Sitat fra: automat på tirsdag 10. desember 2024, klokken 23:34

Sitat fra: hELgenen på tirsdag 10. desember 2024, klokken 19:05Hvorfor er det for sent? Er det politiske mål du sikter til? Politiske mål kan endres - klima endringer vil vi få uansett om Norge gjør alt eller ingenting av våre mål innen tidsfristen. Det er ikke Norge dette står å faller på. Men massivt med vindmøller kan ødelegge landet for generasjoner fremover - så litt ro og tålmodighet for å redde naturen synes jeg vi burde unne oss. Hvorfor kjøpe en billig løsning som ødelegger naturen - når vi kan kjøpe en som vil sikre naturen for generasjoner fremover - og ikke bare det - den vil gi et bedre og mer stabil driftet kraftsystem .

Så Norge skal bare droppe å kutte klimautslipp fordi det er vanskelig? Kan alle andre land også droppe klimautslipp fordi det er vanskelig? Har det slått deg at naturødeleggelsene kan bli større enn det vindkraftverk påfører naturen, hvis vi ikke klarer å begrense klimautslippene?

Det er ingen enkle og billige løsninger på klimakrisen.

Om Norge begynner å prosjektere kjernekraft og.dytter penger i det og forklarer bakgrunnen for dette valget så mister man ikke ansikt utad mhp klima. Poenget må være å forplikte seg og legger man penger på bordet,starter å bygge,så ser alle at man gjør nettopp det. Man trenger ikke sitte å vente på noen ny teknologi mhp kjernekraft heller. Presses man av EU til å ofre land til vindparker fordi da når man klima mål raskest så fremstår man jo som en fjott som lar seg presse.

Norge må velge den løsningen som passer oss best. Og vi bør ikke la oss presse. Og staten må ta kontroll på forbruksveksten og fjerne første mann til mølla prinsippet og dette med tilknytningsplikt. Vi trenger ikke et årstall der fremme som skal dytte oss inn i panikkvalg. Det eneste vi trenger å er vise at vi tar grep mhp klima og begynne å prosjektere ny kraft. Og kjernekraft er den kraften vi bør gå for i Norge da denne er best egnet for oss. Vi trenger f.eks mest kraft når det er kaldt..og vi vet jo alle at dette skjer mår det blåser lite. Så velger vi vindkraft så må man uansett få mer effekt I takt med forbruksveksten. Og et kraftsystem med ekstremt volatile priser er ikke et system bygget for tillit.

Sitat fra: Ketill Jacobsen på tirsdag 10. desember 2024, klokken 23:45Unnskyld at jeg sier det, men du fremstår som uinformert og naiv. Dine 2300 vindturbiner forutsetter at nye vindtubiner er som snittet av alle vindturbiner bygget siden 2000, altså med hensyn til effekt og kapasitetsfaktor. At du kan gjøre en slik forutsetning når vi her snakker om NY utbygging på land frem til begynnelsen av tjuetrettitallet, er uforståelig. I dag er de største turbiner i Norge på 5,7 MW og kf 45% (beste vindparker), I og med at snittet opp til nå er 3,17 MW og kf 0,375 , er allerede forholdet 0,46. Altså mer enn en halvering. Utvikling mot større turbiner vil sannsynligvis fortsette og jeg har tidligere regnet et snitt på 8 MW og kf 50%. Da bli antallet nye turbiner for å produsere 25 TWh 713 turbiner og ikke som Counterpointer ganske bevisstløst angir, nemlig 2.300 turbiner.
Den største turbinene på land befinner seg nå i produksjon i en større vindpark i  Kina og er på 15 MW. Området er ganske flatt og småkupert.
Veldig store turbiner på land er mest begrenset av logistikk. Dess større turbiner, dess bredere og rettere veier. I Norge hvor vi har både daler og fjell, vil det begrense størrelsen og rent estetisk er turbiner mer utfordrende dess større de blir.

Nå er jeg veldig enig i det meste du skriver men noen videre utvikling i størrelsen på landturbiner har jeg ikke trua på. og hvertfall ikke her i Norge. Kjenner Siemens Gamesa greit og de har splittet opp sine produksjonslinjer on/off shore som skilles av gir/direct drive og størrelse. Størrelsen på land har sånn je ghar fortsått det stagnert i 4x og 5x. Det er ikke fordi det er umulig det er bare ikke bærekraftig, levedyktoig, gjennomførbart med konflikter, logistikk, infrastruktur og alt dette som egentlig er kjent. Så du må nok møte motvinderne litt på halvveien der i størrelse skal det være realistisk og faktabasert.   

Sitat fra: hELgenen på onsdag 11. desember 2024, klokken 07:29Om Norge begynner å prosjektere kjernekraft og.dytter penger i det og forklarer bakgrunnen for dette valget så mister man ikke ansikt utad mhp klima. Poenget må være å forplikte seg og legger man penger på bordet,starter å bygge,så ser alle at man gjør nettopp det. Man trenger ikke sitte å vente på noen ny teknologi mhp kjernekraft heller. Presses man av EU til å ofre land til vindparker fordi da når man klima mål raskest så fremstår man jo som en fjott som lar seg presse.

Norge må velge den løsningen som passer oss best. Og vi bør ikke la oss presse. Og staten må ta kontroll på forbruksveksten og fjerne første mann til mølla prinsippet og dette med tilknytningsplikt. Vi trenger ikke et årstall der fremme som skal dytte oss inn i panikkvalg. Det eneste vi trenger å er vise at vi tar grep mhp klima og begynne å prosjektere ny kraft. Og kjernekraft er den kraften vi bør gå for i Norge da denne er best egnet for oss. Vi trenger f.eks mest kraft når det er kaldt..og vi vet jo alle at dette skjer mår det blåser lite. Så velger vi vindkraft så må man uansett få mer effekt I takt med forbruksveksten. Og et kraftsystem med ekstremt volatile priser er ikke et system bygget for tillit.

Med alt EU gjør bør du vurdere å tenke tanken på hvordan vi vil fremstå om vi ikke gjør noe, sånn apropos å se ut som en fjott.

Du skriver om løsningen i entall. Det betyr jo bare at du ikke har tatt innover deg hva det er vi faktisk holder på med. Det er ikke en stk løsning på dette. Det er ikke et politisk valg mellom vind og kjernekraft. Vi må ta i bruk de mulighetene vi har innenfor rekkevidde for å nå de målene vi er forpliktet til INTERNASJONALT. Dette er ikke noe vi bare kan velge oss bort i fra selv om klimafornekteren Trump drømmer om å melde USA ut av Parisavtalen. 

Sitat fra: Joccy på onsdag 11. desember 2024, klokken 08:14

Sitat fra: hELgenen på onsdag 11. desember 2024, klokken 07:29Om Norge begynner å prosjektere kjernekraft og.dytter penger i det og forklarer bakgrunnen for dette valget så mister man ikke ansikt utad mhp klima. Poenget må være å forplikte seg og legger man penger på bordet,starter å bygge,så ser alle at man gjør nettopp det. Man trenger ikke sitte å vente på noen ny teknologi mhp kjernekraft heller. Presses man av EU til å ofre land til vindparker fordi da når man klima mål raskest så fremstår man jo som en fjott som lar seg presse.

Norge må velge den løsningen som passer oss best. Og vi bør ikke la oss presse. Og staten må ta kontroll på forbruksveksten og fjerne første mann til mølla prinsippet og dette med tilknytningsplikt. Vi trenger ikke et årstall der fremme som skal dytte oss inn i panikkvalg. Det eneste vi trenger å er vise at vi tar grep mhp klima og begynne å prosjektere ny kraft. Og kjernekraft er den kraften vi bør gå for i Norge da denne er best egnet for oss. Vi trenger f.eks mest kraft når det er kaldt..og vi vet jo alle at dette skjer mår det blåser lite. Så velger vi vindkraft så må man uansett få mer effekt I takt med forbruksveksten. Og et kraftsystem med ekstremt volatile priser er ikke et system bygget for tillit.

Med alt EU gjør bør du vurdere å tenke tanken på hvordan vi vil fremstå om vi ikke gjør noe, sånn apropos å se ut som en fjott.

Du skriver om løsningen i entall. Det betyr jo bare at du ikke har tatt innover deg hva det er vi faktisk holder på med. Det er ikke en stk løsning på dette. Det er ikke et politisk valg mellom vind og kjernekraft. Vi må ta i bruk de mulighetene vi har innenfor rekkevidde for å nå de målene vi er forpliktet til INTERNASJONALT. Dette er ikke noe vi bare kan velge oss bort i fra selv om klimafornekteren Trump drømmer om å melde USA ut av Parisavtalen.

Jeg sier ikke at vi ikke skal gjøre noe. Vi SKAL gjøre noe,men ensidig satsing på vind som ødelegger natur bør ikke være der vi satser er min holdning. Jeg blir regelrett kvalm når folk står frem og viser panikken som råder. Panikken er når man presser seg inn i ett hjørne slik at man ikke får noe reellt valg. Og i Norge har det blitt slik at man er imot forpliktelser mhp klima om man sier nei til vind og ja til kjernekraft.

Det er jo ikke sant at man er imot klima tiltak selv om man er for kjernekraft og mot vindkraft.

Faktisk vil jeg påstå at man er mer opptatt av natur,miljø og klima ved å velge kjernekraft. Kjernekraft er den grønneste løsningen av dem alle.

Det vil ta litt lenger tid og man kan ikke kjøre på med forbruksvekst inntil kjernekraftwn er der. Men jeg gir gjerne avkall på forbruksvekst for å spare miljøet og klimaet. Det kan man ikke si om disse som taler varmt om vindkraft. Her prøver man å skape en økonomisk vekst og rasere naturen på veien samt gå inn for et kraftsystem som blir mer sårbart,mer ustabilt og som vil gi mer volatile priser.

Fakta er jo at vindkraft forkjempere egentlig ikke er de som vil ha en grønn fremtid,de vil ha en fremtid med mindre natur.

Sitat fra: Ketill Jacobsen på tirsdag 10. desember 2024, klokken 23:45Counterpointer skriver:

"Nå er du også vel optimistisk på både størrelse og kapasitetsfaktor? Etter SSB sine tall så vil 25 TWh landvind være ca 2300 vindmøller, det er fremdeles et høyt antall når vi snakker om master som er opp mot 200 m høye.
Jeg tror uansett at flytende havvind blir for dyrt og landvind har ikke nok oppslutning.

«Europas aller største pumpekraftverk i Linthal. Med 1450 MW installert kapasitet er det Europas tredje største, bare forbigått av Franske Grand Maison (1800 MW) og britiske        Dinorwig (1728 MW). På verdensbasis, der amerikanske Bath (3003 MW) er størst, plasserer Linthal seg som nummer tretten.»

I Norge har vi;
« Det er installert ti pumpekraftverk i Norge, på til sammen 1369 MW, som pumper vannet fra 103 til 465 høydemeter opp i overforliggende magasin. Norges kraftigste pumpekraftverk er i Saurdal, som også pumper opp i et av Europas største vannkraftsmagasin Blåsjø.» (Store Norske leksikon)."

Unnskyld at jeg sier det, men du fremstår som uinformert og naiv. Dine 2300 vindturbiner forutsetter at nye vindtubiner er som snittet av alle vindturbiner bygget siden 2000, altså med hensyn til effekt og kapasitetsfaktor. At du kan gjøre en slik forutsetning når vi her snakker om NY utbygging på land frem til begynnelsen av tjuetrettitallet, er uforståelig. I dag er de største turbiner i Norge på 5,7 MW og kf 45% (beste vindparker), I og med at snittet opp til nå er 3,17 MW og kf 0,375 , er allerede forholdet 0,46. Altså mer enn en halvering. Utvikling mot større turbiner vil sannsynligvis fortsette og jeg har tidligere regnet et snitt på 8 MW og kf 50%. Da bli antallet nye turbiner for å produsere 25 TWh 713 turbiner og ikke som Counterpointer ganske bevisstløst angir, nemlig 2.300 turbiner.
Den største turbinene på land befinner seg nå i produksjon i en større vindpark i  Kina og er på 15 MW. Området er ganske flatt og småkupert.
Veldig store turbiner på land er mest begrenset av logistikk. Dess større turbiner, dess bredere og rettere veier. I Norge hvor vi har både daler og fjell, vil det begrense størrelsen og rent estetisk er turbiner mer utfordrende dess større de blir.

At havvind blir for dyrt er et merkelig synspunkt. For dyrt i forhold til hva? Havvind er fortsatt billigst nest etter landvind. Og vi kan ikke la være å bygge ut strøm om vi skal fase ut fossile brensler.

Mange snakker om både atomkraft og pumpekraft. Det siste gir jo ikke mer strøm (derimot et tap på ca 15% og mer om en regner inn ekstra transporttap til og fra). Den viktigste utfordringen er imidlertid at det blir alt for dyrt. Om en bygger ut et nytt anlegg så vil det koste like mye som for et konvensjonelt kraftverk. Altså om strøm koster 60 øre per kWh inn, så vil den koste ca 120 øre per kWh når den returneres!
Atomkraft er jo alt for dyrt og en kan ikke få noen ny strøm før 2035 og helst senere.

Også geovarme med høy temperatur på ca 100 grader der en må bore ned til 3.000 m, fables det om. Dette er naturligvis ekstremt dyrt å bygge og drifte.  Tenk videre på all energi som går tapt ved å måtte pumpe varmt vann 6 km og sammenlign med et solpanel som veier ca 20 kg og gir ca 500 Watt og har en brukbar livstid opp mot 50 år og vedlikeholdsfritt (stort sett). Et slik panel gir i Norge ca 450 kWh i og opp til 1.000 kWh på verdens beste lokasjoner.

Etter min mening er det svermerisk å snakke om både atomkraft, pumpekraft og høytemperatur geovarme. Ikke få har slike tanker og de bør søke mer informasjon for å forstå hva som er realitetene. 

Regnestykket er ikke så enkelt som du vil ha det til. Er en grunn til at Østerrike har valgt å bygge over 20 pumpekraftverk.

En av de største hindringene til at slike kraftverk ikke blir bygget i Norge er at inntektssystemet til kommunene er bygget opp på en måte som gjør at kommunene taper på å ha det (siden total nettoproduksjon ofte blir litt lavere). Når kommunen da i tillegg eier kraftverket så blir lønnsomhetskravet enda høyere for å realisere. Er vel og unødvendig å nevne at kommunene også taper på lavere kraftpriser.
https://www.nrk.no/vestland/_komiske-skattereglar_-gjer-at-kommunar-taper-pengar-pa-grone-batteri-1.15799230

https://blogg.sintef.no/energi/norsk-pumpekraft-kan-hjelpe-med-a-stabilisere-stromprisene/

Det er et par prosjekter som ligger og vaker i "vannskorpa", f.eks. Roskrepp (250 millioner) og Tjørhom (1,1 milliard). Dette er småpenger i forhold til nytten og anseelsen Norge kan få. De bør lage enda flere. Så kan en heller få sette opp vindmøller i Munchen og havet, og så kan de lage et ekstra hull i fjellet i Rogaland/Agder. Så kan vi slå oss på brystet og si: Norge er Europas batteri - dere andre får steppe opp produksjonen

Allerede nå er prisforskjellene store. Det er spådd de blir enda større nå når Europa bygger ut vindmøller og sol i enorm takt. Da vil slike pumpekraftverk få bedret lønnsomhet. Det er og det EU ønsker - at vi i større grad skal fungere som batteri.

Å Energi i Agder har skjønt dette, og vurderer nå stort pumpekraftverk i Setesdal til 4-8 milliarder.
https://e24.no/energi-og-klima/i/ab5Lk5/vurderer-stort-vannkraftverk-i-setesdal

Litt gammel artikkel, men nyttig, selv om Norges havvind-planer ikke går på skinner:
https://montelnews.com/no/news/1326679/-havvind-vil-ke-lnnsomheten-for-pumpekraft-i-sr-norge

De som har regnet på det, til og med i lav-kostlandet Trøndelag, har funnet positiv nåverdi for pumpekraftverk:
https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3074906?show=full

Sitat fra: Joccy på onsdag 11. desember 2024, klokken 08:08

Sitat fra: Ketill Jacobsen på tirsdag 10. desember 2024, klokken 23:45Unnskyld at jeg sier det, men du fremstår som uinformert og naiv. Dine 2300 vindturbiner forutsetter at nye vindtubiner er som snittet av alle vindturbiner bygget siden 2000, altså med hensyn til effekt og kapasitetsfaktor. At du kan gjøre en slik forutsetning når vi her snakker om NY utbygging på land frem til begynnelsen av tjuetrettitallet, er uforståelig. I dag er de største turbiner i Norge på 5,7 MW og kf 45% (beste vindparker), I og med at snittet opp til nå er 3,17 MW og kf 0,375 , er allerede forholdet 0,46. Altså mer enn en halvering. Utvikling mot større turbiner vil sannsynligvis fortsette og jeg har tidligere regnet et snitt på 8 MW og kf 50%. Da bli antallet nye turbiner for å produsere 25 TWh 713 turbiner og ikke som Counterpointer ganske bevisstløst angir, nemlig 2.300 turbiner.
Den største turbinene på land befinner seg nå i produksjon i en større vindpark i  Kina og er på 15 MW. Området er ganske flatt og småkupert.
Veldig store turbiner på land er mest begrenset av logistikk. Dess større turbiner, dess bredere og rettere veier. I Norge hvor vi har både daler og fjell, vil det begrense størrelsen og rent estetisk er turbiner mer utfordrende dess større de blir.

Nå er jeg veldig enig i det meste du skriver men noen videre utvikling i størrelsen på landturbiner har jeg ikke trua på. og hvertfall ikke her i Norge. Kjenner Siemens Gamesa greit og de har splittet opp sine produksjonslinjer on/off shore som skilles av gir/direct drive og størrelse. Størrelsen på land har sånn je ghar fortsått det stagnert i 4x og 5x. Det er ikke fordi det er umulig det er bare ikke bærekraftig, levedyktoig, gjennomførbart med konflikter, logistikk, infrastruktur og alt dette som egentlig er kjent. Så du må nok møte motvinderne litt på halvveien der i størrelse skal det være realistisk og faktabasert. 

Mest fornuftige du har skrevet.
25 TWh tilsvarer 25000 GWh. Dersom en skulle laget så mye på 713 turbiner (som Ketill skriver) så måtte en i snitt produsert 35 GWh per turbin. Parkene i Norge som lager mest per turbin (satt opp i 2021) er Øyfjellet og Raggovidda 2 med hhv 18,3 og 18 GWh, altså ca halvparten av Ketill-møllene.

Og så er det vel gjerne kanskje sånn at "all the good guys are married..." osv, så det kan jo være at de neste tusener på tusenrer av vindmøller ikke har like ideelle plasser å sette opp møller, sånn at verken vindforhold eller transportforhold er perfekte.

Dersom en skulle dekket en dobling av energibehov med landvind ville en med Norges mestproduserende vindpark per mølle hatt behov for 150.000 GWh / 18,3 (Øyfjellet) = 8196,7 møller. (som indikert tidligere).

En kan jo få tallet ned med å si....nei, vi skal bare produsere 25 TWh osv....som vel er nok til 5 datasentre...men da gjenstår jo en del for prognosen om dobling av etterspørsel, særlig når ingen investorer vil bygge havvind i Norge.

https://www.europower.no/vindkraft/norge-har-65-vindkraftverk-og-1392-vindturbiner-her-er-hele-oversikten/2-1-1676069

Siste innenriks til alle klimafornektere:

https://www.nrk.no/norge/ny-forskning_-permafrosten-i-hoyfjellet-forsvinner-1.17157945

Good times.

Sitat fra: Joccy på onsdag 11. desember 2024, klokken 10:38Siste innenriks til alle klimafornektere:

https://www.nrk.no/norge/ny-forskning_-permafrosten-i-hoyfjellet-forsvinner-1.17157945

Good times.

Hva har dette med strømprisen å gjøre?

For tusen år siden bodde det jo en del mer folk på grønland ettersom det var ok klima for dette den gang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nlands_historie

Der ble problemet stikk motsatt av her - det kom en istid. Lille istid på 1400-tallet, som i bunn og grunn
gjorde det svært vanskelig å bo der.

Vi vet at klimaet endrer seg som følge av menneskelig aktivitet -så også på Dovre. Manges frykt er at dette vil skape omfattende problemer der folk bor i dag - og det er jo trolig rett. Derfor viktig at vi klarer å bremse eller reversere denne utviklingen ellers vil verdens befolkningf flytte på seg til nye steder og flere steder vil trolig bli ubeboelige.

Men å dunke opp vindmøller på betongfundament på Dovre - så føre opp masse nye linjer frem til denne vindparken - det vil ha null og si for permafrosten der..om noe så blir det jo bare verre skulle man bli så gal at man gjorde dette grepet....

Jeg ville lagt vekk slike panikk lenker og fokusert mer på hvilke løsninger som vil stå seg over tid - er det vindmøller eller kjernekraft?

Om man er redd for kjernekraften så snakkes det jo om i Sverige å få mer av den der - og istedenfor å kaste penger på batterifabrikker - kunne ikke Støre reise bort til Sverige og kjøpe seg inn et nytt kjernekraft verk der?  Det er et felles Nordisk synkront kraftnett uansett - så dersom man ikke vil se denne kjernekraften i vårt land - kan det fortsatt gjøre stor nytte for seg om det kommer mer av den i Sverige.....


https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/sup/temarapport---stabilitet-i-et-kraftsystem-i-endring.pdf

Og der kom morgendagens pris..

Panikken er stor og alle kjemper om å få nok effekt...

Dette er galskap..ingen norske aktører har verdsatt vannet sitt slik..alt er drevet av panikk

Sitat fra: hELgenen på onsdag 11. desember 2024, klokken 12:52Og der kom morgendagens pris..

Panikken er stor og alle kjemper om å få nok effekt...

Dette er galskap..ingen norske aktører har verdsatt vannet sitt slik..alt er drevet av panikk

KØDDER DU???

DERSOM DU HAR HYTTE (F.EKS. I VINDPARK-VANNKRAFT-ELDORADOET I TONSTAD-OMRÅDET) ER DET INGEN STRØMSTØTTE HELLER!!! JXXXVLA AP!!!

Heldigvis er spotprisen på "bare" 779,70 øre/kWh i NO1 i den dyreste timen. Heldigvis strømstøtte i boligen, selv om jeg bruker så lite, at det hadde hatt begrenset effekten uansett.

Men helt klart dagen for take-away/tilkjørt mat den dagen/timen uansett, om man skal velge dag og tidspunkt etter strømprisen!

Nei, det er tragisk hvordan dette får lov å utspille seg, når mesteparten av anlegget allerede er nedbetalt gjennom årevis med nedbetaling. En skam at de lar et marked få styre prisene på noe som er så livsviktig, og som befolkningen allerede har tatt de store investeringene på.

Sitat fra: ToWalkOrDrive på onsdag 11. desember 2024, klokken 13:54

Sitat fra: hELgenen på onsdag 11. desember 2024, klokken 12:52Og der kom morgendagens pris..

Panikken er stor og alle kjemper om å få nok effekt...

Dette er galskap..ingen norske aktører har verdsatt vannet sitt slik..alt er drevet av panikk

KØDDER DU???

DERSOM DU HAR HYTTE (F.EKS. I VINDPARK-VANNKRAFT-ELDORADOET I TONSTAD-OMRÅDET) ER DET INGEN STRØMSTØTTE HELLER!!! JXXXVLA AP!!!

Strømstøtten er det også noe man fra politisk hold anser som midlertidig.......
Så lenge vi har et kraftsystem som settes opp til å balansere manglende vind vha marginalprising - vel så sier det seg selv hvilke tidsalder vi er på vei inn i.......

Nå er det vel bare å håpe at denne perioden med lite vind i Tyskland blir kortvarig....
Det viser også hvor galt det er å satse på massivt med vind - plutselig kommer en iskald dag uten strømstøtte og det lønner seg å flytte til et hotell.....

Det blir interessant å se om FRP får nok stemmer til å gi en hjelpende hånd, neste høst, uansett om en er på hytta eller om en er hjemme.

Blir interessant å se hva strømprisen blir når det blir skikkelig kaldt i Europa. Nå er det jo bare litt kaldt.

Det blir vel de rike som kommer til å skaffe seg V2L-biler og husbatterier / solceller, og så må de som bor i gamle hus betale til de blør.

Spørs om jeg ikke må bruke 50kWh strømstøttet strøm til å kjøre opp til hytta og skru ned temperaturen litt nærmere frysepunktet. Ser det går litt mye strøm nå med 7 grader.

Og så argumenterer de med at åpent marked så får vi jo perioder med veldig lav eller negativ pris.  Ha-ha - det skjer gjerne sånn i juli en gang da man bruker minimalt med strøm både til oppvarming og lys.  Så veiet pris/kostnad i forhold til forbruk er jo noe helt annet.  (Også et paradox at de kaldeste vinterdagene som regler er når det er høytrykk og dermed ikke vind!! Altså høyeste priser når det er som kaldest)

Sitat fra: RJK på onsdag 11. desember 2024, klokken 14:07Heldigvis er spotprisen på "bare" 779,70 øre/kWh i NO1 i den dyreste timen. Heldigvis strømstøtte i boligen, selv om jeg bruker så lite, at det hadde hatt begrenset effekten uansett.

Men helt klart dagen for take-away/tilkjørt mat den dagen/timen uansett, om man skal velge dag og tidspunkt etter strømprisen!

Det er jo nesten ingenting å spare på å flytte forbruket slik strømstøtten er innrettet i dag. Og når ingen flytter forbruket blir det dyrt i enkelttimer.

Nei, strømstøtten bør legges om så det faktisk blir incentiv igjen til å spare på strømmen i de dyre timene. Det kan enkelt fikses ved at støtten ikke lengre baseres på prisen pr. time men på prisen pr. dag. Hadde det vært slik hadde jeg lagt meg i selen for å varme opp huset ekstra mye i natt og la varmepumpa hvile på dagtid i morgen. Samt vurdert investering i batteri. Men slik det er nå gidder jeg ikke gjøre noe som helst.