Sitat fra: hELgenen på torsdag 18. april 2024, klokken 09:34Netteleien kommer til å fortsette å stige. Det er ekstremt dyrt å drifte et nett med stadig mer uregulerbar produksjon. Flere utenlandsforbindelser som knyttet oss til mer uregulerbar produksjon har medført enorme volatile priser. Volatilitet koster. Har akkurat diskutert dette med en tysk kollega som sier Tyskland ikke selv ønsker å investere i mer regulerbar produksjon, men vil arbeide for at dette for Tyskland sin del skal håndteres gjennom gode utenlandsforbindelser til land med regulerbar produksjon. Tyskland ligger jo svært sentralt i Europa og de sliter med en sterk miljøbevegelse som ikke vil bygge hverken det ene eller andre. Så Tyskland sin strategi er å åpne opp for mer handel over grensene. Strategien vil fortsette å gi bidrag til mye volatilitet i kraftmarkedet fremover. I Norge satser man også på mer effekt for å kunne bidra til stabilitet i kraftnettet på sikt. Alt dette koster dessverre mye - og kostnaden vil dyttes over på forbrukerene - spesielt nettleien kan få et oppsving i årene som kommer. Den beste strategien for vanlige kunder er å satse på batterier. Man kan også selge systemtjenester tilbake til nettet ved batterier - så her kan man både få barbert bort høye pristopper, samt lagret inn til rimelige priser og så ta en liten gevinst på systemtjenester selv. Dette er helt vanlig i f.eks Sverige allerede. Noen store penger for sluttkundene er det ikke snakk om - men det kan fort bidra til å holde eller redusere kostnaden for sluttbruker. Snittprisen på kraftmarkedet, gitt massivt med investering i vindkraft, kan gå ned, men den volumvektede prisen - altså den reelle prisen hver og en betaler - kan gå opp. For å barbere bort dette er batterier for sluttkunder en god strategi. Flere elbiler i egen bilpark med VHL teknologi og styring av dette kan også bidra. Men det koster å investere i slike løsninger med batterier også. EU vil jo også dytte på oss nye kostnader i form av nye bygningsforskrifter. Hva som lønner seg mest - investere i masse batterier eller ta en total renovering av bolig med tanke på energiøkonomisering skal være usagt - men noen gevinst strategi kan jeg ikke se -men kanskje en "unngå så mye kostnader som mulig" stratgi kan kanskje finnes. Som nevnt tidligere - EU vil oss ikke noe godt - og det de gjør er i bunn og grunn styrt av sentral europeisk tankesett av hva man ønsker å gjøre der. Det passer egentlig ikke så godt i Norge fordi vi har et helt annet utgangspunkt. Norges politikere må snarest mulig begynne å tenke hva som Norge er tjent med å implementere. Dessverre har man i alt for mange år opptrått som servile tjenerere for EU ettersom det dessverre også tjener makt og inflytelse for norske politikere. Nei - en får bare håpe på et mirakel slik at vi kan få på plass politikere som vil det beste for landets innbyggere og ikke er så opptatt av seg selv.
Dette innlegget er det jo både sammenheng og fornuft i og dekker store områder. Mye kan jeg slutte meg til og mye fortegner hELgenen etter min mening.
En hovedsak at vi ikke lenger ser de store svingningene i strømpriser som vi særlig så for et par år siden og prisnivået er langt lavere i år (snitt . Dette er svært viktig for europeisk industris konkurransekraft og en unngår at masse milliarder går til Statkrafts spekkhoggere i Dusseldorf og tilsvarende miljøer i Norge, Danmark. Hadde vi i tillegg fått andre auksjonsopplegg på strømbørsene, hadde disse spekkhoggerne sultet ihjel og vi (i hele Europa) hadde fått mer stabile og lavere priser.
Priser i NO2 er siden januar gått lineært ned fra 75 øre (1. jan) til 45 øre per kWh nå i april.
Tyskland har jo klare planer for hvordan de vil håndtere sitt strømsystem. I takt med at kullkraft fases ut vil det bygges nye gasskraftverk for å sørge for strømbalansen til enhver tid. Hydrogen vil erstatte naturgass til kraftverkene rundt 2030. Noe nytte av Norge vil ikke Tyskland da nettoimporten i 2021 var bare 2,7 TWh og total import var bare 4,4 TWh (kilde SSB). Atså Norges bidrag til Tysklands behov for strøm (ca 470 TWh) er neglisjerbart. Tyskland er de fleste år stor nettoeksportør (alle år siden 2000 med unntak av 2023 med 11,7 TWh nettoimport)av strøm.
Tyskland er på full fart inn i en hydrogenøkonomi. De vil bygge ut et hydrogenrørnettverk på 10.000 km i løpet av få år (som et hovednett). 60% av nettet vil være gjenbruk av dagens naturgassrørnett. Tyskland ser at hydrogen kan produseres svært billig i Midtøsten og Nordafrika og planlegger å importere mye fra land i disse regionene.
For at Tyskland skal slutte med fossile brensler, må transport i stor grad gå over til hydrogen (skip og fly og tyngre langtransport). Ammoniakk må lages ut fra grønt hydrogen og stål og jernverk og annen prosessindustri må gå over til hydrogen (eller utledet fra hydrogen).
Som hELgenen er inne på har Norge og EU veldig ulike interesser hva angår strøm. For EU er strøm bare en marginal med viktig innsatsfaktor som skal ha en lav og stabil pris og lett tilgjengelig. I Norge er er strøm livsviktig da mye av vår prosessindustri er avhengig av stabil og billig vannkraft for å overleve. De norsk husholdninger er også avhengig av billig strøm fordi all varme og varmt vann er basert på strøm og vi har et kaldt klima.
Norge kunne ikke eksistere med de vanvittige prisene på strøm i 2022 og politikerne ble derfor tvunget til å innføre et strømstøttesystem som isolerte oss fra det fantastiske markedssystemet som fremtredene politikere i Ap hyller og som Høyre er fra seg av begeistring for!
HELgenens påstand om at "Det er ekstremt dyrt å drifte et nett med stadig mer uregulerbar produksjon" mener jeg å ha påvist ikke er riktig, i det minste i Norge. Når en tenker på at vi over 10 år hadde priser på ca 33 øre per kWh og tilsvarende noenlunde faste nettleiepriser (frem til 2020) så stemmer det med systemkostnad på 0,2 øre per kWh som Statnett oppgir og ikke "ekstrempriser" som hELgenen påstår uten noensinne å kvantifisere og dokumentere disse "ekstrempriser".
Når det gjelde økt effekt i Norge, er ikke det noe vi behøver for landets egen del. Økt effekt er ønsket av strømleverandørene slik at de i kortere perioder kan produsere atskillig mer når prisene i Europa er spesielt høye. Som hELgenen sier så blir de unødvendige kostnadene for denne økningen i effektkapasitet lagt på folk flest. Husholdningene vi de neste tiår få stadig lavere strømforbruk, slik at det er intet behov for økt effekt fra denne kanten.
