Kostnader til normselskapet får dei uansett; så av SINE egne investeringer får dei kun 30% dekka, så einkvar investeringskalkyle må avregnes mot det.

Eg skifter glatt TMXen ut med ein Leaf.....
Og har ein liten Landcruiser til å dra henger med utenom.

Eg får nok ein statsforvalterstilling om berre saka er alvorlig nok.

Sitat fra: RJK på onsdag 24. januar 2024, klokken 13:47Beklager å være språkpirker, men ordet er insentiv(er), ikke intensiv(er)...

Håper forskjellen kommer klarere frem ved å sette flertalls-endingen i parentes.

Legger meg heilt flat og går av!

Sitat fra: hELgenen på onsdag 24. januar 2024, klokken 13:43

Sitat fra: Rævedilter på onsdag 24. januar 2024, klokken 13:03

Sitat fra: hELgenen på onsdag 24. januar 2024, klokken 11:42Bare for å gjøre en ting klinkende klart - nettleie er ikke en del av kraftmarkedet som sådan - det er en monopolvirksomhet som må følge regler utarbeidet av RME mhp satsene for nettleie. MEN - nettselskapene kan jo påvirke nettleien for sine kunder ved f.eks å slå seg sammen med et annet nettselskap. Da blir kortene kastet på nytt og nye tall kommer inn i regnestykket.  De som arbeider i nettselskapet - det være seg vanlig ansatte eller direktører, har ingen intensiver til å IKKE slå seg sammen med andre. Men for nettkundene kan det ha stor betydning og det uten at de får noen som helst innvirkning på denne type beslutning. Som jeg har nevnt før så outsources stadig vekk flere av oppgavene til nettselskapene slik at de må hyre inn f.eks montører og annet for å gjennomføre alt fra vedlikehold til bygging av nye anlegg. Ofte ser man at når 2 nettselskap slår seg sammen så flyttes montørene over til et anleggselskap - gjerne et AS. Så i neste steg slår f.eks flere anleggselskaper seg sammen og dette anleggsselskapet får da ofte en geografisk monopolvirksomhet på å utføre selve oppgavene. Det blir ikke nødvendigvis billigere for sluttkundene ved å gjøre slike grep - spesielt ikke der nettselskapene i praksis kan bli avhengig av et spesielt lokalt anleggsselskap. Så det er mange fasetter av dette monopolet som i realiteten kan gjøre at nettvirksomheten blir dyrere å drifte over tid. I sentrale strøk har man mer konkurranse - men det er nok mange som tar seg godt betalt for å utføre arbeider for nettselskapet for å si det på den måten.

Mitt poeng er at det INGEN intensiver for eigere av nettselskap å øke kostnadene, da 70% av desse kostnadane må eigarane dekke av egen lomme.

Tror du må se denne saken fra en annen vinkel - fordi det er faktisk flere intensiver for nettselskaper til å slå seg sammen. Og konsekvensen av dette vil være nye nettleiesatser som da for noen kunder vil være opp fra tidligere nivå.
Og det vil som regel skilles ut et anleggselskap som kanskje nettselskapet har eierinteresser i. Så da kan man hente utbytte fra anleggselskapet. Og dette anleggselskapet kan bare skru opp sine priser gitt at de havner i en monopolsituasjon. Så det kan faktisk medføre økte nettleiesatser slik nettselskapene driftes i dag og måten man forvalter oppgaven RME har gitt dem.  Så hva som regnes som effektiv drift kan endres over tid og kanskje kostnadene ved å vedlikeholde nettet går mer opp en prisstigningen i samfunnet ellers fordi man organiserer seg annerledes og åpner opp for nye muligheter den veien. Så en skal ikke se seg blind på regelverket til RME, men en må også ta hensyn til hvordan nettselskapene organiserer seg og hvilket tjenestemarked disse nettselskapene må handle i fremover. Strøm er jo noe alle MÅ ha - og da vil det alltid være noen ledd her som kan forsøke å sko seg litt ekstra dersom det ikke finnes god konkurranse i dette leddet som outsources. Og like god konkurranse mhp f.eks anleggsvirksomhet er det dessverre  ikke alle steder i landet.

Så lenge nettselskapa kun får kompensert 30% for økte kostnader uansett korleis kostnaden blir til har det ingen betydning om dei opprettar 20 underselskap, høgare kostnad gjev lågare resultat, og eitkvart kommersielt dreve selskap vil kjøpe tjenesten der den er mest konkurransedyktig. Korfor trur du det er kroater som bygger kraftlinjer på vestlandet?
Når det gjeld fusjoner kan inntektsramma bli redusert, slik at inntekt etter fusjonen er mindre enn summen av dei to selskapa, da må dei søke ekstra for å få dekke dette inntektstapet (harmoniinntekt), hovudgrunnen til å fusjonere vil jo være reduserte kostnader, ikkje ekstra inntekter.

Sitat fra: hELgenen på onsdag 24. januar 2024, klokken 11:42Bare for å gjøre en ting klinkende klart - nettleie er ikke en del av kraftmarkedet som sådan - det er en monopolvirksomhet som må følge regler utarbeidet av RME mhp satsene for nettleie. MEN - nettselskapene kan jo påvirke nettleien for sine kunder ved f.eks å slå seg sammen med et annet nettselskap. Da blir kortene kastet på nytt og nye tall kommer inn i regnestykket.  De som arbeider i nettselskapet - det være seg vanlig ansatte eller direktører, har ingen intensiver til å IKKE slå seg sammen med andre. Men for nettkundene kan det ha stor betydning og det uten at de får noen som helst innvirkning på denne type beslutning. Som jeg har nevnt før så outsources stadig vekk flere av oppgavene til nettselskapene slik at de må hyre inn f.eks montører og annet for å gjennomføre alt fra vedlikehold til bygging av nye anlegg. Ofte ser man at når 2 nettselskap slår seg sammen så flyttes montørene over til et anleggselskap - gjerne et AS. Så i neste steg slår f.eks flere anleggselskaper seg sammen og dette anleggsselskapet får da ofte en geografisk monopolvirksomhet på å utføre selve oppgavene. Det blir ikke nødvendigvis billigere for sluttkundene ved å gjøre slike grep - spesielt ikke der nettselskapene i praksis kan bli avhengig av et spesielt lokalt anleggsselskap. Så det er mange fasetter av dette monopolet som i realiteten kan gjøre at nettvirksomheten blir dyrere å drifte over tid. I sentrale strøk har man mer konkurranse - men det er nok mange som tar seg godt betalt for å utføre arbeider for nettselskapet for å si det på den måten.

Mitt poeng er at det INGEN intensiver for eigere av nettselskap å øke kostnadene, da 70% av desse kostnadane må eigarane dekke av egen lomme.

Sitat fra: Counterpointer på onsdag 24. januar 2024, klokken 11:02Men strømbransjen er den bransjen med høyest lønnsnivå, dvs de er på plassen etter Norges Bank. Så at det stilles noen spørsmål er vel på sin plass?

Her er det nettselskap me snakkar om, epler og pærer etc.
Og er strømbransjen den bransjen med høgast lønnsnivå (etter Norges Bank?? som ikkje er ein bransje??) ?
Har du nokon kilde på dette?
SSB ssier iallefall at oljeindustrien(Bergverksdrift og utvinning) ligger 15% over energisektoren(Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning) i 2022.

Sitat fra: hELgenen på tirsdag 23. januar 2024, klokken 09:19

Sitat fra: Rævedilter på tirsdag 23. januar 2024, klokken 07:34Nei det kan dei ikkje. Dei kan ikkje ta meir nettleige enn det som RME bestemmer som inntektsramme, tar dei meir må dei tilbakebetale dette til straumkundane.

På en måte rett og galt slik jeg husker dette fra min tid.
Dvs. lønnskostnader inngår som en del av grunnlaget.

Kun 30% av egen kostnader inngår:
Inntektsrammen

Inntektsrammen beregner vi årlig for hvert selskap. Denne er satt sammen av kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen:

- Kostnadsgrunnlaget er basert på selskapets faktiske kostnader. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 30 %.

- Kostnadsnormen gjenspeiler kostnadene til et virtuelt selskap som utfører de samme oppgavene som det aktuelle nettselskapet, men som kan anses å være gjennomsnittlig effektivt. Kostnadsnormen viser altså hva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vært, gitt at nettselskapet driftet, utviklet og utnyttet sitt strømnett gjennomsnittlig effektivt. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 70 %.
https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/

Dvs. kun 30% av økte kostnader utover vanlig prisøkning kan dei sende videre till nettkundene.

Eg synes nok at enkelte bidrags(s)ytere her kunne satt seg betre inn i korleis markedet faktisk fungerer før dei spyr ut eder og galle om prisauker og direktører.

Nei det kan dei ikkje. Dei kan ikkje ta meir nettleige enn det som RME bestemmer som inntektsramme, tar dei meir må dei tilbakebetale dette til straumkundane.

Sitat fra: Moas på tirsdag 12. desember 2023, klokken 18:31Det kan stemme med de gamle avskrivningsreglene. 20% 1 år, 10% 2 år. Ca. 30% etter to år.

Avskrivningsregler? Har vel ikkje så mykje verdifall å gjere, men for orden skyld er skattemessig avskriving av personbiler saldoavskrving med 20%, dvs 20%,16%,12,8% etc.
Gjennomsnittlig historisk verdifall for personbiler er vel ca.20%,14%,12%,11%,10% etc, som da blir nærmere 50% etter 3 år og rundt 70% etter 6 år.

Sitat fra: Radial på onsdag 29. november 2023, klokken 13:11

Sitat fra: Rævedilter på onsdag 29. november 2023, klokken 11:23Kva bredde bruker dere på 19" orginalfelger?
Det er vel 255/45R19 som er standard men kva passer greit breddemessig på felgen?
Vurderer Y nå, men har kjørt med 235 dekk på min X og vil aldri opp igjen på 255.

Får ikke 235 på orginale 9,5" felger, må ha smalere felg (uoriginale) på 8-8,5" helst.

9,5" ja da går det nok ikkje nei. 8" bør dei vel da være. Gode forslag til billige vinterfelger?

Kva bredde bruker dere på 19" orginalfelger?
Det er vel 255/45R19 som er standard men kva passer greit breddemessig på felgen?
Vurderer Y nå, men har kjørt med 235 dekk på min X og vil aldri opp igjen på 255.

Kva kom kun skifte av PTC på hos EV Services?

Temperatur har ikkje noko å seie før belgene begynner å leke, fram til dess er det jo nitrogen i kompressoren.
Kor mange er det ikkje eg ha lest om har fått skiftet belger eller meir?
Ei svale gjør ingen sommer.

Har ein kjøpt fra private er det 2 års reklamasjonsfrist, men tidlegere salgsledd kan være solidarisk ansvarlig med selger som kan ha tilsvarende 5 års reklamasjon på nytt batteri.