Elbilforum.no - driftet av Norsk elbilforening
Populære temaer => Elbiler i media => Emne startet av: tomrh på tir 20. des 2016, kl. 09:11
Hydrogentilhengere mener det blir for dyrt å bygge ut kraftnettet til elektrifisert bilpark og sier at økt bruk av hydrogen er løsningen. De mener også at kostnadene for kraftutbygging må lempes over på elbileierne.
http://www.tu.no/artikler/en-stor-elbilpark-vil-kreve-utbygging-av-kraftnettet-det-er-det-ingen-som-kjenner-prislappen-pa/366024
Elbileierne betaler allerede både for kraften vi bruker og for nettleia, så den saken er allerede løst.
Når det gjelder hydrogen så har jeg forstått det slik at de ikke betaler hverken elavgift eller mva som vi elbileiere betaler, og har også hørt at de heller ikke betaler effektavgiftene?
Uansett krever jo hydrogen 3 ganger så mye energi så da blir det 3 ganger så dyrt med kraftutbygging. Dette er de vanlige tøvete utspillene som bare enkelte uopplyste politikere lar seg lure av, men det er trist at politikerne ikke er mer oppegående og passer bedre på pengene våre.
At NEL har interesser i hydrogen er åpenbart, men hvorfor lederen i Småkraftforeninga engasjerer seg? Jeg kjenner en bonde med eget kraftverk i bekken som både har elbil men også er svært for hydrogen. Det å selge overskuddsstrøm inn på strømnettet får man bare spotpris for, men å selge hydrogen kan gi vesentlig større inntekter.
Hmm, begynner hydrogengutta å bli desperate ?
Taktikken er ellers velkjent fra politikken- har du ingen gode argumenter igjen, fokuser kun på
hvor problematisk alt blir med motstanderens politikk ....
Sitat fra: tomrh på tir 20. des 2016, kl. 09:11
Hydrogentilhengere mener det blir for dyrt å bygge ut kraftnettet til elektrifisert bilpark og sier at økt bruk av hydrogen er løsningen. De mener også at kostnadene for kraftutbygging må lempes over på elbileierne.
Kostnaden må bæres av brukerne, uavhengig av hva de bruker strømmen på. Og det gjør man gjennom betaling av både kraft og linjeleie.
Hydrogenproduksjon som krever 3x energimengden lurer jeg med andre ord på hvordan hydrogenforkjemperne skal ro seg unna?
Ellers kan vi nok konkludere at man i makroperspektivet vil få en mye høyere regning ved å satse på hydrogen istedenfor batteri her i Norge. Når strømnett og ladepunkter er ferdig utbygget er man ferdig. Og det til en langt mindre kost enn mange tror fordi lading kan skje sporadisk og styrt på lik linje med hydrogenproduksjon. Bilen står tross alt parkert 95% av døgnet.
Sitat fra: tomrh på tir 20. des 2016, kl. 10:30
å selge hydrogen kan gi vesentlig større inntekter.
En skal vel ikke helt ignorere dette hvis det er slik at noen har overskuddskraft som de ikke får levert på annen måte. For å ta bonde analogien, det blir som å lage ost og smør fordi en ikke får levert melken.
Men det er vel ikke bare-bare å sette opp en hydrogenfabrikk i fjøset. Ihverfall ikke hvis den skal produsere flytende hydrogen. Kanskje en kan levere hydrogen som gass til et "meieri" og få den tilbake i flytende form?
Eller tenkes det slik at strømmen kan gå inn på nettet dedikert for hydrogenproduksjon, og hentes ut ved en hydrogenfabrikk?
Uansett tror jeg hydrogen i biler blir for spesielle behov. Men det kan jo tenkes at småprodusenter kan levere for andre behov: Båter, fly, hytter uten strøm mm.
http://hydrogenhouseproject.org/uploads/2/9/5/9/2959873/h2_to_go.pdf
Alle vet jo at en hydrogenbil bruker ca 3 ganger så mye energi som en batteribil. Er det dermed slik at utbyggingen av nettet automatisk også blir 3 ganger så dyrt som å bygge ut til batteribiler? Det er jo ikke slik at alle har en elektrolysør i garasjen som skal tilkobles strøm?
Sitat fra: Øyvind.h på tir 20. des 2016, kl. 11:19
Hydrogenproduksjon som krever 3x energimengden lurer jeg med andre ord på hvordan hydrogenforkjemperne skal ro seg unna?
Spetalen har svaret :
Øystein Stray Spetalen, mener imidlertid at dette ikke er viktig. Dersom hydrogenet fremstilles ved hjelp av overskuddskraft fra fornybare kilder som sol og vind
Sitat fra: Chivas på tir 20. des 2016, kl. 13:57
Sitat fra: Øyvind.h på tir 20. des 2016, kl. 11:19
Hydrogenproduksjon som krever 3x energimengden lurer jeg med andre ord på hvordan hydrogenforkjemperne skal ro seg unna?
Spetalen har svaret :
Øystein Stray Spetalen, mener imidlertid at dette ikke er viktig. Dersom hydrogenet fremstilles ved hjelp av overskuddskraft fra fornybare kilder som sol og vind
"overskuddskraft" ja.... joa, det blir bra det... vis oss prognoser på overskuddskraft fremover Øystein! :D
Hmmm. Skulle ønske batterier kunne ta unna kraft fleksibelt gjennom døgnet utifra pris og produksjon. Hadde bare noe sånt vært mulig ;D
Men dersom energiproduksjon i fremtiden er så enorm at tredobbelt forbruk er fullstendig likegyldig er det jo ikke så nøye om man går for hydrogen eller batteri. I en slik verden er jeg riktignok usikker på om alle norske kraftverk er levedyktige, men det er en annen sak...
Så søtt at hydrogenhodene bekymrer seg om at oppgradering av strømnettet kan bli dyrt.
Det som er dyrt er jo hydrogenfyllestasjonene. Som praktisk talt ingen bruker, for det det praktisk talt ikke finnes noen som gidder å kjøpe hydrogenbiler.
Hvis elbilistene og hydrogen-kapitalistene skal ha en krig om hvem som bekymrer seg mest, så kan jo jeg høyne med at jeg bekymrer meg for terror-faren med hydrogenbiler og at trykksatt hydrogendrivstoff selges og gjøres så lett tilgjengelig.
Sitat fra: fredag på tir 20. des 2016, kl. 15:15
Det som er dyrt er jo hydrogenfyllestasjonene. Som praktisk talt ingen bruker, for det det praktisk talt ikke finnes noen som gidder å kjøpe hydrogenbiler.
Ja, hvordan går det egentlige med disse stasjonene? Noen som bor i nærheten av den nyåpnede i Sandvika og kan fortelle om noe trafikk?
Sitat fra: tomrh på tir 20. des 2016, kl. 10:30
At NEL har interesser i hydrogen er åpenbart, men hvorfor lederen i Småkraftforeninga engasjerer seg? Jeg kjenner en bonde med eget kraftverk i bekken som både har elbil men også er svært for hydrogen. Det å selge overskuddsstrøm inn på strømnettet får man bare spotpris for, men å selge hydrogen kan gi vesentlig større inntekter.
Man kan jo bruke overskuddskraften til å produsere hydrogen lokalt, for så å lokalt konvertere det til elektrisk strøm til ladestasjoner for elbiler? Det er jo det som skjer i en hydrogenbil.
(red:ladestasjoner)
Sitat fra: fredag på tir 20. des 2016, kl. 15:15
jeg bekymrer meg for terror-faren med hydrogenbiler og at trykksatt hydrogendrivstoff selges og gjøres så lett tilgjengelig.
Det er mange problemer med utstrakt tilgjengelighet for hydrogen. For eksempel vil useriøse ballongselgere bruke det i stedet for helium, som begynner å bli veldig dyrt.
Jeg tror likevel hydrogen kan bli et nisjeprodukt når fossile brennstoff blir veldig avgiftsbelagte. For eksempel kan det erstatte propangass, og det kan også inngå som en råvare for produksjon av syntetisk jet-fuel.
Hydrogen for elektrifisering av oljefelt er også aktuelt, så dumt det enn kan høres. Vi frakter da altså naturgass til utlandet, så produserer vi hydrogen der og frakter den tilbake til platformene, i stedet for å legge dyre kraftkabler med store tap for å sende strøm tilbake.
Om det blir aktuelt å bruke for langtidsutjevning av elektrisitsproduksjon er vel usikkert. Kanskje i veldig flate områder. Hvis en har mulighet for å lage høydebassenger så er pumpekraftverk mer effektivt.
Fredag: Det bekymrer meg også. Har mange scenarioer i hodet på hvordan jeg ville ha gjort det, men tenker det er best at det blir i hodet før noen får ideer eller noen andre får tankepolitiide om at jeg tenker å gjøre det.
Det er mange som har vidløftige tanker om hvor lurt det er å lage hydrogen av overskuddskraft siden hydrogen tross alt er mulig å lagre i motsetning til strøm.
For å illustrere hvor godt egnet hydrogen er til langtidslagring kan vi lage oss følgende scenario. Vi bygger en enorm solcellepark som skal lage strøm til hydrogenproduksjon i løpet av de 6 sommermånedene. Dette anlegget skal produsere hydrogen nok til 1 million hydrogenbiler som kjører i snitt 1500km hver. Vi trenger derfor 150kg hydrogen pr. bil og en lagertank som kan buffre hydrogen nok til 6 måneders bruk. Vi trenger derfor å lager 75kg pr. bil som til sammen blir 75 millioner kg. Vi lagrer dette i en tank på 300bar. Siden 1kg hydrogen ved 300bar tar opp en plass på 48 liter, må tanken ha plass til 75x48x1000000 liter som tilsvarer et volum på 3600000 kubikkmeter. Hvis vi antar at tanken har en diameter på 100m blir høyden på tanken 458 meter.
Til sammenligning vil tilsvarende regnestykke for 1 million bensin/dieselbiler, som hver bruker i snitt 0.7 liter/mil, gi behov for en lagringstank med diameter 100m og høyde 133 meter.
Lagring av hydrogen vil med andre ord kreve 3,44 ganger mer volum enn lagring av bensin/diesel hvis man buffrer over samme tidshorisont.
Kanskje ikke så rart at hydrogenstasjonene normalt ikke har beregnet buffer lagring for mer enn 2 dager av stasjonens kapasitet. Noe som betyr at det kan blir smått med tilgjengelighet om vinteren, hvis en skal basere seg på sol og småkraft. Da får en krysse fingrene for at det ikke blir vindstille også.
Kan noen forklare følgende:
1. Hva er fordelen med å bruke mengde X strøm for å produsere mengde Y hydrogen?
2. Kontra det å fylle mengde X strøm rett på elbilene??
Jeg forstår ikke dette:
Ved å fylle strøm rett på bilen, så sparer vi jo et helt produksjonsledd...
Gir dette produksjonsleddet noe? Hva tilføres, som gir verdi større enn det vi tilfører?
Gir produksjonen av hydrogen noen merverdi??
Elbil er såre enkel å vedlikeholde. Det er lite teknologi. Batteri/elmotor; lite som går galt.
Er det samme med hydrogen??
Hydrogenfolket må seriøs begynne å komme med noen fordeler ved hydrogen. Jeg har ikke sett noen enda.
Utlippsfritt? Ja, men det er EL også. Hva mer?
Hydrogen: whats in it for ME???
Får jeg enklere bilhold?? Billigere biler? Større bagasjerom?
Driftstabilitet? over hvor mange år?
Larsk: For "deg" så blir fordelen at du kan fylle på 5 minutter og det er ganske likt slik du har bil nå. Nå sier jeg "deg" om en vanlig person som kjører fossilt i dag.
For staten så er det lett å sette avgift på ei hydrogenpumpe i forhold til å prøve å avgiftsbelegge strøm i huset ditt som går til elbilen.
For oljeindustrien så kan man beholde nettverket med fyllestasjoner og man kan grønnvaske naturgass. Av det jeg har lest så er det like mye co2 utslipp fra hydrogenproduksjon av naturgass, men ikke lest det i noen rapport. Kan hende de kan kjøre co2 fangst på produksjon.
Men for de som klarer seg med elbil og ikke ser så mørkt på at man må hurtiglade når man trenger det så er det ingen fordeler.
Sitat fra: larsk på ons 21. des 2016, kl. 08:58
Kan noen forklare følgende:
1. Hva er fordelen med å bruke mengde X strøm for å produsere mengde Y hydrogen?
Eneste fordelen jeg kan se, og som kan relateres til argumentet om kostbar utbygging av strømnettet for å legge til rette for 100% batterielektriske biler, er mulighet for produksjon av hydrogen i nærheten av kraftverkene.
Hvis hydrogen produseres lokalt ved/nær kraftprodusenten (vindpark, vannkraftverk osv.) så er det ikke nødvendig med kostbar oppgradering av elforsyning ut til abonnentene.
Store sentraliserte hydrogenproduksjonsanlegg vil ha en god del kostbare ulemper også. Pr i dag er det vel 3 tonn hydrogen som kan fraktes pr vogntog, nok til å fylle 600 Toyota Mirai. Et vogntog med bensin kan frakte opp til 45000 liter, hvis vi antar 35 liter bensin for å gi samme rekkevidde som 5kg Hydrogen er et vogntog bensin nok til ca 1300 biler. Det vil si at det må over dobbelt så mange vogntog til for å kjøre hydrogen ut til fyllestasjoner sammenlignet med vogntog for distribusjon av fossile drivstoff i dag. Hvis vi regner på diesel i stedet for bensin ser tallene enda verre ut for hydrogentransport. 2-3 ganger så mange vogntog med farlig gods på veiene våre, og ikke minst i tunnelene våre er også noe vi vil unngå.
Energiøkonomisk vil det være usedvanlig vanskelig å argumentere for at hydrogen vil være lurt i Norge. Vi har vannkraftmagasinene våre som et mye mer effektivt langtidslager av energi enn hydrogen. I Tyskland, Danmark og andre steder med en stor andel vind/solenergi kan jeg absolutt se et stort potensiale for å bruke hydrogen som langtidslager av overskuddsenergi. Jeg tror nok uansett dette hydrogenet vil bli brukt for å produsere strøm i perioder med energiunderskudd i stedet for å drive kjøretøyparken direkte.
Sitat fra: THE på ons 21. des 2016, kl. 09:38
Store sentraliserte hydrogenproduksjonsanlegg vil ha en god del kostbare ulemper også. Pr i dag er det vel 3 tonn hydrogen som kan fraktes pr vogntog, nok til å fylle 600 Toyota Mirai.
3 tonn med hydrogen tar opp et volum på 41 kubikkmeter i flytende tilstand. Og flytende hydrogen skal holdes på en temperatur under 252 minus. Er det praktisk mulig å få til innenfor en størrelse på maks 17,5m lengde og 2,55m bredde?
Og skal du frakte hydrogen ved 300bar får du et volum på 144 kubikkmeter som vil kreve mange vogntog.
Mulig man kan frakte hydrogen i form av metallhydrid. Men da vil andelen hydrogen utgjøre 7-8% av vekten slik at 3000kg hydrogen krever en last på 40 tonn.
I mitt hode virker transport av hydrogen med bil lite praktisk gjennomførbart i stor skala.
Sitat fra: eivhelle på ons 21. des 2016, kl. 10:14
Sitat fra: THE på ons 21. des 2016, kl. 09:38
Store sentraliserte hydrogenproduksjonsanlegg vil ha en god del kostbare ulemper også. Pr i dag er det vel 3 tonn hydrogen som kan fraktes pr vogntog, nok til å fylle 600 Toyota Mirai.
3 tonn med hydrogen tar opp et volum på 41 kubikkmeter i flytende tilstand. Og flytende hydrogen skal holdes på en temperatur under 252 minus. Er det praktisk mulig å få til innenfor en størrelse på maks 17,5m lengde og 2,55m bredde?
Og skal du frakte hydrogen ved 300bar får du et volum på 144 kubikkmeter som vil kreve mange vogntog.
Mulig man kan frakte hydrogen i form av metallhydrid. Men da vil andelen hydrogen utgjøre 7-8% av vekten slik at 3000kg hydrogen krever en last på 40 tonn.
I mitt hode virker transport av hydrogen med bil lite praktisk gjennomførbart i stor skala.
Ser jo at jeg husket totalt feil... Fant ikke noe oppdatert regelverk for transport av hydrogen under trykk, men artikkelen fra 2013 er vel ikke feil http://www.tu.no/artikler/reglene-for-transport-av-hydrogen-er-for-strenge/234724 (http://www.tu.no/artikler/reglene-for-transport-av-hydrogen-er-for-strenge/234724)
Ser at det er max 3000 liter pr tank som er tillatt i Europa. I USA med et mindre strengt regelverk er det i alle fall mulig å frakte 34000 liter H2 med trykk på 250 bar pr vogntog. Hvis jeg tar informasjonen i den første kommentaren til artikkelen for god fisk, så er det nok til ca 340 fyllinger av en Toyota Mirai. Og da må det jo til fire ganger så mange vogntog for å frakte H2 enn for transport av bensin, og det forutsetter oppmyking av regelverket for transport av gass under trykk i Europa.
Beveger en seg rundt i f.eks. Oslo, ser en tusner av biler som ikke kan lades hjemme. Trolig heller ikke på jobb. Blir lange køer ved "hurtigladestasjonene" med priser på nivå med strøm?
Det forutsetter at man ikke fortsetter utbygging av ladeplasser gatelangs, ladeplasser i parkeringshus og at batteristørrelsen ikke vokser.
Elbiler med små batteri utnytter parkert tid dårlig og må ofte lade. Biler med stort batteri utnytter parkert tid godt og må sjeldent lade. En Opel Ampera-E med normalt bruksmønster må plugges i en gang i uken. Står den på ladeplass en eneste gang per uke, fra hjemkomst etter arbeidstid til avreise arbeid påfølgende dag er den fulladet. Og fortsatt har stolpen 9 timer ledig ladekapasitet det døgnet. Ved full utnyttelse, 60kWh biler, to stk enkle 230V16A uttak kan en enkelt stolpe i teorien dekke 20 bilers kjøring. La oss si halvparten av ladetiden faller bort pga fulladet, ledig osv. er vi nede på at en stolpe kan dekke 10 av fremtidens småbilers behov for lading (50-60kWh blir nok fort minimum standard nå i kompaktklassen.)
Om vi antar at Oslo har sin andel av personbilene er det 338.000 personbiler i Oslo (det reelle tallet er nok mye lavere da det er svært mange uten bil i Oslo). Runder vi ned til 250.000 personbiler i Oslo og deler på 10 trengs det altså 25.000 ladepunkter for å dekke hele personbilparken.
Per i dag finns ca 1000 offentlige ladepunkter. Det er snakk om å doble dette antallet neste år. Antall private vet jeg ikke, men sikkert flere tusen.
Fortum satt nettopp opp 100 nye plasser, parkeringsgrasjen under festningen er klar (men ikke åpnet)
+++
Alt dette forteller meg to ting:
1.Elbil i Oslo er definitivt løsbart
2.Utbygging av sakteladeplasser må fortsette i høyt tempo. Både offentlig regi, privat regi og kommersiell regi.
Sitat fra: KjellG på ons 21. des 2016, kl. 11:45
Beveger en seg rundt i f.eks. Oslo, ser en tusner av biler som ikke kan lades hjemme. Trolig heller ikke på jobb. Blir lange køer ved "hurtigladestasjonene" med priser på nivå med strøm?
Elbil er ikkje eit like enkelt val for alle. Vanskar med god parkeringsplass og godt ladepunkt er ikkje eit gode alle har eller kan få.
I byane vil nok elsykkel vera ei alternativ for mange når ein kvittar seg med bensin- og dieselbilar. Spesielt for elbilane vil me nok sjå fleire og dyrare betal-"tenester" utvikla seg. Nøkkelen for neste generasjon elbil vert kanskje "Bank ID".
Sitat fra: eivhelle på ons 21. des 2016, kl. 10:14
Sitat fra: THE på ons 21. des 2016, kl. 09:38
Store sentraliserte hydrogenproduksjonsanlegg vil ha en god del kostbare ulemper også. Pr i dag er det vel 3 tonn hydrogen som kan fraktes pr vogntog, nok til å fylle 600 Toyota Mirai.
3 tonn med hydrogen tar opp et volum på 41 kubikkmeter i flytende tilstand. Og flytende hydrogen skal holdes på en temperatur under 252 minus. Er det praktisk mulig å få til innenfor en størrelse på maks 17,5m lengde og 2,55m bredde?
Og skal du frakte hydrogen ved 300bar får du et volum på 144 kubikkmeter som vil kreve mange vogntog.
Mulig man kan frakte hydrogen i form av metallhydrid. Men da vil andelen hydrogen utgjøre 7-8% av vekten slik at 3000kg hydrogen krever en last på 40 tonn.
I mitt hode virker transport av hydrogen med bil lite praktisk gjennomførbart i stor skala.
Løsningen er: Oppblåsbare Zeppelinere.
Fyll de med ukomprimert hydrogengass ved et småkraftverk, og fly de til en fyllestasjon og tøm de for gass der. Deretter samler en hydrogendrevet lastebil opp tomme, sammenslåtte zeppelinere og kjører dem tilbake til kraftverket sitt.
Dersom en zeppeliner fullastet med hydrogen eksploderer under transport, så skjer det i en viss høyde slik at skadene på bakken blir mindre.
Under påfylling må de plasseres i god avstand fra damanlegg, slik at demning ikke ødelegges og skaper flom ved en eksplosjon under påfylling.
Sitat fra: KjellG på ons 21. des 2016, kl. 11:45
Beveger en seg rundt i f.eks. Oslo, ser en tusner av biler som ikke kan lades hjemme. Trolig heller ikke på jobb. Blir lange køer ved "hurtigladestasjonene" med priser på nivå med strøm?
Det må selvsagt bygges ut mange flere sakteladeplasser, på en helt annen skala enn i dag.
Både pisk og gulrot må til.
Borettslag og bedrifter har mange parkeringsplasser tett, der det ofte er mulig å sette opp stort antall ladepunkter med lastbalansering til en relativt rimelig kostnad pr ladepunkt.
Hydrogenfyllestasjonene som settes opp nå kan vel uansett ikke fylle et stort antall hydrogenbiler. De er begrenset til et relativt lite antall fyllinger pr dag. Alle de titalls millionene som brukes pr hydrogenfyllestasjoner nå brukes bare på potempkinkulisser som ikke skalerer for et evt massemarked.
Prisen på hydrogen er ca 9 kr pr. 100 gram hydrogen. Med 100 gram kommer du rundt én mil. Toyota Mirai (som er en ren hydrogenbil) har ca. 5 kg kapasitet og en full tank vil derfor koste rundt. 450 kr.
Men med flere hydrogenbiler på veiene og økt konkurranse kan nok hydrogenprisen gå ned, men fortsatt langt igjen til elbiler som koster under kr 2,- pr mil.
Sitat fra: fredag på ons 21. des 2016, kl. 14:32
Løsningen er: Oppblåsbare Zeppelinere.
Fyll de med ukomprimert hydrogengass ved et småkraftverk, og fly de til en fyllestasjon og tøm de for gass der. Deretter samler en hydrogendrevet lastebil opp tomme, sammenslåtte zeppelinere og kjører dem tilbake til kraftverket sitt.
Dersom en zeppeliner fullastet med hydrogen eksploderer under transport, så skjer det i en viss høyde slik at skadene på bakken blir mindre.
Under påfylling må de plasseres i god avstand fra damanlegg, slik at demning ikke ødelegges og skaper flom ved en eksplosjon under påfylling.
Ukomprimert hydrogen tar opp 11 kubikkmeter pr. kg. Så hvis du lager en zeppeliner som er 70 meter lang og har en diameter på 25 meter får du plass til ca. 3000kg. Dette holder til å fylle 600 biler. Så hvis man har en million biler som må fylle hver 14. dag vil man trenge ca. 120 slike i lufta til en hver tid. Men det er jo selvsagt et problem at zeppelineren faller ned når man tapper ut hydrogenet, slik at den ikke klarer å kjøre tilbake til hydrogenfabrikken for egen maskin.
Sitat fra: Jorgensen på ons 21. des 2016, kl. 15:04
Prisen på hydrogen er ca 9 kr pr. 100 gram hydrogen. Med 100 gram kommer du rundt én mil. Toyota Mirai (som er en ren hydrogenbil) har ca. 5 kg kapasitet og en full tank vil derfor koste rundt. 450 kr.
Men med flere hydrogenbiler på veiene og økt konkurranse kan nok hydrogenprisen gå ned, men fortsatt langt igjen til elbiler som koster under kr 2,- pr mil.
Hydrogenprisen er en kunstig pris, satt for å være konkuransedyktig (aka fødselshjelp). Den er ikke representativ for hva prisen vil bli på sikt.
Løsningen er: Oppblåsbare Zeppelinere.
SitatFyll de med ukomprimert hydrogengass ved et småkraftverk, og fly de til en fyllestasjon og tøm de for gass der. Deretter samler en hydrogendrevet lastebil opp tomme, sammenslåtte zeppelinere og kjører dem tilbake til kraftverket sitt.
Dersom en zeppeliner fullastet med hydrogen Sitateksploderer under transport
, så skjer det i en viss høyde slik at skadene på bakken blir mindre.
Under påfylling må de plasseres i god avstand fra damanlegg, slik at demning ikke ødelegges og skaper flom ved en eksplosjon under påfylling.
Uhh , please - hold disse unna Gardermoen når morgenflyet fra Værnes lander..... :D
Sitat fra: turfsurf på ons 21. des 2016, kl. 17:26
Sitat fra: Jorgensen på ons 21. des 2016, kl. 15:04
Prisen på hydrogen er ca 9 kr pr. 100 gram hydrogen. Med 100 gram kommer du rundt én mil. Toyota Mirai (som er en ren hydrogenbil) har ca. 5 kg kapasitet og en full tank vil derfor koste rundt. 450 kr.
Men med flere hydrogenbiler på veiene og økt konkurranse kan nok hydrogenprisen gå ned, men fortsatt langt igjen til elbiler som koster under kr 2,- pr mil.
Hydrogenprisen er en kunstig pris, satt for å være konkuransedyktig (aka fødselshjelp). Den er ikke representativ for hva prisen vil bli på sikt.
Hydrogenet er dessuten avgiftsfritt nå. Noen som tror vi får beholde hydrogensalg uten mva. og CO2-avgift? Ikke jeg...
Sitat fra: jkirkebo på ons 21. des 2016, kl. 20:07
Sitat fra: turfsurf på ons 21. des 2016, kl. 17:26
Sitat fra: Jorgensen på ons 21. des 2016, kl. 15:04
Prisen på hydrogen er ca 9 kr pr. 100 gram hydrogen. Med 100 gram kommer du rundt én mil. Toyota Mirai (som er en ren hydrogenbil) har ca. 5 kg kapasitet og en full tank vil derfor koste rundt. 450 kr.
Men med flere hydrogenbiler på veiene og økt konkurranse kan nok hydrogenprisen gå ned, men fortsatt langt igjen til elbiler som koster under kr 2,- pr mil.
Hydrogenprisen er en kunstig pris, satt for å være konkuransedyktig (aka fødselshjelp). Den er ikke representativ for hva prisen vil bli på sikt.
Hydrogenet er dessuten avgiftsfritt nå. Noen som tror vi får beholde hydrogensalg uten mva. og CO2-avgift? Ikke jeg...
Garantert ikke. Det kommer mva + "miljøavgift" på hydrogen også... på en eller annen måte SKAL avgiftene inn.
Sitat fra: jkirkebo på ons 21. des 2016, kl. 20:07
Hydrogenet er dessuten avgiftsfritt nå. Noen som tror vi får beholde hydrogensalg uten mva. og CO2-avgift? Ikke jeg...
Avgifter kommer det vel, men siden hydrogenforbrenning ikke gir utslipp av CO2, så kan vel ikke CO2 avgiften bli så tyngende.
Sitat fra: jlan på tor 22. des 2016, kl. 11:34
Sitat fra: jkirkebo på ons 21. des 2016, kl. 20:07
Hydrogenet er dessuten avgiftsfritt nå. Noen som tror vi får beholde hydrogensalg uten mva. og CO2-avgift? Ikke jeg...
Avgifter kommer det vel, men siden hydrogenforbrenning ikke gir utslipp av CO2, så kan vel ikke CO2 avgiften bli så tyngende.
Vi elbilister betaler jo allerede 16 øre +mva elavgift på hver kilowattime vi bruker av fornybar energi, så det er ingen grunn til at H2 ikke skal ilegges samme avgift.
Å bytte fra hydrogenbil til elbil gir jo ca samme energibesparelse som å bytte fra vifteovn til varmepumpe så staten burde gi incentiver i elbilenes favør.
Hydrogen som blir produsert ved hjelp av elektrolyse blir vel ilagt samme avgift som det vi betaler når vi lader bilene våre? Og det er vel denne måten man ser for seg å produsere hydrogen på fremover..
I USA mener NEL at de kan produsere hydrogen til ca 30kr/kg ($3,5/kg) ved bruk av solkraft. Hva salgsprisen blir er jo selvfølgelig et annet spørsmål :)
Sitat fra: jlan på tor 22. des 2016, kl. 11:34
Sitat fra: jkirkebo på ons 21. des 2016, kl. 20:07
Hydrogenet er dessuten avgiftsfritt nå. Noen som tror vi får beholde hydrogensalg uten mva. og CO2-avgift? Ikke jeg...
Avgifter kommer det vel, men siden hydrogenforbrenning ikke gir utslipp av CO2, så kan vel ikke CO2 avgiften bli så tyngende.
Det er CO2-avgift på strømmen vi bruker, mens hydrogen produsert fra naturgass er fritatt for CO2-avgift. Noe bakvendt? Ja.
Sitat fra: jkirkebo på tor 22. des 2016, kl. 12:56
Det er CO2-avgift på strømmen vi bruker, mens hydrogen produsert fra naturgass er fritatt for CO2-avgift. Noe bakvendt? Ja.
Hvis hydrogen skal produseres fra naturgass, så er det definitivt CO2 med i bildet ja. Men i så fall så er jo hele greia en bløff. Jeg fant noe interessant her:
Sitat fra: http://www.c2es.org/technology/factsheet/HydrogenFuelCellVehicles"A future mid-size car in the 2035-2045 time frame, powered by fuel cells and using hydrogen generated from natural gas, is projected to have lifecycle GHG emissions slightly lower than that for a hybrid electric vehicle (HEV), powered by gasoline. A fuel cell vehicle would produce 200 grams of carbon dioxide-equivalent per mi (CO2e/mi), compared to 235g CO2e/mi for a HEV".
Artikklen denne tråden tar utgangspunkt i stammer fra Danmark. I motsetning til oss erstatter de fossilkraft med vind, og med det følger en lagringsutfordring og et økende behov for å benytte overskuddskkraft. Dermed er situasjonen en annen, og problemstillingen er i magasinkraftlandet Norge; langt mindre relevant.
SitatArtikklen denne tråden tar utgangspunkt i stammer fra Danmark. I motsetning til oss erstatter de fossilkraft med vind
Vindkraft får vi nok se mere til framover i Norge også og i tillegg til d solcellepaneler. D er nok alt for tidlig
å avskrive hydrogen som energibærer men som energibærer for personbil er nok kampen tapt for denne
gangen..
En og annen politiker kan saktens bli lurt men de lurer aldri markedet, hydrogen- taper mot elbilen
ganske enkelt pga. økonomi,miljø og risiko( som vel til syvende og sist også vil være et økonomisk spørsmål)
Elbilen er heller ikke det eneste produktet som erobrer verden de nærmeste årene,
kan umulig være lurt å diskutere el/hydrogen i framtiden uten å ha framveksten av fornybar energi i bakhodet..
Hydrogen er bakstreverst...
Man må fortsatt kjøre et sted, for å fylle.... det er såååå 2014 å drive med det...
Elbilen har full tank hver gang jeg henter den i garasjen.
Det skal være ganske spektakulært, det som blir å finne på fyllestasjoner fremover, for at jeg skal gidde å dra dit opptil flere ganger i uka...
Sitat fra: doldis1 på fre 23. des 2016, kl. 10:00
SitatArtikklen denne tråden tar utgangspunkt i stammer fra Danmark. I motsetning til oss erstatter de fossilkraft med vind
Vindkraft får vi nok se mere til framover i Norge også og i tillegg til d solcellepaneler. D er nok alt for tidlig å avskrive hydrogen som energibærer men som energibærer for personbil er nok kampen tapt for denne gangen..
Noe sol og vind spiller lite rolle, det er først når tilfeldig karft blir en vesentlig del av strømforsyningen at porblemene melder seg. Med vår store andel av magasnkraft, er hjemmebatterier og hydrogen ganske uinteresant untatt som eksportprodukt.
Sitat fra: Griffel på tor 22. des 2016, kl. 18:16
Artikklen denne tråden tar utgangspunkt i stammer fra Danmark. I motsetning til oss erstatter de fossilkraft med vind, og med det følger en lagringsutfordring og et økende behov for å benytte overskuddskkraft. Dermed er situasjonen en annen, og problemstillingen er i magasinkraftlandet Norge; langt mindre relevant.
Danskene velger jo å skattlegge strøm til elbil og elbuss hardere enn bensin og diesel, og selger i stedet overskuddskraften sin til Tyskland, samtidig som de øker avgiftene på elbil og senker avgiftene på eksosbil.
Danskene driver med selvplaging. De honorerer fremdeles kjøring på skitten skandinavisk diesel, så det å spasere i en trafikkert gate blir en helserisiko. Ikke en gang bussene klarer de å få over på gass eller noe renere.
Men hvis det er noe sted i verden lagring av vindkraft i Hydrogen kan bli business, så er det i Danmark.
Sitat fra: Øyvind.h på tir 20. des 2016, kl. 14:56
Hmmm. Skulle ønske batterier kunne ta unna kraft fleksibelt gjennom døgnet utifra pris og produksjon. Hadde bare noe sånt vært mulig ;D
Det enkle burde være å tidsinnstille EVSE til å lade på morrakvisten.
Antakelig er det også skånsomt for batteriet med rask opplading før man skal ut å kjøre, hvis det ikke er for kaldt eller for varmt.
Problemet er at det er ikke så kurrant å få timesavregning for privatabonnenter.
Sitat fra: stefse på tor 29. des 2016, kl. 00:24
Men hvis det er noe sted i verden lagring av vindkraft i Hydrogen kan bli business, så er det i Danmark.
+ I Finnmark for eksport til Danmark, Tyskland og Japan.
Sitat fra: Griffel på tor 29. des 2016, kl. 14:58
Sitat fra: stefse på tor 29. des 2016, kl. 00:24
Men hvis det er noe sted i verden lagring av vindkraft i Hydrogen kan bli business, så er det i Danmark.
+ I Finnmark for eksport til Danmark, Tyskland og Japan.
Sende en million trailere hver med 1100 kg hydrogen fra Finnmark til Danmark og Tyskland det har jeg tro på! (Ironi). Stikkord: hydrogen er vanskelig/dyrt å transportere enten under høyt trykk eller flytende ved -253 grader Celsius.
Får bytte ut noen trailere med et slikt skip da :)
Blir "interessant" å se hvordan det skal konkurrere med solceller, som nå har blitt veldig billig.
Sitat fra: Griffel på tor 29. des 2016, kl. 14:58
Sitat fra: stefse på tor 29. des 2016, kl. 00:24
Men hvis det er noe sted i verden lagring av vindkraft i Hydrogen kan bli business, så er det i Danmark.
+ I Finnmark for eksport til Danmark, Tyskland og Japan.
Du mener vel IMPORTERE FRA Danmark og Tyskland? Begge disse landene har jo allerede store strømoverskudd i perioder og strømpriser som går ned til gratis. Siden selve hydrogenfabrikken vil være minst like dyr å bygge i Finnmark så må man da ha tilgang på gratis strøm, hvor skal man få denne fra? En ny vindpark? Hvem skal betale for denne?
Sitat fra: Olee på tor 29. des 2016, kl. 16:43
Får bytte ut noen trailere med et slikt skip da :)
Eller hvorfor ikke luftskip! (Ironi). Selv ombord på et skip beholder hydrogenet sine fysikalske egenskaper. Altså skremmende lite energi per volum (enten hydrogenet er flytende eller under trykk. Under trykk så blir tankene uforholdsmessig tunge i tillegg.
Sitat fra: Electrix på tor 29. des 2016, kl. 20:43
Du mener vel IMPORTERE FRA Danmark og Tyskland?
Nei, hvordan kan du tro det.
Finnmark har innelukked strømproduksjon i tillegg til fantastiske vindkraftmuligheter om de bare kunne eksportert denne. Vindkraft kan trolig produseres rimligere i Finnmark enn noen andre steder.
Norske kabler til europa eksportert ca. 20TWh i 2015
Norsk gasseksport i rør til europa tilsvarer ca. 1000TWh/år
Norsk strømproduksjonsrekord 148TWh i 2012, eksport samme år 22TWh.
1Sm3 naturgass har ca. 3 ganger energien til hydrogen, med samme trykk ville tilsvarende rørledninger kunne føre 350TWh/år. Dette er nok ikke aktuelt men, opp mot ca. 10% hydrogen kan blandes i naturgassen.
Om Zaptec og Salto vil tilby hjemmeladebokser må de være med effektstyring.
Med den varslede effektavgiften vil ladeboks uten effektsstyring (høy-effekt-konsument-boks) være det siste jeg vil investere i. En ladeboks med dynamisk effektstyring ville derimot være det første jeg ville kjøpe. Da vil ladeboksen strupe ladingen av elbilen i vårt hus under peak forbruk. Da vil man bruke "badekar forbruksbunnen" til lading. Hvis nettleverandøren brukte AMS til å styre ladeboksen, vil man kunne dempe ladingen også når forbruket i lokalnettet er høyt (selv om det er lavt i ditt hus)
Ladeboksene til Zaptek og Salto m.fl. bør også utrustes med utgang til å styre andre forbrukerkretser i huset. Jeg vil f.eks prioritere lading av elbilen foran varmekabler i gulvene og varmtvannsberederen i perioder av døgnet.
Dersom det blir vanlig med slike enkle løsninger, vil kraftbransjen kunne selge mer strøm på eksisterende kapasitet i infrastrukturen, som igjen vil frigjøre cool cash til utvidelser og vedlikeholdt der det størst behov for det, og ikke der godt samarbeid med elbiler utjevner effekttoppene. Kraftbransjen må rett og slett se på elbiler som en velsignelse istedenfor den store stygge ulven. :o
Hydrogen er rett og slett for tåpelig til at jeg gidder å kommentere det. Godt nok slaktet i en rekke andre innlegg. ;)
Dersom potensialet for vindkraft er så stort i Finnmark hvorfor ikke bygge en kraftledning for å få det ut til områder kraften trengs?
Det er ledninger planlagt og under bygging som er både lengre og har høyere kapasitet enn dette.
I Kina f eks bygger ABB en som er på 1100 kV med en kapasitet på 12 GW lengden skal bli 3300 kilometer. Det er litt lenger enn fra Alta til Istanbul i luftlinje.
http://en.yibada.com/articles/100390/20160116/china-starts-building-worlds-first-1-100-kv-dc-electricity-transmission-line.htm
Mener det skal være blant annet i India en enda kraftigere på gang, men finner den ikke i farten. Det har også vært snakk om å legge kabel fra Island til Skottland for å få eksportert strøm. Er det noen grunn til at nordlige deler av Norge og Sverige ikke skulle kunne gjøre dette når det går andre steder?
Strøm er den mest høyverdige formen for energi vi har, hvorfor gjøre den om til mer lavverdig energi om det kan unngås? Dersom poenget er å eksportere kraften for så å tilbakeføre den til strøm så er vi der at vi trenger oppimot tre ganger så mange vindmøller for å få eksportert like mye kraft, hvordan skal det bli noe Finnmarkinger ser positivt på?
Sitat fra: Griffel på tor 29. des 2016, kl. 22:35
Sitat fra: Electrix på tor 29. des 2016, kl. 20:43
Du mener vel IMPORTERE FRA Danmark og Tyskland?
Nei, hvordan kan du tro det.
Finnmark har innelukked strømproduksjon i tillegg til fantastiske vindkraftmuligheter om de bare kunne eksportert denne. Vindkraft kan trolig produseres rimligere i Finnmark enn noen andre steder.
Norske kabler til europa eksportert ca. 20TWh i 2015
Norsk gasseksport i rør til europa tilsvarer ca. 1000TWh/år
Norsk strømproduksjonsrekord 148TWh i 2012, eksport samme år 22TWh.
1Sm3 naturgass har ca. 3 ganger energien til hydrogen, med samme trykk ville tilsvarende rørledninger kunne føre 350TWh/år. Dette er nok ikke aktuelt men, opp mot ca. 10% hydrogen kan blandes i naturgassen.
Du glemte å fortelle hvordan man skal klare å tjene penger på hydrogeneksport til Danmark og Tyskland?
http://metrol-hydrogen-fuel.com/metrol-movie-8-min/
Nå er jo energibransjen helt innafor å bruke mye energi på å foredle fossilbrennstoff hvor 80% av energien går over i varme. Hydrogen, hvor 66% av energien går tapt er jo en forbedring og dette kan jo produseres med den billigste overskuddsenergien selv når folk flest sitter å kjører i bilene sine.
Jeg er ikke en fan av hydrogen, men tenker at selv om den bruker 3 ganger så mye energi som elbiler
Hvis strømnettet er svakt så er det kanskje mer effektivt å erstatte induksjonskomfyrer med hydrogen gasskomfyrer. Da får en jo redusert toppbelastningen om ettermiddagen.
Sitat fra: jlan på fre 30. des 2016, kl. 15:35
Hvis strømnettet er svakt så er det kanskje mer effektivt å erstatte induksjonskomfyrer med hydrogen gasskomfyrer. Da får en jo redusert toppbelastningen om ettermiddagen.
I mange land er gasskomfyrer helt vanlig, og foretrukket på profesjonelle kjøkken.
Om ikke ren hydrogen så en syntesegass som har mer enn 50% hydrogen (H2), brukbart i eksisterende komfyrer.
Hydrogenbilen har *en* fordel overfor elbilen, den kan fylle tanken på noen få minutter.
Hva skjer den dagen elbilladerne blir så kraftige at en elbil kan lades på bare noen få minutter? Da faller siste rasjonelle argumentet for hydrogenbiler bort.
Som noen kanskje har fått med seg så var Elon Musk ute og slang med leppa på twitter juleaften. Han lettet litt på sløret angående 'supercharger v3.0', som skal ha vesentlig oppgradert effekt, bruke powerpack 2.0 til energilagring og teslas egne solceller for å hente energi. Målsetningen er at en ladestasjon med moderat besøk ikke engang skal trenge å kobles til nettet. På direkte spørsmål om hvilken effekt Supercharger 3.0 ville få ertet han med å si at den ville få den kommende 350kW CCS til å se ut som en barneleke..
Tesla har lenge hatt som ambisjon å bringe ladetiden for elbiler ned til 5-10 minutter. Det kan virke som de er i ferd med å nå det målet nå. 10 minutters lading betyr å lade med 6C, eller nesten 500kW for et 80kWh batteri. Fortsatt med 80kWh batteri, hvis du skal kjøre Oslo-stavanger, med tung campingvogn, på vinterstid..betyr det to ladestopp underveis på 6-8 minutter hver. Hva skal du med hydrogenbil da?
Og for å gå tilbake til utgangspunktet, så er Teslas konsept, med superladestasjoner støttet opp av powerpacks, som skapt for steder med svakt nett siden ladestasjonen kan 'samle' energi når nettet har ledig kapasitet og pumpe det inn i bilene nesten uavhengig av nettsituasjonen.
Kjører du Oslo - Stavanger så bør du uansett stoppe mer enn 6-8 minutter. :)
Ikke med selvkjørende biler ;)
Sitat fra: ladov på søn 01. jan 2017, kl. 19:55
Og for å gå tilbake til utgangspunktet, så er Teslas konsept, med superladestasjoner støttet opp av powerpacks, som skapt for steder med svakt nett siden ladestasjonen kan 'samle' energi når nettet har ledig kapasitet og pumpe det inn i bilene nesten uavhengig av nettsituasjonen.
En annen mulighet som også Musk har vært såvidt inne på, er å plukke med seg en ferdig oppladet batteritilhenger, og sette den fra seg ved neste superlader. Der kan den lades opp igjen når det er ledig/billig kapasitet.
http://fortune.com/2016/02/23/nomadic-power-mobile-battery/
Nå er det dessverre slik at bruk av hydrogen ikke hjelper på strømforbruket nasjonalt.
skal hydrogen fremstilles eektrolytisk og komprimeres til 700 bar
bruker hydrogen bilen 5 ganger mer strøm enn elbilen
argumentet om å bruke overskuddskraft for vind faller også bort fordi strøm-toppper i norge
blir automatisk tatt hand om av vannkrafta ved automatisk struping av vannet og pumping av
vannet til et høyere nivå..
intensiver for å fremelske dettev vidddet er i beste fall et populistisk eksperiment
Er vi oppe i 5 ganger mer nå?
Sitat fra: Per Leon Jonassen på lør 22. apr 2017, kl. 22:46
Nå er det dessverre slik at bruk av hydrogen ikke hjelper på strømforbruket nasjonalt.
.....i norge blir automatisk tatt hand om av vannkrafta ved automatisk struping av vannet og pumping av vannet til et høyere nivå..
intensiver for å fremelske dettev vidddet er i beste fall et populistisk eksperiment
Og dersom Per hadde lest artikkel som TS viser til ville han ha sett at dette var et utspill fra Danmark, hvor situasjonen er en helt annen, enn i magasinkraftlandet Norge.
Dessuten er det ikke snakk om strømforbruket, som riktig nok er noe større for HYbiler, men om distribusjons nettet. Det er mange i leiligheter som har oppdaget at batteribil og lading hjemme ikke er problemfritt, selv om vi "har strøm nok".
Sitat fra: Griffel på søn 23. apr 2017, kl. 09:57
Det er mange i leiligheter som har oppdaget at batteribil og lading hjemme ikke er problemfritt, selv om vi "har strøm nok".
Man kunne sikkert teppelagt mange gater og borettslag med sakteladekontakter for kostnaden av en hydrogenstasjon.
Sitat fra: Griffel på søn 23. apr 2017, kl. 09:57
Dessuten er det ikke snakk om strømforbruket, som riktig nok er noe større for HYbiler.
Det er vel tidenes understatement - politikerspråk.
Sitat fra: turfsurf på søn 23. apr 2017, kl. 11:14
Sitat fra: Griffel på søn 23. apr 2017, kl. 09:57
Dessuten er det ikke snakk om strømforbruket, som riktig nok er noe større for HYbiler.
Det er vel tidenes understatement - politikerspråk.
For å skape balanse med 5 ganger strømforbruket.
Nå var det jo ikke strømforbruket som var tema men distribusjonsnettet i Danmark.
Sitat fra: Griffel på søn 23. apr 2017, kl. 09:57
Og dersom Per hadde lest artikkel som TS viser til ville han ha sett at dette var et utspill fra Danmark, hvor situasjonen er en helt annen, enn i magasinkraftlandet Norge.
Dessuten er det ikke snakk om strømforbruket, som riktig nok er noe større for HYbiler, men om distribusjons nettet. Det er mange i leiligheter som har oppdaget at batteribil og lading hjemme ikke er problemfritt, selv om vi "har strøm nok".
Det henger fortsatt ikke på greip. Med et tettbygd land som Danmark er det latterlig billig å forsterke distribusjonsnettet. Også til de energikrevende H2 fabrikkene.
Hydrogenmysteriet
Har prøvd å tilnærme meg med Herkulet Poirot-metoden. Først er det å bruke de små grå.
Under mangel av detektivens udiskutable evner, har jeg derfor søkt opp all tigjengelig info på
nettet om produksjon effektivittet bruk og pris. Hydrogensatsingen ble etter dette stående som et
like stort mysterie.
Det var etter enda en episode med nevnte detektiv. Jeg oppdaget at Poirot brukte
en like effektiv måte for løsning , nemlig å spørre seg om hvem som tjener mest på satsingen.
Siv Jensen bekreftet nylig at hydrogensatsingen skulle få samme hjelp som El bil satsingen
Altså hvem har det lengste sugerøret i El suppa
Det er siv det
Skaffet pass ved Bærum politikammer her om dagen. Parkeringsplassen til politikammeret er ved siden av den nye hydrogenfyllestasjonen (med 2 pumper eller 4?) Men stasjonen er enorm stor! Det er buret inn masse infrastruktur til hydrogenstasjonen!
Parkeringsplassen tok ca 25 biler på 2 rekker, og jeg er sikker på at arealet beslaglagt av infrastrukturen, altså ikke pumpene, var omtrent samme!
På selve hydrogenfylleplassen kunne man nok hatt 6 biler parkert, i tillegg til ca. 20 til. Og med en ladekontakt til hver bil, da får vi ladet ca 26 biler samtidig der du kan fylle 2?! Galskap!!! Slutt med det tullet!
PS og i tillegg bråkte jo den stasjonen!
Sitat fra: Griffel på man 24. apr 2017, kl. 09:49
Nå var det jo ikke strømforbruket som var tema men distribusjonsnettet i Danmark.
Akkurat som her i Norge har vel de forbruk som ser ut som kurver? Dvs. absolutt minst mindt på natten og mest ved middagstider. Hvis ladestasjonene våres var såpass smarte at de tok det som "var igjen" av faktisk bruk så hadde infrastrukturen neppe trengt å byttes ut eller økes i kapasitet så sant ikke det er veldig overbooket.
Hydrogenproduksjon er sikkert bra for klimavennlig atomkraft der de kan bruke overskuddsstrømmen slik at kurvene blir flatere. Dvs. at den vil være et produkt laget av rimelig reservestrøm med omtrent 0kr i innkjøp og selges til markedspris som om strømmen var hentet ut midt på dagen.