Sitat fra: ToWalkOrDrive på I går kl. 13:03

Sitat fra: Ketill Jacobsen på I går kl. 11:58

Sitat fra: ToWalkOrDrive på I går kl. 09:21

Sitat fra: Ketill Jacobsen på I går kl. 00:27. Og da nytter det ikke med store bakker opp og ned, så da lager de gjerne et 10 meter skjæring/dropp, som både er ukoselig og farlig for mennesker og dyr. Det ser helt jxvlig ut i hele området, med pukk og drit over alt. Ikke noe koselig...i tillegg til det visuelle fra kjente skiløyper. Faktisk settes det opp vindmøller veldig nært hyttefjell og bygder. Og for hva?

Dette er jo en fremstilling på verste Motvind-nivå. Etter å sett noen titalls vindparker (på bilder) stemmer overhodet ikke denne beskrivelsen. At den kan være riktig i noen få enkeltilfeller er en sak, men å påstå at denne beskrivelsen gjelder generelt er propaganda og løgn. Utspillet ditt her ToWalkOrDrive er derfor sterkt misvisende og verdiløst.

Nei, der tar du klekkelig feil. Tror du må ta deg en tur ut av kjellerrommet ditt på Bjølsen, og besøke vindmølleparker på sør-vestlandet. Du vet, der det er kupert terreng med fjell.

Da jeg først hørte om vindmøller og at de skulle lage veier opp dit var jeg og optimistisk: Så flott, det blir jo fantastiske sykkelveier. Nydelige muligheter til å komme opp i fin natur på en rask måte. Men synet var alt annet enn idyllisk, og det så ut som om de skulle bygge boligblokker, med masse sprengt pukk. Men ikke vits å diskutere med deg.
Du kan jo ta en titt på linkene her, om du orker å sette deg litt inn i et par vindmølleparker på sør-vestlandet, hvor jeg bor, hvis du ikke føler NRK bare er fake news, og at det er en liten Trump i deg.

https://energiognatur.no/naturinngrep-fra-vindkraft-er-verre-enn-i-de-fleste-land-i-verden/

https://www.nrk.no/norge/ingen-hadde-regnet-ut-hvor-mye-urort-natur-vindkraften-vil-ta-1.14541198

Med slike utspill er du tydelig en person som ikke kan tas på alvor (jeg står for det motsatte av hva du prøver å henge på meg)!

Sitat fra: ToWalkOrDrive på I går kl. 09:21

Sitat fra: Ketill Jacobsen på I går kl. 00:27. Og da nytter det ikke med store bakker opp og ned, så da lager de gjerne et 10 meter skjæring/dropp, som både er ukoselig og farlig for mennesker og dyr. Det ser helt jxvlig ut i hele området, med pukk og drit over alt. Ikke noe koselig...i tillegg til det visuelle fra kjente skiløyper. Faktisk settes det opp vindmøller veldig nært hyttefjell og bygder. Og for hva?

Dette er jo en fremstilling på verste Motvind-nivå. Etter å sett noen titalls vindparker (på bilder) stemmer overhodet ikke denne beskrivelsen. At den kan være riktig i noen få enkeltilfeller er en sak, men å påstå at denne beskrivelsen gjelder generelt er propaganda og løgn. Utspillet ditt her ToWalkOrDrive er derfor sterkt misvisende og verdiløst.

Sitat fra: Counterpointer på tirsdag 23. april 2024, klokken 20:59Det er også en utfordring å ta bilde av både en rein som er maks 1,5 meter høy sammen med en minst 100x høyere vindturbin i samme bilde og vise begge klart.

Men vil en ikke se noe er det tydeligvis mulig å finne utallige bortforklaringer!

Får håpe det kommer masse dronebilder! Og masse bilder av rein som koser seg i Hammerfest!

Sitat fra: Counterpointer på mandag 22. april 2024, klokken 14:43Apropos Fosen saken

«Denne vindparken har ikke reinkonflikt
Ikke alle steder blir det konflikt mellom reineiere og vindkraft: På Vannøya i Troms har simlene gått under turbinene for å beskytte kalvene mot ørn.»

Dessuten kan man importere svensk rein som tåler vindturbiner! Til spørsmålet om bildemanipulasjon! Det hjelper ikke for reinen å stå mange hundre meter fra turbinene og tro at bladene beskytter mot ørn!

Sitat fra: Counterpointer på mandag 22. april 2024, klokken 14:43Apropos Fosen saken

«Denne vindparken har ikke reinkonflikt
Ikke alle steder blir det konflikt mellom reineiere og vindkraft: På Vannøya i Troms har simlene gått under turbinene for å beskytte kalvene mot ørn.»

Dessuten kan man importere svensk rein som tåler vindturbiner!


https://www.dn.no/politikk/vindkraft/reindrift/denne-vindparken-har-ikke-reinkonflikt/2-1-1628230?fbclid=IwZXh0bgNhZW0BMQABHX2RkqX6iAX0Aw6BkJtqjr0uYahun-By_v_Z8vtBU6Y9gqugiaX4jdz8MQ_aem_AToWMHzVUY8hS4Pzc404qIiIM_4SpgbO1B6L3uky0VCrkb4rpmEHFflpBGx-4LYT7TY

Dessverre en pluss sak, men essensen er sitert.

Sitat fra: turfsurf på søndag 21. april 2024, klokken 08:59

Sitat fra: Electric cars in Norway på lørdag 20. april 2024, klokken 18:23

SitatSlike prognoser er knapt verdt papiret de er skrevet på

Tror du tar i for kraftig der Ketil. Hvis du også ser på endel andre analyser så trekker mange i samme retning. Fint vi har analyseselskapene som tør å si det rett ut det mange av oss tenker.

Jeg er enig med Ketil. Sett alt for mange uttalelser fra disse "analytikerne" som baserer seg på prisene den siste måneden. Kunne sikkert lagd en algoritme på ti linjer i Python som traff bedre.

Disse analytikerne er som meglere, overflatiske og henger seg på siste trend (unnskyld til de få som er fornuftige og baserer seg på kunnskaper).

I mitt innlegg prøver jeg å forklare hva som underliggende faktorer for fremtidig prisnivå. Det er om det er under eller overskudd i strømmarkedet og så er det dagens børsalgoritme som har en multiplikatoreffekt på strømprisene både opp og ned, kun til fordel for spekulantene og gir alvorlige problemer for Europas husholdninger og næringsliv.

Fremtidig prisnivå har lite å gjøre med stadig mer sol og vind. Om en insisterer på dette kunne en forlange langsikige stabile leveranser fra sol og vind og dette ville føre til flere batteripakker for syklus på ett til tre døgn og til at produsentene måtte alliere seg med vannkraft og gasskraftprodusenter. Men et slikt opplegg vil antagelig ikke føre til annet enn et litt høyere prisnivå. Lave og stabile priser oppnås best ved omlegging av elbørsenes algoritme/auksjonssystem.

Sitat fra: Electric cars in Norway på lørdag 20. april 2024, klokken 22:18

SitatAlle som spår om strøm har en agenda mer enn i alle andre samfunnsområder. Kunder for dette Arendalsfirmaet er spekulanter, Statkraft, strømprodusentene. De elsker å høre at prisene blir høye og dess høyere prognoser Volt Power Analytics kommer med, dess mer penger kommer inn. For å si det på en annen måte, ingen (inkl. ledende politikere) taler vår sak (husholdningenes sak).

Ketill   du skriver godt. Men det der med ledende politikere stemmer vel ikke, er ikke strømstøtta et ex på det da?

Disse forbannede politikere reparer et vanvittig markedssystem for strøm ved å gi strømstøtte i stedet for å gjøre det opplagte, endre på dette forbannede markedssystemet!

Sitat fra: jlan på tirsdag 02. mars 2021, klokken 10:58

Sitat fra: Ketill Jacobsen på tirsdag 02. mars 2021, klokken 09:17Ideelt sett burde en innføre et nytt avgiftssystem som bygger på dagens pluss gjeninnføre effektavgift.

Hvorfor vil du ha en effektavgift? Det vil jo bare føre til endeløse diskusjoner om forskjellige måter å måle effekt på, plomberte økonomimodeller, illegale "chips" osv.

Det jeg synes er urettferdig er at elbiler med en liten hjelpemotor straffes så hardt. Jeg synes biler som i3Rex burde få trekke fra CO2 bonusen på momsen. "Belønning" for lavt CO2 utslipp kan bare trekkes fra på vektavgift. Dermed straffes lette biler som ikke har nok vektavgift til at det er noe å trekke fra på.

Sitat fra: Electric cars in Norway på lørdag 20. april 2024, klokken 09:156 kr! Det blir jo bare verre og verre dette her. Vi må asap få koplet ut de to siste utenlandskablene.... lage en skikkelig blåknute på de som gjør at de strupes. Senere kan trikkerne komme å kople de fra (for evig tid)... nå er det jo sommer i EU så nå er det ingen som fryser og som vi må hjelpe med vår rene norske strøm. Jeg ser at det var lurt at vi hjalp EU gjennom forrige vinter og med Ukraina krigen og de som sliter der. Men nå har vel tyskerne ordna seg så de ikke trenger vår strøm lengre. Vi kan da ikke drive strøm uhjelp til EU land når det bare medfører at vi i norge må selv betale fantasi høye priser på vår egen produserte strøm!

#Nok_er_nok_nå!



https://www.nettavisen.no/varsler-sjokkpriser-pa-strom-kan-passere-6-kroner-per-kwh/s/5-95-1770958

Kopi:

I en ny analyse fra Volt Power Analytics har de sett på hvordan strømprisen kommer til å utvikle seg de neste fem årene.
Den korte oppsummeringen er at de regner med at prisene i snitt vil doble seg fram mot 2030, skriver Europower.
– I simuleringsmodellen ser vi at kraftprisene stiger gjennomgående til omtrent samme prisnivå over hele landet fram mot 2030–2031. Særlig vinterprisene stiger etter hvert som kraftbalansen svekkes, spesielt i de kaldeste månedene januar og februar, skriver selskapet i analysen.

Det er ikke bare gjennomsnittsprisene som stiger, men de regner med at det blir mye høyere pristopper. Fra 2027 regner de med at det i enkelttimer kan bli priser på godt over 6 kroner per kWh på vinteren.

Slike prognoser er knapt verdt papiret de er skrevet på! Samme firma kom med prognose sist desember: "Presisering: I etterkant av publisering har kraftanalytiker Olav Botnen presisert følgende som er lagt inn i teksten:
«Kraftanalytiker Olav Botnen (Volt Power Analytic) tror strømprisen vil ligge på mellom 60 og 80 øre per kilowattime i de milde periodene for resten av vintersesongen.
– I de kalde periodene vil strømprisen komme opp i 100–150 øre/kWh. Og i gjennomsnitt vil vi antagelig komme ut nær på markedets forventninger på knappe 100 øre/kWh, ifølge Botnen.»

Nå per 20. april har vi fasit! Hvis vi ser på NO1 (Oslo/Østlandet) uke per uke ser vi: 1-3 ca 102 øre 3-4 80 øre 4-15 76 øre. NO2 følger NO1, bare litt lavere nivåer. Bunnpunkter va uke 13-14 med pris litt under og over 45 øre per kWh for de to strømområdene. Se Nord Pool.

Botnen skulle ha holdt på sin første prognose!

Med NO1 og NO2's sterke kopling til Europa (EU og UK) er det strømsituasjonen der som i størst grad bestemmer prisene hos oss. Er det et mindre strømoverskudd så vil prisene være lave i NO1 og NO2 og omvendt. At vi får så enorme skiftninger fra en situasjon med overskudd til underskudd, er for det meste den vanvittige børsalgoritmens skyld. Den førte i 2022 med noe strømunderskudd til svært høye og svært varierende priser. Dette er svært uheldig for all unntatt spekulantene (Statkraft hadde en spekulantgevinst på 23 milliarder fra sin Dysseldorfavdeling). Europeisk industri tapte konkurransekraft i 2021 og 2022 og paradoksalt så verden i 2022 og 2023 en kraftig utbygging av sol og vind, med unntak av Europa. Her hindret mangel på forutsigbarhet mht til fremtidig pris bygging av sol og vind. Altså generelt mye høyere priser ga ingen stimulans til utbygging!

Tross alt vil Europa se en kraftig utbygging av vind og sol de neste årene (og stadig mindre produksjon av atomkraft og kull nær null i 2030). Om Europa fortsetter å ha et rimelig strømoverskudd vil prisene ligge på et lavt nivå i årene fremover, for for eksempel 50 øre per kWh.

Situasjonen er i dag merkelig der strømforbruket stort sett går ned i alle land til tross for økende elektrifisering. Jeg håper inderlig strømforbruket vil øke kraftig slik at fossile brensler fases ut hurtigst mulig. Da blir spørsmålet om strømutbyggingen følger økning i behov. Skjer det vil prisene fortsette å være lave og relativt stabile, om underskudd risikerer vi å være tilbake til 2022 (om ikke den dysfunksjonelle markedsordningen ikke endres).

Alle som spår om strøm har en agenda mer enn i alle andre samfunnsområder. Kunder for dette Arendalsfirmaet er spekulanter, Statkraft, strømprodusentene. De elsker å høre at prisene blir høye og dess høyere prognoser Volt Power Analytics kommer med, dess mer penger kommer inn. For å si det på en annen måte, ingen (inkl. ledende politikere) taler vår sak (husholdningenes sak).

Sitat fra: hELgenen på torsdag 18. april 2024, klokken 09:34Netteleien kommer til å fortsette å stige. Det er ekstremt dyrt å drifte et nett med stadig mer uregulerbar produksjon. Flere utenlandsforbindelser som knyttet oss til mer uregulerbar produksjon har medført enorme volatile priser. Volatilitet koster. Har akkurat diskutert dette med en tysk kollega som sier Tyskland ikke selv ønsker å investere i mer regulerbar produksjon, men vil arbeide for at dette for Tyskland sin del skal håndteres gjennom gode utenlandsforbindelser til land med regulerbar produksjon. Tyskland ligger jo svært sentralt i Europa og de sliter med en sterk miljøbevegelse som ikke vil bygge hverken det ene eller andre. Så Tyskland sin strategi er å åpne opp for mer handel over grensene. Strategien vil fortsette å gi bidrag til mye volatilitet i kraftmarkedet fremover. I Norge satser man også på mer effekt for å kunne bidra til stabilitet i kraftnettet på sikt. Alt dette koster dessverre mye - og kostnaden vil dyttes over på forbrukerene - spesielt nettleien kan få et oppsving i årene som kommer. Den beste strategien for vanlige kunder er å satse på batterier. Man kan også selge systemtjenester tilbake til nettet ved batterier - så her kan man både få barbert bort høye pristopper, samt lagret inn til rimelige priser og så ta en liten gevinst på systemtjenester selv. Dette er helt vanlig i f.eks Sverige allerede. Noen store penger for sluttkundene er det ikke snakk om - men det kan fort bidra til å holde eller redusere kostnaden for sluttbruker. Snittprisen på kraftmarkedet, gitt massivt med investering i vindkraft, kan gå ned, men den volumvektede prisen - altså den reelle prisen hver og en betaler - kan gå opp. For å barbere bort dette er batterier for sluttkunder en god strategi. Flere elbiler i egen bilpark med VHL teknologi og styring av dette kan også bidra. Men det koster å investere i slike løsninger med batterier også. EU vil jo også dytte på oss nye kostnader i form av nye bygningsforskrifter. Hva som lønner seg mest - investere i masse batterier eller ta en total renovering av bolig med tanke på energiøkonomisering skal være usagt - men noen gevinst strategi kan jeg ikke se -men kanskje en "unngå så mye kostnader som mulig" stratgi kan kanskje finnes. Som nevnt tidligere - EU vil oss ikke noe godt - og det de gjør er i bunn og grunn styrt av sentral europeisk tankesett av hva man ønsker å gjøre der. Det passer egentlig ikke så godt i Norge fordi vi har et helt annet utgangspunkt. Norges politikere må snarest mulig begynne å tenke hva som Norge er tjent med å implementere. Dessverre har man i alt for mange år opptrått som servile tjenerere for EU ettersom det dessverre også tjener makt og inflytelse for norske politikere. Nei - en får bare håpe på et mirakel slik at vi kan få på plass politikere som vil det beste for landets innbyggere og ikke er så opptatt av seg selv.

Dette innlegget er det jo både sammenheng og fornuft i og dekker store områder. Mye kan jeg slutte meg til og mye fortegner hELgenen etter min mening.

En hovedsak at vi ikke lenger ser de store svingningene i strømpriser som vi særlig så for et par år siden og prisnivået er langt lavere i år (snitt . Dette er svært viktig for europeisk industris konkurransekraft og en unngår at masse milliarder går til Statkrafts spekkhoggere i Dusseldorf og tilsvarende miljøer i Norge, Danmark. Hadde vi i tillegg fått andre auksjonsopplegg på strømbørsene, hadde disse spekkhoggerne sultet ihjel og vi (i hele Europa) hadde fått mer stabile og lavere priser.

Priser i NO2 er siden januar gått lineært ned fra 75 øre (1. jan) til 45 øre per kWh nå i april.

Tyskland har jo klare planer for hvordan de vil håndtere sitt strømsystem. I takt med at kullkraft fases ut vil det bygges nye gasskraftverk for å sørge for strømbalansen til enhver tid. Hydrogen vil erstatte naturgass til kraftverkene rundt 2030. Noe nytte av Norge vil ikke Tyskland da nettoimporten i 2021 var bare 2,7 TWh og total import var bare 4,4 TWh (kilde SSB). Atså Norges bidrag til Tysklands behov for strøm (ca 470 TWh) er neglisjerbart. Tyskland er de fleste år stor nettoeksportør (alle år siden 2000 med unntak av 2023 med 11,7 TWh nettoimport)av strøm.

Tyskland er på full fart inn i en hydrogenøkonomi. De vil bygge ut et hydrogenrørnettverk på 10.000 km i løpet av få år (som et hovednett). 60% av nettet vil være gjenbruk av dagens naturgassrørnett. Tyskland ser at hydrogen kan produseres svært billig i Midtøsten og Nordafrika og planlegger å importere mye fra land i disse regionene.

For at Tyskland  skal slutte med fossile brensler, må transport i stor grad gå over til hydrogen (skip og fly og tyngre langtransport). Ammoniakk må lages ut fra grønt hydrogen og stål og jernverk og annen prosessindustri må gå over til hydrogen (eller utledet fra hydrogen).

Som hELgenen er inne på har Norge og EU veldig ulike interesser hva angår strøm. For EU er strøm bare en marginal med viktig innsatsfaktor som skal ha en lav og stabil pris og lett tilgjengelig. I Norge er er strøm livsviktig da mye av vår prosessindustri er avhengig av stabil og billig vannkraft for å overleve. De norsk husholdninger er også avhengig av billig strøm fordi all varme og varmt vann er basert på strøm og vi har et kaldt klima.

Norge kunne ikke eksistere med de vanvittige prisene på strøm i 2022 og politikerne ble derfor tvunget til å innføre et strømstøttesystem som isolerte oss fra det fantastiske markedssystemet som fremtredene politikere i Ap hyller og som Høyre er fra seg av begeistring for!

HELgenens påstand om at "Det er ekstremt dyrt å drifte et nett med stadig mer uregulerbar produksjon" mener jeg å ha påvist ikke er riktig, i det minste i Norge. Når en tenker på at vi over 10 år hadde priser på ca 33 øre per kWh og tilsvarende noenlunde faste nettleiepriser (frem til 2020) så stemmer det med systemkostnad på 0,2 øre per kWh som Statnett oppgir og ikke "ekstrempriser" som hELgenen påstår uten noensinne å kvantifisere og dokumentere disse "ekstrempriser".

Når det gjelde økt effekt i Norge, er ikke det noe vi behøver for landets egen del. Økt effekt er ønsket av strømleverandørene slik at de i kortere perioder kan produsere atskillig mer når prisene i Europa er spesielt høye. Som hELgenen sier så blir de unødvendige kostnadene for denne økningen i effektkapasitet lagt på folk flest. Husholdningene vi de neste tiår få stadig lavere strømforbruk, slik at det er intet behov for økt effekt fra denne kanten.

Sitat fra: Radial på søndag 14. april 2024, klokken 11:48Tallene dine kan umulig være så relevante i 2024. Det er 2022 og nyere som er interessante, for det var da nettleien skøyt i taket, mens vi samtidig fikk en veldig varierende pris på strømleddet.

Og hva systemprisen er i rent "kost" opp mot produksjon,er heller ikke så interessant når sluttkunden (meg og deg) betaler nær 70-80øre totalt bare for å FLYTTE 1kWh fra en produsent til forbruker.

JEG er overbevist om at regulerbar vannkraft i dag nesten utelukkende står standby og fyrer opp kostnadene på nettleia isteden. Dette kom også samtidig med tilknytning til markeder med store mengder vind, kull og gass, som igjen endrer hele posisjonen til tross alt mye regulerbar kraft som feks Vann. Men hvor man finner dette regnskapet aner jeg ikke.

helGen har kanskje en anelse?

Du burde jo forstå at du ikke bare kan gjenta din påstand uten argumentasjon/dokumentasjon.

Hva var så forskjellig i året 2022 i forhold til 2020? En tidobling av vindkraft over ett år eller noe annet? Det er ikke nok å ville tro noe om troen har ingen substans!

Ellers hadde jeg jo den samme diskusjonen med hELgenen for en tid tilbake. Etter fruktesløs diskusjon frem og tilbake måtte han medgi at at det meste av de dramtiske forhøyde "systemkostnader" i 2021 og 2022 var knyttet til langt høyere kostnad per kWh for å dekke inn strømtap i nettet.

Hva strømtap i nettet har med systemkostnader å gjøre ligger over min forstand. Men det skyldes vel en syk definisjon tilbake i tid. Jeg har trodd at systemkostnader har med frekvensstyring og et stabilt system og ha reserver (i MW) til enhver tid. Alt dette er billig og lite krevende i Norge med vår vannkraft og vindkraften er forutsigbar noen døgn fremover mens vannkraften kan reguleres opp og ned på sekunder.

"Nettleien skøyt i taket i 2022" påstår du. Hvorfor ikke i 2021 og hvor sant er det at nettleien steg mye i 2022? Kunne du tenke deg at økt nettleie i 2023 har noe med å dekke inn nettap som ble ca 7 ganger dyrere i 2022. For en husholdning som bruker 20.000 kWh er nettapet ca 1.600 kWh (8% tap). Nå strømkost var 160 øre høyere i 2022 enn normalt (ca 40 øre tidligere), blir dette en merkost for nettselskapet på ca kr 2.600. Om du tror at nettselskap ikke vil ta tilbake disse pengene, så må du gjerne tro det! 

Sitat fra: Radial på lørdag 13. april 2024, klokken 11:00Totalen blir ikke spesielt mye billigere uansett, når system tjenestene skyter i været pga all denne uregulerbare kraften.

Det meste av regulerbar vannkraft må trolig stå standby for å gripe inn når frekvensen går litt off, eller ved plutselig bortfall av effekt, og da skyter nettleia i taket.

Strøm vil bli sinnsykt dyrt med dette systemet vi er viklet inn i.

Om en ser på informasjon på Statnett så var systemkostnadene i snitt på 350 millioner per år fra ca 2013 til 2020, med topp på ca 500 mill. i 2014 og 350 mill i 2020. Altså ingen stigning i takt med kraft utbygging av vindkraft. Utgiftene steg kraftig i 2021 og 2022 fordi de meste av systemkostnadene er det nettselskapene må betale for nettap i sentral og regionalnettet. Husholdningene får 100, men nettselskapet må distribuere/betale for ca 108. Med priser i 2022 som var ca 7 ganger normalprisen i tiåret før, blir dette store penger.
 I Norge er det naturligvis veldig små systemkostnader med vind i og med at vi har vannkraften som er lett å regulere. Men vi skal kanskje betale som kullkraft er det som sørger for balansen til enhver tid? Det kan jo passe med all annen sinnssvak argumentasjon!

Med en systemkost på 350 millioner og en produksjon på 160 milliarder kWh (160 TWh), blir systemkost ca  0,2 øre per kWh. Dette er et tall som passer bra med hva Statnett operer med (med unntak av årene 2021 og 2022).

Om ikke Radial er enig med 0,2 øre per kWh får han argumentere for/dokumentere noe annet!

Akkurat kostnaden for frekvenskontroll er jo omtrent null, selv med dagens 10% av all strøm fra vind. Det virker som at Radial har heller et religiøst forhold til slike ting enn et kunnskapsbasert forhold!

Sitat fra: Radial på torsdag 11. april 2024, klokken 07:49Kan du umulig være så himla billig å drifte vindmøller på land heller🙈

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RG3km5/vindkraftverk-i-nord-odal-turbindblad-knakk-og-falt-av

Blant verdens ca 400.000 vindturbiner var det en der et blad falt av. Like oppsiktsvekkende som når en elbil brenner (skjer neste aldri det heller)!

Sitat fra: Electric cars in Norway på søndag 07. april 2024, klokken 12:21

SitatJa, det var ett skikkelig gullkorn. Men når det gjelder landbruksministeren så er det vel mere 99,999% felles DNA med en apekatt...

Uff uff uff jeg er nå blitt en selverklært VAR overdommer og jeg gir rødt kort og rett i garderoben for den kommentaren der. Vi er da siviliserte debattanter her inne, ikke sant?  

Selv om man ikke er 100% enig med en politiker, behøver en vel ikke være nedlatende og arrogant over for vedkommende!   

Sitat fra: turfsurf på onsdag 03. april 2024, klokken 19:22

Sitat fra: Ketill Jacobsen på tirsdag 02. april 2024, klokken 21:06Er det ikke både vind og sol på Svalbard? Til og med solceller virker overraskende bra på Svalbard.

Er vel sol drøye halve året. Og det blåser ikke hele resten av året. Så da må man ha en alternativ energikilde. Kan selvfølgelig bygge ut nok kapasitet til and man kan produsere hydrogen nok for vinteren til sommeren, men da snakker vi vel omtrent om minst å doble produksjonen grunnet den dårlige effektiviteten ved å produsere og forbrenne hydrogen. Da er vel ikke strømmen så billig lenger.

Uten at jeg har så mye kunnskap om Svalbard, så virker det som at mye av energien går ut som fjernvarme. Om en hadde mye lagringsplass for vann kunne en i perioder med overproduksjon fra vindturbinene bruke varmepumper (om lønnsomt) til å varme opp store mengder vann og alltid ha en del på lager som da balanserer i dager med mindre vind.

Jeg vil også mene at solceller og vind i stor grad utfyller hverandre, med mindre vind og mer solcellekraft på sommerhalvåret og omvendt på vinteren

Jeg tipper man ender opp med noe som skissert her, men i siste omgang er det økonomiske betraktninger som bestemmer. Så vidt jeg forstår vil man ha beholde dagens dieseldrevne opplegg som reserve/balanse.Det kan jo være ok om det bare brukes lite.

Som nevnt tidligere så må også Svarbard elektrifiseres, altså mer bruk av batterier og hydrogen til transport. I perioder med "overskuddskraft" kan en produsere hydrogen for kortsiktig lagring og noe på lengre sikt.