Elbilforum.no - driftet av Norsk elbilforening
Populære temaer => Elbiler i media => Emne startet av: hgs på mandag 30. mars 2015, klokken 08:22
http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544 (http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544)
Meeeget bra - hvis man kan stole på dette da? Momsfritak forsvinner før kollektivfeltet...?
Sitat fra: hgs på mandag 30. mars 2015, klokken 08:22hvis man kan stole på dette da? Momsfritak forsvinner før kollektivfeltet...?
Ja det stusset jeg på også!!
Dette utsagnet fra FrP bør jo forplikte ganske kraftig!!
"
Limi sier regjeringen ikke ser på tidspunktet for når elbilsalget når 50.000, slik Stortingets klimaforlik forutsatte. Allerede i løpet av første halvår i år, er 50.000 solgte elbiler innen rekkevidde.
– Det er 2017 som gjelder. Det står tydelig i regjeringsplattformen, sier Limi.
"
Det forplikter FrP, trolig også regjeringen (hvis det er klarert der før uttalelsen!), men det er vel fortsatt slik at flertallet på Stortinget sitter med litt makt?
Sitat fra: hgs på mandag 30. mars 2015, klokken 08:22
http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544 (http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544)
Meeeget bra - hvis man kan stole på dette da? Momsfritak forsvinner før kollektivfeltet...?
Ja, tror nesten man kan stole på dette. Selv om FrP har gått langt i å antyde noe annet tidligere, men nå sitter jo partiene - inklusive støttepartiene - "på bakrommet" for å diskutere nettopp (bl.a.) bilavgiftene frem til revidert, og har tydeligvis fått kniven på strupen. Så nå kan FrP "huske" på hva de har lovet i regjeringsplattformen, og si at "de aldri hadde ment å innføre dette før 2017" :p
Når det gjelder kollektivfelt så er åpningen for "lokale tilpassinger" allerede på plass, så regjeringen behøver ikke endre noe her.
Den eneste fordelen jeg er tvil om de kan beholde blir da fergene. Men vi vil kanskje se flere riksveier bli omdefinert som fylkesveier? Fergefritaket gjelder som kjent kun for de fergene som fungerer som riksveier.
Sitat fra: Amoss på mandag 30. mars 2015, klokken 09:32
Sitat fra: hgs på mandag 30. mars 2015, klokken 08:22
http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544 (http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544)
Meeeget bra - hvis man kan stole på dette da? Momsfritak forsvinner før kollektivfeltet...?
Ja, tror nesten man kan stole på dette. Selv om FrP har gått langt i å antyde noe annet tidligere, men nå sitter jo partiene - inklusive støttepartiene - "på bakrommet" for å diskutere nettopp (bl.a.) bilavgiftene frem til revidert, og har tydeligvis fått kniven på strupen. Så nå kan FrP "huske" på hva de har lovet i regjeringsplattformen, og si at "de aldri hadde ment å innføre dette før 2017" :p
Når det gjelder kollektivfelt så er åpningen for "lokale tilpassinger" allerede på plass, så regjeringen behøver ikke endre noe her.
Den eneste fordelen jeg er tvil om de kan beholde blir da fergene. Men vi vil kanskje se flere riksveier bli omdefinert som fylkesveier? Fergefritaket gjelder som kjent kun for de fergene som fungerer som riksveier.
Jeg tror også dette er rimelig trygt å kunne forvente. Det skjer ingenting med avgiftene før 2017.
En lokalt styrt regulering/begrensning av kollektivfeltene er det første som kommer tror jeg. Bakgrunnen for at jeg ikke tror noe særlig på dette 50k elbiler-målet er at på begge sider av det politiske spekteret har vi (fosilbil hatende) partier, SV og Venstre. Venstre ser gjerne for seg at dette skal vare til 2030 mtp klimamål, mens SV okker seg grønn over dårlige meningsmålinger og vil gjøre ALT for å vinne tilbake miljøforkjemperrollen. De kommer til å påvirke AP med "stakkars barn med astma som ikke kan gå ut pga NoX" osv, så der er vi safe.
Fergene tror jeg faktisk forsvinner i 2017. Det har vært en større diskusjon her vestpå hvor fergeselskapene taper millioner på el-biler. Dette kan også fjernes da dette går utover næringslivet, som er hellig for H, V og FrP.
Bompenger blir nok værende helt til slutt, da dette er kanskje det mest forlokkende tiltaket for lokalpolitikere som kjemper for færre biler i sentrum og mindre svevestøv og dritt i byluften. Miljø er hipt og å fjerne insentiver og fordeler og gå tilbake til diesel er på nåværende tidspunkt politisk selvmord.
Bensin, og spesielt dieseleiere: Det skal bli mye verre (for dere) før det blir bedre ;D :P
Jeg er ikke bekymret for fremtiden, og har med et smil om munnen bestilt en Kia Soul Titanium som jeg får til høsten 8)
Sitat fra: duracell på mandag 30. mars 2015, klokken 13:37
Sitat fra: Amoss på mandag 30. mars 2015, klokken 09:32
Sitat fra: hgs på mandag 30. mars 2015, klokken 08:22
http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544 (http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544)
Meeeget bra - hvis man kan stole på dette da? Momsfritak forsvinner før kollektivfeltet...?
Ja, tror nesten man kan stole på dette. Selv om FrP har gått langt i å antyde noe annet tidligere, men nå sitter jo partiene - inklusive støttepartiene - "på bakrommet" for å diskutere nettopp (bl.a.) bilavgiftene frem til revidert, og har tydeligvis fått kniven på strupen. Så nå kan FrP "huske" på hva de har lovet i regjeringsplattformen, og si at "de aldri hadde ment å innføre dette før 2017" :p
Når det gjelder kollektivfelt så er åpningen for "lokale tilpassinger" allerede på plass, så regjeringen behøver ikke endre noe her.
Den eneste fordelen jeg er tvil om de kan beholde blir da fergene. Men vi vil kanskje se flere riksveier bli omdefinert som fylkesveier? Fergefritaket gjelder som kjent kun for de fergene som fungerer som riksveier.
Jeg tror også dette er rimelig trygt å kunne forvente. Det skjer ingenting med avgiftene før 2017.
En lokalt styrt regulering/begrensning av kollektivfeltene er det første som kommer tror jeg. Bakgrunnen for at jeg ikke tror noe særlig på dette 50k elbiler-målet er at på begge sider av det politiske spekteret har vi (fosilbil hatende) partier, SV og Venstre. Venstre ser gjerne for seg at dette skal vare til 2030 mtp klimamål, mens SV okker seg grønn over dårlige meningsmålinger og vil gjøre ALT for å vinne tilbake miljøforkjemperrollen. De kommer til å påvirke AP med "stakkars barn med astma som ikke kan gå ut pga NoX" osv, så der er vi safe.
Fergene tror jeg faktisk forsvinner i 2017. Det har vært en større diskusjon her vestpå hvor fergeselskapene taper millioner på el-biler. Dette kan også fjernes da dette går utover næringslivet, som er hellig for H, V og FrP.
Bompenger blir nok værende helt til slutt, da dette er kanskje det mest forlokkende tiltaket for lokalpolitikere som kjemper for færre biler i sentrum og mindre svevestøv og dritt i byluften. Miljø er hipt og å fjerne insentiver og fordeler og gå tilbake til diesel er på nåværende tidspunkt politisk selvmord.
Bensin, og spesielt dieseleiere: Det skal bli mye verre (for dere) før det blir bedre ;D :P
Jeg er ikke bekymret for fremtiden, og har med et smil om munnen bestilt en Kia Soul Titanium som jeg får til høsten 8)
Det er også vært å ta med i betraktingen at 2017 er et valgår. I slike tider er det mange som lover mye på begge sider av blokkene ;)
Sitat fra: Tønsberg på mandag 30. mars 2015, klokken 13:55
Sitat fra: duracell på mandag 30. mars 2015, klokken 13:37
Sitat fra: Amoss på mandag 30. mars 2015, klokken 09:32
Sitat fra: hgs på mandag 30. mars 2015, klokken 08:22
http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544 (http://www.nrk.no/norge/beholder-momsfritak-pa-elbil-til-2017-1.12287544)
Meeeget bra - hvis man kan stole på dette da? Momsfritak forsvinner før kollektivfeltet...?
Ja, tror nesten man kan stole på dette. Selv om FrP har gått langt i å antyde noe annet tidligere, men nå sitter jo partiene - inklusive støttepartiene - "på bakrommet" for å diskutere nettopp (bl.a.) bilavgiftene frem til revidert, og har tydeligvis fått kniven på strupen. Så nå kan FrP "huske" på hva de har lovet i regjeringsplattformen, og si at "de aldri hadde ment å innføre dette før 2017" :p
Når det gjelder kollektivfelt så er åpningen for "lokale tilpassinger" allerede på plass, så regjeringen behøver ikke endre noe her.
Den eneste fordelen jeg er tvil om de kan beholde blir da fergene. Men vi vil kanskje se flere riksveier bli omdefinert som fylkesveier? Fergefritaket gjelder som kjent kun for de fergene som fungerer som riksveier.
Jeg tror også dette er rimelig trygt å kunne forvente. Det skjer ingenting med avgiftene før 2017.
En lokalt styrt regulering/begrensning av kollektivfeltene er det første som kommer tror jeg. Bakgrunnen for at jeg ikke tror noe særlig på dette 50k elbiler-målet er at på begge sider av det politiske spekteret har vi (fosilbil hatende) partier, SV og Venstre. Venstre ser gjerne for seg at dette skal vare til 2030 mtp klimamål, mens SV okker seg grønn over dårlige meningsmålinger og vil gjøre ALT for å vinne tilbake miljøforkjemperrollen. De kommer til å påvirke AP med "stakkars barn med astma som ikke kan gå ut pga NoX" osv, så der er vi safe.
Fergene tror jeg faktisk forsvinner i 2017. Det har vært en større diskusjon her vestpå hvor fergeselskapene taper millioner på el-biler. Dette kan også fjernes da dette går utover næringslivet, som er hellig for H, V og FrP.
Bompenger blir nok værende helt til slutt, da dette er kanskje det mest forlokkende tiltaket for lokalpolitikere som kjemper for færre biler i sentrum og mindre svevestøv og dritt i byluften. Miljø er hipt og å fjerne insentiver og fordeler og gå tilbake til diesel er på nåværende tidspunkt politisk selvmord.
Bensin, og spesielt dieseleiere: Det skal bli mye verre (for dere) før det blir bedre ;D :P
Jeg er ikke bekymret for fremtiden, og har med et smil om munnen bestilt en Kia Soul Titanium som jeg får til høsten 8)
Det er også vært å ta med i betraktingen at 2017 er et valgår. I slike tider er det mange som lover mye på begge sider av blokkene ;)
Sanne ord!
Jeg tror derimot at denne regjeringen må konsekvensutrede slike miljøpolitiske avgjørelser litt ekstra, for eksempel til neste runde og overlater denne upopulære avgjørelsen til neste regjering ;)
Sitat fra: duracell på mandag 30. mars 2015, klokken 13:37
Bompenger blir nok værende helt til slutt, da dette er kanskje det mest forlokkende tiltaket for lokalpolitikere som kjemper for færre biler i sentrum og mindre svevestøv og dritt i byluften. Miljø er hipt og å fjerne insentiver og fordeler og gå tilbake til diesel er på nåværende tidspunkt politisk selvmord.
Bensin, og spesielt dieseleiere: Det skal bli mye verre (for dere) før det blir bedre ;D :P
Ser på sikt for meg 2/3 forskjellige utviklinger når det gjelder bompenger etter at "fredningen" er over.
1. 2 takst system, der elbiler får en lavere takst gjennom bommene generelt. F.eks. halv pris? Mulig også med flere takster, f.eks. elbil, hybrid, bensin og (dyrest) diesel.
2. Man skiller mellom bommer satt opp for å finansiere nye veier og bomringer rundt store byer/pressområder som skal redusere biltrafikken. Fulle bompenger i "veifinansiering-bommer".
2a. Generelt redusert pris i bomringene ala systemet i alt. 1
2b. Åpning for at lokalpolitikere kan prise forskjellige drivstoff forskjellig gjennom bomringene (og kanskje også andre bommer?).
Har mest tro på 2b.
Sant det som sies om at det er ett valgår i 2017. Men om dagens regjering går ut etter valget kan de trygt legge inn avgifter på elbiler i budsjettet de legger frem først etter valget, og den nye regjeringen "rekker ikke" å rette opp dette i sitt alternative budsjett... Innen neste valg er dette glemt...
Sitat fra: Amoss på mandag 30. mars 2015, klokken 14:38
Sitat fra: duracell på mandag 30. mars 2015, klokken 13:37
Bompenger blir nok værende helt til slutt, da dette er kanskje det mest forlokkende tiltaket for lokalpolitikere som kjemper for færre biler i sentrum og mindre svevestøv og dritt i byluften. Miljø er hipt og å fjerne insentiver og fordeler og gå tilbake til diesel er på nåværende tidspunkt politisk selvmord.
Bensin, og spesielt dieseleiere: Det skal bli mye verre (for dere) før det blir bedre ;D :P
Ser på sikt for meg 2/3 forskjellige utviklinger når det gjelder bompenger etter at "fredningen" er over.
1. 2 takst system, der elbiler får en lavere takst gjennom bommene generelt. F.eks. halv pris? Mulig også med flere takster, f.eks. elbil, hybrid, bensin og (dyrest) diesel.
2. Man skiller mellom bommer satt opp for å finansiere nye veier og bomringer rundt store byer/pressområder som skal redusere biltrafikken. Fulle bompenger i "veifinansiering-bommer".
2a. Generelt redusert pris i bomringene ala systemet i alt. 1
2b. Åpning for at lokalpolitikere kan prise forskjellige drivstoff forskjellig gjennom bomringene (og kanskje også andre bommer?).
Har mest tro på 2b.
Sant det som sies om at det er ett valgår i 2017. Men om dagens regjering går ut etter valget kan de trygt legge inn avgifter på elbiler i budsjettet de legger frem først etter valget, og den nye regjeringen "rekker ikke" å rette opp dette i sitt alternative budsjett... Innen neste valg er dette glemt...
Interessante betraktninger rundt bompengepolitikken. Jeg tenker da særlig på finansieringsbompenger kontra bybompenger. Jeg bor selv et sted hvor de nettopp har satt opp x-antall bompengeringer som skal (kun) stå de neste 14årene(!) for å kreve inn bompenger for en veipakke som er forhåndsbetalt. Får se hvor lenge lokalpolitikerne klarer å holde fingrene unna avgiftsknappen.
Uansett så står jeg ved at dette vil først skje etter 2017/2018 og da har jo vi noen år på oss likevel :)
Den største faren for elbil incentivene er import av dårlige økonomiske tider.
For med økende arbeidsløyse og sviktende skatteinntekter blir det en helt annen jobb å sy sammen statsbudsjettene.
Og da må det strammes inn på alle bauer og kanter.
Når ferge- og bomselskapene begynner å gå med underskudd,
har regjeringen valget mellom å trå til med penger eller å la elbilene betale.
Og i dårlige tider har de ikke råd til det første.
Teoretisk er det et tredje alternativ: Øke satsene for fossilbilene. Men dette går ikke i praksis.
For etter elbilens komme som alternativ er fossilbilbruken langt mer prissensitiv enn før.
Og da blir grenseinntekten av økede satser negativ.
Med andre ord: Øker du satsene, minker total inntekt pga ferre som kjører (mye).
Sitat fra: timingbeltkiller på mandag 30. mars 2015, klokken 16:22
Teoretisk er det et tredje alternativ: Øke satsene for fossilbilene.
Jeg tror det kan være mulig å øke satsene for fossilbilene på forskjellig vis. En av mulighetene kommer når vi får ny EU-standard for måling av utslipp. Dersom satsene står i ro så vil dette gi en vesentlig skjerping. En annen mulighet er å forskuttere årsavgift for fossilbiler.
Nøkkelen her er vel at når man begynner å legge avgifter på elbilene så kan dette fases inn raskere dersom man også øker avgiftene på fossilbilene. Det er forholdet mellom beskatning for de to biltypene som er avgjørende for insentivvirkningen.
Med dagens regjering sitter det langt inne å øke avgiftene på fossilbilene. En ny Ap-dominert regjering har derimot ikke slike sperrer.
Sitat fra: Carl Anton Stenling på mandag 30. mars 2015, klokken 18:43
En ny Ap-dominert regjering har derimot ikke slike sperrer.
Tveegget sverd dette! Man ønsker jo ikke AP tilbake under noen omstendighet :(
Jeg er utrolig skuffa over FRP. De er de mest avgiftskåte på stortinget når de kommer til elbiler. Jeg synes de burde fokusere på å heller legge om avgiftene på fossile biler enn å hele tiden mase om å fjerne elbilfordelene. Greit nok at kollektivfeltet må ryke enkelte steder, men MVA-innføring blir den største elbildreperen da de ikke kan konkurrere på pris lenger. Håper Venstre og KRF torpederer idiotforslagene til FRP.
Sitat fra: Cowboystrekk på tirsdag 31. mars 2015, klokken 09:34
Jeg er utrolig skuffa over FRP. De er de mest avgiftskåte på stortinget når de kommer til elbiler. Jeg synes de burde fokusere på å heller legge om avgiftene på fossile biler enn å hele tiden mase om å fjerne elbilfordelene. Greit nok at kollektivfeltet må ryke enkelte steder, men MVA-innføring blir den største elbildreperen da de ikke kan konkurrere på pris lenger. Håper Venstre og KRF torpederer idiotforslagene til FRP.
Det har vel hele tiden vært snakk om en gradvis innføring av mva for ikke å gjøre for dramatiske hopp i markedet. Når Teslas Model 3 kommer til USD 30 000, GMs Bolt til ca 37 000 og Nissans nye Leaf til sannsynligvis samme prisnivå, og alle med ca dobbel rekkevidde av dagens Leaf-klasse så tror jeg ikke det blir ødeleggende med 5% eller 10% mva. Tvert imot kan det være med på å øke salget i mellomtiden pga det vil sikre bruktmarkedet noe fremover. Hvis man f.eks sier at fra og med 1.1.2017 eller 2018 innfører man 5% mva økning for hvert år til man når vanlig 25% mva så vil det gi en ganske myk overgang for markedet.
Sitat fra: timingbeltkiller på mandag 30. mars 2015, klokken 16:22
Den største faren for elbil incentivene er import av dårlige økonomiske tider.
For med økende arbeidsløyse og sviktende skatteinntekter blir det en helt annen jobb å sy sammen statsbudsjettene.
Og da må det strammes inn på alle bauer og kanter.
Når ferge- og bomselskapene begynner å gå med underskudd,
har regjeringen valget mellom å trå til med penger eller å la elbilene betale.
Og i dårlige tider har de ikke råd til det første.
Teoretisk er det et tredje alternativ: Øke satsene for fossilbilene. Men dette går ikke i praksis.
For etter elbilens komme som alternativ er fossilbilbruken langt mer prissensitiv enn før.
Og da blir grenseinntekten av økede satser negativ.
Med andre ord: Øker du satsene, minker total inntekt pga ferre som kjører (mye).
De fleste bom- og fejeselskapene driver vel på anbud som er gjort ETTER at elbilfodelene ble innført. Det er derfor ikke laget noen endringer som skulle tilsi endringer i betaling fra staten. At hverken staten eller ferjeselskapene som vant anbudet forutså økningen i elbiler er ikke god nok grunn til å endre betalingen, dette har også vært bekreftet fra regjeringen. Tvert imot vil det være dårlig forretningsskikk og kanskje ulovlig å endre betalingsmodell midt i anbudsperioden. Alternativene slik jeg ser det er:
1 Ta det som en mann og gå med tap noen år til neste anbudsperiode.
2 Selskapet går konkurs og staten utlyser nytt anbud, ny operatør kjøper konkursbo og driver videre med mesteparten av utstyr og ansatte.
3 Staten eksproprierer selskapet til en estimert restverdi og driver strekningen selv en stund til den før den selger seg ut av selskapet igjen.
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 09:56
Alternativene slik jeg ser det er:
1 Ta det som en mann og gå med tap noen år til neste anbudsperiode.
2 Selskapet går konkurs og staten utlyser nytt anbud, ny operatør kjøper konkursbo og driver videre med mesteparten av utstyr og ansatte.
3 Staten eksproprierer selskapet til en estimert restverdi og driver strekningen selv en stund til den før den selger seg ut av selskapet igjen.
Går ut fra långiverne har sikret seg med pant og garanti fra den norske stat.
Vi får da:
1.
Noen fergeselskaper har muligens kapital til å drive med underskudd en tid.
Ingen bomselskaper har det.
2.
Kjøpesummen er i tilfelle NOK 1,00 + overtakelse av gjeldsforpliktelsene.
Det kommer kjøper ikke utenom.
For långiver frigjør ikke pantet med mindre de får renter og avdrag.
Ny driver må derfor skaffe høyere inntekter enn den gamle.
Og da er vi tilbake til enten statstilskudd eller inntekter fra elbilene.
3.
Også her: Enten dekker staten underskudd på driften eller så må elbilene blø.
Sitat fra: timingbeltkiller på tirsdag 31. mars 2015, klokken 13:21
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 09:56
Alternativene slik jeg ser det er:
1 Ta det som en mann og gå med tap noen år til neste anbudsperiode.
2 Selskapet går konkurs og staten utlyser nytt anbud, ny operatør kjøper konkursbo og driver videre med mesteparten av utstyr og ansatte.
3 Staten eksproprierer selskapet til en estimert restverdi og driver strekningen selv en stund til den før den selger seg ut av selskapet igjen.
Går ut fra långiverne har sikret seg med pant og garanti fra den norske stat.
Vi får da:
1.
Noen fergeselskaper har muligens kapital til å drive med underskudd en tid.
Ingen bomselskaper har det.
2.
Kjøpesummen er i tilfelle NOK 1,00 + overtakelse av gjeldsforpliktelsene.
Det kommer kjøper ikke utenom.
For långiver frigjør ikke pantet med mindre de får renter og avdrag.
Ny driver må derfor skaffe høyere inntekter enn den gamle.
Og da er vi tilbake til enten statstilskudd eller inntekter fra elbilene.
3.
Også her: Enten dekker staten underskudd på driften eller så må elbilene blø.
1. Hvilke selskap som klarer seg kommer selvsagt an på hvor mye de har bommet i sine antakelser. Feilestimater i bompengeprosjekter er ikke noe nytt, som oftest resultere det i lengre innkrevingstid. En tunell, bro eller veiprosjekt som får lavere bompengeinntekter noen år vil neppe slås konkurs, kreditor vil nok heller akseptere noe lenger nedbetalingstid siden bompengefritak uansett er midlertidig, nå på nytt presisert til frem til etter 2017.
2. Hvis du overtar selskapet med alle forpliktelser er det riktig, men hvis selskapet har bommet kraftig vil ingen gjøre dette til samme pris. Alternativene da er ny anbudsrunde for å overta selskapet, gjeld og driften, eller ny anbudsrunde for driften av strekningen der selskapet er konkurs og konkursboet selger skip og deler til markedspris, antakeligvis er ny operatør interessert i restene hvis det er riktig pris. Prisen for det nye anbudet vil naturligvis ligge høyere enn den gamle siden den da var for lav.
3. I alle tilfeller blir det staten (samfunnet) som dekker ekstrautgiften, men direkte. I en offentlig anbudsrunde kan man uansett ikke bare stikke penger i lomma til de som ga laveste anbud dersom det var for lavt. I så fall vil det være mange som gir lave priser og så bare krever mer penger. For uforutsette utgifter kan man til en viss grad gjøre dette, men for forutsette utgifter har man lite å komme med.
Det samme problemet vil jo oppstå dersom staten eller kommunen skulle bedre kollektivtilbudet slik at flere velger å la bilen stå og tar bussen, da taper bom og fergeselskapene like mye.
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 14:26
2. Hvis du overtar selskapet med alle forpliktelser er det riktig, men hvis selskapet har bommet kraftig vil ingen gjøre dette til samme pris. Alternativene da er ny anbudsrunde for å overta selskapet, gjeld og driften, eller ny anbudsrunde for driften av strekningen der selskapet er konkurs og konkursboet selger skip og deler til markedspris, antakeligvis er ny operatør interessert i restene hvis det er riktig pris. Prisen for det nye anbudet vil naturligvis ligge høyere enn den gamle siden den da var for lav.
Bare ett spørsmål - ja, jeg spør fordi jeg ikke er sikker...
Finansierer bompengene *drift* av vei/bro/tunneler? Trodde strengt talt bare de dekket å bygge veien, mens kommuner/fylker/staten overtok driften? Altså, at den eneste "driften" bomselskapene har er driften av "bommen"/innkrevningen? Men kan godt være jeg tar feil her...
Om bompengene også skal dekke "driften", hva ligger i så fall i det? Normalt vedlikehold av veien i den tiden innkrevningen pågår? Snørydding/måking/salting? Eller?
Det nevnes at kreditorene har pant - menes det at de har pant i *veien* (eller broen/tunnelen)? Hvordan ser man i få fall for seg at de kan kreve inn denne? Nekte den brukt? Rive den opp og flytte den? Trodde strengt talt at en offentlig vei var eiet av det offentlige uansett hvordan veien var finansiert. Det blir så klart noe annet om det er snakk om en privat vei...
Som jeg ser det, dersom ett bomselskap skulle gå konkurs, så vil kreditorene tape utlånet dersom det ikke er offentlig garantert, og kan velge mellom å selv fortsette innkrevningen etter de offentlige reglene som gjelder, sette ut innkrevningen til ett nytt selskap eller ta tapet (og derved sette opp rentene for alle andre bomselskaper da de ser at risikoen er større enn forventet). Evnt. kreve det fra det offentlige dersom det er gitt offentlige garantier.
... og her er vel egentlig det som skjer: Dersom det offentlige skulle støtte ett privat selskap som har problemer så vil de høyest sannsynlig bryte noen EU regler. Men har de gitt offentlige garantier, og selskapet går konkurs, slik at garantiene må oppfylles, så vil det neppe bryte reglene - dersom "offentlig garanti" ikke er ett brudd i utgangspunktet.
Sitat fra: Amoss på tirsdag 31. mars 2015, klokken 15:00
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 14:26
2. Hvis du overtar selskapet med alle forpliktelser er det riktig, men hvis selskapet har bommet kraftig vil ingen gjøre dette til samme pris. Alternativene da er ny anbudsrunde for å overta selskapet, gjeld og driften, eller ny anbudsrunde for driften av strekningen der selskapet er konkurs og konkursboet selger skip og deler til markedspris, antakeligvis er ny operatør interessert i restene hvis det er riktig pris. Prisen for det nye anbudet vil naturligvis ligge høyere enn den gamle siden den da var for lav.
Bare ett spørsmål - ja, jeg spør fordi jeg ikke er sikker...
Finansierer bompengene *drift* av vei/bro/tunneler? Trodde strengt talt bare de dekket å bygge veien, mens kommuner/fylker/staten overtok driften? Altså, at den eneste "driften" bomselskapene har er driften av "bommen"/innkrevningen? Men kan godt være jeg tar feil her...
Om bompengene også skal dekke "driften", hva ligger i så fall i det? Normalt vedlikehold av veien i den tiden innkrevningen pågår? Snørydding/måking/salting? Eller?
Det nevnes at kreditorene har pant - menes det at de har pant i *veien* (eller broen/tunnelen)? Hvordan ser man i få fall for seg at de kan kreve inn denne? Nekte den brukt? Rive den opp og flytte den? Trodde strengt talt at en offentlig vei var eiet av det offentlige uansett hvordan veien var finansiert. Det blir så klart noe annet om det er snakk om en privat vei...
Som jeg ser det, dersom ett bomselskap skulle gå konkurs, så vil kreditorene tape utlånet dersom det ikke er offentlig garantert, og kan velge mellom å selv fortsette innkrevningen etter de offentlige reglene som gjelder, sette ut innkrevningen til ett nytt selskap eller ta tapet (og derved sette opp rentene for alle andre bomselskaper da de ser at risikoen er større enn forventet). Evnt. kreve det fra det offentlige dersom det er gitt offentlige garantier.
... og her er vel egentlig det som skjer: Dersom det offentlige skulle støtte ett privat selskap som har problemer så vil de høyest sannsynlig bryte noen EU regler. Men har de gitt offentlige garantier, og selskapet går konkurs, slik at garantiene må oppfylles, så vil det neppe bryte reglene - dersom "offentlig garanti" ikke er ett brudd i utgangspunktet.
Nå blir det litt miks av mange ting her så det ble litt uklart, men kreditor til et selskap har selvsagt bare pant i selskapets verdier med mindre det er andre som har stilt garantier. Og så er det mange måter å drive på. Fergestrekninger settes stort sett ut på anbud, og driftes av egne selskaper. Veier, broer og tuneller bygges og eies vel stort sett av det offentlige, men bomselskaper har blitt organisert som egne selskaper eid av det offentlige, antakeligvis mest pga praktiske forhold. Men noen veistrekninger er bygget og drevet av OPS-selskap (Offentlig Privat Samarbeid). F.eks E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Et OPS-selskap gjorde bygde og driver denne strekningen i 20 år (tror jeg) til en fastsatt pris. Etter denne perioden er veien nedbetalt og staten overtar veien uten ytterligere vederlag. Statens veivesen sto da for hovedplanlegging av trase, men detaljplanlegging, bygging og vedlikehold gjøres da av OPS-selskapet. Bompengene her går så vidt jeg vet til ikke til OPS selskapet, men til det offentliges utgifter. Under byggingen var det noen konkurser pga feilberegning av enkelte underleverandører, men veien ble uansett bygget til avtalt pris og tid. Her ville det også vært feil av staten å dekke underskudd til underleverandører pga de vant oppdraget med sin lave pris. Om et slikt selskap går overende vil jeg tippe staten må cashe ut den delen som går for utført arbeide (selve veien og de årene den er driftet) til konkursboet og overtar så veien.
LÅN TIL FERGESELSKAPER
Her må vi gå ut fra långiverne har sikret seg med pant i noen eller alle selskapets fysiske eiendeler.
Ved mislighold dekker de seg da enkelt med (tvangs)salg av de ferjer, bygninger mv pantet omfatter.
LÅN TIL BOMSELSKAPER
Her må vi gå ut fra långivernes sikkerhet først og fremst er garantien fra staten.
Klarer selskapet å betale rentene, men ikke fullt ut avdragene, kan forlenget lånetid med eller uten renteforhøyelse være løsningen.
Klarer selskapet ingen av delene, krever nok långiver at staten rydder opp.
Uansett vil både långiver, låntaker og staten måtte ta høyde for at inntektene til bomselskapet vil fortsette å falle helt til elbilene avkreves bompenger.
VIDERE
vil staten måtte ta omsyn til de samfunnsmessige skadevirkningene av ferge- og bomselskaper som går konkurs
når de avgjør om og på vilken måte den skal gripe inn.
Sitat– Det er 2017 som gjelder. Det står tydelig i regjeringsplattformen, sier Limi
Tenk om samferdselsminister Solvik-Olsen hadde klart å være like tydelig..
Det vil bli spennende å se om finansminister Jensen fortsetter å understreke hvor mange milliarder Staten går glipp av i inntekter gjennom elbil-incentivene - og dermed indirekte snakke ned politikken Regjeringen fører. (En litt annen ting er at dersom FrP gjør et kommunevalg som er i nærheten av å være så dårlig som meningsmålingene nå antyder, er det sannsynlig at Jensen vil fratre som finansminister og heller overta et lettere departement for bedre å kunne lede partiet fram mot Stortingsvalget i 2017.)
Sitat fra: Amoss på mandag 30. mars 2015, klokken 09:32Den eneste fordelen jeg er tvil om de kan beholde blir da fergene.
Men egentlig er fergebilletter bompenger - det er ekstra betaling for å få lov til å reise på det offentlige veinettet i Norge. Og når elbilmotstandere klager over at elbilene snylter på fergene, glemmer de at Staten allerede betaler over halvparten av kostnadene ved fergedrift.
Quoter meg selv fra en annen tråd:
Sitat fra: Gordon Retriever på tirsdag 12. august 2014, klokken 00:16Når det gjelder fergetrafikk, subsidieres denne allerede med rundt 2 milliarder pr. år, og det er fristende å minne om hva daværende nestleder i transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud uttalte i 2010:
SitatMen det vi derimot bør kunne få til er det de gjør i Sverige, der fergene på hovedveinettet er gratis, sier Hoksrud til Nettavisen.
Ifølge Veidirektoratet vil gratis ferger koste 1,3 til 1,4 milliarder kroner ekstra i året.
- Bilistene betaler allerede mer enn nok. Staten tar inn rundt 60 milliarder kroner i året på bilrelaterte avgifter, og rundt 22 milliarder går tilbake til veiformål. Det betyr at en allerede for lengst har betalt for disse ferjene, sier Hoksrud.
- Vi ser selvsagt at det er en del penger, men en bør jobbe med å få ned prisen med det målet om at det skal være gratis. Dette klarer en å få til i andre land.
Den samme Hoksrud er i dag som kjent statssekretær i Samferdselsdepartementet.
Det som forundrer meg litt er at FrP ikke ser at de allerede har oppnådd deler av sitt program for elbilene. Det som nå gjenstår er bare å la elbilandelen øke uten å fjerne disse fordelene - så vil en stor andel av velgerne ha fått lettelsene som FrP ønsker. F.eks. gjelder dette bompengefritak og redusert fergebetaling.
Snodig at FrP kjemper for å legge på avgifter som de egentlig ønsker å fjerne ...
Hagasæter mente at elbilen allerede er konkuransedyktig og at utfasing av insentivene snart må påbegynnes, helt uening!, Jeg mener at elbilen ikke er konkuransedyktig før ren elbil har minst 80% av nybilsalget, der bør den hode seg, husk at de fossilbilene som kjøpes i dag er med oss i rundt 20 år. Med den befolkningsveksten vi har i dag er vi nødt til å gjøre noe drastisk med utslippene. Vi må også huske på at målene for utslippsreduksjon kommer til å være strammere etter 2030. Sverige har som mål å være klimanøytrale i 2050, noe de ikke er alene om.
Om vi ikke gjør noe selv kommer vi til å få tredd forbud og pålegg godt nedover øra, som foreksempel dieselforbud i storbyene, rødt kjøtt kun 2 dager i uka o.s.v. Slik vi lever nå kan vi ikke fortsette. Vi kaster mat, bytter mobil en gang i året, tv hvert 3. år, pc hvert 2. Sett krav til produsentene!!!! Noen ting er det vanskelig å gjøre noe med, men det er lov å tenke seg om. Idag snakkes det om at det er 900 millioner biler i verden, i 2040 antas det å være 2,1 milliarder
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 15:24
Nå blir det litt miks av mange ting her så det ble litt uklart,
Får nok ta selvkritikk for at det ble litt uklart, skal prøve å gjøre det litt klarere er da :)
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 15:24
Fergestrekninger settes stort sett ut på anbud, ...
Utelot helt klart og bevisst fergestrekninger, da dette blir noe annet. Her er det en helt klart "drift", og man har helt klart objekter å ta pant i - selve fergene. Dersom ett fergeselskap går konk så må de innstille drifen av fergene dersom det offentlige ikke går inn. Noe helt annet enn å sperre av en offentlig europavei, riksvei, fylkesvei eller kommunal vei.
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 15:24
Veier, broer og tuneller bygges og eies vel stort sett av det offentlige, men bomselskaper har blitt organisert som egne selskaper eid av det offentlige, antakeligvis mest pga praktiske forhold.
Alle bomselskapene er - så langt jeg vet - private selskaper. Om de er helt eller delvis eiet av det offentlige er egentlig mindre interessant så lenge de er organisert som private selskaper.
Sitat fra: Electrix på tirsdag 31. mars 2015, klokken 15:24
Men noen veistrekninger er bygget og drevet av OPS-selskap (Offentlig Privat Samarbeid). F.eks E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Et OPS-selskap gjorde bygde og driver denne strekningen i 20 år (tror jeg) til en fastsatt pris. Etter denne perioden er veien nedbetalt og staten overtar veien uten ytterligere vederlag. Statens veivesen sto da for hovedplanlegging av trase, men detaljplanlegging, bygging og vedlikehold gjøres da av OPS-selskapet. Bompengene her går så vidt jeg vet til ikke til OPS selskapet, men til det offentliges utgifter.
Måtte bare til å google på OPS (http://www.anskaffelser.no/temaer-bae/offentlig-privat-samarbeid-ops/hva-er-offentlig-privat-samarbeid-ops) for å se hva som stemte :p Jo, dette ser ut til å være korrekt så langt. Men det fremkommer ikke her hvordan bompengedelen er organisert. Det står at OPS selskapet får betalt leie fra det offentlige, så da antar jeg at bomselskapet er ett separat privat selskap som betaler inn sitt overskudd til det offentlige evt. direkte til OPS selskapet. Men det er klart at det er OPS selskapet som tar opp lån, og sitter med risikoen. Altså neppe noen offentlige garantier i det tilfellet. Siden ikke alle bomprosjekter er organisert som OPS selskaper så antar jeg fortsatt at det er det offentlige som drifter/vedlikeholder veien der det IKKE er ett OPS selskap.
Om underleverandører til OPS selskapet går konkurs er irrelevant (dersom det ikke medfører økte utgifter til OBS selskapet så det går med i dragsuget), kun om selve OPS selskapet går konkurs.
Men ser altså fortsatt ikke hva som vil skje dersom enten ett vanlig bomselskap eller ett OPS selskap går konkurs. Tviler fortsatt på at kreditorene kan sperre av en offentlig europavei, riksvei, fylkesvei eller kommunal vei.
Er dette et tegn på helomvending?
http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Elbilfordelene-kan-bli-fjernet-n-etter-n-3672957.html
Sitat fra: Aberg88 på mandag 13. april 2015, klokken 10:42
Er dette et tegn på helomvending?
http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Elbilfordelene-kan-bli-fjernet-n-etter-n-3672957.html
SitatPartiene vil trolig innskrenke elbilenes adgang til kollektivfeltet ved å gi lokale myndigheter mulighet til å regulere dette basert på trafikk.
Dette kan de ikke gjøre, rett og slett fordi slik har det alltid vært :p Er nok kun en følge av at FrP har lært fra asylbarnsaken at de kan klare å forhandle med at de skal "ha noe igjen" for å gjøre hva de er forpliktet til å gjøre :p