Rimeligste ladeløsning i fellesgarasje?

[Lars C. Krogenæs]

16A ladestasjoner i et sameie uten lastbalansering blir garantert problematisk.

Hvor mange parkeringsplasser er det totalt?

Gang dette med 3,7kW og dere ser hvor stor hovedsikring dere trenger.

I et lastbalanseringsystem tar dere antall parkeringsplasser og ganger med 1kW Da ser dere hvor mye dere sparer!

Nå sitter jeg litt i glasshus, i og med at jeg prosjekterer og selger ladestasjoner til sameier, men dere må ihvertfall undersøke andre alternativer, enn et statisk opplegg! Å be alle ordne ladestasjon selv, blir litt som å be alle om å ordne nye vann og avløpsrør i en blokk. Dette er noe som må ko-ordineres og gjøres i fellesskap hvis det er fler enn 4 enheter i sameiet. 

[Orbit]

Om ikke elektrikeren har stor erfaring med felles ladeløsninger, så skjønner han selvfølgelig hvordan en elbillader brukes og selvfølgelig vet han om samtidighetsfaktor og hvordan man dimensjoner overspenningsvern.

...og også effekttariff? I en annen tråd var det et konkret eksempler på at effektavgiften alene (uten balansering) gikk opp ca 1300 kr per plass i året (før kostnaden til selve strømmen). Så en balanseringsløsning kan faktisk fort spares inn, spesielt dersom vi snakker om mer enn en håndfull plasser med lading.

[Øystein16]

Hva er den billigste ladestasjonen (type 2) som finnes der ute? Finnes det noen andre løsninger? Jeg har tenkt evt å få installert CEE-stikk på ladeplassen (usikker på pris), og kjøpe type2 til CEE-stikk ladekabel (1000ish kroner). Noen som vet hvor mye sistnevnte løsning koster, og om det i det hele tatt er en "forsvarlig løsning"?

Eg har sett at thansen har ein kladd og cee som kunne vore aktuell for oss, pris rett under 4000.

[Lars C. Krogenæs]

...og også effekttariff? I en annen tråd var det et konkret eksempler på at effektavgiften alene (uten balansering) gikk opp ca 1300 kr per plass i året (før kostnaden til selve strømmen). Så en balanseringsløsning kan faktisk fort spares inn, spesielt dersom vi snakker om mer enn en håndfull plasser med lading.

Effektavgiften vil slå inn når det er behov for en viss størrelse på hovedsikringen, eller når man har et forbruk over et visst nivå. Dette er forskjellig fra netteier til netteier.

Hvis vi tar Hafslund nett som eksempel, tar de 187kr per kW dersom hovedsikringen er over 125A om vinteren.  Har sameiet flere enn 12 ladestasjoner må man utvide anlegget til over 125A, slik at det kan monteres flere ladestasjoner uten lastbalansering. Da slår også effektleddet inn. Hvis vi da tenker oss at vi øker hovedsikringen til 200A (Det vil som oftest medføre krav om ny inntakskabel til en lite hyggelig meterpris). Så opplever vi at alle bilene lader samtidig en gang i løpet av en måned. Det gir et effektledd per bruker på 697kr per måned i desember-februar. Årsgjennomsnittet for effektleddet vil være på 284kr per måned per ladestasjon, eller 3419kr i effektavgift for hele året under ett. En sikring på 200A vil kunne ta imot 18-20 biler med statiske ladestasjoner på 16A. Det blir derfor behov for å øke hovedsikringen når det er kommet 20 biler i sameiet. Da kan man øke til 400A, og er man heldig la man grov kabel fra trafo og inn til skapet første gang man måtte oppgradere. Er man uheldig medfører dette krav om anleggsbidrag for å oppgradere trafoen til Hafslund.

Alternativet er lastbalanserte ladestasjoner. Med et Zaptec anlegg, som har best utnyttelse av tilgjengelig strøm, vil man fin greie å lade 50 elbiler på en hovedsikring på 125A. Dette er basert på en gjennomsnittlig kjørelengde på 11.000km per år, (30km kjørelengde per dag) og et forbruk på 2kWt per mil. Dersom alle starter ladingen samtidig, vil alle være ferdig ladet etter 6 timer. Nå starter noen ladingen tidligere, og noen starter sent på kvelden,  så de første blir ferdig før sistemann kobler seg til. Dermed vil gjennomsnittlig ladetid trolig ligge på rundt 4 timer,  noe som er mer enn godt nok.  Da slipper man dyre oppgraderinger av sikringsskap og inntakskabler, og man unngår effektavgiften helt. Altså en besparelse på 3500kr per bruker i året!

Den "rimeligste ladeløsningen" kan derfor sammenlignes med gutten som gjør i buksa for å holde varmen: En meget kortsiktig strategi!

[Magnus Hansen]

Ja, dette er nyttig om informasjon for sameier. Men nå er det jo en del antagelser her som ikke nødvendigvis er aktuelle for dette eksempelet. Vi har ingen informasjon fra utlending1 om antall boliger i sameiet eller hvordan installatør har tenkt dette løst. Det kan være snakk om noen få boliger her, og kanskje de til og med kan koble på egen hovedsikring for alt vi vet. Jeg synes i alle fall det er litt overilt og slakte dette som tross alt en elektriker her foreslått. Dette er ganske grunnleggende ting i disse elbiltider for en elektriker.

[Lars C. Krogenæs]

Ja, dette er nyttig om informasjon for sameier. Men nå er det jo en del antagelser her som ikke nødvendigvis ikke er aktuelle for dette eksempelet.

Enig. Derfor stilte jeg også spørsmålet:

Hvor mange parkeringsplasser er det totalt?

Her har vi ikke fått noe svar, dermed har det foreløpig bare blitt en generell utredning. Er det 4 biler, så bør det ikke være noe problem, men man skal ikke ha veldig mange plasser før problemene baller på seg....

Jeg synes i alle fall det er litt overilt og slakte dette som tross alt en elektriker her foreslått. Dette er ganske grunnleggende ting i disse elbiltider for en elektriker.

Spør en elektriker hvordan effektleddet vil slå ut på det han foreslår! Han har ikke peiling, fordi han er ferdig med "å trikke" lenge før første regning fra nettselskapet dukker opp. Jeg har dessverre veldig dårlig erfaring med den gjennomsnittlige elektriker og ladeanlegg i borettslag og sameier. Men det finnes jo også mange som har satt seg inn i dette. 

[KjellG]

Nå kan en lese denne tråden bare som en liten advarsel. Så er det selvfølgelig opp til bileier, styre og de øvrige beboerne å vurdere hva som tjener dem best, men i andre tråder leser en om bileiere som fortviler over å måtte betale ladeløsningen to ganger. Det er dyrt nok med én.

Dette er ganske grunnleggende ting i disse elbiltider for en elektriker.

Det skulle en tro og håpe, men jeg stoler ikke helt på slikt.

Eksempel fra rørfag:
- rørlegger skifter sikkerhetsventil på varmtvannsbereder «fordi den lekker».
- rørlegger ser ikke noe behov for ekspansjonskar.
- rørlegger kjenner ikke til funksjonen på en «trykkreduksjonsventil»
- rørlegger vet ikke at selv med «trykkreduksjonsventil» stiger trykket rutinemessig til 9 bar og sikkerhetsventilen blåser.

Elbillading er fortsatt relativt nytt for mange.