Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap
Hovedmeny
meny

Vis innlegg

Denne delen lar deg se alle innlegg laget av dette medlemmet. Merk at du bare kan se innlegg gjort i områder du har tilgang til.

Vis innleggmeny

Meldinger - Robert Sund

#1
Sitat fra: Amatøren på lørdag 14. desember 2019, klokken 17:02
... hvis man setter ned farten et stykke før så vil man minske trykket der hvor opphopningen er.
Sant

SitatDet har vist vært forsket litt på kø og kjører man i kø så bremser mange opp litt for mye
Argh. Nei. Da har de gått glipp av poenget ettertrykkelig.

Sitat... og er dårlige til å følge på når farten øker igjen.
Enda tydligere

SitatJo saktere køen går jo større blir den feilen.
Og det er ett godt hint til hvorfor fenomenet oppstår.


Litt nerdete forklaring følger:

Når trafikken går sakte (for eksempel forbi en flaskehals) er det ikke mulig å få flere kjøretøy/tidsenhet forbi ett punkt lengre fremme enn tilførselen gjennom flaskehalsen. Det er rett og slett ikke mulig. Selv med uendelig dyktige sjåfører, antall felt, fartsgrense osv. (I gjennomsnitt over litt tid)

Hovedgrunnen til at lav hastighet lager sin egen flaskehals er at det tiden hvert kjøretøy bruker forbi ett punkt er summen av tiden mellom kjøretøyene og tiden selve kjøretøyet trenger på å passere punktet.

Så hvis trafikken flyter godt og det er eks. 2 sekunder mellom bilene og nesten ingen tid brukes (på grunn av god fart) på selve kjøretøyet, mens det lengre fremme er 2 sekunder mellom kjøretøyene og 1 sekund i gjennomsnitt for å få selve kjøretøyene forbi punktet samler det seg biler opp. Og da blir det gjerne 2+2 sekunder osv.

Det blir lett værre.

Dette er hovedgrunnen, og årsaken til at det blir langt mellom bilene etter korken.


Jeg håper at det ikke ble for nerdete.


SitatSå eksempel ...
Gode eksempler. Det vil nok virke.
#2
Elbiler i media / Sv: Nok en gang "Ny batteriteknologi", men...
onsdag 06. november 2019, klokken 15:32
Jeg er enig i hovedpoenget ditt; raskere lading (høyere C faktor) gjør at man kan "fylle kilometer" raskt. Like raskt som ett av dagens store batterier. Jeg er også enig i at det åpner for både lavere pris, lavere vekt, og høyere andel elbiler (gitt samme ressurstilgang) osv.

At jeg ikke kommenterte det vil ikke si at jeg ikke forholder meg til det. Når noen forklarer noe bra lar jeg gjerne være å kommentere det. Du forklarte helt fint.

Jeg tenderer nok også til å spesifisere detaljer som jeg mener ikke er korrekt uten å si at jeg er enig i (hoved)poenget. Av litt samme grunn egentlig. Og jeg kan beskrive ting anderledes eller bruke andre ord uten å være uenig i det hele tatt.


Jeg ser for eksempel ikke at man må bruke kjølevæske til oppvarmingen for eksempel. Jeg ville nok laget systemet med rent vann, luft til å tømme både slangene og varmeveksleren, og elektrisk oppvarming av tilkoblingene, varmeveksleren og slangen ved behov. Det skal ikke være vann der så lenge alt virker men er det en propp må den håndteres (=virkeligheten, kanskje forrige lader hadde problem med viftene ...). Masse strøm er jo tilgjengelig uansett da det er før kjøretøyet kan lade raskt. I bilen er det IMHO påkrevet å bruke kjøleveske. Det er varmeveksleren som gjør at man kan velge å gjøre det slik. Dette kunne jeg sikkert patentert. Å tømme slangene reduserer varmetapet også, noe som er et poeng.


Jeg synes både dine innlegg og de aller fleste andres innlegg her er bra.
#3
Elbiler i media / Sv: Nok en gang "Ny batteriteknologi", men...
onsdag 06. november 2019, klokken 13:28
Jeg har tenkt det samme, også når det gjelder fossile biler som kommer hjem med varm motor (gjerne 90 grader) og som virker best hvis de slipper å kaldstartes når bilen skal brukes igjen.

Men alle koblinger med vann eller annen væske er noe kliss, og blanding av kjøleveske av ulik type kan gå skikkelig skeis. Og vann fryser.
Forsvaret har allerede dette på (de fossile) kjøretøyene sine for å kunne starte beinfrossne motorer med varmen fra en som allerede går.

En kontaktflate er mulig, men er langt mindre effektiv til å overføre varme. "Lapping", det å gjøre flatene helt blanke og passe perfekt sammen, hjelper. Og at de er helt rene. Det er en liten utfordring her.

Imidlertid så går en kombinasjon. En væske til væske varmeveksler i bilen som blåses tom og tørr av ladestasjonen før frakobling. Dette gir perfekt kontakt da væsken fyller ujevnheter i varmeveksleren på atomnivå.
Og det gir mindre søl.

Med væske som har en varmekapasitet på 4kJ/liter vil 25 liter grader i sekundet tilsvare 100kW oppvarming!


Det må brukes varmere vann til oppvarming enn til nedkjølingen. Det kan motvirkes noe med å bruke en tank der vannet er kaldt på bunnen og varmt på toppen (skiktet) hvis man bruker av det lunkne vannet til oppvarming først og gradvis bruker varmere vann. Det vil også gi mindre termiske sjokk til batteriet (der samme del er varmere på en side enn den andre). Og tilsvarende ved å bruke halvvarmt videre mot kaldt ved avkjøling. Hvis man godtar litt lengre ladetid. Det vil uansett være en temperaturgradient i batteriet ved rask oppvarming (og kjøling).

Jeg tror det ville være størst poeng for rutetrafikk.
Og for de med meget frossne batterier.
#4
Sitat fra: cra på mandag 04. november 2019, klokken 13:57
Burde vært forholdsvis overkommelig om nær/fjern var av den andre typen der man alltid drar mot seg for å toggle lysa.
Da ville man risikere at det blir feil hvis bilen bytter rett før man selv gjør det. Og da forsinkelsen (og andre egenskaper) kan endre seg fra versjon til versjon øker dette problemet vesentlig.

Hvordan reagerer de ulike bilene hvis man blender manuelt ned når automatikken automatisk har blendet ned (når som helst i perioden automatikken har blendet ned), og så blender opp igjen akkurat når man vil ha fjernlys?
Det burde fikse alle problemene og samtidig være veldig likt normal logisk blending.

Sitat2-3 sekunder er altfor lenge
Enig
#5
Elbiler i media / Sv: Full fyr i ladeboks og elbil etter lynnedslag
torsdag 29. august 2019, klokken 15:32
Noe som mange tydeligvis ikke er klar over er at lynavledere induserer ett brutalt magnetfelt rundt seg som induserer brutale strømmer i ledninger og utstyr som er i nærheten.

Lynavlederen hindrer brann ved at den har lav motstand og derfor ikke blir for varm, mens ett tre eller ett hus har mye høyere motstand. Avgitt effekt er strøm*strøm*motstand. Men magnetfeltet lynet lager blir ikke noe mindre av at det går i en leder.

Med lyn endrer strømmen seg raskt også. Rask endring i strøm gir rask endring i magnetfelt, som igjen induserer tilsvarende kraftigere puls i det som er rundt lynavlederen. Med lyn får man i pose og sekk!

Ikke plasser ledninger og elektronisk utstyr for nært lynavledere.


/geek
#6
Model 3 / Sv: Lading med vanlig stikkontakt og lang skjøteledning
søndag 23. juni 2019, klokken 17:21
Sitat fra: KjellG på fredag 21. juni 2019, klokken 13:06
Gitt en last bestående av en seriekobling av en diode og en motstand. Denne lasten vil trekke DC fra nettet.
Det kommer litt an på hvordan man definerer det. Det trekkes ikke DC (samlet) gjennom jordfeilbryteren og da heller ikke fra nettet, vurdert på samme måte. Da summen er null. Det er mulig de som lagde forskriftene rotet litt med akkurat det.

Sett fra lasten trekkes det kun på en leder og leveres ut på en annen. Så sett fra lasten er det naturlig å regne det som DC.

Sitat
En jordfeilbryter vil ikke detektere dette så lenge ingenting er «blitt borte» ut av systemet, dvs til jord.
Enig

Sitat
Om det nå oppstår en virkelig jordfeil, så er jeg usikker på jordfeilbryterens  funksjon.
IMHO er dette sakens kjerne. Hvis vernet fungerer som det skal i denne situasjonen er det meget sannsynlig at DSB og de som utarbeidet NEK har rotet litt.

Hvis vernet kleber er det jeg (og noen andre geeks) som tar feil.

Vær oppmerksom på:
Det er mulig at noen type A vern kleber mens de fleste fungerer som de skal. Så hvis noen sjekker, noe som er enkelt å gjøre, og finner ut at akkurat det vernet fungerer som det skal kan man ikke gå god for at alle A vern virker da man bør tillegge NEK sin forskrift vekt.

Da summen igjennom vernet er 0 vil jeg bli særdeles overrasket om det oppdages en eneste produktserie der dette gir ett problem. En og en produktserie kan "friskmeldes" noe mange burde sette pris på.

SitatDen burde løse ut pga jordfeilstrømmen.
Ja helt klart. Hvis type A vernet ikke løser ut i denne situasjonen er det nok feilkonstruert.

SitatSpørsmålet er om likestrømmen kan få vernet til å feile og ikke løse ut
Helt klart.
#7
Ladeplasser og ladekabler / Sv: Semiportabel ladeboks?
torsdag 20. juni 2019, klokken 21:35
B-vern i boksen er forøvrig enda sikrere enn kun DC-RCM, hvis du har A i skapet. Men ikke nødvendig.
Men det må godkjennes på grunn av at forskriftene er underlige på dette punktet. Og hvis det oppstår feil kan det bli nødvendig å skru på sikringer to steder, da du er sikret dobbelt for AC feil.

Boks tilkoblet industristikk er en glimrende løsning. Det gir mange fordeler: du kan bruke annet utstyr, du kan koble den fra ved feilsituasjoner, du kan koble den fra før det er meldt om tordenvær (hvis du ikke trenger å lade) som gir lavere risiko senere, du kan sende den inn til reperasjon og koble den opp igjen uten to ekstra besøk av elektriker som reduserer behov for schuko lading og økt sikkerhet, du kan ta den med og lade på industristikk istedet for tilfeldige schuko punkter og det gir økt sikkerhet, osv.
Økt sikkerhet og mer fleksibelt der vernene sikrer mot de samme feilene, uansett om det er i boks eller skap. Men igjen så må det godkjennes selv om det er best og sikrest.

Forøvrig, hvis du kobler opp schuko for lading som ifølge forskrift skal sikrest med 10A anbefaler jeg tykkere ledere frem til kontakten da det reduserer samlet motstand ut til bilen (og annet utstyr) og hjelper vernet å koble ut raskt ved eventuelle feil. Det gjør også oppgraderinger senere enklere.

Så snakk men en elektriker som har peiling for å få det godkjent.
(Selv om elektrikeren ikke gjør noen endringer)
Da har du det formelle i orden.


Hvis du ikke kan gjøre det selv anbefaler jeg at elektrikeren sjekker at jordingen er i orden samtidig når han/hun er der.


@elektrolux
Hvis selger tar med seg boksen er det jo bare ett industristikk igjen, og står boksen igjen har den de vernene den hadde. Dette blir ganske likt hvilket som helst annet industristikk. Men informasjon er bra.

Blir industristikk merket med typen værn er det enda bedre.
#8
Tesla SW og AP / Sv: Jeg fryser!
torsdag 20. juni 2019, klokken 20:21
Det kan være en fysisk feil med sensoren eller tilkoblingen selv om den rapporterer endret temperatur når temperaturen endrer seg. F.eks. kan sensoren ha fått høyere eller lavere motstand enn den skal ha, eller at det er irr på kontaktene ett sted. Fint at du målte slik at det kunne slås fast at bilen tror luften er tilstrekkelig varm. Lykke til.
#9
Model 3 / Sv: Lading med vanlig stikkontakt og lang skjøteledning
torsdag 20. juni 2019, klokken 19:10
Sitat fra: ok67 på onsdag 19. juni 2019, klokken 15:06
Om det går ein likestraum som er like stor inn som ut, så vil summen blir null, og det vil ikkje påvirke måletrafoen.
Noe som var mitt poeng. Summen forblir null så lenge det ikke lekker til jord. *
På bakgrunn av dette mener jeg din påstand om at sviktende dioder i likeretterbrua kan sette jordfeilvernet ut av spill er uriktig. Er vi fortsatt uenige om dette?

(* Bortsett fra "common mode" men den er AC og har neppe særlig stor betydning for det vi diskuterer her)

Sitat fra: KjellG på onsdag 19. juni 2019, klokken 16:06
Om det går akkurat like stor likestrøm inn som ut, så er denne lik og jordfeilvernet reagerer ikke. Imidlertid, hvordan lager du en stavmagnet: du velger egnet stål og plasserer dette i et sterkt magnetfelt. Dette «husker» stålet og er blitt en magnet.
I jordfeilvernet er det en liten transformator laget av «stål». Dersom dette stålet utsettes for enrettet magnetisering (DC) kan dette føre til at vernet kleber og ikke løser ut når det skal.
Jeg hevder at ensrettet magnetisering (DC) krever lekkasje til jord. Nettopp fordi summen blir lik null uten lekkasje til jord. Er usikker på om vi er uenige her.

SitatEt type B-vern er bygget slik at det i større grad ignorerer slik likestrøm enn type A.
Helt klart, men da snakker vi om lekkasjer til jord. Enig?

Forøvrig lager svake magnetfelt også (svake) magneter. Skip som går lenge i samme retning, og det er jo ganske vanlig, blir magnetisert slik at når de til slutt svinger viser kompasset feil. Problemet øker ved sjøgang/dårlig vær, da magnetisering skjer raskere ved mekanisk påkjenning.

Sitat fra: Oddaa på onsdag 19. juni 2019, klokken 18:42
Jeg har en sterk mistanke om at (DC)strøm må forsvinne til jord om jordfeilvernet skal settes ut av funksjon.
Jeg er enig

Sitat fra: ok67 på torsdag 20. juni 2019, klokken 17:56
nullimpedansen ("jordfeilimpedansen") i IT nett er vel stort sett kapasitiv, dermed vil den ikkje medføre nokon ledningsevne for DC-straum. Så det er godt mogeleg at likestraumsjordfeil er eit ikkjeproblem i det norske IT-nettet. I TN-nettet som er direkte jorda er det derimot noko heilt anna.
Overspenningsvern på trafoen som er blitt defekt kan gi jording i nett som i utgangspunktet var IT. Det blir da å regne som et TT nett. Naboer kan også ha jordfeil, og du selv kan ha jordfeil, derfor kan det bli problem med en jordfeil til.

Men i utgangspunktet, ja. I ett fungerende IT-nett er dette ett langt mindre problem. Det er en av grunnene til at det brukes på sykehus. Mindre risiko uansett hvilken type jordingsfeil som måtte oppstå og bedre leveringssikkerhet.


@ Kårepåsporet
Type B jordfeilvern gir forøvrig også beskyttelse selv om kretsen blir utsatt for høyfrekvent støy. Noe som er en god og velkommen egenskap.
Men jeg blir overrasket om det kommer dokumentasjon på at type B vern har gitt noen nytte utover A ved elbillading, spesielt DC delen.

Edit:
@ Elbil-66
Enig i alt du skriver her.
#10
At en felles likestrømskomponent kan mette summasjonstrafoen er kjent.
Men hvis jeg forstår din påstand rett så påstår du at en nøyaktig like stor ut og inn strøm kan mette den?
#11
Det er like mange strømførende ledere gjennom jordfeilbryteren uavhengig om strømmen bare går en vei (for eksempel på grunn av ødelagte dioder i brua), og strømmen som går ut en av lederne kommer jo tilbake i en annen. Så jeg kan ikke se at dette skulle gi noe problem for jordfeilbryteren. Hverken på IT eller TN.

L ----||------- inn
L-----||------- ut

Jord-----------


Lange tynne ledere både før, i, og etter huset kan kompenseres for med karakteristikken på kortslutningsvernet så lenge strømtrekket på lasten er snill nok til at vernet ikke løser ut i bruk. Jeg kan ikke se at jordfeilfunksjonen har noe med dette å gjøre.


Jeg anbefaler forøvrig tykke ledere både for midlertidige og permanente løsninger.

#12
Alt det andre / Sv: Hydrogenstasjonen i Sandvika sprengt i lufta
tirsdag 11. juni 2019, klokken 07:38
Sitat fra: Espen Hugaas Andersen på tirsdag 11. juni 2019, klokken 00:23
Utifra skadene vil jeg anslå mengden hydrogen som faktisk eksploderte til å være i området 500-1000 gram.
Det er i såfall ca en femtedel av hydrogeneksplosonen i Porsgrunn som drepte noen. (Og en femtedel av mengden hydrogen i en Mirai). Takk og pris for at eksplosjonen ikke skjedde i en tunell. Veggene i en tunell gir fordemning som vesentlig øker skadepotensialet. Samt samler opp hydrogen slik at det ikke slipper unna.

Regner med at det kommer uttalelser om at dette var en stor overaskelse.
#13
Kia Soul EV / Sv: Løftepunkter/jekkpunkter på Soul
fredag 24. mai 2019, klokken 10:01
Takker for god info _OE_ og Stig-Arne.
#14
Kia Soul EV / Løftepunkter/jekkpunkter på Soul
torsdag 23. mai 2019, klokken 23:46
Jeg så i manualen som er en tomme tykk, uten å se ett ord om jekkpunkter (eller jekk). Har bilen jekk, og i så fall, hvor er den gjemt?

OK kan bilen løftes med garagejekk med gummikloss på, eller må det brukes puck?
#15
Elbilen i Samfunnet / Sv: Elbilsalget måned for måned
lørdag 18. mai 2019, klokken 11:26
@MrBacardi
Obs: E-tron er på to linjer (med 58 stk. som Audi Audi E-tron)
© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA