste lade mer enn tilstrekkelig for ganske heftig bruk.
Og sannsynlighet for at alle 20 lader samtidig, er altså temmelig søkt. Dessuten, de fleste bilene trekker jo ikke 11 kW, men stopper på 7,2 kW som tilsvarer 16 A på 2 av fasene. Med 1-fase må man i tilfelle ha støtte for 32 A. Ergo vil det være en fase igjen til annet forbruk.
Sitat fra: RJK på lørdag 26. desember 2020, klokken 21:23
Sitat fra: Trond Svenning på lørdag 26. desember 2020, klokken 19:53
Sitat fra: Rav4_EV på lørdag 26. desember 2020, klokken 18:25
*Gjesp* Enda en Narvestad har meldt seg til tjeneste :(
Narvestad eller ikke, mener du at et styre i et boligsameie ikke har noe med hvor mye strøm hver enkelt sameier trekker ut av sitt eget sikringskap?
Trådstarter skriver i første innlegg at sameiet har et hovedinntak på 315A som leverer strøm til 19-20 boenheter, hver med eget sikringskap. Om alle disse skulle finne på å kjøpe elbil, installere ladebokser med 16A sikring i eget sikringskap og starte lading samtidig, hvordan unngår du da at hovedinntaket til sameiet slår ut?
Det samlede strømtrekket til alle leilighetene vil jo da klart overstige inntakets 315A.
Korriger meg gjerne om jeg tar feil, men siden det er 3-fas 315 A, så har de altså 315 A per fase. Om anlegget utnytter fasene har de altså teoretisk 945 A tilgjengelig.
Om alle 20? boenhetene trekker 1-fase 16A hver til lader, som altså er 3,6 kW så trekkes det altså totalt 320 A og da 72 kW, og derved bare litt over 1/3-del av kapasiteten, så burde det være mer enn tilstrekkelig for lading og annet behov. Om hver beboer lastbalanserer eget forbruk, og velger maks 16A over 3-fas, så kan de fleste lade mer enn tilstrekkelig for ganske heftig bruk.
Og sannsynlighet for at alle 20 lader samtidig, er altså temmelig søkt. Dessuten, de fleste bilene trekker jo ikke 11 kW, men stopper på 7,2 kW som tilsvarer 16 A på 2 av fasene. Med 1-fase må man i tilfelle ha støtte for 32 A. Ergo vil det være en fase igjen til annet forbruk.
Det du sier er, meg bekjent, prinsipielt riktig. Man må da passe på å planlegge hver ladeboksinstallasjon slik at man får fordelt boksene rimelig likt på alle tre fasene.
I vårt sameie tenker vi å benytte vår tilgjengelige 400V trefase og la hver leilighet tilkoble seg denne med 16A sikringer. Hver leilighet vil da kunne lade med maks 11kW. Vi har nok mest sannsynlig nok strøm til denne løsningen, men ønsker å sikre oss ved å ha mulighet for framtidig lastbalansering mot hovedinntakene.
Sitat fra: Rio på torsdag 24. desember 2020, klokken 20:46
I gjennomsnitt kjører en bil i Norge 33 km/døgn. Det gir et ladebehov på ca 6 kWh per døgn.
Gjennomsnittstall er ubrukelige. Folk kjører ikke likt pr dag, og ikke får de nødvendigvis ladet 12 timer heller.
Hvis bilen står i ro ukedagene hjelper det ikke så mye mellom lørdag og søndag. Ene bilen vår kan stort sett ikke stå til lading mere enn 8 timer om dagen.
Og nå vil jo nettselskapene at det kun skal lades om natten, altså 6 timer.
Ett par dager med litt ekstra småkjøring så går det fort 100kWh.
Jeg vil si minimum 5-6kW burde være ett krav.
Sitat fra: turfsurf på lørdag 26. desember 2020, klokken 21:58
Sitat fra: Rio på torsdag 24. desember 2020, klokken 20:46
I gjennomsnitt kjører en bil i Norge 33 km/døgn. Det gir et ladebehov på ca 6 kWh per døgn.
Gjennomsnittstall er ubrukelige. Folk kjører ikke likt pr dag, og ikke får de nødvendigvis ladet 12 timer heller.
Og nå vil jo nettselskapene at det kun skal lades om natten, altså 6 timer.
Ett par dager med litt ekstra småkjøring så går det fort 100kWh.
Jeg vil si minimum 5-6kW burde være ett krav.
Det er hovedgrunnen til at vi tillater 11kW lading i vårt sameie. Da har man muligheten til å komme hjem sent på kvelden med 'tom' bil og kunne dra full-ladet morgenen etter. Selv om det skjer sjelden.
Sitat fra: Trond Svenning på søndag 27. desember 2020, klokken 09:13
Det er hovedgrunnen til at vi tillater 11kW lading i vårt sameie. Da har man muligheten til å komme hjem sent på kvelden med 'tom' bil og kunne dra full-ladet morgenen etter. Selv om det skjer skjelden.
Typisk forløp for oss er at vi kommer hjem søndag kveld fra hyttetur. Så kjøres det på jobb, trening, skyss av barn hit og dit, og kanskje en tur i en butikk osv.
Utgjør fort femten mil med småturer. Dvs da trenger man 30-40kWh dagen etterpå, og man vil jo helst ikke stå igjen med helt tomt batteri heller.
Mitt råd til trådstarter er å jobbe for å få byttet ut elbilmotstanderne i styret. Om nødvendig ved å stille til valg selv. Og uten nødvendigvis å flagge ladesaken så høyt.
Utfra det som har kommet frem i tråden her, virker det som det teknisk sett er gode muligheter for å få til utvidede lademuligheter. Jeg tror bare at det kan bli en tung og konfliktfylt jobb med et motvillig styre.
Et styre har et ansvar for at elbillading ikke fører til overbelastning av hovedsikring, og de har ganske stor styringsrett over hva som tillates installert på fellesområder. Argumenter et motvillig styre kan bruke for alt de er verdt. Og så lenge det faktisk tilbys en løsning for elbillading, så har trolig styret oppfylt kravet i sameieloven, selv om det som tilbys er en minimumsløsning. Skulle man til tross for dette klare å trumfe gjennom en utvidelse, så er det ikke sikkert man klarer å få igjennom den beste løsningen, som man egentlig vil ha.
Lev med den dårlige ladeløsningen litt til, og jobb heller med styresammensetningen frem til neste generalforsamling. Så kan det nye styret ta med seg forslag fra denne tråden som innspill til elektrofagmannen som uansett bør inn å vurdere lademulighetene, basert på dokumentasjon og befaring.