Elbilforum.no
Populære temaer => Ladeplasser og ladekabler => Lading i bedrifter / borettslag / sameier / rekkegarasjer. => Emne startet av: Lars C. Krogenæs på mandag 13. mars 2017, klokken 13:49
(https://elbilforum.no/index.php?action=dlattach;topic=32676.0;attach=63803)
Her kommer en liten guide for deg som lurer på hvordan man skal gå frem for å sikre ladetilgang i borettslag/sameier. I denne tråden vil jeg kalle det fellesanlegg, da det i prinsippet ikke spiller noen rolle om det er innendørs eller utendørs. Jeg vil også kalle dette et sameie, selv om parkeringen kan være organisert i borettslag/aksjelag/interesselag/sameie etc.
Bakgrunn:
I 2018 var over halvparten av alle solgte personbiler i Norge ladbare (elbiler og ladbare hybrider). Dette tallet er ventet å øke betydelig fremover. I september 2018 var 47,7% av alle nyregistreringer rene elbiler, mens hybridbilene stod for 26,2% av registreringene. Utviklingen går svært raskt, og behovet for å få ladet bilen i fellesanlegg hjemme øker i takt med denne. For mange som bor i sameier kan dette by på store problemer. Styret setter seg ofte på bakbeina, enten fordi de ikke vil eller vet hvordan de skal gå fram for å løse problemene. For noen sameier kan kostnadene ved å tilrettelegge for lading også bli svært høye, og det er ikke klart hvem som skal belastes for de nødvendige investeringene.
Elbilforeningen kan gi råd rundt fremgangsmåte, og kan også hjelpe til med kartlegging av behov. Ta kontakt med elbilforeningen for nærmere info om dette. (http://elbil.no/lading/laderadgivning-for-borettslag-og-sameier/)
30. mai 2017 vedtok stortinget:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»
Den nye eierseksjonsloven som trådte i kraft 1. januar 2018 sier at man ikke lenger kan nektes å anlegge ladestasjon på parkeringsplassen man disponerer, med mindre styret har en «saklig grunn». Merk dog at eierseksjonsloven ikke gjelder for borettslag, som reguleres etter "Burettslagslova". Det er ventet at det i løpet av våren 2019 blir en tilsvarende "endring" for borettslag også, i tråd med Stortingets vedtak.
Enkelte sameier/borettslag har nektet lading med begrunnelse i at lading av elbiler medfører økt brannfare. Dette er ikke en saklig grunn og er tilbakevist av Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Settes det opp skikkelig ladeinfrastruktur og ladestasjoner utgjør ikke lading av elbiler noen større risiko enn det en parkert bensin og dieselbil gjør.
Hva som er en saklig grunn for å nekte lading er imidlertid ikke definert av lovverket. Vi kan imidlertid anta at saklig grunn vil være løsninger som blir særlig byrdefulle for noen. Derfor anbefales det nå at sameier rundt om i landet å prøve å tenke noen skritt fremover.
Tidligere gikk det stort sett greit å "ordne seg en stikkontakt", men med stadig flere elbiler har behovet for lading i fellesanlegg økt og det er derfor påkrevd å finne løsninger der både førstemann og sistemann kan få tilgang til lading. Bruk av stikkontakter til lading i fellesgarasjer/felles parkeringsområder ble forbudt fra 1.7.2018 (NEK400:2018).
Ladekomité
Med den utviklingen vi nå ser i forhold til ladbare biler, bør alle sameier utrede mulighetene for lading i fellesanlegg, enten styret gjør dette på eget initiativ, eller etter henvendelse fra beboere. Det kan da være lurt å sette ned en egen "ladekomité". Denne ladekomitéen bør få økonomiske midler til å kartlegge dagens anlegg og morgendagens behov. En budsjettramme på 10.000 kr burde være greit å forholde seg til. Undersøk først om kommunen eller fylkeskommunen har støtteordninger for etablering av ladepunkt og hvilke vilkår som da gjelder.
Ta kontakt med en elektroinstallatør eller systemleveradør av ladeløsninger (https://elbilforum.no/index.php?topic=31925.msg547901#msg547901) for å få en vurdering av eksisterende anlegg og kapasitet, samt forslag til pris på løsning. Det kan være lurt å få inn tilbud fra noen som kun driver med ladestasjoner og kan ta ansvar for både installasjon, drift og betalingsløsning.
Kartlegg behovet
Det kan virke som en fornuftig tanke å kartlegge behovet til beboere i dag. Men her skjer det mye raskt. Det er mange elbileiere i dag som overhode ikke var interessert ladetilgang for elbil eller ladbar hybrid for bare 1 år siden. En kartlegging av behovet sier derfor lite om behovet om 2-3 år. Det vi vet er at over 50% av alle nye biler er ladbare. Det er stort sett de som ikke har mulighet for å lade bilen som fremdeles velger tradisjonelle biler. Regn derfor med at alle skal lade bilen sin i løpet av de kommende 7 årene. Anlegget må derfor klargjøres med dette i tankene. Ofte vil det være lurt å installere ladeinfrastrukturen (fra sikringsskapet og frem til bilene), mens man venter med en evt. oppgradering av inntakskabler (fra transformatorstasjon og frem til sikringsskapet) til behovet melder seg. Det er viktig at man velger et system som takler at alle skal kunne lade. Ikke velg noe som vil bryte sammen dersom fler enn f.eks 50% av plassene får elbil.
Pristilbud og finansiering
Lag en kravspesifikasjon og be om pristilbud fra flere installatører og systemleverandører (https://elbilforum.no/index.php/topic,31925.0.html) som kan elbillading. Her vil det bli gitt løsninger der ladestasjonene sin hastighet vil variere avhengig av hvor mye strøm som er er tilgjengelig og hvor mange som til enhver tid lader. Løsninger basert på vanlige stikkontakter er nå forbudt og skal ikke brukes. Har man en god kravsspesifikasjon blir det letter å sammenligne tilbud. Ladekomitéen må også komme frem til en finansieringsplan for anlegget. Når så ladekomitéen har kommet frem til en eller flere løsninger, legges dette frem for styret. Det er vanskelig for hver enkelt beboer å sette seg inn i de tekniske detaljene rundt løsningene, så det er viktig at styret kun presenterer ett forslag, men begrunner hvorfor man har valgt denne løsningen. Det er også viktig at man velger en løsning det faktisk kan bli flertall for. Her skal man ha med både de som er veldig for, men også de som er skeptiske til elbiler. En lavest mulig kostnad på felles infrastruktur er ofte en god løsning, mens selve ladestasjonene betales av hver beboer når de selv ønsker det.
I et sameie er det ofte mange som ønsker å tilrettelegge for lading, men det finnes også de som ikke ønsker at fellesskapet skal bruke penger på dette. Finn ut hva sameiet skal betale for og hva den enkelte ladestasjonbruker skal betale for. Det er vanlig at sameiet betaler for infrastrukturen på tilførsel-siden, mens den enkelte beboer betaler for sin egen ladestasjon når han vil ha dette. Her finnes det mange fordelingsnøkler.
Oppdater vedtektene
Få inn regler for fordeling av ladeplasser, vedlikehold og betalingsordning i vedtektene, slik at dette ikke blir et diskusjonstema senere.
Verdistigning
Hus/leiligheter med parkeringsplass med ladetilgang er vanligvis mer verdt og oppnår høyere pris ved salg. Det er derfor lurt å legge ut info om dette på sameiets nettsider etc.
Tenk også på effektleddet. Dette effektleddet kommer som et sjokk på mange. I vintermånedene utgjør dette 187kr per kW i måneden i Hafslund sitt nett. Tilsvarende priser har de fleste andre nett også. Har man 15 brukere og en hovedsikring på 200A risikerer man å få en ekstraregning på 691 for hver bruker per måned om vinteren. Har man derimot et system som styrer dette, kan kostanden reduseres til en brøkdel, og likevel får alle ladet bilen i løpet av natten. Charge365 har blant annet jobbet mye med dette.
Se også: http://elbil.no/kom-i-gang-med-lading-i-boligbygg/
Lykke til
Fremtiden er elektrisk!
(OBS! Dette innlegget ble skrevet i mars 2017. Fra april 2019 jobber forfatter av innlegget med hjemmelading hos Circle K i borettslag/sameier hos (https://www.circlekcharge.com/apartment) og kan kontaktes på lakrog@circlekeurope.com
.
Har du synspunkter eller tips til endringer, er jeg taknemlig for innspill.
Lurer du på noe om dette, er det bare å stille spørsmål. Lading i fellesanlegg kan være vanskelig, så ingen spørsmål er dumme ;)
Lars
Utfordringen er langt fra så enkel som "hvordan få til lading i borettslag?"
Utfordringen er å få medlemmer i styret, og andre beboere, til å komme fra den fikse ideen "håper snyltejævlene får en dødelig sykdom og dør raskt" til å forstå at "EL-bil-lading er infrastruktur på linje med vann, strøm, TV-signaler, internett, bilvei, gangvei, renovasjon" osv... og at det om FÅ år oppfattes slik av de aller fleste...
Trøbbelet er at det bygges og oppgraderes garasjeanlegg over det ganske land, med null infrastruktur. Dette må så gjøres om igjen om få år.... sukk....
Det var jo samme greia med både kabeltv og internet
"JEG skal vel ikke betale for at ANDRE skal ha internett!!! JEG bruker ikke internett, og kommer ALDRI til å gjøre det heller" ::) ::) ::)
Gi oss heller et kurs i "how to argue with idiots...."
DET hadde vært noe :D
Det minner meg om er borettslag i Oslo som ble bygget for maaaange år, og de la opp til 1 parkeringsplass pr annenhver boenhet. For det var jo nesten ingen som hadde bil, og det var kun de rikeste som kom til å skaffe seg bil. Så 1/2 plass pr boenhet skulle jo holde i eveig tid...
Nå... har hver eneste boenhet 2 biler hver... og det er kaaaaooooos....
Det kommer ofte frem påstander om at styret er et hinder for etablering av ladeinfrastruktur. Men så enkelt er det ikke. Om ikke sameiemøtet/ årsmøtet er positivt, er det umulig for styret å få i gang et skikkelig prosjekt og en ender opp med klattvis utbygging som til syvende og sist blir dyrt for alle og kanskje spesielt for pionerene.
Etter mye om og men fikk vi lading i mitt borettslag nå.
911 andelseiere, pr.d.d. ca 13-14 elbiler.
Anlegget skulle stå klart sånn ca i fjor sommer, men nå er det (omsider) oppe og går, jeg koblet på som første ladende kunde i dag 8)
Jeg har (heldigvis) ikke gjort noe som helst, annet enn å spørre på driftskontoret, prosessen var allerede i gang da jeg flyttet inn. :+1:
Løsningen i vårt borettslag ble:
2 stk Salto dobbel. Altså doble uttak, med 2x14A eller 1x28A.
Total pris for herligheten ble visst 120-130'.
Pris for lading: 3kr/kWh.
Hva synes dere om dette, altså anleggsprisen og ladeprisen?
Jeg mener de har valgt en god (trygg) lader, med type2-uttak.
Mitt nærmeste borettslag har valgt schuko. Sikkert en billig løsning, men dårlig løsning på sikt, burde i det minste hatt CEE (blåstikk).
Usikker på betalingsløsningen der, men regner med de har sitt eget stikk og betaler for strømmen de bruker og event. en liten slant i innskudd eller "leie".
Men, 120-130' for 4 ladepunkter er vel sånn ca uhorvelig dyrt?
3 kr pr kWh var visst ifølge tilbyder en standard pris på lignende ladepunkt, men jeg mener de priser seg ut. I egen stikkontakt betaler vi ca 1 kr/kWh (inkl. nettleie etc). Har ingen problem med å betale 2 kr for en slik løsning, men med 3 kr koster det ikke nevneverdig mindre å kjøre Leafen enn Mondeo-dieselen jeg har (isolert sett på drivstoff).
Det er i slike tilfeller man ser at man fortsatt er elbil-pionerer.
Som elbileier skal ikke subsidieres fra borettslaget med gratis ladepunkt, så ladestasjonene skal betales ned på sikt.
Strengt tatt helt greit at dette skal betale seg på sikt, men som trådstarter skriver, ladestasjoner i borettslaget gir et løft for alle leiligheter.
Jeg vil tro at med denne prisen er det ca 3 av de nevnte 13 som er interessert i å lade på stolpene, og de blir en gigantisk fiasko. Med 2 kr/kWh tror jeg historien vil bli en annen.
Noen mulighet for å detaljbeskrive disse 120-130k?
Såvidt jeg har forstått skal Salto løsning være modulær i den forstand at man enkelt skal kunne koble til nye stasjoner uten noen nevneverdig større kost enn selve stasjonene og kabling mellom disse.
Første investeringen i infrastruktur er normalt høy for et lite antall enheter. Kan det ligge noe her?
Videre er vel ikke borettslag veldig flinke til å prute på pris.
Det er gjerne eldre "fellesavtaler" som ikke alltid følges opp og gir en fast tilbyder/monopolist enerett i borettslaget.
Har dessverre ingen flere detaljer over kostnadene annet enn dette estimatet.
Det var satt opp som et "prøveprosjekt", men tatt høyde for å koble opp flere bokser på samme kabel. Litt usikker på hvor mange, men minst en dobling av kapasiteten, altså 4stk 2x14A, mulig 6stk..
Så ja, skulle det bli aktuelt med 2 bokser til vil nok kostnaden være vesentlig lavere.
Ladepunktene er ganske ugunstig plassert, omtrent i enden av borettslaget, ca 7-800 meter unna der jeg bor (i den andre enden), men visstnok plassert der pga god tilgang på strøm til driftsbygningen og svært korte kabelstrekk.
Mer gunstig ville vært å ha 2 forskjellige lokasjoner med ladepunkter, men det er vel da ikke utenkelig at det løper den samme kostnaden for de første punktene på den nye lokasjonen..
Det var visstnok innhentet priser fra flere tilbydere, og vektlagt en løsning som skulle være rask å montere (det tok ca 9 mnd fra de stakk spaden i jorda til det stod klart, så raskt ble det jo ikke akkurat).
Må understreke her at jeg har intet negativt å si om Salto, det har nok stoppet opp hos oss av flere forskjellige årsaker (lokal montør, avvikling av ferie på driftskontoret osv osv...).
Jeg synes at 3 kr/kWh var dyrt.
Dette skal man jo mer eller mindre definere opp som hjemmelading. Og kostpris på strøm er ikke 3kr/kWh.
Jeg er med på at at man bør betale noe mer enn kostpris for å dekke installasjonskostnad for ladepunkt.
Men hvis investering i ladepunkt blir så dyr at man må opp i 3 kr/kWh, så kan man jo like godt kjøre til nærmeste hurtiglader og nesten slippe billigere unna.
Synes også at 120 000 for to type2 ladepunkter med 2 x 3.5kW var helt uspiselig. Det står ikke i forhold til bruksverdien....
Hvem i all verden setter igang med et prosjekt til slike kostnader? Er vel som oftest de som styrer/bruker andres penger.... :-\ :'(
Jeg synes også 3 kr/kWh er for drøyt, 2 kr/kWh er spiselig og har varslet om det. Vi betaler ca 1 kr/kWh for strømmen i stikken hjemme.
Jeg vil tro at prosjektet blir å støve ned med 3 kr, men til 2 kr vil jeg tro de fleste finner det å være en spiselig pris.
Hva er en fornuftig pris på et slikt opplegg?
Må selvsagt ta i betraktning at ladepunkt skal brukes av flere, slik at det MÅ være en betalingsløsning på plass.
Prisen på slike anlegg kommer nok fort på 20000-30000 per ladepunkt, effektbryter i hovedtavle fet kabel, system for kWh måling knyttet mot RFID brikke, kommunikasjon knyttning mot internett et administrativt system, osv. Så uten å vite noe om de lokal forhold kan dette godt være en fornuftig pris, spesielt om det er tatt høyde for utvidelser. Dette er jo basert på konkurerende tilbud, i så fall er det «riktig» pris.
Så skal vel dette betales over kWH prisen, om en sier at dette anlegget skal levere 10000-15000kWh/år går 10-15k til strøm og 20-30k- til nedbetaling = 4-6 år
Så vet jeg heller ikke om dette er parkeringsplasser som kanskje kunne vært leid ut slik at leie av plassen også inngår i kWh prisen?
Vet ikke så mye om lokale forhold jeg heller, annet enn hvor de står :P
Og at det ikke skal være nevneverdig langt unna strømforsyning. Står knappe 5 meter unna husveggen, men hvor strømforsyning er vet jeg ikke..
10-15'kwh/år er ikke umulig nei, jeg bruker ca 2'kwh og med 13 potensielle brukere burde estimatet ditt treffe ganske bra.
Måtte sjekke Grønn kontakts pris på type2 igjen, samme som før, 0,6 kr/kW pr 15 min.
Altså 2,4 kr/kWh.
Prisen hos oss bør altså komme ned i 2, ellers får han på kontoret der rett "nedbetales på 100 år" ;)
Vanskelig å si om dette er dyrt eller ikke, da du kun skriver at det er 2 ladebokser med doble uttak (dobbel salto).
Dersom du ikke betaler noe fastbeløp, synes jeg ikke dette er ille.
Men dette viser vel at det bør være fornuftig med et fastbeløp eller innskudd som dekker faste utgifter uavhengig av forbruk, og så et beløp for strømmen som brukes med et lite påslag.
Det er også interessant å se på organiseringen her. Du skriver at dere er 12-13 elbiler som deler på 4 ladepunkt. Hvordan får dere til dette? Må du flytte bilen 02.30 om natten, når du har ladet nok, slik at nestemann kan stå opp og lade sin bil? Har dere dato-lading?
Lars
Legger ved et pristilbud på ZapTec pro til en fellesgarasje med faste plasser. Da skal interesselaget betale for felles-delen, mens hver enkelt betaler for sin boks.
Hafslund skal i tillegg ha ha 27.000 for å oppgradere til 80-100A. Så kommer utgifter til graving.
Altså tar fellesskapet kostnaden på ca.170.000,- mens hver enkelt bruker betaler 17.000 for sin boks, inkl. montering
Tror meningen er å legge på strømprisen med xxx% for å dekke kostnader til fakturering.
Lars
Intet fastbeløp nei, "kun" 3kr/kWh.
Det ville nok vært en mye bedre løsning å "kjøpe" sin egen ladestasjon, eller å "kjøpe" en andel i en ladestasjon som deles på 2-3 brukere, og betale 1,5-2 kr/kWh som på sikt skal nedbetale investeringer fra borettslaget.
Parkering/ladetid er jeg jammen usikker på selv. Skilting er ikke på plass, så det står stort sett bare fossilbiler der nå, som sagt var jeg første ladende kunde i går, første kort som ble aktivert.
Det er snakk om å sette maxtid på 5 timer. De vil forståelig nok har rotasjon, ønsker ikke at folk parkerer der på fredags ettermiddag og står til mandags morgen.
Helt greit, men pokkern om jeg parkerer der på lading etter jobb (normalt i 18-20-tiden) og står opp for å flytte bilen etter 5 timer. Det er vel heller ingen som står opp midt på natta for å lade.
Så hele opplegget virker egentlig ganske patetisk.
Vi var visst den gang 14 elbiler, ingen fra styret har spurt meg om hvilken løsning jeg ville vært interessert i, eller hva jeg var villig til å betale.
For å sammenligne ladeprisen vår med noen alternativ:
Leaf- snittforbruk mitt over året er ca 1,6 kwh/mil.
Ved lading hjemme, ca 1 kr/kWh = 1,6 kr/mil.
Lading i vårt borettslag:
1,6 kwh/mil x 3 kr/kwh = 4,8 kr/mil
Dette er UTEN forvarming, så i realiteten er det høyere.
1: Alternativ bil, f.eks. Fiesta diesel ca 0,5 l/mil. Fylte i helga til 10,99kr/l.
0,5x10,99= 5,5 kr/mil
2: Grønn kontakt, ikke tilgjengelig i nærområdet, men kommer kanskje. 0,6 kr/kW pr 15 min -> 2,4 kr/kWh
2,4x1,6 = 3,84 kr/mil
3: Hurtiglading, la oss si jeg får 40 kW, til 2,5 kr/min.
40kw/60= 0,6667 kWh/min.
1,6 kWh / 0,6667 kWh/min = 2,4 min ladetid pr mil.
2,4 min x 2,5 kr/min= 6 kr/mil
Har borettslaget fremlagt 3 kr/kWh ville jeg kjapt sagt dropp prosjektet, det blir mer gunstig å lade andre steder, mye QC, eller å bytte bil...
Det måtte vært mye bedre i vårt romstore borettslag å sette opp stolper a-la de gratis kommunale stolpene, med CEE-stikk. Forhøre seg med de elbileierne som eksisterer, og sette opp stolper i nærområdet der de bor.
Aner ikke ca kostnad for en slik stolpe, men kan det være i området 20-30' for 1 slik stolpe?
Enten 10-15' "egenandel" for sin ladeplass, egen nøkkel på egen kontakt og ca 1,5 kr/kWh, eller et fast månedlig leiebeløp på 50-100 kr og 1,5 kr/kWh for brukt strøm.
Vi har nylig oppgradert vår fellesgarasje fra 25kW til 80kW for å ha kapasitet til lading av elbiler. Garasjen har plass til 36 biler og foreløpig har halvparten ladeboks. Saltobokser er installert inklusiv styresystem for å fordele lasten når kapasiteten blir for snau.
Det vi ikke var klar over er at nå som hovedsikringen er på over 125A så blir vi belastet som bedriftskunde (hos Hafslund), og etter å ha regnet litt på det for vårt antatte forbruk så betyr det en dobbling av strømkostnadene i forhold til om vi hadde vært en privatkunde.
Er dette en kjent problematikk for andre som har oppgardert garasjen og er det noen vei rundt dette? Virker jo litt urimelig at vi må betale dobbel pris for strømmen bare fordi bilene står i en fellesgarasje?
Sitat fra: LarsMa på tirsdag 21. mars 2017, klokken 23:24
Vi har nylig oppgradert vår fellesgarasje fra 25kW til 80kW for å ha kapasitet til lading av elbiler....for vårt antatte forbruk så betyr det en dobbling av strømkostnaden ...og er det noen vei rundt dette?
Dersom nylig betyr noen få måneder er det dere så langt har sett de dyeste månedene i året november, desember, januar, februar, mars resten av året er mye lavere.
Dette kommer av nettleie som da har fått et saftig effekttillegg i vinter-mnd.
Siden dette ikke er fellesmåling med husholdning men kun for elbil, gir det ingen gevinst å lade om natten mens husholdningen bruker lite strøm. Samme ordningen vil i et borettslag med fellesmåling for alt, kunne gi en besparelse i total kWh pris med litt inteligent styring.
Missforholdet komme av forholdet mellom effekt og kWh forbruk. Dere vil nok spare en god del på å justere ned tillatt totaleffekt fra 80 kW til et tall som passer bedre med antallet elbiler dere har i dag for eksempel til 20- 30kW, og øke dette tallet i takt med antall elbiler og redusere det basert på erfaring.
På grunn av et system med lastdeling vil dere oppleve en god ladehastighet og få energi nok selv med en slik reduksjon. Måneds-regningen for desember vil kanskje reduseres med 7-8000,- mens regning for april vil bare bli 600,- lavere med et slik tiltak.
Hva har dere lagt opp til av maksimaleffekt på de enkelte boksene?
Sitat fra: Griffel på onsdag 22. mars 2017, klokken 08:56
Dersom nylig betyr noen få måneder er det dere så langt har sett de dyeste månedene i året november, desember, januar, februar, mars resten av året er mye lavere.
Dette kommer av nettleie som da har fått et saftig effekttillegg i vinter-mnd.
Dette avhenger av område. Vi har effektavgift her jeg bor, betaler kr. 66,25 pr. kW toppeffekt pr. måned. Men denne er da lik hele året, null forskjell fra sommer til vinter. Den variable nettleien er dog forskjellig, den ligger på 27,9 øre på vinteren og 25,6 øre på sommeren. Marginal forskjell altså.
Sitat fra: jkirkebo på onsdag 22. mars 2017, klokken 12:19
Dette avhenger av område.
Nå gikk det jo fram at dette gjalt Hafslund.
Sitat fra: Griffel på onsdag 22. mars 2017, klokken 08:56
Sitat fra: LarsMa på tirsdag 21. mars 2017, klokken 23:24
Vi har nylig oppgradert vår fellesgarasje fra 25kW til 80kW for å ha kapasitet til lading av elbiler....for vårt antatte forbruk så betyr det en dobbling av strømkostnaden ...og er det noen vei rundt dette?
Dersom nylig betyr noen få måneder er det dere så langt har sett de dyeste månedene i året november, desember, januar, februar, mars resten av året er mye lavere.
Dette kommer av nettleie som da har fått et saftig effekttillegg i vinter-mnd.
Siden dette ikke er fellesmåling med husholdning men kun for elbil, gir det ingen gevinst å lade om natten mens husholdningen bruker lite strøm. Samme ordningen vil i et borettslag med fellesmåling for alt, kunne gi en besparelse i total kWh pris med litt inteligent styring.
Missforholdet komme av forholdet mellom effekt og kWh forbruk. Dere vil nok spare en god del på å justere ned tillatt totaleffekt fra 80 kW til et tall som passer bedre med antallet elbiler dere har i dag for eksempel til 20- 30kW, og øke dette tallet i takt med antall elbiler og redusere det basert på erfaring.
På grunn av et system med lastdeling vil dere oppleve en god ladehastighet og få energi nok selv med en slik reduksjon. Måneds-regningen for desember vil kanskje reduseres med 7-8000,- mens regning for april vil bare bli 600,- lavere med et slik tiltak.
Hva har dere lagt opp til av maksimaleffekt på de enkelte boksene?
Vi har ikke hatt dette i drift veldig lenge, men har gjort en liten simulering av kostnadene basert på et forventet bruksmønster. Har da tatt hensyn til at effektleddet varierer mye gjennom året.
Litt av poenget med oppgraderingen var å ha tilgjengelig kapasitet for hurtigere lading enn ved en 10A kurs ved behov samt bra lade kapasitet selv om alle lader samtidig.
Maksimal uttak på hver ladeboks er pr nå satt til 25A.
Det hører også med til historien her at lastfordelingsystemet til Salto ikke blir så smart i praksis som det kan høres ut som i teorien bla fordi vi har 3 fase inn til garasjen, men ikke på ladeboksene. Og antall ladebokser overskrider antallet hver styringsboks (CLU) kan håndtere (og de snakker ikke sammen), derfor er anlegget i virkeligheten delt i 6 soner som gir veldig dårlig utnyttelse av tilgjengelig total effekt. Derfor vil en ytterligere begrensing av totaleffekt gi for store begrensninger.
Ulempen er den stor forskjellen mellom effektuttak og det lave energiforbruket til en elbil. Et eksempel kan være en husholdning som bruker typisk 2000kWh i januar med maksimalt effekt 4kW, og en elbil som trenger 200kWh og trekker 6 kW. Da er det enkelt å se at et effektleddet har mye større betydning for elbil enn for en normal husholdning.
Nå hadde det vel vært mulig med 3 soner i stedet for 6 altså grupper av 12,
(Clue kan vel ha 16), og forsøke å redusere maksimal effektutaket på hver av gruppene i forhold til hvor mange elbiler som hører til gruppen, ladeeffekten kommer uansett i praksis til å bli ganske god og bedre enn dere forventer. Start med f.eks 1,5kW per elbil og se om det går bra, trolig kan dere gå enda lavere uten at noen merker problemer i det daglige (Minimum 6kW slik at en som lader alene kan få det, selv om det kun er 2 i gruppen.). På grunn av samtidighet vil ladeeffekten til de som lader være større. Er det mange som har spesielt høyt forbruk i en gruppe kan en jo ta hensyn til det.
Sitat fra: LarsMa på tirsdag 21. mars 2017, klokken 23:24
Det vi ikke var klar over er at nå som hovedsikringen er på over 125A så blir vi belastet som bedriftskunde (hos Hafslund), og etter å ha regnet litt på det for vårt antatte forbruk så betyr det en dobbling av strømkostnadene i forhold til om vi hadde vært en privatkunde.
Jeg tittet "tilfeldigvis" på Hafslund nettleie der står det om større privatkunder:
Sitat
Større privatkunder avregnes etter effekttariffer på lik linje med øvrige større anlegg (hovedsikring over 125 A ved 230 volt, over 80 A ved 400 volt samt timemålte anlegg med årsforbruk over 100 000 kWh).
At dere har 125A sikring er klart, men 100000kWh bruker dere vel ikke før alle 36 har elbil, og snaut nok da. Derfor må det vel kunne gå å forhandle med Hafslund om privattariff så lenge antall elbiler er lavt.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på tirsdag 21. mars 2017, klokken 10:34
Legger ved et pristilbud på ZapTec pro til en fellesgarasje med faste plasser. Da skal interesselaget betale for felles-delen, mens hver enkelt betaler for sin boks.
Hafslund skal i tillegg ha ha 27.000 for å oppgradere til 80-100A. Så kommer utgifter til graving.
Jeg ser av vedlegget at det er 125A sikringer her også, hva slags nettabonnement fikk disse?
Dette er antagelig en meget aktuell problemstilling i Oslo og Akershus, og som kan gjøre strøm til elbillading i fellesanlegg rådyr om en ikke passer på å begrense effektuttaket.
Dette med lading i Borettslag - er ikke like lett.
Jeg flyttet inn i et, januar 2017, 25-26 beboere, alle over 55, de fleste godt over 65 ("senior-boliger") og der var et styremøte, som jeg ikke var invitert til, og de bestemte at jeg, med El-bil, fikk ordne ladningen selv.
Sjekket med noen leverandører, sjekket med kommunen (som betalte opp til 50% av installasjonen) - men allikevel snakker vi vel om rundt kr. 20K for en Salto lader, med strøm trukket opp til min bolig.
Jeg lar det bare ligge, foreløpig. Kanskje finner jeg ut at de 17 medlemmene i borettslaget, som bor i "det andre" bygget, 200 meter unna, har en El-bil eller tre, og da skal jeg ta det opp på neste styremøte. :)
Sitat fra: 65lars på fredag 14. juli 2017, klokken 17:03
Dette med lading i Borettslag - er ikke like lett.
Jeg flyttet inn i et, januar 2017, 25-26 beboere, alle over 55, de fleste godt over 65 ("senior-boliger") og der var et styremøte, som jeg ikke var invitert til, og de bestemte at jeg, med El-bil, fikk ordne ladningen selv.
Sjekket med noen leverandører, sjekket med kommunen (som betalte opp til 50% av installasjonen) - men allikevel snakker vi vel om rundt kr. 20K for en Salto lader, med strøm trukket opp til min bolig.
Jeg lar det bare ligge, foreløpig. Kanskje finner jeg ut at de 17 medlemmene i borettslaget, som bor i "det andre" bygget, 200 meter unna, har en El-bil eller tre, og da skal jeg ta det opp på neste styremøte. :)
Det er jo sjelden en blir invitert til styremøter om en ikke er medlem av styret, er en ikke fornøyd med styret er neste nivå generalforsamling der har en krav på å bli innkalt.
Men det var jo fint av styret at du får lov å sørge for dette selv, slipper unna med 20K, og enda sier du at det ikke er lett! Dette var et bra tilbud fra styret, ingen grunn til sutring.
Hahaha... "ingen grunn til sutring"
(Men Griffel, jeg er jo norsk, og om jeg ikke klager og sutrer, føler jeg meg jo nesten u-norsk! :-) )
Neida, jeg sutrer ikke, sier bare at det ikke alltid er like lett, uansett hva "loven" sier, i dag eller i morgen. Jeg blir medlem av styret nå til høsten, varamann nr. 2 eller noe slikt, og jeg har tenkt til å bli mer aktiv mht. alt dette - og når det kommer til lading, har jeg egentlig ikke noe problem med å betale 25-50 kroner i uken, på hurtigladere, om det kommer til det.
Eller henge skjøtekabelen ut av vinduet, og lade hjemme... :)
Hei, jeg er styreleder i Skinstø borettslag.
Er 300 pr. bil pr. mnd. en grei fastpris for mulighet for å benytte ladepunktene?
Skal dekke deler av investeringen, vedlikehold og strøm.
Det ble en del kostnader knyttet til disse punktene da vi måtte grave frem strøm til parkeringsplassene.
Områdekart:
https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/styret/public/5901d8813719c1.29875237.jpg
Gjennomsnittlig strømpris i 2016 var ca 92 øre/kWh inkludert nettleie (Hele Norge).
Strømforbruk elbil gjennomsnittlig settes til 2600kWh/år = 2400kr/år =200kr/mnd
Da har du 1200 pr år til nedbetaling av investeringen og vedlikehold, så kan du vurdere dette opp mot investeringen.
Gode tilbakemeldinger, takk!
Der hvor jeg bor er det vel under 30 medlemmer i borettslaget, og kun 2 kjører el-bil, en i hver bygning.
Og "there is no way in hell" at styret vil godkjenne ladepunkter kun for oss to! :)
Samtidig trenger jeg normalt kun lading en gang i uka, så lite som jeg kjører.
Så en 20 meter skjøteledning, eller hurtiglading, er et godt alternativ for meg! ;D
Sitat fra: 65lars på mandag 09. oktober 2017, klokken 16:58
Så en 20 meter skjøteledning, eller hurtiglading, er et godt alternativ for meg! ;D
Skjøteledning er uansett ikke et godt alternativ for noen, men det kan jo tenkes at hurtiglading er det.
Sitat fra: Griffel på mandag 09. oktober 2017, klokken 19:59
Sitat fra: 65lars på mandag 09. oktober 2017, klokken 16:58
Så en 20 meter skjøteledning, eller hurtiglading, er et godt alternativ for meg! ;D
Skjøteledning er uansett ikke et godt alternativ for noen, men det kan jo tenkes at hurtiglading er det.
Unnskyld meg, Griffel - dette er en tung, industriell skjøteledning, beregnet på utendørs bruk, og ser ikke helt hva problemet her er, for mange.
Det er jo ikke bare skjøteledningen, som uansett kvalitet er en nødløsning. Det er også et spørsmål om det som er i andre ende enn bilen er forskriftsmessig. I en fellesgarasje har en også ansvar ovenfor de øvrige.
Eierseksjonsloven:
Gyldig fra 1.1.2018
Sitat
§ 25.Seksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealer
Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.
Ladeopplegg - nytt boligsameie
Ærede medlemmer! Vi får snart overlevert et nytt bygg, og vi har allerede fått mange utfordringer. Jeg vet det er mange der ute som har gode svar, og jeg takker på forhånd for de som tar seg tid til å hjelpe oss:-)
1. Utbygger installerer 16A blå industrikontakt CEE, er dette ok i 2018, eller burde det vært type 2?
2. Hver enkelt lader har egen kurs, men det legges opp til manuell avlesning. Er det ikke tekniske løsninger som kan besørge automatisk avlesning på den enkelte kurs? (en felles strømmåler for alle kursene)
3. Det er lagt opp til at maks halvparten av parkeringsplassene (40 av 95) kan få lademuligheter. Etter ny eierseksjonslov § 25, kan ikke styret nekte om flere vil ha, og må betale ekstra tilknytningskostnad til Hafslund. Burde ikke utbygger ha tatt høyde for dette ved å f eks sørge for at eksisterende inntak kan begrenses (redusert effekt) for den enkelte slik at ny tilknytningsavgift unngås?
1. Det er ok, men det burde være mod 3 type 2 kontakter.
2. «Alle» mod 3 systemleverandører kan tilby automatisk avlesning, og administrasjon av fordeling av felles avlest strømforbruk.
3. Med et lastdelt mod3 system Zaptec, Keba, Schneider,Salto og andre ville alle kunne få ladestasjon med den effekten som er tilgjenglig om anlegget er diminsjonert for at 50% kan ha en 16A stikkontakt.
3,6kW på 40plasser er 144kW med samtidighetsfaktor 1. Nok til å dekke behovet for langt over 150 biler med lastdeling ala Zaptec.
Dette er ikke et gjennomtenkt godt valg for et nytt bygg.
IT eller TN nett?
Takk!
Jeg kan ikke tro annet enn at det er TN-nett. Det skal jo tross alt drifte heiser o l.
Sitat fra: detersoe på mandag 13. november 2017, klokken 16:11
Takk!
Jeg kan ikke tro annet enn at det er TN-nett. Det skal jo tross alt drifte heiser o l.
Heiser har nok lite med saken å gjøre, de langt fleste heiser i Norge kjører på IT nett.
Men siden dette er et nytt større bygg er nok TN nett trolig i et hvert fall om bygget har egen transformator.
En 16A kontakt rekker for de fleste. I et anlegg hvor en baserer seg på lastdeling og derfor har vesentlig minder enn 16A tilgjenglig til hver, om alle skulle lade samtidig, er det paradoksalt nok en stor fordel med 32A ladestasjoner.
Med høy mulig effekt på ladestasjonene vil de som lader når få er tilkoblet bli ferdig raskere, slik at det blir mer igjen å dele på når mange er tilkoblet samtidig. Dermed utnyttes tilgjenglig effekt mye bedre med 32A ladestasjoner enn 16A ladestasjoner
For et system med lastdeling anbefales derfor 32A ladestasjoner (22kW om en har TN nett og 7,3 kW om en har IT nett). De fleste nye elbiler kan jo nytte minst 6,6kW.
Selv om få biler kan utnytte 22kW i TN nett, er 32A ladestasjoner nødvendig for at de med enfaslader skal kunne lade med 32A.
I et TN nett har Zaptec en stor fordel med sin fasetildeling. I et IT nett blir det nok litt mer hipp som happ om dynamisk tildeling har noen serlig betydning, her vil jo de andre kunne spare litt på kabel med 32 A enfas til hver ladestasjon.
I vårt sameie har styret vært flinke. I forbindelse med oppgradering og rehabilitering av fellesgarasje i høst ble det etablert mulighet for alle med å få ladeboks. Avtale ble inngått med Zaptec og de som vil ha lademulighet betaler for boksen selv (17.850 - dyrt, ja). Så etter å ha ladet via uttak for motorvarmer i garasjen de siste ti årene er jeg omsider kommet i mer ordnede forhold :-)
Men, et problem dukket opp - og spørsmålet er om dette er kjent fra andre steder. Et felles anlegg som skal fordele ladestrøm og koble seg ut når lading er over har ikke tatt høyde for de av oss som ikke ønsker å starte lading i det turen er slutt og til 100 prosent, men som vil sikre at batteriet bare lades til 80 prosent innen utkjøring neste morgen - og samtidig med oppvarming av kupeen. (regnes vel for å være god strategi for forlenget batterilevetid) Det fikser ikke anlegget. Hvis jeg ikke lader umiddelbart går ladeboksen i dvale, og den kan ikke vekkes opp med min ladeapp. Resultat er kald bil og med for lite strøm på batteriet.
Nå skal det sies at Zaptec er på tilbudssiden for å finne løsning - de hadde ikke vært borte i dette før - og inntil videre er min ladeboks satt i konstant tilkobling slik at jeg kan starte lading når jeg ønsker. Det fungerer så lenge vi er få som skal konkurrer om strømmen, men ikke på sikt. Tok en sjekk også med kundeservice hos Carwings (ladeappen til Nissan) og BN Haug som selger en del Leaf - ingen hadde hørt at dette kunne bli en utfordring.
Erfaringer, noen? Råd?
Sitat fra: El-vis på tirsdag 09. januar 2018, klokken 17:36
I vårt sameie har styret vært flinke. I forbindelse med oppgradering og rehabilitering av fellesgarasje i høst ble det etablert mulighet for alle med å få ladeboks. Avtale ble inngått med Zaptec og de som vil ha lademulighet betaler for boksen selv (17.850 - dyrt, ja). Så etter å ha ladet via uttak for motorvarmer i garasjen de siste ti årene er jeg omsider kommet i mer ordnede forhold :-)
Men, et problem dukket opp - og spørsmålet er om dette er kjent fra andre steder. Et felles anlegg som skal fordele ladestrøm og koble seg ut når lading er over har ikke tatt høyde for de av oss som ikke ønsker å starte lading i det turen er slutt og til 100 prosent, men som vil sikre at batteriet bare lades til 80 prosent innen utkjøring neste morgen - og samtidig med oppvarming av kupeen. (regnes vel for å være god strategi for forlenget batterilevetid) Det fikser ikke anlegget. Hvis jeg ikke lader umiddelbart går ladeboksen i dvale, og den kan ikke vekkes opp med min ladeapp. Resultat er kald bil og med for lite strøm på batteriet.
Nå skal det sies at Zaptec er på tilbudssiden for å finne løsning - de hadde ikke vært borte i dette før - og inntil videre er min ladeboks satt i konstant tilkobling slik at jeg kan starte lading når jeg ønsker. Det fungerer så lenge vi er få som skal konkurrer om strømmen, men ikke på sikt. Tok en sjekk også med kundeservice hos Carwings (ladeappen til Nissan) og BN Haug som selger en del Leaf - ingen hadde hørt at dette kunne bli en utfordring.
Erfaringer, noen? Råd?
Hmm. Dette må de jo fikse. Hvis ikke betyr det at en Tesla som parkeres ved en slik ladestasjon et par måneders tid mens eieren er i Spania vil tømmes helt for strøm etterhvert, siden boksen går i dvale. Håpløs løsning. Når bilen ber om strøm via pilotsignalet må boksen forsyne den med det (så sant ikke anlegget er overbelastet slik at alle ikke kan få lade), noe annet er uakseptabelt ville jeg sagt til de.
Skulle ønske utbygger og boligbyggelaget kunne lest litt her før de bestemte seg for «fremtidsrettet elbillading»...
Helt nytt bygg, overtatt 5 desember 2017. Tilbudt tilvalgsløsning var 8A schuko til den nette sum av 19500kr.
Uten mulighet for lastbalansering og utvidelse.
Blir spennende når person maks_kapasitet+1 krever å få montert lader, av det jeg har lest så er det ikke saklig grunn til å nekte noen å sette opp lader, hvis andre allerede har fått satt opp lademulighet.
Ser for meg det blir dyrt for borettslaget når den dagen kommer...
@#34 og #35
Jeg tror ikke dette stemmer helt. Observasjon gjordt på Tesla, forsinket start av lading.
Så vidt jeg har observert vil stasjonen ikke gå i dvale, men etter autentisering stå med signal «ferdig» og tillate at bilen trekke strøm når bilen ber om det fra et gitt tidspunkt.
Vanskeligere er det om en programerer tidspunkt for ferdig. Bilen vet jo ikke hvor mye strøm som er tilgjenglig på et gitt tidspunkt i og med lastdeling. Selv om alle kan lade fullt mellom 23 og 06 vil det bli et problem om mange velger at bilen skal være klar kl.07.00, samtidig som bilen ikke kan vite hvor mye strøm som er tilgjenglig til en hver tid. Det vet jo ikke systemet heller, siden ingen vet hvem som kobler seg til og fra.
Sitat fra: El-vis på tirsdag 09. januar 2018, klokken 17:36
Men, et problem dukket opp - og spørsmålet er om dette er kjent fra andre steder. Et felles anlegg som skal fordele ladestrøm og koble seg ut når lading er over har ikke tatt høyde for de av oss som ikke ønsker å starte lading i det turen er slutt og til 100 prosent, men som vil sikre at batteriet bare lades til 80 prosent innen utkjøring neste morgen - og samtidig med oppvarming av kupeen. (regnes vel for å være god strategi for forlenget batterilevetid) Det fikser ikke anlegget. Hvis jeg ikke lader umiddelbart går ladeboksen i dvale, og den kan ikke vekkes opp med min ladeapp. Resultat er kald bil og med for lite strøm på batteriet.
Nå skal det sies at Zaptec er på tilbudssiden for å finne løsning - de hadde ikke vært borte i dette før - og inntil videre er min ladeboks satt i konstant tilkobling slik at jeg kan starte lading når jeg ønsker. Det fungerer så lenge vi er få som skal konkurrer om strømmen, men ikke på sikt. Tok en sjekk også med kundeservice hos Carwings (ladeappen til Nissan) og BN Haug som selger en del Leaf - ingen hadde hørt at dette kunne bli en utfordring.
Erfaringer, noen? Råd?
Det er montert 13 ZC Pro i borettslaget eg bur. Dei problemer som har vore her er:
- Forvarme på Kia Soul EV, Zaptec har bekrefta dette er eit problem og arbeider med å løse det.
- Lading av trilling er ikkje heilt "kompatibel" med fase fordeling, ved at bilen ikkje aksepterer ZC kobler ifra strømmen ei kort tid, for å bytte fase. Løsning er å sette ZC som brukes til trilling til å ikkje bytte fase.
(Gjeld berre min bil, og trilling lader på maks 14A så det går greit.
Var upraktisk å aldri vite om bilen har lada, eller om den stoppa før 100%.)
Ikkje fått nokon rapport om at Leaf ikkje klarer å lade her, mulig ingen har satt 80% grense?
Men, då burde være samme problemet å starte varme via fjernstyring, eller klokke? Ingen har rapportert om det heller.
En god løsning for gamle borettslag og sameier med motorvarmeruttak eller lignende er å la el-bileiere betale pr. kjørte kilometer en gang eller to i året. Kr. 2 pr. kjørte mil er vel ikke så langt unna sannheten.
Nå vil jo endel si dette ikke er bra og ikke er noen varig løsning, men nå er det fortsatt svært mange som fortsatt kjører fossilbil, så enn så lenge duger dette lenge.
De som lader på jobb og andre steder i tillegg får en ekstra regning, men å installere eget ladepunkt er såpass kostbart at det ikke er tjent inn før etter mange år.
Sitat fra: Trine2 på mandag 29. januar 2018, klokken 20:52
En god løsning for gamle borettslag og sameier med motorvarmeruttak eller lignende er
Men husk å få elektrikker til å se over anlegget, det er lang fra sikkert at det er godkjent for elbillading. (Separat kurs til hvert ladepunkt, maks 10A om det er vanlig stikkontakt, jordfeilbryter type B). Men prismodellen kan være ok.
Bare for å sette ting i perspektiv så bruker el-bilene mindre strøm enn fossilbilene med kupe -og motorvarmer. Dette kommer selvsagt an på kjøremønsteret til hver enkelt, men...
Det er heller ikke forbudt å sette inn kupevarmer i en el-bil, men da blir kursen for liten til både lading og oppvarming.
Jeg vil sterkt advare mot en løsning med å ta i bruk gamle uttak for motorvarmere.
Det er krav om at det elektriske anlegget brukes til "forutsatt bruk". Lading av elbil er ikke slik forutsatt bruk og strider dermed mot forskriftene. Et slikt anlegg vil være underdimensjonert og mangle Jordfeilbryter TypeB og ofte jordfeilbryter i det heletatt.
Det er stor sjanse for at det noe som ikke skal skje, vil skje.
Lader man på et slikt anlegg og det skjer noe, vil det garantert bli avkortning på forsikring. (Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 kan et erstatningskrav reduseres eller falle bort dersom skaden skyldes grov uaktsomhet. Her kan forsikringsselskapet enkelt peke på brudd på forskrifter og dermed konkludere med at dårlig anlegg er årsaken. Så blir det opp til borettslaget å motbevise dette. (Her er det altså omvendt bevisbyrde).
Dersom styret har organisert en slik ladeordning på et anlegg som ikke er i henhold, vil antakelig beboere kunne stille det enkelte styremedlem økonomisk ansvarlig. Det man i hvertfall må gjøre, er å få en installatør til å gå gjennom anlegget og skrive en rapport, der det skal konkluderes med om lading er forsvarlig eller ikke. Har man det, har styret sitt på det tørre i forhold til evt. forsikringsutbetaling. Antakelig vil ikke en installatør gi et slikt OK til lading på et gamelt anlegg.
Det er med andre ord ingen god løsning å anbefale borettslag og sameier å bruke eksisterende elektrisk anlegg til elbiler. Sett heller ned en gruppe for å oppgradere anlegget, der brukere kan kople seg på, etterhvert som behovet dukker opp. Norske Zaptec er trolig det mest fornuftige her, men EVbox, Defa og andre leverer også gode løsninger.
En ting er hva du gjør hjemme i en enebolig, der det bare er deg og din familie det går utover. Noe annet er det i et borettslag/sameie, der man potensielt setter andres liv og helse, samt økonomi i fare ved slike utspill.
Lars
Sitat fra: Trine2 på mandag 29. januar 2018, klokken 20:52
En god løsning for gamle borettslag og sameier med motorvarmeruttak eller lignende er å la el-bileiere betale pr. kjørte kilometer en gang eller to i året. Kr. 2 pr. kjørte mil er vel ikke så langt unna sannheten.
Nå vil jo endel si dette ikke er bra og ikke er noen varig løsning, men nå er det fortsatt svært mange som fortsatt kjører fossilbil, så enn så lenge duger dette lenge.
De som lader på jobb og andre steder i tillegg får en ekstra regning, men å installere eget ladepunkt er såpass kostbart at det ikke er tjent inn før etter mange år.
Spørs hva "mange år" er. Jeg kjører ca. 30.000km i året og lader ca. 30% hjemme. Dvs. at jeg ville betalt 6000,- i året for strøm som normalt ville kostet 2000,-. 4000,- ekstra pr. år blir fort til en ladestasjon...
Det går en del strøm ved bruk av motorvarmer og kupevifte, men ikke så mye som lading av elbil. Allikevel så er det noe.
Hvis man skal ha miks for diverse brukere hvorfor ikke satse på type 2 kontakter (hjemmeladere) for alle så er det klart hvis noen fossilbiler byttes til elbiler på sikt. Og man får laget og godkjent motorvarmerledning med Defa kontakt i ene enden og type 2 kontakt i andre (+litt elektronikk for å få laderen til å "starte" og gi strøm).
Ville vel gi litt sikrere bruk på motorvarmer kontakter også.
Hvis type 2 kontakten også hadde hatt en liten trykkbryter som gjorde at elektronikken sendte stopp signal til laderen så ville strømmen også være stoppet før frakobling.
Det er vanskelig å forsvare nye rådyre løsninger når forbruket går ned og ikke opp. Det er også sjelden at worst-case scenarier oppstår ved at alle lader på en gang. Om dette skulle bli et problem kan man senere vurdere å oppgradere anlegget eller begrense bruken på annen måte.
Det fine med elbil er timerfunksjonen på ladingen som faktisk kan brukes til noe fornuftig. Om sameiet innfører røde dager (begrensninger) så kan man vurdere å lade på hurtiglader og heller betale litt for dette fremfor å ødsle ut titusener på egen ladestasjon.
Hvem vet om hydrogen overtar om noen år, og hele investeringen er bortkastet?! Her er ingen grunn til forhaste seg med noe som helst.
I det minste må anlegget tilfredstille forskriftene for lading av elbil. Det gjør nok ikke mange opplegg for motorvarmere.
Sitat fra: Trine2 på tirsdag 30. januar 2018, klokken 15:40
Det er vanskelig å forsvare nye rådyre løsninger når forbruket går ned og ikke opp. Det er også sjelden at worst-case scenarier oppstår ved at alle lader på en gang. Om dette skulle bli et problem kan man senere vurdere å oppgradere anlegget eller begrense bruken på annen måte.
Det fine med elbil er timerfunksjonen på ladingen som faktisk kan brukes til noe fornuftig. Om sameiet innfører røde dager (begrensninger) så kan man vurdere å lade på hurtiglader og heller betale litt for dette fremfor å ødsle ut titusener på egen ladestasjon.
Hvem vet om hydrogen overtar om noen år, og hele investeringen er bortkastet?! Her er ingen grunn til forhaste seg med noe som helst.
Den erfaring eg har frå lading i borettslag er at det ikkje treng å bli "rådyrt". Det kosta ca 2500 pr plass å gjere klart for 110 plasser. Ladboksen kjem i tillegg.
Hadde alt erfart varmgang / smelta koblingsboks i eksisterende el anlegg. For å unngå å komme i ein situasjon der forsikringselskap kunne kreve regress om større skade oppstod hadde styret to alternativ:
- Nekte all lading, som ville gjere det svært upraktisk å bruke ladbar bil for beboere.
- Legge til rette for å lade bilen. (Beboere som ønsker lading må selv dekke ladeboksen.)
Ved å sette nedbetalingstida lang nok vart kostnaden akseptabel, og største kost må brukere uansett ta. Har alt blitt solgt leilighet som hadde plass som var 100% klar til ladbar bil. Om dette medførte ein høgare salgspris skal være usagt, med det trekte nok ikkje ned interessen ved salget.
Det kan bli laga ein mellom løysing, ved legge opp strøm på eit lite antall plasser, men det skalerer ikkje så godt. Skal det gjøres om etter 1-2-3 år blir det fort dyrt totalt sett ved at det gjerne er brukt for tynne kabler som ikke kan brukes videre.
Eigne "ladeplasser" ala "fellesvaskeri" kan og være mulig, men gir mindre komfort. Beboere i borettslag ønsker gjerne samme komfort som de som bor i enebolig, å flytte bilen etter X timer blir dermed ikkje like morsomt, selv om det er billigere.
Oppsummert: Vi valgte å gjøre det "skikkelig", men ikke "rådyrt".
Selv om det aldri blir flere ladbare biler enn det er idag (13%) vil forsatt investeringen være enkel å forsvare. Med tanke på det er på vei nye modeller vil det fort komme opp i 18-20%
Om Hydrogen slår igjennom er det ikke utenkelig bilene blir hybrider, med batteri som kan lades. Dermed kan infrastrukturen brukes også til disse og er følgelig ikke bortkastet. Først når prisen på hydrogen blir under strømprisen vil infrastrukturen være "bortkastet". Regner med at dette ikkje skjer før infrastrukturen er nedbetalt.
Smart strømstyring øker kapasiteten til å lade el-biler
Lading av el-biler påfører strømnettet store nye belastninger. Smartere kontroll gjør at ladekapasiteten kan økes uten å utvide strømnettet.
http://www.cw.no/artikkel/esmart-systems/smart-stromstyring-oker-kapasiteten-til-lade-el-biler
Spesielt for borettslag, sameier og arbeidsplasser / p-hus som har mange biler biler samla på samme stad vil det være aktuelt med "smarte" anlegg for å utnytte den eksisterende kapasiteten. Potensiale å spare inn kostnaden for det smarte systemet.
(Edit 6.2: Betalingsmur på artikkel..)
Sitat fra: TB på mandag 05. februar 2018, klokken 20:59
Smart strømstyring øker kapasiteten til å lade el-biler
Lading av el-biler påfører strømnettet store nye belastninger. Smartere kontroll gjør at ladekapasiteten kan økes uten å utvide strømnettet.
http://www.cw.no/artikkel/esmart-systems/smart-stromstyring-oker-kapasiteten-til-lade-el-biler
Betalingsmur :-1:
Ser den er pluss artikkel. Var åpen når eg la ut linken, eg kunne lese den uten CW abonnement.
Tydeligvis blitt gjort om..? :o
Interessant og god lesing her. :+1:
Likte Trine2 sitt innlegg - virker sunn fornuftig:
Sitat fra: Trine2 på mandag 29. januar 2018, klokken 20:52
En god løsning for gamle borettslag og sameier med motorvarmeruttak eller lignende er å la el-bileiere betale pr. kjørte kilometer en gang eller to i året. Kr. 2 pr. kjørte mil er vel ikke så langt unna sannheten.
Nå vil jo endel si dette ikke er bra og ikke er noen varig løsning, men nå er det fortsatt svært mange som fortsatt kjører fossilbil, så enn så lenge duger dette lenge.
De som lader på jobb og andre steder i tillegg får en ekstra regning, men å installere eget ladepunkt er såpass kostbart at det ikke er tjent inn før etter mange år.
Og LCK sitt innlegg- selv om det er en liten "party pooper":
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på tirsdag 30. januar 2018, klokken 09:18
Jeg vil sterkt advare mot en løsning med å ta i bruk gamle uttak for motorvarmere.
Det er krav om at det elektriske anlegget brukes til "forutsatt bruk". Lading av elbil er ikke slik forutsatt bruk og strider dermed mot forskriftene. Et slikt anlegg vil være underdimensjonert og mangle Jordfeilbryter TypeB og ofte jordfeilbryter i det heletatt.
Det er stor sjanse for at det noe som ikke skal skje, vil skje.
Lader man på et slikt anlegg og det skjer noe, vil det garantert bli avkortning på forsikring. (Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 kan et erstatningskrav reduseres eller falle bort dersom skaden skyldes grov uaktsomhet. Her kan forsikringsselskapet enkelt peke på brudd på forskrifter og dermed konkludere med at dårlig anlegg er årsaken. Så blir det opp til borettslaget å motbevise dette. (Her er det altså omvendt bevisbyrde).
Dersom styret har organisert en slik ladeordning på et anlegg som ikke er i henhold, vil antakelig beboere kunne stille det enkelte styremedlem økonomisk ansvarlig. Det man i hvertfall må gjøre, er å få en installatør til å gå gjennom anlegget og skrive en rapport, der det skal konkluderes med om lading er forsvarlig eller ikke. Har man det, har styret sitt på det tørre i forhold til evt. forsikringsutbetaling. Antakelig vil ikke en installatør gi et slikt OK til lading på et gamelt anlegg.
Det er med andre ord ingen god løsning å anbefale borettslag og sameier å bruke eksisterende elektrisk anlegg til elbiler. Sett heller ned en gruppe for å oppgradere anlegget, der brukere kan kople seg på, etterhvert som behovet dukker opp. Norske Zaptec er trolig det mest fornuftige her, men EVbox, Defa og andre leverer også gode løsninger.
En ting er hva du gjør hjemme i en enebolig, der det bare er deg og din familie det går utover. Noe annet er det i et borettslag/sameie, der man potensielt setter andres liv og helse, samt økonomi i fare ved slike utspill.
Lars
Jeg må finne meg en enebolig!
:)
Sitat fra: 65lars på søndag 11. februar 2018, klokken 15:14
Jeg må finne meg en enebolig!
:)
Eller finne et sameie hvor det er lagt til rette med infrastruktur eller komplett ladestasjon.
Sameiet her jeg bor har fått et tilbud på et Zaptec-anlegg.
Det er snakk om et anlegg med 140 plasser. Det er lagt opp til å start med å mate dette i to "seksjoner" med 63A 3-fas (TN-nett) til hver "seksjon". Ingen store kablingsutfordringer, enkel tilgang, men tildels lange strekk enkelte steder. Alle plassene skal få infrastruktur slik at det vil være mulig å montere ladestasjon.
Pristilbudet vi har fått gir en pris per parkeringsplass på ca. 3800,- inkl. mva for infrastrukturen som dekker hele P-huset, og 19500,- inkl. mva per ladestasjon for de parkeringsplasseiere som måtte ønske dette.
Høres dette ut som et vettugt tilbud?
Sitat fra: E_S på lørdag 07. april 2018, klokken 17:37
Sameiet her jeg bor har fått et tilbud på et Zaptec-anlegg.
Det er snakk om et anlegg med 140 plasser. Det er lagt opp til å start med å mate dette i to "seksjoner" med 63A 3-fas (TN-nett) til hver "seksjon". Ingen store kablingsutfordringer, enkel tilgang, men tildels lange strekk enkelte steder. Alle plassene skal få infrastruktur slik at det vil være mulig å montere ladestasjon.
Pristilbudet vi har fått gir en pris per parkeringsplass på ca. 3800,- inkl. mva for infrastrukturen som dekker hele P-huset, og 19500,- inkl. mva per ladestasjon for de parkeringsplasseiere som måtte ønske dette.
Høres dette ut som et vettugt tilbud?
Prisen høres veldig vettug ut synes jeg. Men når det blir mange ladestasjoner (tenk 5-10 år fremover) kan 2x44kW delt på 140 ladestasjoner fort bli litt snaut. Det er 620W kontinuerlig pr. plass, som gir teoretisk 15kWh per plass per døgn om anlegget ble optimalt utnyttet (noe det selvsagt aldri vil bli). Så jeg ville, om mulig, fått lagt det opp slik at det i fremtiden ikke blir for komplisert å dele det opp f.eks to deler til, med ytterligere 2x44kW mating. Forutsatt at det ikke gir noen større ekstra kostnad da. Ofte er det bare litt planlegging som skal til for å gjøre det enkelt å utvide senere.
Sitat fra: E_S på lørdag 07. april 2018, klokken 17:37
Det er snakk om et anlegg med 140 plasser. Det er lagt opp til å start med å mate dette i to "seksjoner" med 63A 3-fas (TN-nett) til hver "seksjon". Ingen store kablingsutfordringer, enkel tilgang, men tildels lange strekk enkelte steder. Alle plassene skal få infrastruktur slik at det vil være mulig å montere ladestasjon.
Pristilbudet vi har fått gir en pris per parkeringsplass på ca. 3800,- inkl. mva for infrastrukturen som dekker hele P-huset, og 19500,- inkl. mva per ladestasjon for de parkeringsplasseiere som måtte ønske dette.
Høres dette ut som et vettugt tilbud?
Tilbudet høyres bra ut. Gode tips er å ha god nok plass i tavler, slik at det er enkelt å legge til / dele opp slik jkirkebo skriv. Eit anna tips er å sikre Wifi / PLC kommunikasjonen blir bra. Med snø på takene har kommunikasjonen vore ustabil i vinter. Men, dette er rimelig å rette opp, WiFi utstyr er rimelig, og krever ikkje elektriker.
Ang. kapasitet - har to områder her, der det største område har 100A , 39 kW. Det er delt i 3 kurser på 63A for Zaptec. Har vore rundt 39 kW korte perioder i vinter pga. bruk av motorvarmer. Men, normal belastning ligg rundt 25 kW. Dette er med 7 biler.
Ja, det er tatt høyde for å utvide til mer enn 2x63A i fremtiden. Per i dag er det ca. 10 elbiler i sameiet, så jeg tror ikke det er behov fra dag 1 for noe mer, men det er et ganske nytt bygg med særdeles god plass i tavler og så videre, så det er lett å utvide senere. Det vil bli montert WLAN i hele parkeringskjelleren. Heldigvis er det i det store og hele snakk om 4 rom i forskjellige fasonger, så det er lett å få god WLAN-forbindelse der nede. Rommene har per i dag hhv. tre, fire, null og en elbil, så det er ganske nøkternt enn så lenge.
Jeg bor i et borettslag med rekkehus. Bilen står i en carport direkte ved huset. Hva står i veien for at jeg setter opp en privat ladestasjon på husveggen ut fra mitt eget sikringsskap?
Normalt vil det være greit å sette opp ladestasjon når carporten er plassert ved huset, men strengt formelt så behøver du styrets godkjennelse for dette. Dersom du bruker elektriker og setter opp forskriftsmessig så kan jeg ikke se at det skulle være mange styrer som sier nei.
Av saklige grunner så kan det være begrensninger på total strømtilførsel til borettslaget. Det kan også være et ønske om ensartede ladere av estetiske og vedlikeholdsmessige årsaker.
Hei,
Holder på å hente inn tilbud på ladeløsning i sameiet.
Er snakk om to garasjer som har 21 og 23 parkeringsplasser.
Hver garasje har hvert sitt sikringskap med 400V 63A hovedsikring.
Vi har fått to tilbud i fra ulike Zaptecleverandører og ett annet med mer simpel løsning på effektfordeling styrt på releer og uttak med industrikontakt..
Zaptecløsningen med Wago flatkabel er ca lik pris på infrastruktur og omtrent samme pris på selve ladestasjonen +- 1500kr.
Har også fått tilbud på effektstyring til hver garasje da, i hver av garasjene er det opplegg for varme og varmtvann.
Effekten her er litt varierende etter årstid og forbruk.
Det er også en tilleggsvarmer på inntill 22kw som blir satt på ved behov.
Prisen på effektstyringen kommer på rundt 80000kr for begge garasjene noe jeg syntes var veldig dyrt!
Så spørsmålet er om det er noen som har erfaring med Zaptec og effektstyring og kanskje også kan si noe om prisen på dette tillegget?
Sitat fra: Lassen på torsdag 07. juni 2018, klokken 09:41
Vi har fått to tilbud i fra ulike Zaptecleverandører og ett annet med mer simpel løsning på effektfordeling styrt på releer og uttak med industrikontakt..
Styring av effekt med releer og industrikontakt høres litt spesielt ut..? Bilene vil da potensielt kunne miste strømmen, og ikke alle vil starte å lade etter strømmen har vært borte? Høres ut som en oppskrift på fremtidige problemer med biler som ikke lades? Om det er ønske om individuell måling pr. plass vil det være manuell avlesning?
Sitat
Har også fått tilbud på effektstyring til hver garasje da, i hver av garasjene er det opplegg for varme og varmtvann.
Effekten her er litt varierende etter årstid og forbruk.
Det er også en tilleggsvarmer på inntill 22kw som blir satt på ved behov.
Prisen på effektstyringen kommer på rundt 80000kr for begge garasjene noe jeg syntes var veldig dyrt!
Så spørsmålet er om det er noen som har erfaring med Zaptec og effektstyring og kanskje også kan si noe om prisen på dette tillegget?
Her jeg bor har vi Zaptec, men ikke automatisk effektstyring. Fordelen med Zaptec sine anlegg er at det via web grensesnittet er enkelt å manuelt endre tilgjengelig effekt. Dermed er det mulig å sette anlegget i ulike "modus" - t.d. sommer, høst/vår og vinter modus ved å manuelt endre effekten som er tilgjengelig.
Spesielt i starten - da det sikkert er få biler som skal lades vil det være en måte. Så kan den automatiske effektstyringen legges til senere, når behovet er der - og mulig prisene på effektstyring er lavere.
Ulempen er naturligvis om denne manuelle reguleringen ikke er nok, og overlastvern / hovedsikring går. Disse skal ofte skiftes av elektriker - dermed blir det tidkrevende og kostbart om det skjer ofte.
Da alle målere nå er/blir skiftet med automatiske er det enkelt å følge med på totalt forbruk via web, og dermed se om dere er nærme maksimalt forbruk på OV.
Sitat fra: TB på torsdag 07. juni 2018, klokken 09:50
Her jeg bor har vi Zaptec, men ikke automatisk effektstyring. Fordelen med Zaptec sine anlegg er at det via web grensesnittet er enkelt å manuelt endre tilgjengelig effekt. Dermed er det mulig å sette anlegget i ulike "modus" - t.d. sommer, høst/vår og vinter modus ved å manuelt endre effekten som er tilgjengelig.
Spesielt i starten - da det sikkert er få biler som skal lades vil det være en måte. Så kan den automatiske effektstyringen legges til senere, når behovet er der - og mulig prisene på effektstyring er lavere.
Dette høres ut som en god ide, jeg ville gjort det slik. Prøvd uten effektstyring først og med vinter/sommer-modus. 44kW til hver garasje bør være nok i massevis til både lading og alt annet i lang tid fremover.
Sitat fra: jkirkebo på torsdag 07. juni 2018, klokken 09:56
Sitat fra: TB på torsdag 07. juni 2018, klokken 09:50
Her jeg bor har vi Zaptec, men ikke automatisk effektstyring. Fordelen med Zaptec sine anlegg er at det via web grensesnittet er enkelt å manuelt endre tilgjengelig effekt. Dermed er det mulig å sette anlegget i ulike "modus" - t.d. sommer, høst/vår og vinter modus ved å manuelt endre effekten som er tilgjengelig.
Spesielt i starten - da det sikkert er få biler som skal lades vil det være en måte. Så kan den automatiske effektstyringen legges til senere, når behovet er der - og mulig prisene på effektstyring er lavere.
Dette høres ut som en god ide, jeg ville gjort det slik. Prøvd uten effektstyring først og med vinter/sommer-modus. 44kW til hver garasje bør være nok i massevis til både lading og alt annet i lang tid fremover.
Sitat fra: TB på torsdag 07. juni 2018, klokken 09:50
Sitat fra: Lassen på torsdag 07. juni 2018, klokken 09:41
Vi har fått to tilbud i fra ulike Zaptecleverandører og ett annet med mer simpel løsning på effektfordeling styrt på releer og uttak med industrikontakt..
Styring av effekt med releer og industrikontakt høres litt spesielt ut..? Bilene vil da potensielt kunne miste strømmen, og ikke alle vil starte å lade etter strømmen har vært borte? Høres ut som en oppskrift på fremtidige problemer med biler som ikke lades? Om det er ønske om individuell måling pr. plass vil det være manuell avlesning?
Sitat
Har også fått tilbud på effektstyring til hver garasje da, i hver av garasjene er det opplegg for varme og varmtvann.
Effekten her er litt varierende etter årstid og forbruk.
Det er også en tilleggsvarmer på inntill 22kw som blir satt på ved behov.
Prisen på effektstyringen kommer på rundt 80000kr for begge garasjene noe jeg syntes var veldig dyrt!
Så spørsmålet er om det er noen som har erfaring med Zaptec og effektstyring og kanskje også kan si noe om prisen på dette tillegget?
Her jeg bor har vi Zaptec, men ikke automatisk effektstyring. Fordelen med Zaptec sine anlegg er at det via web grensesnittet er enkelt å manuelt endre tilgjengelig effekt. Dermed er det mulig å sette anlegget i ulike "modus" - t.d. sommer, høst/vår og vinter modus ved å manuelt endre effekten som er tilgjengelig.
Spesielt i starten - da det sikkert er få biler som skal lades vil det være en måte. Så kan den automatiske effektstyringen legges til senere, når behovet er der - og mulig prisene på effektstyring er lavere.
Ulempen er naturligvis om denne manuelle reguleringen ikke er nok, og overlastvern / hovedsikring går. Disse skal ofte skiftes av elektriker - dermed blir det tidkrevende og kostbart om det skjer ofte.
Da alle målere nå er/blir skiftet med automatiske er det enkelt å følge med på totalt forbruk via web, og dermed se om dere er nærme maksimalt forbruk på OV.
Takk for kjappe svar.
Så lenge en kan justere maksimalstrømtrekk til alle ladestasjonene via web så holder nok dette til å begrense forbruket i starten. Kan nok tenke meg at det ikke blir montert mer enn 4-5 ladestasjoner i hver garasje i starten slik at det burde være nok kapasitet til at folk for lade det som er nødvendig.
Men er det slik å forstå at en kan justere ned effekten i gitte tidsrom slik som på ettermiddagen, mens på natten kan en tillate mer?
Enig at den simple løsningen var dårlig, var skeptisk til dette og måten de valgte å løse det på.
Var også ikke mye billigere enn Zaptec sin løsning slik at den ikke er veldig fremtidsrettet.
Sitat fra: Lassen på torsdag 07. juni 2018, klokken 10:03
Takk for kjappe svar.
Så lenge en kan justere maksimalstrømtrekk til alle ladestasjonene via web så holder nok dette til å begrense forbruket i starten. Kan nok tenke meg at det ikke blir montert mer enn 4-5 ladestasjoner i hver garasje i starten slik at det burde være nok kapasitet til at folk for lade det som er nødvendig.
Men er det slik å forstå at en kan justere ned effekten i gitte tidsrom slik som på ettermiddagen, mens på natten kan en tillate mer?
Enig at den simple løsningen var dårlig, var skeptisk til dette og måten de valgte å løse det på.
Var også ikke mye billigere enn Zaptec sin løsning slik at den ikke er veldig fremtidsrettet.
Tidsstyrt er i menyen, men det står "kontakt Zaptec" - kan ikke velge dette. Usikker om det koster ekstra, eller ikke er klart.
Prøver å legge ut eit bilde her:
https://www.dropbox.com/s/o372d189gkmg4gf/zaptecmeny.PNG?dl=0
Sitat fra: TB på torsdag 07. juni 2018, klokken 20:59
Tidsstyrt er i menyen, men det står "kontakt Zaptec" - kan ikke velge dette. Usikker om det koster ekstra, eller ikke er klart.
Prøver å legge ut eit bilde her:
https://www.dropbox.com/s/o372d189gkmg4gf/zaptecmeny.PNG?dl=0
Takk, hjelper når jeg skal stille spørsmål til leverandør :)
Jeg befinner meg nå i en slags catch-22 i mitt eget borettslag.
Jeg har ingen egen bil i dag, men bruker bilkollektivet aktivt, med biler til ethvert formål stående i parkeringshus i nærheten. Nå som jeg får samboer, ser jeg at bruken kommer til å ta seg opp, særlig med lengre helge- og ferieturer, og da blir det mest fornuftig og fleksibelt å kjøpe egen bil. Siden jeg er fast bestemt på at dette må være en elbil, krever våre typiske kjøreturer en bil med rekkevidde utover det dagens modeller tilbyr (ekskl. Tesla). Jeg har foreløpig siktet meg inn på en Hyundai Kona Electric.
I mitt lille borettslag er det ti parkeringsplasser, som tildeles av styret. To av plassene er utstyrt for elbillading, noe som ble bygget for noen år siden fordi en daværende beboer (og styremedlem) hadde elbil. Ingen av disse plassene er i dag i bruk. Det er heller ingen venteliste på p-plasser generelt.
Derimot er det venteliste på elbiler for tiden. Jeg har ikke engang reservasjonsnummer for Konaen, så det kan ta lang tid før bilen blir levert. Jeg har forespurt styret om å bli tildelt en av elbilplassene, men parkeringsreglene tilsier at plasser kun skal tildeles folk som eier bil. Det er fullt forståelig at man vil forbeholde p-plassene til beboere som faktisk har en bil å sette der. Samtidig er jeg avhengig av å vite når jeg bestiller bilen at jeg faktisk har ladeplass til den når den en gang blir levert.
En tullete jukseløsning hadde vært å skaffe en brukt elbil for å plassere der i mellomtiden, men det fremstår for meg som idiotisk all den tid den elbilen ikke vil egne seg for langturene våre - det er jo grunnen til at jeg vil ha Konaen i utgangspunktet. Jeg forstår at de ikke vil gi én av borettslagets to elbilplasser til en som ikke engang har elbil, mye kan jo skje med beboeres etterspørsel etter lademulighet i året som kommer, men dagens lange ventelister på nybil gjør det vanskelig for meg å finne en god løsning.
Så der står saken for øyeblikket. Jeg kan ikke bestille bilen uten p-plass, og jeg får ikke p-plass uten bil. Er det noen som har gode argumenter jeg kan bruke overfor styret?
Er det ikke mulig å utvide med flere badeplasser dersom behovet vokser? Det er vel sannsynlig at noen av de som har parkeringsplasser uten lading skaffer seg elbil, og da må det vel gå an å montere ladestasjon på eksisterende plass?
Med tanke på at borettslaget er lite, med 10 plasser bør ikkje det være vanskelig å ha ein dialog med styret på dette. Det er ca 150 plasser her eg bur (garasjer pluss utendørs) og beboere har gjerne varsla i lang tid før kjøp om behov for lading. Da er det enkelere å planlegge enn ved plutseleg innkjøp.
Generelt vil borrettslag øke antall plasser som har tilgang på lading, pga større etterspørsel. Borettslaget er beboerne som bor der. Ønsker (mange nok) beboere ladeplasser blir det bygget flere ladeplasser.
Uten å spørre resten av beboerne vil jeg tro det er meget sannsynlig at andre oppgraderer til elbil etter hvert. Det er vel nettopp derfor styret nøler med å gi bort elbilplass til en som ikke skal ha en bil der i et år. Dagens to elbilplasser er p-plasser ved husveggen, de øvrige p-plassene er ute på gårdsplassen og vil kreve mer mikkmakk å etablere. For all del ingen umulighet, men en dyrere investering det ironisk nok kan være vanskelig å få styre med på siden det er plasser ledig. :P
... og nå har første beboer (ikke i styret) gitt beskjed om at han ønsker å bytte til elbil-p-plass fordi han høyst sannsynlig får elbil på mandag. Sukk. Forståelig favorisering av folk som allerede eier bil.
Det du må gjøre er å melde behovet. Dette er klassisk problem i borettslag, og flere borrettslag opplever allerede det er for få plasser, eller for lite strøm da det er valgt løsninger uten lastbalansering.
Det vil ikkje være ein god løsning for styret å si beklager, vi har ikkje flere plasser.
I borrettslag kan ting ta tid. Her eg bur tok det 5 år fra eg kjøpte bilen til egen infrastruktur var på plass. Mye har skjedd på disse 5 årene.
Motstanden mot ladbare biler er ikkje så stor som media enkelte ganger gir uttrykk for.
En god løsning for borrettslag er å legge opp en infrastruktur som gir mulighet for tilkobling. Hver beboer kjøper en ladeboks som kan kommunisere med anlegget, for automatisk fordeling av strøm.
Kostnadene for en slik infrastruktur er ikkje så høg ved innendørs montering. Ved montering utendørs vil det koste ein del meir, grave grøft, legge rør og montering av stolper øker kostnader en del.
Å montere på en vegg er ofte bedre, om mulig.
Tre borettslag på Rodeløkka har fått Norges største ladeanlegg for elbiler, med 128 ladere. Det har trolig økt verdien av parkeringsplassene med et sekssifret beløp.
https://e24.no/bil/stroem/borettslag-installerte-128-elbilladere-saa-mye-mer-ble-parkeringsplassene-verdt/24367494
Flere gode argumenter å ta med seg inn i dialog med styret her. Takk!
Har dem på gli med tanke på utvidelse, men det blir så jeg må bestille bil med tro på – heller enn med garanti for – å få ladeplass i den andre enden.
Vi er et sameie med 118 enheter hvor vi enstemming vedtok at vi skal etablere infrastrukturen for el-bil lading. Hvilke valg bør vi gjøre?
Kun tilbudt Schneider sin løsning per nå.
Sitat fra: Thomas Johan Lavold på søndag 01. juli 2018, klokken 20:01
Vi er et sameie med 118 enheter hvor vi enstemming vedtok at vi skal etablere infrastrukturen for el-bil lading. Hvilke valg bør vi gjøre?
Kun tilbudt Schneider sin løsning per nå.
Zaptec har bra ladeløsning for sameier som du kan lese om her:https://www.zaptec.com/zapcharger-pro/ (https://www.zaptec.com/zapcharger-pro/)
Den er utviklet og produsert i Norge.
Du finner oversikt i tråden Oversikt over leverandører av ladesystemer for felles garasjer.
Sitat fra: Thomas Johan Lavold på søndag 01. juli 2018, klokken 20:01
Vi er et sameie med 118 enheter hvor vi enstemming vedtok at vi skal etablere infrastrukturen for el-bil lading. Hvilke valg bør vi gjøre?
Kun tilbudt Schneider sin løsning per nå.
Bør sjekke ulike alternativer, og også ulike installatører. Det kan være stor forskjell på valg av løsningen og. Rund kabel, flat kabel, eller strøm skinner.
Har sjølv god erfaring med Zaptec, installasjon i borrettslag i september 2017, men skal ikkje påstå dette er eneste alternativet. Har sine fordeler, ser andre løsninger kan ha andre fordeler.
Hvilken kapasitet har dere idag? Har dere planer om å oppgradere OV? 230 IT eller 400 TN?
Er alle plassene i samme garasje? Eller fordelt på flere rekker?
Tok dette bildet tidligere i dag, hos sameiet jeg bor i, for å illustrere hvor viktig det er å velge den riktige montør og ikke bare hvilken produsent man skal gå for når man skal installere store ladeanlegg. I dette tilfellet har zaptec'ene vært på veggen i 4-fire uker, uten at det er mulig å lade. Dette er pga. manglende wifimodul. Flatkabelen har vært klar siden begynnelsen av April. Jeg vet enda ikke når anlegget blir ferdigstilt, men hvis dette fortsetter er det sikkert ikke i orden før slutten av september?
ps. ikke min bil, den blir ladet gjennom skøyteledning ute. :police:
Godt poeng, valg av utførende firma er gjerne viktigste, lite hensikt med avansert teknologi på veggen som ikkje fungerer.
ZapCharger boksene fungerer uten WiFi / nett tilgang på ca 10A. Avregning av strøm vil ikkje fungerer.
Brukte boksene ein kort periode her før WiFi var klart. La opp WiFi på egen hånd.
Har noen vært borti BlueTec?
Nylig flyttet inn i et boretslag med ny elbil, og det noe uklare regler for lading, fått beskjed at jeg må betale for opplegg for elbil(13000k), og da maks 10A. hver plass har en vanlig shucko kontakt fra før, men skjønner det ikke er etter forskriftene å bruke det(testet dette og det lader opp til 13a).
Jeg ser andre plasser i fellesgarasjen som har elbil har det som ser ut som 40a og 32A sikringer installert på sin plass, nå har jeg ikke noe peil på EL anlegg, men stusser litt over hvorfor jeg fikk opplyst 10a som maks.
prøvde å spørre litt om mulighet for 16a eller 32a, men det ble kjapt skutt ned og uten noe særlig forklaring annet en at det nå var mange elbiler. Borettslag formannen virker lite interessert og det virker ikke som det er noe planer for fellesinstallasjon eller oppgraderinger.
må jeg bare bite i det sure eple her og punge ut for 10A for så og vente på eventuelle oppgraderinger av anlegget? eller har noen noe bedre råd?
Sitat fra: dettvardett på mandag 20. august 2018, klokken 15:20
Nylig flyttet inn i et boretslag med ny elbil, og det noe uklare regler for lading, fått beskjed at jeg må betale for opplegg for elbil(13000k), og da maks 10A. hver plass har en vanlig shucko kontakt fra før, men skjønner det ikke er etter forskriftene å bruke det(testet dette og det lader opp til 13a).
Jeg ser andre plasser i fellesgarasjen som har elbil har det som ser ut som 40a og 32A sikringer installert på sin plass, nå har jeg ikke noe peil på EL anlegg, men stusser litt over hvorfor jeg fikk opplyst 10a som maks.
prøvde å spørre litt om mulighet for 16a eller 32a, men det ble kjapt skutt ned og uten noe særlig forklaring annet en at det nå var mange elbiler. Borettslag formannen virker lite interessert og det virker ikke som det er noe planer for fellesinstallasjon eller oppgraderinger.
må jeg bare bite i det sure eple her og punge ut for 10A for så og vente på eventuelle oppgraderinger av anlegget? eller har noen noe bedre råd?
Ja, dette er typisk for borettslag som ikke laget en god plan for dette men lot de første som kom ture på med masse effekt. Til slutt er det lite igjen og de siste må klare seg med lite. Hadde man lagt opp et system med lastbalansering hadde man kunne levert god effekt til mange flere.
Sitat fra: dettvardett på mandag 20. august 2018, klokken 15:20
Nylig flyttet inn i et boretslag med ny elbil, og det noe uklare regler for lading, fått beskjed at jeg må betale for opplegg for elbil(13000k), og da maks 10A. hver plass har en vanlig shucko kontakt fra før, men skjønner det ikke er etter forskriftene å bruke det(testet dette og det lader opp til 13a).
Jeg ser andre plasser i fellesgarasjen som har elbil har det som ser ut som 40a og 32A sikringer installert på sin plass, nå har jeg ikke noe peil på EL anlegg, men stusser litt over hvorfor jeg fikk opplyst 10a som maks.
(..)
må jeg bare bite i det sure eple her og punge ut for 10A for så og vente på eventuelle oppgraderinger av anlegget? eller har noen noe bedre råd?
Du har to valg: Akseptere det du får, eller forsøke å undersøke og grave (ikke bokstavelig graving) hvorfor det har blitt som det er. En del borettslag har valgt en linje der hver beboer må dekke sine kostnader, og legger da opp individuell løsning pr. plass. Fordel er ingen kostnader for borettslaget / sameiet. Ulempe at "samtidighetsfaktor" må settes til 1. Dette betyr det forutsettes alle som har kontakt satt opp for lading kan brukes samtidig. Settes det da opp 32A x 230 V = 7,2 kW - eller 32A x 400 V = 22 kW blir det fort knapt med strøm på hovedsikringen.
Løsning:
- Øke hovedsikring. Kan være (svært) kostbart i noen tilfeller, i noen tilfeller. I andre tilfeller snakk om små kostnader, men det gir gjerne bare en begrenset økning - samme problem kan dukke opp igjen.
- Installere en felles løsing, med lastbalansering, der effekten automatisk reguleres i forhold til hvor mange beboere som faktisk lader samtidig. Ulempe er at de som alt har fått installere fra før også må være med. Dette medfører gjerne en fastlåst situasjon, som kan være kinkig å komme ut av.
Eksempel fra borettslag der eg bor:
Vi har nå 15 ladbare biler fordelt på hovedsikringer 80A x 230V og 100Ax230V
Gir totalt 70 kW inn.
Om vi i stedet hadde montert individuelle ladebokser / kontakter ville regnestykket blitt 15 x 7,3 kW = 109 kW
Med andre ord - de 8 første hadde fått ladeboks, resten kunne ikke fått.
(Må ha litt margin til lys, og annen bruk.)
Vi regner med det vil være mulig å tilby strøm til minst 50/60 plasser på dette systemet. Når det blir flere er det større sjanse for at ikke alle lader samtidig - og dermed blir det nok strøm til alle.
Tips til å få igjennom ladeplasser hos et borettslag? Kan ikke se at loven har blitt oppdatert for dette.
Har vært i dialog med styret og fikk beskjed om at dette måtte taes opp til neste årsmøte (april/mai 2019), synes det er litt stusselig at man må holde på å lade offentlig i 8mnd før man får svar.
P.d.d er det 26 plasser i fellesgarasjen, de blir utleid basert på et kø-system og jeg er den eneste i dag med elbil. Borettslaget er fra 2006, så tror ikke infrastrukturen er den verste.
Har fått et inntrykk av at ingen er særlig positiv til ladeplasser utav de som disponerer garasjeplasser nå, selvom det er nærmere 50 leiligheter i borettslaget, så håper kanskje det er noen uten plass som er positiv.
Borettslaget har god økonomi og en tilretteleggelse av dette burde ikke være noen usak, i tillegg til en økt verdi og mer attraktivt for alle.
Jeg ser kun positive fordeler for alle som er involverte uansett om man har elbil eller ikke.
Ser det er nevnt tidligere i tråden utgifter osv.
Si at alle plasser betaler for å legge opp til å ha lader, mens å evt. velge å faktisk sette opp lader bestemmes av den som disponerer plassen for øyeblikket og betales av enkeltperson. Øker man plassleie med 100,- i mnd så er 31k i året eller 150k over 5 år som går til borettslaget.
Noen med tips/råd til saken?
Det kan være smart å lodde stemningen blant beboerne. Spesielt dersom det kun er du eller et fåtall som ser nytten av lademulighet så kan situasjonen være krevende.
Alle ordninger som innebærer at mange uinteresserte skal betale for andre er vanskelige å få igjennom.
Da kan det kanskje være bedre å søke om å legge opp egen kurs til din måler og hvor du dekker hele installasjonen.
Det er flere måter å gå frem på. Når det gjelder generalforsamling vil det være mulig å avholde en ekstraordinær generalforsamling når som helst. Men, det bør undersøkes litt først. Det bør være mest mulig konkrete forslag som legges frem.
Kortvarig løsning er å søke om ladeplass for deg selv. Da dekker du alle kostnader og styre kan godkjenne dette.
Ulempen kan være flere i fremtiden ønsker ladeplass. Da kan samtidig lading bli et problem, og et lastbalansert anlegg må bygges. Da kan din investering for egen kabel til din plass bli kortvarig.
Om det er få beboere som ser nytten av ladeplass idag kan en felles løsning sitt langt inne. Det tok 5 år i borettslaget jeg bor i. Antall biler øket mye på kort tid, og det øker stadig.
Sitat fra: Carl Anton Stenling på søndag 09. september 2018, klokken 21:03
Det kan være smart å lodde stemningen blant beboerne. Spesielt dersom det kun er du eller et fåtall som ser nytten av lademulighet så kan situasjonen være krevende.
Alle ordninger som innebærer at mange uinteresserte skal betale for andre er vanskelige å få igjennom.
Da kan det kanskje være bedre å søke om å legge opp egen kurs til din måler og hvor du dekker hele installasjonen.
Sitat fra: TB på søndag 09. september 2018, klokken 22:56
Det er flere måter å gå frem på. Når det gjelder generalforsamling vil det være mulig å avholde en ekstraordinær generalforsamling når som helst. Men, det bør undersøkes litt først. Det bør være mest mulig konkrete forslag som legges frem.
Kortvarig løsning er å søke om ladeplass for deg selv. Da dekker du alle kostnader og styre kan godkjenne dette.
Ulempen kan være flere i fremtiden ønsker ladeplass. Da kan samtidig lading bli et problem, og et lastbalansert anlegg må bygges. Da kan din investering for egen kabel til din plass bli kortvarig.
Om det er få beboere som ser nytten av ladeplass idag kan en felles løsning sitt langt inne. Det tok 5 år i borettslaget jeg bor i. Antall biler øket mye på kort tid, og det øker stadig.
Takker!
Noen tidligere erfaringer på hva det kan koste for å få en egen ladeplass? Regner med at de fleste elektro firmaer gir en gratis befaring om styret ville godkjent det?
Sitat fra: steekmo på mandag 10. september 2018, klokken 00:27
Noen tidligere erfaringer på hva det kan koste for å få en egen ladeplass? Regner med at de fleste elektro firmaer gir en gratis befaring om styret ville godkjent det?
Elektriker vil levere et tilbud - det koster normalt ingenting - men slike første tilbud kan gjerne være litt grov og unøyaktige - da de ikkje bruker så mye tid på det.
(Har erfaring på tilbud fra 1,6 Million til 230 000 - fasit ble ca 270 000 )
:) :+1:
God tråd. Lest hele greia.
Jeg har foreløpig gitt opp, men tenker at det er jo en del DIY (do it yourself ) jeg kan gjøre her, for å få ned kostnadene. Det inkluderer å trekke ca. 30M med "godkjent" kabel lagt i rør, feste til utsides vegg.
Mulig prosjekt.
:-)
Jeg bor i et sameie der jeg tror den eneste løsningen for meg vil være å trekke en egen kurs fra sikringsskapet mitt og ned til fellesgarasjen. En avstand på 30 meter. Kam denne kabelen festes til veggen? Hva koster en slik kabel? Hva tenker dere at prisen vil bli inkl ladestasjon?
Hei
Reodorfelgen-løsninger der den enkelte beboer må ordne dette selv er bare trist. Dette VIL bryte sammen før eller senere. Da må alt rives ut, og man må begynne på nytt. Jo tidligere man kan begynne på nytt, jo bedre, så hvorfor ikke begynne på nytt i første omgang?
Jeg har erfaring med ladeinfrastruktur i borettslag fra Charge365.no (http://charge365.no). Er dette i en garasje med leiligheter på toppen bør det være nok strøm, fordi man kan dirigere strøm som ikke blir brukt i leilighetene om natten ned til ladestasjonene. Felles opplegg for infrastruktur pleier å ligge med en pris fra 3500,- inkl. mva. per plass og oppover. For hver hindring og ting man må ta hensyn til, blir det noe dyrere.
Jeg ville sendt en formell henvendelse til styret med ønske om å sette ned en ladekomite, der du melder deg som medlem. Dette pleier ikke et styre å si nei til, og da er dere i gang. (overlates jobben til styret, blir det satt på vent...). Så kan dere hente inn tilbud og presentere en løsning med pris. Denne løsningen bør være klar i løpet av januar, slik at dette kan komme opp som eget punkt for avstemning på årsmøtet. Før årsmøtet er det lurt å gå en runde og påvirke beboere, samt sikre fullmakter for å stemme til de som ikke kan møte opp.
Det er ventet at det kommer en endring i burettslagsloven i løpet av kort tid, og da MÅ styret lage en strategi, akkurat som styrene i sameier ikke kan nekte lading.
Sitat fra: Hønefossmodelx på mandag 29. oktober 2018, klokken 08:00
Jeg bor i et sameie der jeg tror den eneste løsningen for meg vil være å trekke en egen kurs fra sikringsskapet mitt og ned til fellesgarasjen. En avstand på 30 meter. Kam denne kabelen festes til veggen? Hva koster en slik kabel? Hva tenker dere at prisen vil bli inkl ladestasjon?
Nøyaktig pris på dette må nok elektriker gi. Arbeid vil avhenge av hvor mange vegger / etasjer, branntettinger som må passeres. Selve ladestasjonen finnes i mange varianter, fra 4-5000 til ca 20 000 avhengig av merke, modell, og hvem som leverer.
Poenget til Lars i forrige innlegg er at det blir totalt sett en bedre, og rimeligere løsning om sameiet / borettslaget lager en felles løsning i fellesgarasjen, enn om det skal trekkes egne kabler fra hver enkelt beboer sitt sikringsskap. Utfordringer som da kan oppstå er:
- det blir ikke fysisk plass til alle kablene. beboer som kommer senere må kjerneborre få få fremført kabler.
(branntetting mellom etasjer koster en del, og må gjøres riktig.)
- lange kabler = større / grovere kabler, dvs. tar større plass og koster mer.
- belastningen på bygget kan bli for stor, sikring går når "alle" skal koble til bilen, og lage middag samtidig.
Løsningen kan være:
- legge opp en felles kabel i garasjen, til denne kabel kobles til ladebokser som kan styres etter total forbruk.
- det skjer også en avregning av forbruk på den enkelte bruker sin ladeboks.
- (er garasjen stor deles det opp i flere kabler.)
- Dvs, når alle lager middag blir det mindre avsatt til lading.
- på natten, når forbruket går ned / de fleste sover vil andelen strøm som brukes til lading automatisk øke - og bilen er ferdig ladet til morgenen.
Å bytte fra en modell med kabel fra den enkelte måler, til en felles modell vil ofte bety at alle kabler som er trekt blir overflødige, og alle ladeboksene må byttes i en enhetlig type som støtter automatisk / sentral styring.
Med tanke på mulige endringer i nettleien vil en slik løsning mulig gi lavere nettleie enn å hente strøm fra måleren til den enkelte.
Vi måtte gjøre det på den måten for å få på plass lademulighet raskt, dvs trekke ladekabel fra leilighetens sikringsskap og ned til garasjeplassen. Tipper avstanden var 30-40 m. Avstanden er ikke hovedpoenget, men antall vegger/gulv som må borres i og deretter branntettes. Kom på ca 20.000 kr totalt. Vi kjøpte ladestasjon fra electrolux her på forumet, fikk god hjelp om hvilken type, og brukte dennes elektropartner i Oslo for installasjon. Var veldig fornøyde.
Felles ladekabler ble installert endel måneder senere, så vi hadde vel en sunk cost på ca 13-15.000 kr. Men det var absolutt verdt det, da det gjorde at jeg ikke hadde så dårlig samvittighet for å kjøre bil på stadige småturer i stedet for f.eks rullestol. I tillegg til at jeg fikk oppleve gleden ved å kjøre elektrisk bil langt tidligere.
Det er relativt dumt å bygge ut noe som helst om kun 1 av 100 har elbil. Inntil andelen elbileiere i sameiet har vokst får man klare seg med middelmådige løsninger.
Dersom elbilfordelene forsvinner om få år vil trolig svært få kjøpe elbil. Det å kreve/lage nye retningslinjer for sameier og borettslag allerede nå vil jo da være tragisk.
Helt uenig.
I september utgjorde andelen ladbare biler over 70% av nybilsalget. Alle bilprodusenter girer seg nå mot at samtlige biler skal være ladbare, enten hel- eller delelektriske.
Borettslag og sameier som ikke har elbiler i dag, har nå en gyllen mulighet til å starte på null og gjøre dette skikkelig.
Å lukke øynene for elbilene er det samme som å satse på at det ikke kommer snø eller kuldegrader til vinteren, og dermed si opp alle avtaler om brøyting og varme.
Den største årsaken til at folk ikke kjøper elbil, er tilgangen på elbil, og tilgangen på lading. tilgangen på elbiler vil bedres drastisk fra 2020, mens tilgangen på lading er kritisk. For mange vil det være viktigere med ladetilgang enn balkong. Noe å tenke på hvis man skal selge.
Om myndigheten legger på avgiftene vil ikke lenger folk kjøpe el-biler. Produsentene kan også slutte å produsere pga. dårlig salg siden det kun er Norge som kjøper el-biler. Da blir det litt tåpelig at borettslag plikter å legge tilrette for dette før behovet faktisk er der.
Altså kan man risikere å investere hundretusener for el-billading mens el-bilene faktisk forsvinner.
Et annet argument er at det blir flere og flere hurtigladere slik at man kan lade bilen sin der.
Elbiler selger bra andre steder også:
https://www.bloomberg.com/news/articles/2018-10-03/tesla-s-model-3-is-becoming-one-of-america-s-best-selling-sedans
Ingen ting tyder på at dette vil stoppe.
Hurtiglading suger som dagliglading.
Sitat fra: Trine2 på onsdag 31. oktober 2018, klokken 19:20
Om myndigheten legger på avgiftene vil ikke lenger folk kjøpe el-biler. Produsentene kan også slutte å produsere pga. dårlig salg siden det kun er Norge som kjøper el-biler. Da blir det litt tåpelig at borettslag plikter å legge tilrette for dette før behovet faktisk er der.
Altså kan man risikere å investere hundretusener for el-billading mens el-bilene faktisk forsvinner.
Et annet argument er at det blir flere og flere hurtigladere slik at man kan lade bilen sin der.
Å lese denne kommentaren fikk meg til å tro at jeg hadde kommet inn i en inaktiv tråd med flere år gamle innlegg. Når jeg ser at dette er skrevet høsten 2018 (!) kan jeg ikke si annet enn at jeg er sterkt uenig.
Alle vet at elbilsalget i Norge har stått i en særstilling og ligger langt foran resten av europa, men nå har salget for alvor tatt seg opp også i flere store markeder. Innovasjonsdirektører for de aller fleste større bilprodusenter erkjenner nå at elbilene vil ta over,. De taler med to tunger for å få myndighetene til å utsette krav så lenge som mulig, men teknologisk sett har de innsett at forbrenningsmotorens dager er talte.
Sitat fra: Trine2 på onsdag 31. oktober 2018, klokken 19:20
Om myndigheten legger på avgiftene vil ikke lenger folk kjøpe el-biler. Produsentene kan også slutte å produsere pga. dårlig salg siden det kun er Norge som kjøper el-biler. Da blir det litt tåpelig at borettslag plikter å legge tilrette for dette før behovet faktisk er der.
Altså kan man risikere å investere hundretusener for el-billading mens el-bilene faktisk forsvinner.
Et annet argument er at det blir flere og flere hurtigladere slik at man kan lade bilen sin der.
Jeg vet ikke hvor du har vært de siste 10 årene, men elbilsalget i verden dobler seg hvert år. Vi ser nå at GM legger ned fosilfabrikker i USA for å satse på ladbare biler. Vi ser at VW/Audi/Skoda legger alle eggene i kurven med elbiler. Jaguar satser på en omlegging til elbiler. Volvo vil utelukkende levere ladbare biler fremover. Opel blir hel-elektrisk, PSA satser stort på elbiler. Huyndai/KIA øker satsingen på elbiler. Til og med Ford kommer med elbil de har brukt mer enn 14. dager på å utvikle.
Det er derfor viktig at borettslagene tar styringen når det gjelder ladeopplegg på sine parkeringsplasser og garasjer. Lademulighet for elbil blir like viktig som innlagt vann,balkong og kabelTV/internett. Uten dette blir det uinteressant for 70% av befolkningen å kjøpe leilighet.
Vi er i gang med å innhente tilbud og i ferd med å akseptere et fra Grønn Kontakt. Det er et stort anlegg på rundt 100 garasjeplasser fordelt på to etasjer. Kostnaden for infrastrukturen havner på drøyt 550.000,-, og er ca. det samme som andre leverandører har kommet med. Fordelen med Grønn Kontakt er at de tar seg av alt det administrative, og fakturerer hvert enkelt ladepunkt direkte mot bruker av plassen. Det jeg ønsker feedback på fra dere mer drevne er om de løpende kostnadene er akseptable. Disse er på 80,- kroner per ladepunkt som faktureres borettslaget direkte, i tillegg til en månedspris på kr. 19,- til hver sluttbruker som faktureres for faktisk forbruk. Hva tenker dere? :)
Sitat fra: zaltoz på torsdag 29. november 2018, klokken 09:46
Vi er i gang med å innhente tilbud og i ferd med å akseptere et fra Grønn Kontakt. Det er et stort anlegg på rundt 100 garasjeplasser fordelt på to etasjer. Kostnaden for infrastrukturen havner på drøyt 550.000,-, og er ca. det samme som andre leverandører har kommet med. Fordelen med Grønn Kontakt er at de tar seg av alt det administrative, og fakturerer hvert enkelt ladepunkt direkte mot bruker av plassen. Det jeg ønsker feedback på fra dere mer drevne er om de løpende kostnadene er akseptable. Disse er på 80,- kroner per ladepunkt som faktureres borettslaget direkte, i tillegg til en månedspris på kr. 19,- til hver sluttbruker som faktureres for faktisk forbruk. Hva tenker dere? :)
99,- pr. måned pr. ladepunkt? Dvs. nesten 120.000,- i året i administrasjon? Jeg ville nok sett på andre løsninger for den prisen. Zaptec sitt system kan man lese av selv, og fakturere ut forbruk f.eks kvartalsvis. 120.000,- er ganske godt betalt for at en person bruker en dag pr. kvartal for å fikse dette...
Sitat fra: jkirkebo på torsdag 29. november 2018, klokken 09:54
Sitat fra: zaltoz på torsdag 29. november 2018, klokken 09:46
Vi er i gang med å innhente tilbud og i ferd med å akseptere et fra Grønn Kontakt. Det er et stort anlegg på rundt 100 garasjeplasser fordelt på to etasjer. Kostnaden for infrastrukturen havner på drøyt 550.000,-, og er ca. det samme som andre leverandører har kommet med. Fordelen med Grønn Kontakt er at de tar seg av alt det administrative, og fakturerer hvert enkelt ladepunkt direkte mot bruker av plassen. Det jeg ønsker feedback på fra dere mer drevne er om de løpende kostnadene er akseptable. Disse er på 80,- kroner per ladepunkt som faktureres borettslaget direkte, i tillegg til en månedspris på kr. 19,- til hver sluttbruker som faktureres for faktisk forbruk. Hva tenker dere? :)
99,- pr. måned pr. ladepunkt? Dvs. nesten 120.000,- i året i administrasjon? Jeg ville nok sett på andre løsninger for den prisen. Zaptec sitt system kan man lese av selv, og fakturere ut forbruk f.eks kvartalsvis. 120.000,- er ganske godt betalt for at en person bruker en dag pr. kvartal for å fikse dette...
Ja, om vi forutsetter at samtlige garasjeplasser velger å innstallere en ladeboks er dette tilfelle. Vi regner med at det den første tiden vil være 20-30 ladebokser som innstalleres. Vi er nok villig til å betale noe for administrasjonen, da vi ser dette som praktisk når det dreier seg om et så stort borettslag. Det er jo svært praktisk at Grønn Kontakt tar seg av all fakturering. Noen som har erfaringer fra et tilsvarende system, og eventuell en annen leverandør?
Sitat fra: zaltoz på torsdag 29. november 2018, klokken 09:46
Vi er i gang med å innhente tilbud og i ferd med å akseptere et fra Grønn Kontakt. Det er et stort anlegg på rundt 100 garasjeplasser fordelt på to etasjer. Kostnaden for infrastrukturen havner på drøyt 550.000,-, og er ca. det samme som andre leverandører har kommet med. Fordelen med Grønn Kontakt er at de tar seg av alt det administrative, og fakturerer hvert enkelt ladepunkt direkte mot bruker av plassen. Det jeg ønsker feedback på fra dere mer drevne er om de løpende kostnadene er akseptable. Disse er på 80,- kroner per ladepunkt som faktureres borettslaget direkte, i tillegg til en månedspris på kr. 19,- til hver sluttbruker som faktureres for faktisk forbruk. Hva tenker dere? :)
Jeg synes både infrastrukturen og administrasjonen er dyrt. Hos oss kom infrastrukturen på ca 3000 pr leilighet (20 stk), administrasjon gjør styreleder med avlesing av forbruk en gang i året. Vi har valgt Zaptec Pro ladebokser. Sønnico monterte Wago kabel og leverte ladebokser. Vi innhentet flere tilbud og det dyreste som inkluderte admin, var nesten tre ganger så høyt som det vi valgte.
Vet ikke hvilke ladebokser dere får og hva de koster. Det betyr jo en del for totalvurderingen.
Hei
Jeg jobber i Charge365 og er dermed konkurrent av GK, vet heller ikke om vi har vært inne i bildet her.
Prisen på infrastruktur er det umulig å si noe om uten å vite mer om forholdene. Har dere GK leverer Schneider bokser. Beløpet på 80kr, er det eks. mva?
Hos Charge365 har automatisk betalingsløsning for alle Zaptec-anlegg, enten de er levert av oss eller ikke. Prisen for dette er 15% av beløpet vi krever inn. Det betyr at det er den enkelte beboer som tar denne "regningen" Har man blitt trukket for 300kr i løpet av en måned, beholder vi 45kr, mens borettslaget får overført 255kr til sin konto. Utover dette er det ingen avgift, hverken til borettslaget eller til den enkelte.
Hvis vi, eller våre samarbeidsinstallatører har levert anlegget, tilbyr vi også gratis drift og support i denne prisen på 15%. Da er det oss brukere skal henvende seg til, og ikke styreformann, ladesjef el.lign. Vi fikser det meste på telefon, og vil kontakte installatør dersom noen må reise ut fysisk til anlegget. Vi vil ha fornøyde kunder og har derfor ingen bindingstid, og oppsigelsestiden er 1. mnd.
Leverer vi anlegg der de ikke vil ha betalingsløsning, er det også helt greit. Da er det ingen kostnader til driften, og den enkeltes forbruk kan hentes fra Zaptec sin portal.
Hei.
Det skal settes i gang bygging av infrastruktur hos oss. Infrastrukturen koster ca 350 000kr og skal deles på ca 200 parkeringsplasser. Det synes jeg er en god pris. Ladeboksen derimot, en ZapCharger pro, koster 24000kr inkl. montering. Etter litt googling synes jeg det høres mye ut: NTE skal for eksempel ha 19000kr inkl. montering hos privatpersoner (iflge. hjemmesidene). Er det så enkelt som å sammenligne slik jeg har gjort det? Eller er det noe jeg ikke tenker på?
(mistenker forøvrig at de har lagt seg lavt på montering og skal hente inn dette på ladeboksene)
Sitat fra: Uppen på torsdag 20. desember 2018, klokken 10:43
Hei.
Det skal settes i gang bygging av infrastruktur hos oss. Infrastrukturen koster ca 350 000kr og skal deles på ca 200 parkeringsplasser. Det synes jeg er en god pris. Ladeboksen derimot, en ZapCharger pro, koster 24000kr inkl. montering. Etter litt googling synes jeg det høres mye ut: NTE skal for eksempel ha 19000kr inkl. montering hos privatpersoner (iflge. hjemmesidene). Er det så enkelt som å sammenligne slik jeg har gjort det? Eller er det noe jeg ikke tenker på?
(mistenker forøvrig at de har lagt seg lavt på montering og skal hente inn dette på ladeboksene)
24k er defintivt i den høyere delen av normalområdet, men ikke langt over gjennomsnittet (som ser ut til å være ca. 22k). Fordelen med Zaptec er at så lenge styret har passordene til systemet kan hvem som helst levere nye Zaptec-ladestasjoner. Dvs. at man ikke er nødt til å gå for "tilbudet" på 24k men kan bruke sin egen rimeligere leverandør om man finner en slik.
Men det er som sagt kun mulig om styret er administrator av systemet.
Sitat fra: Uppen på torsdag 20. desember 2018, klokken 10:43
Hei.
Det skal settes i gang bygging av infrastruktur hos oss. Infrastrukturen koster ca 350 000kr og skal deles på ca 200 parkeringsplasser. Det synes jeg er en god pris. Ladeboksen derimot, en ZapCharger pro, koster 24000kr inkl. montering. Etter litt googling synes jeg det høres mye ut: NTE skal for eksempel ha 19000kr inkl. montering hos privatpersoner (iflge. hjemmesidene). Er det så enkelt som å sammenligne slik jeg har gjort det? Eller er det noe jeg ikke tenker på?
(mistenker forøvrig at de har lagt seg lavt på montering og skal hente inn dette på ladeboksene)
Det er dyrt for ein stikkontakt. Folk har og forskjellige ladehov. Ladepunkt i burettslag bør etter mi meining burettslaget finansiera fullt ut. Det er andelsbrøkar for fordeling av kostnadar i burettlag, og lading er eit tiltak som er godt eigna for fordeling etter brøk/forbruk. Burettslag er godt eigna panteobjekt. Det burde difor vera kurant for burettslaget å fordela kostnadane/finansiering med ladestasjon/installasjon og betaling for alt etter forbruk ved lading. Det kan sikkert gjera skalering av prosjektet lettare for fleire.
Sitat fra: Øystein16 på torsdag 20. desember 2018, klokken 11:18
Det er dyrt for ein stikkontakt. Folk har og forskjellige ladehov. Ladepunkt i burettslag bør etter mi meining burettslaget finansiera fullt ut. Det er andelsbrøkar for fordeling av kostnadar i burettlag, og lading er eit tiltak som er godt eigna for fordeling etter brøk/forbruk. Burettslag er godt eigna panteobjekt. Det burde difor vera kurant for burettslaget å fordela kostnadane/finansiering med ladestasjon/installasjon og betaling for alt etter forbruk ved lading. Det kan sikkert gjera skalering av prosjektet lettare for fleire.
Her er det flere forhold å tenke på. Om det skal bygges ut full dekning, der borettslaget betaler alt vil det bli tyngre å få igjennom løsningen. I eksempelet over ca 4 millioner. Slike saker / summer avgjøres av generalforsamling, ikke av styret.
Dei fleste borettslag har gjerne mange ting å bruke penger på, vedlikehold i mange varianter. Kan da bli prioritert ned - og en ender gjerne på et lite antall fellesplasser. Fellesplasser kan være fint enkelte, men mange vil trolig føle det upraktisk å måtte flytte bilen når den er ferdigladet. (Blir som fellesvaskeri.) Tanken med å betale etter bruk vil være en god tanke. En utfordring er at mange av betalingsløsingen idag har store gebyr / administrasjons utgifter. Da blir det dyr strøm ved at en må betale "leie" av boksen for all bruk, ikke bare når en lader.
Deling der borettslag / sameie dekker infrastruktur og beboer selve ladeboksen er ein praktisk løsning som nok er enklere å få godkjent. Da blir gjerne betaling også enklere, betaler for brukt strøm. Alle beboere vil nyte godt av å kunne montere ladeboks senere. En unngår å montere mange bokser som ikkje er i bruk.
Om en monterer 200 ladebokser idag vil trolig god andel av disse aldri vært brukt når anlegget må byttes med nytt.
Relevant i denne tråden, en som har lagd en prissammenligning av betalingsløsninger for borettslag:
https://elbil.olen.net/forbruksbetaling.php
Hei
Tirsdag 8. januar 2019 kl 18.00 holder jeg et informasjonsmøte om ladeløsninger for borettslag og sameier på Bekkestua bibliotek i Bærum.
Møtet er åpent for alle som er interessert i lære mer om ladeløsninger i borettslag og sameier, enten du selv sitter i styret eller er "vanlig beboer" og lurer på hvordan du kan få ladet elbilen.
Program:
Styrets rolle
Lover og regler
Ulike tekniske løsninger
Effektavgift
Fremdriftsplan
Betalingsløsninger
Støtteordninger i Bærum, Asker og Oslo
Spørsmål og svar
Møtet er åpent for alle interesserte, enten du sitter i et styre eller er beboer som trenger lading. Tips gjerne andre som måtte være interessert i lære mer om lading i boligselskap også.
Del gjerne arrangementet på facebook også: https://www.facebook.com/events/2260885990798753/
Lars
På det nevnte informasjonmøtet ble det nevnt at det kommer en endring i borettslagsloven i vår - blir lovpålagt å tilrettelegge/bygge infrastruktur? Er det noe sted man kan lese mer om dette, lovforslag eller lignende?
Jobber med borettslaget, tar gjerne imot informasjon rundt dette, ref innlegget over ;)
Eierseksjonsloven har tilsvarende bestemmelse på plass allerede. Det er antatt at bestemmelsen for borettslag blir temmelig lik selv om lovarbeidet har brukt lang tid nettopp pga. at man mente det var noe forskjeller knyttet til boligselskapets form.
Essensen er at styret ikke kan nekte installasjon av lademulighet uten saklig grunn. Den enkelte må i dette tilfelle betale installasjon selv.
Lovregelen har liten praktisk betydning utover at den gjør at de fleste styrer nå må forholde seg konstruktivt til ladeproblematikken. Det beste er vanligvis å foreslå for styret at det dannes et ladeutvalg som undersøker mulige felles løsninger for alle som ønsker lademulighet. Da er lastbalanserte løsninger vanligvis smartest.
Det skal også nevnes at i regjeringsplattformen ligger en lovnad om støtteordning for lading i boligselskaper. Her er det sannsynlig at en ordning lignende den i Oslo blir foreslått.
Takk for infon :+1:
Borettslaget her skal gå inn for en løsning, de har ikke innhentet tilbud fra verken Grønn Kontakt og heller ikke Fortum.
Hva syns dere om dette?
Grønn Kontakt sitt tilbud ble vurdert når borettslaget skulle velge system.
Fortum hadde ikke noe tilbud da (2016/2017)
Fordelen var lavere kostnad ved inngang. Ulempen var en start / installasjon på 12 500 kr og en løpende prismodell for strøm. Det var trappetrinn den gang. (sikkert endret nå)
Pr punkt pr mnd 6000 km 189
Pr punkt pr mnd 12000 km 289
Pr punkt pr mnd 18000 km 389
Ved å betale litt mer, 17 500 kr kostet det her for Zaptec sin løsning eies ladeboksen av beboer. Kabler er betalt av borettslag, avskrives / nedbetales over 10 år - pr. nå 1020 kr pr år, dvs 85 kr pr mnd. - dvs nedbetalingen skjer internt ikke til et eksternt firma.
Men, dette er ingen fasit.
Vi er et nytt sameie hvor entreprenør har installert Zaptec. Flatkabel dekker ca 25% av plassene. Det er ønskelig å utvide dette anlegget tilpasset beboernes behov. Ser for oss en gradvis skalering, men det er egentlig opp til sameiet å bli enige om.
I denne forbindelse ønsker vi få på plass en god kravspesifikasjon slik at vi kan be om tilbud fra flere leverandører og hvor det blir enkelt å evaluere i etterkant.
Jeg har påbegynt arbeidet med å lage en kravspesifikasjon på vegne av sameiet. Det jeg har gjort til nå er å beskrive anlegget slik det er idag. Jeg har sjekket ut at det ok å skjøte dagens flatkabel med ca en dobling (under 30 plasser totalt på en kurs) da det holder for 63A som vi har idag. For motsatt side av anlegget må vi ha en ny 63A kurs. Dette har vi dekning for i form av en 160A inn til parkeringshuset (har snakket med elektrikeren). Alt står beskrevet i kravspesifikasjonen.
I tillegg har jeg laget et overlay/layer oppå tegningen for garasjeanlegget. Denne viser hvor sikringsskapet står, hvor dagens flatkabel ligger, samt hvor vi ønsker mulighet for utvidelse. Ser for oss at det kan være greit å ha mulighet til å gradvis øke infrastrukturen fra 25%-50%, og siden 75% og 100%. Dette i det tempoet som sameiet selv ønsker (ved avstemming).
Er det noen som har tips til hva kravspesifikasjonen bør inneholde utover hva jeg har nevnt, og gjerne tips til hvordan en slik kravspesifikasjon bør struktureres.
Det som er viktig for oss, er at hver leverandør svarer på de samme tingene, slik at vi enkelt kan sammenlikne i etterkant.
Alt av tips mottas med takk.
Jeg lagde kravspec for vårt anlegg, og et av punktene jeg hadde med som jeg synes er veldig viktig er at sameiet, som eier av anlegget, har full tilgang til alle roller i administrasjonen og at man ikke låses opp til noen leverandør som skal legge til stasjoner. Å legge inn en ny Zapcharger-stasjon i et eksisterende system tar et par minutter og krever ikke mye teknisk innsikt, og på denne måten sitter ingen installatør og styrer showet selv.
Jeg skyr unna løsninger hvor man er knyttet opp til en strømleverandør (GK/Fortum) eller løsninger hvor man er knyttet til å betale en "abonnementsavgift" for administrasjon av utstyr og hvor man ikke selv kan styre innstillingene (Defa/Salto etc.), så er meget fornøyd med Zaptec.
"Bruk av stikkontakter til lading i fellesgarasjer/felles parkeringsområder ble forbudt fra 1.7.2018 (NEK400:2018)"
I mitt borretslag med 18 enheter tror jeg halvparten har elbil, men vi har kun fått 13a valig stikk på egen kurs, og antageligvis med b-vern. Arbeid utført av elektriker. Er ikke denne type lading lov lenger?
Jeg må forsøke meg på å dra i gang en utredning så vi kan få mer kapasitet, men det er jo ikke gjort over natta.
Sitat fra: slemtiger på onsdag 27. februar 2019, klokken 13:34
"Bruk av stikkontakter til lading i fellesgarasjer/felles parkeringsområder ble forbudt fra 1.7.2018 (NEK400:2018)"
I mitt borretslag med 18 enheter tror jeg halvparten har elbil, men vi har kun fått 13a valig stikk på egen kurs, og antageligvis med b-vern. Arbeid utført av elektriker. Er ikke denne type lading lov lenger?
Så lenge stikkene ble lagt opp for det formål å lade elbiler er schuko ok, men de skal være sikret med maks 10A om de er installert etter 1.1.2015. Samt jordfeilbryter type B. Er stikkene installert tidligere kan de være 16A og med bare type A jordfeilbryter.
Er de ikke installert for lading av elbil er de ikke lov å bruke til fast lading.
Eg ser at enkelte er skeptiske til å handtere avregning og fakturering for elbil brukarane i eit sameige/brl sjølve. Andre vil vere uavhengige av abbonementsordningar.
I andre tidlegare energiavregningsanlegg har vi typisk sendt automatisk målerapportar pr epost til forretningsfører, feks OBOS.
Er det eit konsept som kan vere interessant for elbilladeanlegg?
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Sitat fra: bjornb på fredag 21. desember 2018, klokken 01:46
Relevant i denne tråden, en som har lagd en prissammenligning av betalingsløsninger for borettslag:
https://elbil.olen.net/forbruksbetaling.php
For å følge opp mitt eige forrige innlegg jfr relevante punkt frå sitat/link ovanfor så vil eg nemne at brukerbetaling for delte/flyttbare p-plassar sjølvsagt kan handterast pr brukar med rfid brikke. Bruk av sms/app er ikkje nødvendig. "Offentlig"/gjeste-betaling kan ordnast med VIPPS eller andre automatbetalingssystem men det krev litt meir investering. Det er då kanskje like enkelt å åpne lading med brikke tilhøyrande dei ein skal besøke og så gjere opp direkte i 'minnelighet' (feks VIPPS).
Setting av sats pr kwh er jo ikkje meir komplisert enn ei melding til forretningsfører, webportal er overflødig.
Timesbasert pris som varierar med døgnet kan vere ei litt større utfordring dersom ein legg til grunn at avregningssystem må ha sertifisert (MID) måling og garantert korrekt klokke.
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Måten det er løst her jeg bor:
Det sendes ut faktura for parkeringsplass (uavhengig lading) to ganger pr år.
På samme faktura - legges også lading inn som egen linje.
Bruker https://www.styreweb.com/ for å lage faktura - koster 200 kr pr mnd, systemet hadde en før ladbare biler kom, så dette gir ingen ekstra kost.
Aktiverte eFaktura i 2018, slik at regningen sendes direkte til nettbanken (til de som ønsker.) Det er ca 3-4 kr gebyr pr eFaktura. Brukere slipper taste kid nummer, og kasserer slipper registrere innbetalingene, dvs verdt kosten. De som ikke har eFaktura kan motta faktura på e-post, eller helt analogt på papir i sin postkasse.
Rapport for forbruk fra ZC ladere hentes fra https://portal.zaptec.com - det har ingen kost til Zaptec å hente ut denne informasjonen.
Tror mange borettslag / sameier velger dyre løsninger pga. ingen vil gjøre denne jobben to ganger pr år.
Om forretningsfører, eller annet firma skal gjøre en slik jobb blir det gjerne en del kostnader sett i forhold til jobben som må gjøres. Spesielt for de som lader lite hjemme vil disse administrasjons kostnadene utgjøre en stor del av strømkostnaden.
Graver i dette med system for borettslag.
Erfaringer med disse er av stor nytte.
eoGenius
evbox
flowe
zaptec
Stabilitet, brukerstøtte, faktureringsmetoder osv.
Anyone?
På forhånd takk
Sitat fra: snowman på onsdag 06. mars 2019, klokken 22:42
Graver i dette med system for borettslag.
Erfaringer med disse er av stor nytte.
eoGenius
evbox
flowe
zaptec
Stabilitet, brukerstøtte, faktureringsmetoder osv.
Anyone?
På forhånd takk
Har Zaptec hos oss. Det som skiller det litt fra mange andre er at man selv sitter med alle rettigheter til anlegget når det er montert og satt i drift - og da velger man selv om sameiet/borettslaget selv skal ta seg av fakturering eller om det skal settes ut til for eksempel forretningsfører. Jeg vet at en del andre systemer er slik at man binder seg til en "operatør" som tar seg av denne biten med avregning, men ofte mot klekkelig betaling på flere hundre kroner i året per ladestasjon pluss et ikke ubetydelig fastbeløp.
Hos oss var det jeg som kravstilte anlegget og var helt klar på at sameiet skulle ha et absolutt krav om å ha 100% "selvråderett" over alle deler av anlegget, herunder nye ladestasjoner, avregning og så videre. Per i dag har vi 32 ladestasjoner montert, garasjeanlegget har 143 parkeringsplasser med mulighet for ladestasjon, og vi tar avregningen selv. Om det skulle vise seg senere med flere stasjoner at det blir for mye jobb setter vi det ut til forretningsfører. Teknisk administrasjon (nye ladestasjoner etc.) tar jeg meg av selv.
I et borettslag så står det at man må påkoste betalingsløsningen selv, siden det må gå via kredittkort. Hvor mye koster slik i siden av. Laderen i seg selv koster ca 25 000,- med montering, men oppå der kommer det betalingsløsning man må selv sørge for og i tillegg kommer lading i et ukjent beløp og eventuelt startpris.
Noe kjennskap til dette?
Vær obs på forskjellen på en vanlig jordfeilautomat med karakteristikk B og en jordfeilbryter type B. Den siste er gjerne stor og inneholder ingen sikringsfunksjon.
Sitat fra: EVLars på torsdag 07. mars 2019, klokken 13:35
I et borettslag så står det at man må påkoste betalingsløsningen selv, siden det må gå via kredittkort. Hvor mye koster slik i siden av. Laderen i seg selv koster ca 25 000,- med montering, men oppå der kommer det betalingsløsning man må selv sørge for og i tillegg kommer lading i et ukjent beløp og eventuelt startpris.
Noe kjennskap til dette?
Hei EVLars
Zaptec har en åpen plattform, der flere tilbydere har laget betalingsløsninger for ladestasjonene. Bloggeren Ola Thoresen som har tatt for seg de forskjellige betalingsløsningene man kan få til ZapCharge ladestasjoner:
https://elbil.olen.net/forbruksbetaling.php
Nå jobber jeg i Charge365 som er en av tilbyderne her. Vi beholder 15% av beløpet vi krever inn. Så er det opp til hvert borettslag å sette prisen ut til hver bruker. Setter dere prisen for strøm på f.eks 1,50kr per kWt, beholder vi 22,5 øre per kWt, mens 1,28kr per kWt går til borettslaget. Har en beboer ladet for 150kr i løpet av en måned, tar vi 22,50kr, mens borettslaget får 127,50 inn på sin konto. Vil borettslaget "tjene penger" kan de sette høyere pris, de kan legge inn månedsavgift, og de kan ha egne priser for interne brukere, og andre priser for gjester. Vi har ingen øvrige avgifter eller etableringsgebyr på denne tjenesten. Er anlegget levert av Charge365 eller en av våre installatører, er drift og supportavtale inkludert i denne prisen. Da tar Charge365 ansvar for å følge opp alle henvendelser fra beboere. Vi tilbyr også betalingstjenesten til borettslag der vi ikke har levert anlegget. Da får borettslaget kun betalingstjenesten, men må stå for support ovenfor brukerne selv.
Sitat fra: E_S på torsdag 07. mars 2019, klokken 08:56
Har Zaptec hos oss. Det som skiller det litt fra mange andre er at man selv sitter med alle rettigheter til anlegget når det er montert og satt i drift - og da velger man selv om sameiet/borettslaget selv skal ta seg av fakturering eller om det skal settes ut til for eksempel forretningsfører. Jeg vet at en del andre systemer er slik at man binder seg til en "operatør" som tar seg av denne biten med avregning, men ofte mot klekkelig betaling på flere hundre kroner i året per ladestasjon pluss et ikke ubetydelig fastbeløp.
Hos oss var det jeg som kravstilte anlegget og var helt klar på at sameiet skulle ha et absolutt krav om å ha 100% "selvråderett" over alle deler av anlegget, herunder nye ladestasjoner, avregning og så videre. Per i dag har vi 32 ladestasjoner montert, garasjeanlegget har 143 parkeringsplasser med mulighet for ladestasjon, og vi tar avregningen selv. Om det skulle vise seg senere med flere stasjoner at det blir for mye jobb setter vi det ut til forretningsfører. Teknisk administrasjon (nye ladestasjoner etc.) tar jeg meg av selv.
Kan bekrefte dette.
Borettslaget jeg bor i har gjort det svært likt. Vi har bare 17 ladestasjoner så langt, men potensiale for opp til 110. Vi har full råderett over anlegget. Jeg har alt montert flere ladestasjoner, også flyttet noen ladestasjoner til annen plass. Så lenge bakplaten er montert kreves ikke elektriker.
Faktura lager vi også selv i borettslaget. Om dette viser seg å bli upraktisk vil det være mulig å sette det ut til et firma eller forretningsfører senere. Vi er bundet til Zaptec som produsent, men ikke hvem som skal koble opp, eller levere selve ladestasjonen.
Sitat fra: TB på torsdag 07. mars 2019, klokken 20:56
Borettslaget jeg bor i har gjort det svært likt. Vi har bare 17 ladestasjoner så langt, men potensiale for opp til 110. Vi har full råderett over anlegget. Jeg har alt montert flere ladestasjoner, også flyttet noen ladestasjoner til annen plass. Så lenge bakplaten er montert kreves ikke elektriker.
Faktura lager vi også selv i borettslaget. Om dette viser seg å bli upraktisk vil det være mulig å sette det ut til et firma eller forretningsfører senere. Vi er bundet til Zaptec som produsent, men ikke hvem som skal koble opp, eller levere selve ladestasjonen.
Dette er helt klart løsningen å gå for etter min mening. Fleksibelt, teknisk godt samt enkelt å sette ut fakturering til f.eks Charge365 om man ønsker det.
Sitat fra: E_S på torsdag 07. mars 2019, klokken 08:56
Hos oss var det jeg som kravstilte anlegget og var helt klar på at sameiet skulle ha et absolutt krav om å ha 100% "selvråderett" over alle deler av anlegget, herunder nye ladestasjoner, avregning og så videre. Per i dag har vi 32 ladestasjoner montert, garasjeanlegget har 143 parkeringsplasser med mulighet for ladestasjon, og vi tar avregningen selv. Om det skulle vise seg senere med flere stasjoner at det blir for mye jobb setter vi det ut til forretningsfører. Teknisk administrasjon (nye ladestasjoner etc.) tar jeg meg av selv.
Er det sånn at du kan skaffe ZapCharger ladestasjon fra hvem som helst, installere denne og konfiguere den mot skya?
Jeg har spurt om dette i vår kravspesifikasjon i forbindelse med en anbudsprosess. Jeg har fått at deler av installasjonen og konfigurasjonen kan gjøres av sameiet/borettslaget, men at det var noe med software/firmware eller noe som måtte gjøres av installatør. De har derfor gitt oss tilbud for at vi kan gjøre monteringen på bakplate også kunne de foreta resten remote.
Er dette tilfelle, eller er det slik at du kan gjøre absolutt alt?
Sitat fra: Avec på fredag 08. mars 2019, klokken 11:24
Er det sånn at du kan skaffe ZapCharger ladestasjon fra hvem som helst, installere denne og konfiguere den mot skya?
Jeg har spurt om dette i vår kravspesifikasjon i forbindelse med en anbudsprosess. Jeg har fått at deler av installasjonen og konfigurasjonen kan gjøres av sameiet/borettslaget, men at det var noe med software/firmware eller noe som måtte gjøres av installatør. De har derfor gitt oss tilbud for at vi kan gjøre monteringen på bakplate også kunne de foreta resten remote.
Er dette tilfelle, eller er det slik at du kan gjøre absolutt alt?
Kan gjøre absolutt alt når man har både eier- og teknisk-rolle i portalen, ja. Vi hadde en seksjonseier som fikk montert en ladestasjon nå for ikke så lenge siden fra et annet firma enn vi brukte til installasjonen, og jeg fikk ikke hans stasjon til å snakke med skyen. En kjapp mail til Zaptec support, de så at den var fra en tidlig batch og hadde for gammel firmware, fjernoppdaterte denne via naboladestasjonen (!), så kunne jeg sette den opp og alt funker helt flott.
Mange installatører vil ikke gi eier teknisk-rollen og sier at den er kun for installatører, men eier-rollen er høyest i rangeringen og kan gi teknisk-rollen til seg selv, så problemet er egentlig et ikke-tema. :) Man må også ha teknisk-rollen for eksempel for å justere maksimal ladestrøm på anlegget totalt for å unngå effektavgift.
Sitat fra: Avec på fredag 08. mars 2019, klokken 11:24
Er det sånn at du kan skaffe ZapCharger ladestasjon fra hvem som helst, installere denne og konfiguere den mot skya?
Jeg har spurt om dette i vår kravspesifikasjon i forbindelse med en anbudsprosess. Jeg har fått at deler av installasjonen og konfigurasjonen kan gjøres av sameiet/borettslaget, men at det var noe med software/firmware eller noe som måtte gjøres av installatør. De har derfor gitt oss tilbud for at vi kan gjøre monteringen på bakplate også kunne de foreta resten remote.
Er dette tilfelle, eller er det slik at du kan gjøre absolutt alt?
Bekrefter samme som E_S skriver. Har selv montert flere ladestasjoner, prosessen er meget enkel:
- koble ladestasjon til bakplaten. (Om bakplaten mangler må den monteres av installatør. )
- bruk Zaptec appen for å sette opp Zaptec, velg riktig strømsystem,
IT eller TN og kommunikasjonsmetode PLC eller WiFi. For WiFi oppgi WPA koden. - Noter ned serienummer på ladeboksen.
- Logg inn på https://portal.zaptec.com (https://portal.zaptec.com)
- Velg riktig kurs, og legg til ladestasjonen, serienummer og navn legges inn.
Viktig å velge riktig kurs, for at lastbalanseringen skal fungere. - Oppdater til siste firmware.
- Plugg inn bilen og lad. :)
Har også god erfaring med å bruke Zaptec support der noe ikke fungerer. Har byttet to ZC bokser med feil. Den ene var DOA, den andre fungerte 1 år før den startet å feile av og til. Selve bytte ble gjort via installatør uten noen spørsmål. Om en kontakter installatør vil de etter min erfaring ta kontakt med Zaptec, så like greit å gå til direkte. :)
Hva med Morel? Noen som har fått tilbud eller vurdert deres modell?
www.morelcharger.no
Sitat fra: Carkub på torsdag 28. mars 2019, klokken 11:20
Hva med Morel? Noen som har fått tilbud eller vurdert deres modell?
www.morelcharger.no
Jeg har ikke helt fått tak på prisene, men inntrykket er at det er forholdsvis dyrt. Man vil antakelig betale en god del mer per måned enn dersom man hadde eget system. Fordelen er sameie eller borettslag slipper å betale noe som helst for utbygging av anlegget, så grinete gamle gubber har ikke lenger noe argument.
På kort sikt er det nok enklere og billigere enn andre løsninger, men på lengre sikt blir det vel en del dyrere totalt sett.
https://www.morelcharger.no/fileshare/filarkivroot/Morel%2022.03.19.pdf
Et typisk morel anlegg ligger på 5000kr i etablering og en leie på ca. 250-750kr per måned per bruker, avhengig av biltype? Kjøremønster? og kjørelengde? Det virker jo helt sprøtt.. Burde være forbrukt strøm som avgjør...
Så kommer det med liten skrift: Hvor lang bindingstid er det på løsningen? Hva skjer dersom Morel øker prisen?
Er redd noen kommer til å sitte på en husmannskontrakt i lang tid fremover....
Sitat fra: TB på lørdag 09. mars 2019, klokken 17:50
Sitat fra: Avec på fredag 08. mars 2019, klokken 11:24
Er det sånn at du kan skaffe ZapCharger ladestasjon fra hvem som helst, installere denne og konfiguere den mot skya?
Jeg har spurt om dette i vår kravspesifikasjon i forbindelse med en anbudsprosess. Jeg har fått at deler av installasjonen og konfigurasjonen kan gjøres av sameiet/borettslaget, men at det var noe med software/firmware eller noe som måtte gjøres av installatør. De har derfor gitt oss tilbud for at vi kan gjøre monteringen på bakplate også kunne de foreta resten remote.
Er dette tilfelle, eller er det slik at du kan gjøre absolutt alt?
Bekrefter samme som E_S skriver. Har selv montert flere ladestasjoner, prosessen er meget enkel:
- koble ladestasjon til bakplaten. (Om bakplaten mangler må den monteres av installatør. )
- bruk Zaptec appen for å sette opp Zaptec, velg riktig strømsystem,
IT eller TN og kommunikasjonsmetode PLC eller WiFi. For WiFi oppgi WPA koden. - Noter ned serienummer på ladeboksen.
- Logg inn på https://portal.zaptec.com (https://portal.zaptec.com)
- Velg riktig kurs, og legg til ladestasjonen, serienummer og navn legges inn.
Viktig å velge riktig kurs, for at lastbalanseringen skal fungere. - Oppdater til siste firmware.
- Plugg inn bilen og lad. :)
Har også god erfaring med å bruke Zaptec support der noe ikke fungerer. Har byttet to ZC bokser med feil. Den ene var DOA, den andre fungerte 1 år før den startet å feile av og til. Selve bytte ble gjort via installatør uten noen spørsmål. Om en kontakter installatør vil de etter min erfaring ta kontakt med Zaptec, så like greit å gå til direkte. :)
Her i dette borettslaget har dem valgt å bruke rundkabel til fordelingsbokser, ingen av ladeplassene får forhåndsmonterte braketter. De som kommer i ettertid må bestille elektriker for alt. Alt for å gjøre det dyrest mulig har jeg på følelsen av.
Jeg valgte å skippe ladestasjon da det blir billigst å bruke hurtiglader. Ettersom jeg allikevel kjører 300 km eller mer på en kort rekkevidde elbil.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på torsdag 28. mars 2019, klokken 16:00
https://www.morelcharger.no/fileshare/filarkivroot/Morel%2022.03.19.pdf
Et typisk morel anlegg ligger på 5000kr i etablering og en leie på ca. 250-750kr per måned per bruker, avhengig av biltype? Kjøremønster? og kjørelengde? Det virker jo helt sprøtt.. Burde være forbrukt strøm som avgjør...
Så kommer det med liten skrift: Hvor lang bindingstid er det på løsningen? Hva skjer dersom Morel øker prisen?
Er redd noen kommer til å sitte på en husmannskontrakt i lang tid fremover....
Er det ikke 7 år bindingstid på dette?
De tar kostnaden ved å etablere ladepunktene, så man betaler mer for lading, men samtidig så slipper man å ta større engangskostnader for å få opp nødvendig utstyr og elektrisk arbeid.
Hei,
Jeg har fått ansvar for å utrede en løsning for lading i borettslaget vårt.
Selve parkeringsområdet ser slik ut:
https://imgur.com/a/xUb3Wip (https://imgur.com/a/xUb3Wip)
Vi har 15 utendørs parkeringsplasser og 10 garasjeplasser.
Parkeringsplassene nede til høyre i bildet er inntil veggen til et bodbygg. Dette bodbygget har egen sikringsboks.
Styret kom opprinnelig med et forslag som de hadde fått tilbud om fra Grønn Kontakt. Dette var å bruke sikringsboksen i bodbygget til å levere strøm til 5 ladeplasser ved bodbygget. Plassert på veggen ved hver enkelt av de 5 parkeringsplassene. Dette ville si at man enten kunne ha garasje, eller ladeplass.
Etter generalforsamlingen hvor jeg tok opp at dette ikke var attraktivt eller godt planlagt med tanke på langsiktighet pga mange forskjellige faktorer, blant annet info jeg har lest i denne tråden, ble det bestemt at jeg skulle få ansvar for å undersøke hvilke muligheter vi hadde.
Målet er at borettslaget skal betale for infrastrukturen og noen ladebokser ved bodbygget, og at det skal være mulig for de som leier garasjeplass å selv betale for installasjon av ladeboks i sin garasje.
Vi vil gjerne ha selvråderett over hele systemet, og jeg ser derfor på Zaptec sin løsning som en mulighet. Tenker også at vi selv tar oss av avlesning og fakturering da vi er et såpass lite borettslag. Vi er per i dag 2 som eier elbiler, en som har bestilt en Tesla Model Y, og 2 til som kanskje vurderer elbil.
Den som har bestilt en TMY har garasjeplass allerede til sin nåværende bil. Jeg håper å få en garasjeplass i nærmeste fremtid (vi har et køsystem).
Det står mellom å kun legge til rette for de 5 ladeplassene ute som en billig løsning nå eller å legge til rette for både de 5 plassene og at garasjene kan få lademulighet.
Til å kartlegge dette vurderte jeg å bruke Elbilforeningens Laderådgivning (11000 kr), har noen erfaring med dette? Eller er det bortkastede penger og jeg burde få gratis befaring fra en lokal Zaptec installatør istedet?
Tar gjerne imot råd.
Jeg ville helt klart gått for et Zaptec-basert system her, med Wago flatkabel forbi alle plassene. Den kan plasseres på bakveggen av garasjen (på utsiden) og på forsiden av bodbygget over dørene (hvis dørene går ut mot P-plassene). Alle med garasjeplass kan da betale for egen boks. Dere kan velge om dere kun legger flatkabel eller om dere også setter på avtappningsenhetene og bakplatene. Om bakplater monteres kan ladestasjoner monteres uten bruk av elektriker.
Jeg ville tatt kontakt med en av de som leverer mange Zaptec-baserte systemer, f.eks Charge365. De sender en av sine samarbeidspartnere på befaring. Tror ikke det er noe poeng å betale for denne tjenesten.
Zaptec-systemet baserer seg på RFID-kort, så det passer veldig bra inn hos dere mhp. at dere både har beboere med egen garasje og de som må dele på ladestasjoner utvendig.
Zaptec sin løsning vil absolutt være et attraktiv. Ved at dere har et kø system vil det eksempelvis være mulig flytte ladeboksen fra en plass ute til en garasje.
Vår / min erfaring så langt er å legge kabel inne i garasje om mulig, det blir gjerne det peneste. Da kan en forsatt koble på utendørs plasser som står mot samme vegg.
Om du holder til i nærheten av Lørenskog kan du gjerne se en løsning her. Koster ikke noe.
Sitat fra: jkirkebo på torsdag 25. april 2019, klokken 13:44
Jeg ville helt klart gått for et Zaptec-basert system her, med Wago flatkabel forbi alle plassene. Den kan plasseres på bakveggen av garasjen (på utsiden) og på forsiden av bodbygget over dørene (hvis dørene går ut mot P-plassene). Alle med garasjeplass kan da betale for egen boks. Dere kan velge om dere kun legger flatkabel eller om dere også setter på avtappningsenhetene og bakplatene. Om bakplater monteres kan ladestasjoner monteres uten bruk av elektriker.
Jeg ville tatt kontakt med en av de som leverer mange Zaptec-baserte systemer, f.eks Charge365. De sender en av sine samarbeidspartnere på befaring. Tror ikke det er noe poeng å betale for denne tjenesten.
Zaptec-systemet baserer seg på RFID-kort, så det passer veldig bra inn hos dere mhp. at dere både har beboere med egen garasje og de som må dele på ladestasjoner utvendig.
Takk for svar!
Bodbygget har kun en inngang og den er på nordsiden så mot parkeringsplassene er det kun rett vegg.
Bakplater virker som en god plan ved at beboerne da kan ta med seg sin egen ladeboks hvis de får garasje etter å ha hatt uteparkering som TB påpeker. Og om alle garasjene har bakplater er det jo lett for hver enkelt beboer å kjøpe sin egen ladeboks og installere den.
Det jeg er usikker på er om vi blir å trenge ekstra strøm, må vel finne ut hva vi har tilgjengelig til bodbygget.
Sikkert et dumt spørsmål, men hvordan finner jeg ut angående det elektriske anlegget til borettslaget?
Sitat fra: TB på torsdag 25. april 2019, klokken 17:43
Zaptec sin løsning vil absolutt være et attraktiv. Ved at dere har et kø system vil det eksempelvis være mulig flytte ladeboksen fra en plass ute til en garasje.
Vår / min erfaring så langt er å legge kabel inne i garasje om mulig, det blir gjerne det peneste. Da kan en forsatt koble på utendørs plasser som står mot samme vegg.
Om du holder til i nærheten av Lørenskog kan du gjerne se en løsning her. Koster ikke noe.
Sitat fra: rda på torsdag 25. april 2019, klokken 19:44
Bakplater virker som en god plan ved at beboerne da kan ta med seg sin egen ladeboks hvis de får garasje etter å ha hatt uteparkering som TB påpeker. Og om alle garasjene har bakplater er det jo lett for hver enkelt beboer å kjøpe sin egen ladeboks og installere den.
Det jeg er usikker på er om vi blir å trenge ekstra strøm, må vel finne ut hva vi har tilgjengelig til bodbygget.
Sikkert et dumt spørsmål, men hvordan finner jeg ut angående det elektriske anlegget til borettslaget?
Ja, med bakplater er det bare å handle inn ladeboksen og sette den på plass. Administrator av anlegget (en i styret vil jeg tro, blir kanskje din jobb?) må så legge den inn i systemet. Det går kjapt, ingen stor sak.
Det trengs ikke nødvendigvis så mye strøm, en 3x63A kurs bør holde fint for et anlegg på denne størrelsen, med alle ladeboksene på samme kursen. Om det lar seg gjøre å sette opp et eget strømabonnement for dette med egen måler kan dere kanskje også slippe effektavgift. Men dette bør en installatør se på, de som har kjennskap til Zaptec kan gi deg råd om hva som er best etter en befaring av anlegget.
Sitat fra: jkirkebo på torsdag 25. april 2019, klokken 19:49
Sitat fra: rda på torsdag 25. april 2019, klokken 19:44
Bakplater virker som en god plan ved at beboerne da kan ta med seg sin egen ladeboks hvis de får garasje etter å ha hatt uteparkering som TB påpeker. Og om alle garasjene har bakplater er det jo lett for hver enkelt beboer å kjøpe sin egen ladeboks og installere den.
Det jeg er usikker på er om vi blir å trenge ekstra strøm, må vel finne ut hva vi har tilgjengelig til bodbygget.
Sikkert et dumt spørsmål, men hvordan finner jeg ut angående det elektriske anlegget til borettslaget?
Ja, med bakplater er det bare å handle inn ladeboksen og sette den på plass. Administrator av anlegget (en i styret vil jeg tro, blir kanskje din jobb?) må så legge den inn i systemet. Det går kjapt, ingen stor sak.
Det trengs ikke nødvendigvis så mye strøm, en 3x63A kurs bør holde fint for et anlegg på denne størrelsen, med alle ladeboksene på samme kursen. Om det lar seg gjøre å sette opp et eget strømabonnement for dette med egen måler kan dere kanskje også slippe effektavgift. Men dette bør en installatør se på, de som har kjennskap til Zaptec kan gi deg råd om hva som er best etter en befaring av anlegget.
Ja det blir nok min jobb tipper jeg.
Har noen lokale installatører å velge mellom.
Arro Elektro
Ingeniør Ivar Pettersen AS
Abicon Elektro AS
Gjerberg Elektro
Har du noen erfaringer med noen av de?
Sitat fra: rda på torsdag 25. april 2019, klokken 19:58
Har noen lokale installatører å velge mellom.
Arro Elektro
Ingeniør Ivar Pettersen AS
Abicon Elektro AS
Gjerberg Elektro
Har du noen erfaringer med noen av de?
kjenner ingen av de, men du bør ihvertfall bruke en installatør som har god erfaring fra slike anlegg fra før. Derav mitt tips om å kontakte Charge365. De jobber mye med Zaptec og samarbeider med lokale installatører rundt omkring som kjenner systemene.
Charge365 bruker Wilh. Kolstad AS i Drammensområdet, så du kan kontakte Charge365 for å komme i gang.
Ellers lanserer nå Circle K lading for borettslag og sameier (https://www.circlekcharge.com/apartment), der CK skal bruke easee ladestasjoner (versjon for flere enn 3 stasjoner som balanserer mot hverandre). Disse fungerer likt som Zapcharge, men har i tillegg innebygget 4G modem/WiFi og kommuniserer trådløst med hverandre, slik at man kan se bort fra alt som har med WIFI og PLC. Balanseringen fungerer også ved bortfall av internett.
Det gir i prinsippet billigere infrastruktur, i tillegg til at boksene er noe rimeligere enn ZapCharge.
Lars
Sitat fra: rda på torsdag 25. april 2019, klokken 19:58
Har noen lokale installatører å velge mellom.
Arro Elektro
Ingeniør Ivar Pettersen AS
Abicon Elektro AS
Gjerberg Elektro
Har du noen erfaringer med noen av de?
Ing I. Pettersen As tilbyr bla. KEBA. Dei kan forespørre på KEBA P30c frå leverandør EFA elektro levert med MW-ChargingMaster og SMonitoring. Då blir du herre i eige hus med fulldynamisk lasstyring og rapportering pr ladestasjon og/eller bruker (rfid) pr epost eller web. Skyfritt og bindingsfritt. Holdbart anlegg for 20års drift.
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på torsdag 25. april 2019, klokken 23:25
Charge365 bruker Wilh. Kolstad AS i Drammensområdet, så du kan kontakte Charge365 for å komme i gang.
Ellers lanserer nå Circle K lading for borettslag og sameier (https://www.circlekcharge.com/apartment), der CK skal bruke easee ladestasjoner (versjon for flere enn 3 stasjoner som balanserer mot hverandre). Disse fungerer likt som Zapcharge, men har i tillegg innebygget 4G modem/WiFi og kommuniserer trådløst med hverandre, slik at man kan se bort fra alt som har med WIFI og PLC. Balanseringen fungerer også ved bortfall av internett.
Har Easee også fasebalansering altså? Jeg trodde dette var unikt for ZapCharger.
For å finne hvor mye strøm dere disponerer:
Sjekk størrelsen på hovedsikringen.
Da kjenner du maks effekt.
Videre sjekker du forbruket på nettleverandør sine nettsider. Med AMS måler skal det være rimelig nøyaktig time for time. Da ser du avstanden mellom teoretisk og faktisk forbruk. Er avstanden liten må en vurdere økning. Men, dere er ikke mange som har ladbar bil idag, vi klarer å lade 11 biler der det er reservert 45 Ax230x1, 7 = 18 kW av en total på 80 A
Ved flere ladebokser vil snitt pr boks gå ned ved at ikke alle lader samtidig.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på torsdag 25. april 2019, klokken 23:25
Charge365 bruker Wilh. Kolstad AS i Drammensområdet, så du kan kontakte Charge365 for å komme i gang.
Ellers lanserer nå Circle K lading for borettslag og sameier (https://www.circlekcharge.com/apartment), der CK skal bruke easee ladestasjoner (versjon for flere enn 3 stasjoner som balanserer mot hverandre). Disse fungerer likt som Zapcharge, men har i tillegg innebygget 4G modem/WiFi og kommuniserer trådløst med hverandre, slik at man kan se bort fra alt som har med WIFI og PLC. Balanseringen fungerer også ved bortfall av internett.
Det gir i prinsippet billigere infrastruktur, i tillegg til at boksene er noe rimeligere enn ZapCharge.
Lars
Hvorfor involvere Charge365 om vi vil administrere og fakturere alt selv?
Vil Circle K sitt system gjøre at vi har 0 administrasjonskostnader/abonnement og gjøre alt selv?
-Raymond
Sitat fra: TB på fredag 26. april 2019, klokken 07:33
For å finne hvor mye strøm dere disponerer:
Sjekk størrelsen på hovedsikringen.
Da kjenner du maks effekt.
Videre sjekker du forbruket på nettleverandør sine nettsider. Med AMS måler skal det være rimelig nøyaktig time for time. Da ser du avstanden mellom teoretisk og faktisk forbruk. Er avstanden liten må en vurdere økning. Men, dere er ikke mange som har ladbar bil idag, vi klarer å lade 11 biler der det er reservert 45 Ax230x1, 7 = 18 kW av en total på 80 A
Ved flere ladebokser vil snitt pr boks gå ned ved at ikke alle lader samtidig.
Takk! Skal ta å undersøke.
Sitat fra: rda på fredag 26. april 2019, klokken 07:39
Hvorfor involvere Charge365 om vi vil administrere og fakturere alt selv?
Jeg anbefalte de pga. at de er en av aktørene med høyest kompetanse på Zaptec-produkter. De tilbyr avregning ja (rimeligst i markedet så vidt jeg vet) men man trenger absolutt ikke å bruke de til det. Man kan fint gjøre det selv om man ønsker.
Sitat fra: jkirkebo på fredag 26. april 2019, klokken 12:24
Sitat fra: rda på fredag 26. april 2019, klokken 07:39
Hvorfor involvere Charge365 om vi vil administrere og fakturere alt selv?
Jeg anbefalte de pga. at de er en av aktørene med høyest kompetanse på Zaptec-produkter. De tilbyr avregning ja (rimeligst i markedet så vidt jeg vet) men man trenger absolutt ikke å bruke de til det. Man kan fint gjøre det selv om man ønsker.
Ja skjønner, takk for forklaringen.
Jeg bare tenkte på zaptec.no referer de direkte til installatører. Charge365 er vel ikke en installatør så de blir jo et mellomledd, tenkte det økte kostnadene. Men om de er installatør har jeg misforstått rollen deres.
Jeg har nå vært i sikringsskapet i bodbygget.
Hovedbryteren er i dag 3x40 sikringer med 3x25 inntakskabel. Ifølge strømleverandør kan disse lett oppgraderes til 3x63 sikringer uten problemer.
Tilførsel til garasjene er 3x32 sikringer og 3x6 kabler. Hvor mange ladeplasser kan man støtte med denne kabeltykkelsen? Er det mulig å oppgradere sikringene her og?
Vi har 10 garasjeplasser og ideelt sett skulle vi hatt installert bakplater i alle 10 så de er klare for ladebokser om brukerne vil installere disse.
Sitat fra: rda på lørdag 27. april 2019, klokken 13:53
Jeg har nå vært i sikringsskapet i bodbygget.
Hovedbryteren er i dag 3x40 sikringer med 3x25 inntakskabel. Ifølge strømleverandør kan disse lett oppgraderes til 3x63 sikringer uten problemer.
Tilførsel til garasjene er 3x32 sikringer og 3x6 kabler. Hvor mange ladeplasser kan man støtte med denne kabeltykkelsen? Er det mulig å oppgradere sikringene her og?
Vi har 10 garasjeplasser og ideelt sett skulle vi hatt installert bakplater i alle 10 så de er klare for ladebokser om brukerne vil installere disse.
Du kan ikke oppgradere til mer enn 32A med 6mm2 kabel. Ligger kabel i rør?
3x32A er 12,7kW. Til 10 plasser er det 1,2kW per plass om vi antar at 700W går til diverse som lys og slikt. Det holder nok fint vil jeg tro. Men om brukerne også skal ha schuko-kontakter tilgjengelig til diverse ting, så kan det bli litt snaut. Om vi setter av en hel 16A kurs til annet er det bare 9kW igjen. I praksis får du 16A tilgjengelig på en fase og 20A på den andre. Dvs. at 5 biler kan lade samtidig (6A er minimum pr. bil). Det kan holde i starten men fort bli for dårlig på sikt. En løsning kan da være om systemet kan lastbalansere mot sikringen, slik at kapasiteten kan brukes til lading når den ikke brukes til andre ting. I så fall kan 9 biler lade samtidig.
Sitat fra: jkirkebo på lørdag 27. april 2019, klokken 16:46
Sitat fra: rda på lørdag 27. april 2019, klokken 13:53
Jeg har nå vært i sikringsskapet i bodbygget.
Hovedbryteren er i dag 3x40 sikringer med 3x25 inntakskabel. Ifølge strømleverandør kan disse lett oppgraderes til 3x63 sikringer uten problemer.
Tilførsel til garasjene er 3x32 sikringer og 3x6 kabler. Hvor mange ladeplasser kan man støtte med denne kabeltykkelsen? Er det mulig å oppgradere sikringene her og?
Vi har 10 garasjeplasser og ideelt sett skulle vi hatt installert bakplater i alle 10 så de er klare for ladebokser om brukerne vil installere disse.
Du kan ikke oppgradere til mer enn 32A med 6mm2 kabel. Ligger kabel i rør?
3x32A er 12,7kW. Til 10 plasser er det 1,2kW per plass om vi antar at 700W går til diverse som lys og slikt. Det holder nok fint vil jeg tro. Men om brukerne også skal ha schuko-kontakter tilgjengelig til diverse ting, så kan det bli litt snaut. Om vi setter av en hel 16A kurs til annet er det bare 9kW igjen. I praksis får du 16A tilgjengelig på en fase og 20A på den andre. Dvs. at 5 biler kan lade samtidig (6A er minimum pr. bil). Det kan holde i starten men fort bli for dårlig på sikt. En løsning kan da være om systemet kan lastbalansere mot sikringen, slik at kapasiteten kan brukes til lading når den ikke brukes til andre ting. I så fall kan 9 biler lade samtidig.
Takk for infoen.
Jeg vet ikke om kablene ligger i rør, du tenker at om de ligger i rør er det lett å trekke nye kabler?
Nå er det slik at vi er bare 2 som har elbil, og 1 til som har bestilt. Den personen som har bestilt har garasje i dag. Vi to som har elbil parkerer ute. Så vi kan sikkert klare oss en god stund med den effekten vi har i dag.
Vil de ute langs bodbygget kunne være på en annen kurs enn de i garasjen og fortsatt lastbalansere mellom alle ladestasjonene, både ute og inne i garasjen?
Sitat fra: rda på lørdag 27. april 2019, klokken 17:35
Jeg vet ikke om kablene ligger i rør, du tenker at om de ligger i rør er det lett å trekke nye kabler?
Nå er det slik at vi er bare 2 som har elbil, og 1 til som har bestilt. Den personen som har bestilt har garasje i dag. Vi to som har elbil parkerer ute. Så vi kan sikkert klare oss en god stund med den effekten vi har i dag.
Vil de ute langs bodbygget kunne være på en annen kurs enn de i garasjen og fortsatt lastbalansere mellom alle ladestasjonene, både ute og inne i garasjen?
Ja, jeg tenkte på at det er enkelt å trekke inn 16mm2 om det ligger i rør ja.
Ikke noe problem å begynne med den effekten dere har tilgjengelig pr. nå og så oppgradere strømtilførselen ved behov senere.
Hvis systemet kan lastbalansere mot to sikringer så går det bra. Jeg er usikker på om Zaptec fikser det, da må du nok sjekke med noen som kan systemet mer inngående. Men foreløpig er det vel mer enn nok kapasitet i bodbygget om kursen oppgraderes til 3x63A? Da kan ladestasjonene på bodbygget få sin egen 3x32A som lastbalanseres mot inntaket mens de i garasjen kobles på 3x32A kursen og lastbalanseres mot den. Eneste fordel med å koble de to systemene sammen er at de på bodbygget da kan utnytte mer enn 3x32A. Men det behovet er der ikke pr. nå ihvertfall.
Kan det legges nye kabler i samme rør så kobles alt på samme 3x63A kurs og lastbalanseres mot inntaket på 3x63A. Eksisterende kabel på 6mm2 forsyner lys og stikk som i dag. Dette er den klart beste og enkleste løsningen, og fungerer med Zaptec og deres APM-løsning: https://zaptec.com/zaptec-apm/
Alternativ så graver man ned en ny 4G16 kabel. Evt. 5G16 som Zaptec anbefaler, i tilfelle man monterer trafo senere.
Borettslaget holder på å etablere infrastruktur for lading med Salto. Vi er et lite borettslag med 28 leiligheter, ingen har elbil enda. Mulig jeg kjøper meg en TMS 75D/Standard Range. Tror ikke det blir noen veldig stor pågang med elbiler her de første to årene. Hovedsikringen blir 4*63A (TN-Nett) fordelt på to garasjer med 40A / inntil 28kW hver.
Noen momenter:
1. Selv med masse strøm tilgjengelig og få biler, ønsker ikke leverandøren å tilby mer enn maks 3kW per ladeplass fordi det er fordyrende å bl.a. trekke tykkere kabler til hver ladeboks. Tenker 7,4kW sikkert kan være kjekt ved forvarming av bil om man trenger maks kapsitet på vinteren, men at vi sannsynligvis klarer oss veldig godt med 3kW. Tanker om dette?
2. Får vi normale strømregninger på dette, eller er det noen sjanse for at vi ser skrekkeksempelet med rådyre effektledd som nevnt i første post? Det som blir spesielt er at vi har en romslig hovedsikring på 4x63A når vi enn så lenge kanskje bare blir én eller to biler som lader med 3kW hver. Vi har Hafslund.
Er det TN er det tullete å ikke trekke frem 3-fase til stasjonene. Med flatkabel/skinne blir også kostnaden ikke rare greiene, og differansen i meterpris på kabel er som en fjert i den store helheten.
Sitat fra: E_S på fredag 10. mai 2019, klokken 02:19
... Med flatkabel/skinne blir også kostnaden ikke rare greiene, og differansen i meterpris på kabel er som en fjert i den store helheten.
Er ikkje flatkabel vesentlig dyrare? Ein installatør ga ganske nøyaktig dobbel pris på flatkabelløsning....
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Pristilbudet med flatkabel var vesentlig dyrere og gjorde valget enkelt, spesielt når vi ikke har en kø av folk som kommer til å etablere lader på egen parkeringsplass fra start. Det var omtrent dobbel pris her også.
Likevel vil å ikke trekke frem 3-fase være utrolig lite fremtidsrettet og etter min mening være å spare noen få kroner nå, men å trolig måtte gjøre om hele opplegget senere, da man ikke har mulighet hverken for 3-faslading eller fasedeling.
Regner med du også er klar over at Salto skal ha (om det ikke er endret nylig) abonnementspris per ladestasjon?
Sitat fra: E_S på fredag 10. mai 2019, klokken 16:01
Likevel vil å ikke trekke frem 3-fase være utrolig lite fremtidsrettet og etter min mening være å spare noen få kroner nå, men å trolig måtte gjøre om hele opplegget senere, da man ikke har mulighet hverken for 3-faslading eller fasedeling.
Regner med du også er klar over at Salto skal ha (om det ikke er endret nylig) abonnementspris per ladestasjon?
3fase, sjølvsagt, iallefall for 400V TN. Men det kan vere alternativ å vurdere om ein vil gå for 11kW kabling først og la 22kW vente på dei som vil påkoste oppgradering av sin kabelstump seinare.
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Flatkabel er tullete dyrt.
Jævla fancy, men tullete dyrt.
Sitat fra: Wibla på fredag 10. mai 2019, klokken 18:54
Flatkabel er tullete dyrt.
Jævla fancy, men tullete dyrt.
Dyrt å kjøpe, billig å installere. Stjernekabling er ikke mye billigere å kjøpe pga. behov for mye mer kabel. Dessuten er det MYE mer jobb. Så alt i alt tror jeg flatkabelen kommer godt ut.
Hvordan kobler en på en avgrening på denne flatkabelen?
Dere sier at løsningen vi går for er lite fremtidsrettet. Hva tenker dere at vi vil savne med dette anlegget i fremtiden, hva er de åpenbare ulempene?
Salto har sagt at vi kan administrere anlegget selv med avregning, eventuelt hadde de en veldig beskjeden månedspris for å ta seg av fakturering.
Kan forøvrig nevnte at flatkabel i vårt tilfelle først lønner seg når vi passerer 80% elbilandel.
Sitat fra: KjellG på fredag 10. mai 2019, klokken 21:19
Hvordan kobler en på en avgrening på denne flatkabelen?
Det er egne avtappingsbokser som presses over kabelen. Akkurat som slike "strømtyver" man bruker på biler innimellom, men for 5G kabel. Montering kan altså skje uten å ta strømmen til anlegget. Man kan skru opp bakplaten, koble den til avtappingsboksen og så montere boksen på flatkabelen mens strømmen er på, om jeg har skjønt systemet korrekt.
Mer info her: https://www.wago.com/no/koblingsteknikk/pluggbart-kablingssystem/pluggbartkablingssystem/elbil
Prisen på kabelen er etter hva jeg skjønner drøye 300,- pr. meter eks. mva. Usikker på om det er pris til installatør eller til sluttkunde, jeg mistenker at det er til installatør. Typisk vil det gå ca. 3-4m kabel pr. parkeringsplass.
Sitat fra: TeddyT på fredag 10. mai 2019, klokken 21:24
Dere sier at løsningen vi går for er lite fremtidsrettet. Hva tenker dere at vi vil savne med dette anlegget i fremtiden, hva er de åpenbare ulempene?
Den åpenbare ulempen er vel at ingen får over 13A 1-fase (3kW), noensinne. Siden den begrensningen ligger i kablingen etter hva jeg skjønner. Det kan jo fort bli litt begrensende da. Et bedre anlegg ville ihvertfall tilbudt minimum 16A 3-fase (11kW) og fortrinnsvis også 32A 1-fase og 3-fase.
En bil med 100kWh batteri som må lades helt opp vil bruke over 1,5 døgn på 3kW, gitt 11% tap i lader. Du kan påregne å få inn ca. 64kWh per døgn.
Sitat fra: jkirkebo på fredag 10. mai 2019, klokken 22:50
Sitat fra: KjellG på fredag 10. mai 2019, klokken 21:19
Hvordan kobler en på en avgrening på denne flatkabelen?
Det er egne avtappingsbokser som presses over kabelen. Akkurat som slike "strømtyver" man bruker på biler innimellom, men for 5G kabel. Montering kan altså skje uten å ta strømmen til anlegget. Man kan skru opp bakplaten, koble den til avtappingsboksen og så montere boksen på flatkabelen mens strømmen er på, om jeg har skjønt systemet korrekt.
Mer info her: https://www.wago.com/no/koblingsteknikk/pluggbart-kablingssystem/pluggbartkablingssystem/elbil
Prisen på kabelen er etter hva jeg skjønner drøye 300,- pr. meter eks. mva. Usikker på om det er pris til installatør eller til sluttkunde, jeg mistenker at det er til installatør. Typisk vil det gå ca. 3-4m kabel pr. parkeringsplass.
Vi monterte Wago flatkabel her jeg bor høsten 2017. Vi betalte 450 kr pr meter pluss mva, inkl montering.
For vår del ble det kostnaden lik som for tradisjonell kabel, ved at vi ikke trengte å montere koblingsbokser for senere tilkobling.
Argumentet for flatkabel er enklere tilkobling i etterkant. En kan også koble til uten å slå av strømmen. Avtappingboks har skruer som skrues inn i kabel som nettopp er laget for denne typen bruk.
Slik jeg har forstått er det tre ulike grunnprinsipper for å legge opp kabel:
- Tradisjonell stjerne kabling. Egen kabel til hver ladeboks. Ved lange avstander må en da sette opp underfordelere der en kan trekke kabel mot. Fordel er en kan benytte tynnere kabel da en kabel bare skal levere til ett ladepunkt.
- Legge opp en rundkabel, som en kan koble flere ladebokser til. Det må da bli tatt hensyn til senere tilkobling av flere ladebokser. Enten ved å sette opp alle koblingsboksene med det samme, eller lage sløyfer som kan benyttes ved senere tilkobling.
- Benytte flatkabel, eller strømskinne, som i prinsippet blir mye lik ved at det kan kobles avtapping på i etterkant, gjerne med påsatt spenning. Flatkabelen er mer fleksibel enn en strømskinne - skinner kan gjerne belastes mer, men krever gjerne egen sikring i avtappingboksen.
Om en legger en lang flatkabel, som gjerne dekker 30 plasser eller flere i starten, men bare noen få faktisk benytter denne vil dette fungere fint. Senere når flere er tilkoblet og kapasiteten blir knapp vil det være mulig å kappe flatkabelen i to, eller flere deler og fremføre rundkabel til der den er kappet. Dermed få øket kapasiteten, men beholder selve kablingen. (Forutsetter en har mulighet for nok strøm inn til bygget.)
Vi har totalt 110 plasser, fordelt på 7 kurser med flatkabel, med 18 ladebokser pr idag. Det er 5 ladebokser tilkoblet den kurs som har flest pr idag. Ved stjernekabling måtte vi ha 18 kurser.
Vi har 140 parkerinsplasser, delt på to separate installasjoner (nord og syd) som i tillegg er delt i to (øst og vest) slik at man i praksis har fire seksjoner. Hver av disse fores med 63A 3-fas (TN-nett). Det er lagt opp flatkabel som dekker alle parkeringsplassene med unntak av noen singel-plasser hvor dette ikke er hensiktsmessig. På denne måten er det minimal jobb for installatør å sette opp en ladestasjon, og selve monteringen av ladestasjonen tar stort sett ikke mer enn en times tid. Bare å sette på "klossen" på flatkabelen og en liten kabelstump til stasjonen. Det støttes inntil 22kW effekt.
Per i dag har vi installert ca. 35 ladestasjoner og utnyttelsesgraden for alle anleggene er fremdeles relativt lav, altså er det mye å gå på.
Poenget mitt er at å installere et nytt anlegg med stjernekabling er, såfremt det ikke er snakk om særdeles korte avstander (vi snakker da under 15 meter kabel til hver stasjon), utrolig lite fremtidsrettet, og det blir da i mine øyne å spare noen tusenlapper her og nå for å så få en løsning hvor hver stasjon som skal monteres i fremtiden blir fryktelig dyr, da det blir mye jobb og materiell som må til for å koble opp en ny stasjon.
Kostnaden per parkeringsplass kom på rett under 4000,- for denne infrastrukturen, så det ble ikke stort, og da har vi en løsning som er tilstrekkelig for fremtiden uansett hvor mange stasjoner man får opp etter hvert.
I tillegg er det lite hensiktsmessig å ikke kable for 3-fas med en gang. Trenden er at flere og flere biler støtter 3-faslading, og det er både mer brukervennlig (på 11kW er for eksempel en Tesla Model 3 ladet fra nesten tom til nesten full på noen timer) og mer praktisk for anlegget når det blir flere biler, da det ikke er nødvendig at alle bilene står og suger litt strøm i evigheter, men heller får mer effekt en kort stund og blir ferdigladet. Nå skal det riktignok sies at de fleste overvurderer hvilket behov de har for rask hjemmelading, men igjen, kostnaden er jobben, ikke materiellet, det utgjør bare en bagatell. Det er snakk om flatkabel for ca. 800,- pr. plass, gitt standard parkeringsplassbredde.
Sitat fra: TB på lørdag 11. mai 2019, klokken 00:18
Vi monterte Wago flatkabel her jeg bor høsten 2017. Vi betalte 450 kr pr meter pluss mva, inkl montering.
For vår del ble det kostnaden lik som for tradisjonell kabel, ved at vi ikke trengte å montere koblingsbokser for senere tilkobling.
Hva ble den totale kostnaden for kabel og kurser da? Uten avtappingsbokser, bakplater og ladestasjoner, som jeg antar den enkelte bekostet selv? Vi hører jo gjerne om prisanslag i området 3-5000,- pr. plass, greit å vite om det faktisk stemmer.
7 kurser på 110 plasser er ganske mye faktisk, om man har 400V TN. I prinsippet hadde det holdt fint med 3, mens med IT burde man nok hatt 4-5.
Sitat fra: jkirkebo på lørdag 11. mai 2019, klokken 09:51
Sitat fra: TB på lørdag 11. mai 2019, klokken 00:18
Vi monterte Wago flatkabel her jeg bor høsten 2017. Vi betalte 450 kr pr meter pluss mva, inkl montering.
For vår del ble det kostnaden lik som for tradisjonell kabel, ved at vi ikke trengte å montere koblingsbokser for senere tilkobling.
Hva ble den totale kostnaden for kabel og kurser da? Uten avtappingsbokser, bakplater og ladestasjoner, som jeg antar den enkelte bekostet selv? Vi hører jo gjerne om prisanslag i området 3-5000,- pr. plass, greit å vite om det faktisk stemmer.
7 kurser på 110 plasser er ganske mye faktisk, om man har 400V TN. I prinsippet hadde det holdt fint med 3, mens med IT burde man nok hatt 4-5.
Total kostnad for 110 plasser inkludert avtappingbokser til de som ble installert samtidig som prosjektet ble gjennomført. Uten bakplater og ladestasjoner ble 280 000,- inkl mva. I tillegg kom graving av totalt ca 60 meter grøft, som uansett måtte gjøres for å utbedre feil på gamle strømkabler. Det var ingen rør lagt opprinnelig.
Dvs ca 3200 pr plass inkludert graving som vi måtte ha gjort uansett.
Årsak til 7 kurser 230 V IT er praktiske årsaker, garasjene er frittliggende rekker. En kurs forsyner i utgangspunktet en rekke. Tre mindre rekker blir forsynt av en kabel, som føres videre til neste rekke. Her er var det praktisk å gjøre det slik.
Vi har valgt å nedbetale selve infrastrukturen med 50% på de som de som har ladeplass. Pr idag er utgjør dette litt under 1000 kr pr plass - ca totalt 17000 kr pr år. Resten fordeles på alle som har muligheten for å koble seg til. Utgjør ca 137 kr pr år, men er del av faste utgifter. Dermed ikke behov for å betale noe innskudd for å koble seg til - beboer som t.d. venter 5 år vil ha betalt ca 680 kr i perioden - og kan koble seg rett til. De som koblet seg til tidlig vil måtte betale noe mer, men vil også ha nytte av løsningen i perioden.
Sitat fra: jkirkebo på fredag 10. mai 2019, klokken 23:20
Sitat fra: TeddyT på fredag 10. mai 2019, klokken 21:24
Dere sier at løsningen vi går for er lite fremtidsrettet. Hva tenker dere at vi vil savne med dette anlegget i fremtiden, hva er de åpenbare ulempene?
Den åpenbare ulempen er vel at ingen får over 13A 1-fase (3kW), noensinne. Siden den begrensningen ligger i kablingen etter hva jeg skjønner. Det kan jo fort bli litt begrensende da. Et bedre anlegg ville ihvertfall tilbudt minimum 16A 3-fase (11kW) og fortrinnsvis også 32A 1-fase og 3-fase.
En bil med 100kWh batteri som må lades helt opp vil bruke over 1,5 døgn på 3kW, gitt 11% tap i lader. Du kan påregne å få inn ca. 64kWh per døgn.
Ja, jeg er kjent med disse tallene, men har også blitt beroliget av både Salto og installatøren om at de som krever så mye energi hver dag utgjør kun en liten prosentandel. Har du andre erfaringer, ettersom du jobber med dette? Vi er også kringsatt av hurtigladere og SuCs disse eventuelle langpendlerne kan benytte for å få det lille ekstra.
Jeg fant et dokument hvor leverandøren faktisk har priset 32A og 7,4kW installasjon fra laststyring og ut til ladeboksene også, så da burde det uansett være noenlunde innafor. :)
Jeg kan selvfølgelig høre hvor mye dyrere det blir med 3-fas, men budsjettet og pristilbudet er allerede vedtatt på generalforsamlingen. Personlig tenker jeg derimot at anlegget vårt, med vår beboerdemografi, vil holde i mange år fremover.
Angående flatkabel, så lønte det seg først når vi passerer 80% elbilandel hos oss. For stor investering når interessen blant beboerne er svært liten. Det er faktisk ingen utenom meg som er interessert i å etablere ladeplass, men alle så nytten av å ha infrastrukturen på plass. Er glad for at vi fikk vedtatt ladeanlegg. :)
Sitat fra: TeddyT på lørdag 11. mai 2019, klokken 23:35
Angående flatkabel, så lønte det seg først når vi passerer 80% elbilandel hos oss. For stor investering når interessen blant beboerne er svært liten. Det er faktisk ingen utenom meg som er interessert i å etablere ladeplass, men alle så nytten av å ha infrastrukturen på plass. Er glad for at vi fikk vedtatt ladeanlegg. :)
Styrken til flatkabel er gjerne størst der få ønsker strøm fra starten. Da legges kabel bare forbi - uten noe mer arbeid - og enkelt å koble til senere. Stjernenett er rimelig fra starten av, men blir gjerne mer kostbart over tid pga. mer kabel og arbeid pr stasjon.
At det er priset høyt med flatkabel er trolig at installatør eller produsent har priset flatkabel høyt pga. stor etterspørsel? Flere leverandører av rundkabel, men flatkabel er det få leverandører av gjør at prisforskjellen blir kunstig høy?
Sitat fra: TeddyT på torsdag 09. mai 2019, klokken 23:36
Borettslaget holder på å etablere infrastruktur for lading med Salto. Vi er et lite borettslag med 28 leiligheter, ingen har elbil enda. Mulig jeg kjøper meg en TMS 75D/Standard Range. Tror ikke det blir noen veldig stor pågang med elbiler her de første to årene. Hovedsikringen blir 4*63A (TN-Nett) fordelt på to garasjer med 40A / inntil 28kW hver.
Noen momenter:
1. Selv med masse strøm tilgjengelig og få biler, ønsker ikke leverandøren å tilby mer enn maks 3kW per ladeplass fordi det er fordyrende å bl.a. trekke tykkere kabler til hver ladeboks. Tenker 7,4kW sikkert kan være kjekt ved forvarming av bil om man trenger maks kapsitet på vinteren, men at vi sannsynligvis klarer oss veldig godt med 3kW. Tanker om dette?
Tesla pre-heating trekker 6kW, om du har 3kW vil du tappe batteriet ved forvarming av bilen. Det høres ikke ut som noe jeg ville foretrukket å ha som en begrensning i det daglige.
Et lite hjertesukk etter å ha fått montert opp et ladestikk (20A kurs, 32A CEE-stikk, seriemåler + b-vern) i felles garasjekjeller:
Krakilske gamle damer som er redd for brann og mener at lading av elbiler i garasje må opp i generalforsamling. Det er visst knekkende likegyldig at dette er godkjent av styret, og at jeg betaler for strømmen som blir brukt, her skal det lages bråk.
Sitat fra: Wibla på onsdag 15. mai 2019, klokken 19:48
Et lite hjertesukk etter å ha fått montert opp et ladestikk (20A kurs, 32A CEE-stikk, seriemåler + b-vern) i felles garasjekjeller:
Krakilske gamle damer som er redd for brann og mener at lading av elbiler i garasje må opp i generalforsamling. Det er visst knekkende likegyldig at dette er godkjent av styret, og at jeg betaler for strømmen som blir brukt, her skal det lages bråk.
Nå er det jo fritt fram for eiere å fremme en sak for generalforsamling/årsmøte. Om de får tilstrekkelig mange med kan de også kreve ekstraorinært møte. Tviler på at de kan vinne særlig frem med slik brannfrykt dersom en presenterer fakta på en overbevisende måte. Men frykt skal en ta på alvor. Riktig informasjon er derfor viktig.
Sitat fra: Vollis47 på onsdag 15. mai 2019, klokken 20:14
Sitat fra: Wibla på onsdag 15. mai 2019, klokken 19:48
Et lite hjertesukk etter å ha fått montert opp et ladestikk (20A kurs, 32A CEE-stikk, seriemåler + b-vern) i felles garasjekjeller:
Krakilske gamle damer som er redd for brann og mener at lading av elbiler i garasje må opp i generalforsamling. Det er visst knekkende likegyldig at dette er godkjent av styret, og at jeg betaler for strømmen som blir brukt, her skal det lages bråk.
Nå er det jo fritt fram for eiere å fremme en sak for generalforsamling/årsmøte. Om de får tilstrekkelig mange med kan de også kreve ekstraorinært møte. Tviler på at de kan vinne særlig frem med slik brannfrykt dersom en presenterer fakta på en overbevisende måte. Men frykt skal en ta på alvor. Riktig informasjon er derfor viktig.
Ja, jeg prøver på ingen måte å bagatellisere hennes frykt, problemet oppstår når vedkommende nekter å en gang høre på forklaring om hvordan ting fungerer, både fra styreleder som har vært på diverse seminarer om elbillading i regi av USBL, og fra meg som er ingeniør og jobber med elektro i det daglige...
Særs frustrerende greie, selv om vi egentlig regna med at det kom til å bli litt støy rundt dette her.
Sjarmen med å bo i borettslag.
I ett borettslag i Oslo øst med rundt 80 parkeringsplasser og 35 garasjeplasser har generalforsamlingen stemt for styrets forslag om at det opprettes 6 til 12 felles ladeplasser. Alle utgifter, infrastruktur og ladestasjoner, betales gjennom prisen for lading.
Generalforsamlingen har ikke fått informasjon om kostnader eller mulighet for videre utvidelse av anlegget senere.
Hva tenker dere om denne løsningen?
Det strider mot mine rettferdighetspeinsipper at vi som eier elbil nå finansierer ladeanlegg for de som kommer senere gjennom der som trolig blir høye kwh-priser.
Er det bare jeg som reagerer på dette?
Er det noen som har forslag til hva som eventuelt kan gjøres, eller må vi bare godta?
Jeg er i utgangspunktet både negativ og skeptisk til planer om felles ladeplasser i garasjeanlegg der beboerne har egne parkeringsplasser. Det blir veldig mye styr med flytting av biler, opptatt/ledig og lignende og veldig vanskelig å få til i praksis, og med en slik løsning som skisseres her vil trolig også kWh-prisen bli skyhøy slik at det blir mer fristende å fortsette med dårlige ladeløsninger i stikkontakt fremfor å bruke anlegget.
Forslaget bærer veldig preg av at noen som ikke vet noe særlig om lading av elbil har funnet på det.
Hva er begrunnelsen for å ikke tilby ladestasjon på parkeringsplassen til de beboere som er interessert i dette, men å gå for felles ladeplasser? Og hva er begrunnelsen for å prøve å ta inn infrastrukturkostnaden gjennom høy kWh-pris fremfor å fordele den på alle parkeringsplassene med dertil hørende verdistigning?
Begrunnelsen for felles ladeplasser var, i følge styret, kapasitet i inntakskablene. Att alle kostnader ble lagt i ladepriser ble begrunnet med "ingen økning i felleskostnader for beboere"
Forslaget til avstemming i generalforsamlingen var i utgangspunktet å danne ladekomité som utarbeider kravspesifikasjon, innhenter tilbud og legger fram forslag med kostnadsfordeling til avstemming ved ekstraordinær generalforsamling. Forslaget ble først forslått forkastet av styret. Når endring av borettslagsloven ble lagt ut på høring kom styret med det nye forslaget med felles ladeplasser, nedbetalt gjennom pris for lading, en uke før generalforsamlingen. Verdiøkning virker uinteressant for styret.
Jeg tenker dette er en saksgang mange "elbilhatende" styrer kan gjennomføre, og således er enringer i borettslagsloven nytteløse.
Spørsmålet er hvilken muligheter vi som elbileier har i dette tilfellet?
En mulighet er selvsagt å flytte:)
En annen å forsøke å samle elbileierne i felles resolusjon om å boikotte anlegget.
En tredje er vel å prøve vedtaket juridisk.
Er veldig usikker på om det er verdt kampen, og om der er like greit å svelge den bittre pillen. Takk for svar.
Sitat fra: John Brandsvik på fredag 31. mai 2019, klokken 12:02
Begrunnelsen for felles ladeplasser var, i følge styret, kapasitet i inntakskablene. Att alle kostnader ble lagt i ladepriser ble begrunnet med "ingen økning i felleskostnader for beboere"
I praksis må man vel enten bruke egenkapital, eller låne penger for å gjøre investeringen. Det vil si at alle beboere er med på å bygge felles ladeplasser.
Så skal man betale de ned ved å legge på strømprisen -og det er her det blir spennende:
* Skal man betale ned investeringen over f.eks 5 år, må man legge ekstremt mye på strømprisen (~1,-/kWh)
* Siden det er vanskelig å ta betalt for parkering på ladeplassen, må man legge ekstra på strømprisen
(Setter jeg bilen der klokken 16 med 50% ladet batteri og den blir fulladet på 3 timer, er det ingen inntekter når jeg står der til 08:00 dagen etter)
* Infrastruktur for betaling koster penger
* Håndtering av betaling koster penger
Har de regnet ut hva ivesteringskostnadene blir?
Har de regnet ut hva ladeprisen blir?
Ser de virkelig for seg at beboerene er billige til å betale så mye?
Hva gjør de hvis laderene ikke blir brukt pga. for høye priser -skrur opp prisen?
«Begrunnelsen for felles ladeplasser var, i følge styret, kapasitet i inntakskablene. »
En få ikke mer kapasitet om en samler ladingen til ett sted. Behovet er antall km kjørt pr døgn.
Kunne en strategi være å planlegge for full utbygging til alle en gang i fremtiden, men nå å stokke om på p-plassene slik at elbilene blir noenlunde samlet og starte bygging av et fremtidig stort anlegg i det små? Dvs bygge noe som kan vokse ved behov uten nye ombyggninger?
Sitat fra: John Brandsvik på fredag 31. mai 2019, klokken 12:02
Begrunnelsen for felles ladeplasser var, i følge styret, kapasitet i inntakskablene. Att alle kostnader ble lagt i ladepriser ble begrunnet med "ingen økning i felleskostnader for beboere"
Forslaget til avstemming i generalforsamlingen var i utgangspunktet å danne ladekomité som utarbeider kravspesifikasjon, innhenter tilbud og legger fram forslag med kostnadsfordeling til avstemming ved ekstraordinær generalforsamling. Forslaget ble først forslått forkastet av styret. Når endring av borettslagsloven ble lagt ut på høring kom styret med det nye forslaget med felles ladeplasser, nedbetalt gjennom pris for lading, en uke før generalforsamlingen. Verdiøkning virker uinteressant for styret.
Jeg tenker dette er en saksgang mange "elbilhatende" styrer kan gjennomføre, og således er enringer i borettslagsloven nytteløse.
Spørsmålet er hvilken muligheter vi som elbileier har i dette tilfellet?
En mulighet er selvsagt å flytte:)
En annen å forsøke å samle elbileierne i felles resolusjon om å boikotte anlegget.
En tredje er vel å prøve vedtaket juridisk.
Er veldig usikker på om det er verdt kampen, og om der er like greit å svelge den bittre pillen. Takk for svar.
Kapasitenen til inntaktskablene har ingenting med om det er felles ladeplasser eller lading på hver eiers egen P-plass å gjøre, man benytter samme type lastbalansert anlegg uansett.
Om all kostnad legges på lading med kort nedbetalingstid blir ladeprisen såpass høy at ingen vil bruke anlegget uansett (lite aktuelt for de fleste å betale mer enn for hurtiglading vil jeg tro), dermed blir det heller ingen penger til nedbetaling av anlegget. Og en evt. verdiøkning kan man nok se langt etter om lademuligheten er felles plasser med dritdyr strøm.
Si at anlegget koster 30.000,- pr. plass og at dette skal nedbetales på 5 år. Om hver ladestasjon i snitt leverer 10kWh per dag blir det rundt 2,- pr. kWh inkl. rentekostnader på toppen av strømprisen samt kostnader til fakturering. Altså en pris på 3-3,50 pr. kWh.
Sitat fra: John Brandsvik på fredag 31. mai 2019, klokken 02:05
I ett borettslag i Oslo øst med rundt 80 parkeringsplasser og 35 garasjeplasser har generalforsamlingen stemt for styrets forslag om at det opprettes 6 til 12 felles ladeplasser. Alle utgifter, infrastruktur og ladestasjoner, betales gjennom prisen for lading. Generalforsamlingen har ikke fått informasjon om kostnader eller mulighet for videre utvidelse av anlegget senere.
Hva tenker dere om denne løsningen?
Det strider mot mine rettferdighetspeinsipper at vi som eier elbil nå finansierer ladeanlegg for de som kommer senere gjennom der som trolig blir høye kwh-priser.
Er det bare jeg som reagerer på dette?
Er det noen som har forslag til hva som eventuelt kan gjøres, eller må vi bare godta?
Å opprette felles plasser kan sammenlignes med fellesvaskeri. Ladeplass og vaskemaskin er begge deler to ting som ikke brukes hele tiden, men det er praktisk det står klar til bruk når en trenger det.
Fordel med å opprette en felles løsning er at disse kan bygges samlet, og dermed blir det mulig en litt enklere installasjon. Spesielt installasjon utendørs, med stolper og graving øker kostnadene mye. Ved at bilene som nå leveres har større batteri vil en gjerne kunne lade 1-2 ganger pr uke om en ikke kjører så mye, og utnyttelsesgraden på plassene blir dermed større - og kostnadene mindre - i teorien. Beboere slipper å selv betale for ladestasjonen, betaler bare for bruken.
Men, der er også ulemper med en slik felles løsning:
- Er det ledig plass når beboer ønsker / må / vil lade?
- Når bilen er ferdig ladet må bilen flyttes for å ikke sperre for andre.
- Om biler ikke blir flyttet, det er ofte normalt med betaling frem til kabel kobles fra bilen.
- dvs, om bilen kjøpes på kvelden er ferdig ladet på natten, men først flyttes kl 08 neste morgen kan det være betaling hele perioden. Øker intensjonen for å flytte bilen, men gjør løsningen mindre praktisk å benytte.
- De som kjører mye og dermed trenger mye lading vil betale en stor del av investeringen ved at kostnaden avgrenses igjennom bruk. For disse vil en høyere inngangkost, og normal pris for strøm lønne seg.
- Blir prisen pr kWh høy vil det lønne seg for beboer å benytte hurtiglading i stedet for.
- Om plassene blir lite benyttet vil det gå lang tid å nedbetale systemet.
- For 6-12 plasser må en uansett installere et laststyringsystem, som trolig kanskje kunne gitt lading til flere plasser.
Du skriver "generalforsamlingen stemt for styrets forslag".
Slik jeg tolker dette er det gjort et vedtak på ordinær generalforsamling om å gå for en slik løsning.
Da er det to alternativer.
- Gå for løsningen som det er gjort vedtak om.
- Innkalle til ekstraordinær generalforsamling, og gjøre om vedtaket / Velge en annen løsning.
Styret kan på egenhånd innkalle til ekstraordinær generalforsamling.
Om 10% av andelseiere krever en ekstraordinær generalforsamling må den avholdes.
Riktig fremgangsmåte vil være å avklare hva forslaget faktisk innebærer. Om den tekniske løsningen som benyttes legger til rette for at det kan gjøres om fra felles til faste plasser, og det vil være mulig å utvide senere er det bare å inngangsette.
Om løsningen som velges ikke kan gjenbrukens, og er kostbar i forhold til andre bedre løsninger bør det gjøres tiltak for å unngå feilaktig investering.
Det er eksempler på borettslag som har satt opp denne typen felles løsninger, for å senere montert infrastruktur for hvor enkelt plass. Da er spørmålet om investering for fellesplasser blir en kostbar løsning, eller ei.
Slik forslaget til endring i borettslagsloven foreligger, så er jeg usikker på om det er tillatt å velte hele investeringskostnaden over på de som velger å lade.
Departementet har angitt følgende i høringsnotatet: "Hvis ladepunktet settes opp på et område der alle seksjonseiere/andelseiere har tilgang (ikke fast plass), er det naturlig å anse det som et felles gode for beboerne. I så fall er det naturlig at ladepunktet betales av fellesskapet, og blir en del av felleskostnadene. "
Sitat fra: Carl Anton Stenling på fredag 31. mai 2019, klokken 17:17
Slik forslaget til endring i borettslagsloven foreligger, så er jeg usikker på om det er tillatt å velte hele investeringskostnaden over på de som velger å lade.
Departementet har angitt følgende i høringsnotatet: "Hvis ladepunktet settes opp på et område der alle seksjonseiere/andelseiere har tilgang (ikke fast plass), er det naturlig å anse det som et felles gode for beboerne. I så fall er det naturlig at ladepunktet betales av fellesskapet, og blir en del av felleskostnadene. "
Godt poeng. Om det er tilfelle vil beboere som benytter felles ladeplasser betale for bruken / strømmen. Selve plassene vil dekkes over felleskostnadene. Da er spørsmålet om det er ledig plass....? :D
Takk for gode svar folkens
Sitat fra: John Brandsvik på fredag 31. mai 2019, klokken 02:05
I ett borettslag i Oslo øst med rundt 80 parkeringsplasser og 35 garasjeplasser har generalforsamlingen stemt for styrets forslag om at det opprettes 6 til 12 felles ladeplasser. Alle utgifter, infrastruktur og ladestasjoner, betales gjennom prisen for lading.
Generalforsamlingen har ikke fått informasjon om kostnader eller mulighet for videre utvidelse av anlegget senere.
Hva tenker dere om denne løsningen?
Det strider mot mine rettferdighetspeinsipper at vi som eier elbil nå finansierer ladeanlegg for de som kommer senere gjennom der som trolig blir høye kwh-priser.
Er det bare jeg som reagerer på dette?
Er det noen som har forslag til hva som eventuelt kan gjøres, eller må vi bare godta?
Ekstremt lite fremtidsrettet. Hva skal gjøres når alle har elbil? Det snakkes jo om forbud mot salg av fossilbiler i 2025.
Hva skal elbilmotstanderne gjøre når de selv tvinges til å kjøpe elbil?
Eller hva skal de gjøre når de skal selge leiligheten sin og det er en dårlig løsning på lading, og andre borettslag og sameier med bedre løsning på lading får langt høyere pris for sine leiligheter?
Trist...
Har man begrenset kapasitet, blir det viktig med felles infrastruktur som dekker alle plasser. Da kan bilene stå og lade gjennom hele natten.
Har man et ladetorg vil bilene erfaringsmessig bli ferdig ladet fort, men bilene blir stående på samme plass, fordi ingen går ut og flytter bilen kl 01.00 om natten.
Et forsøk kan være å ringe Elbilforeningen, for å få dem til å ta en telefon til styret. Jeg kunne gjort det jeg, for gode løsninger for elbilister er noe jeg brenner for, men nå er jeg inhabil i slike saker.
Blir lite klok av å søke etter passende ladeløsninger til vårt borettslag på nett. Vi har ca 200 parkeringsplasser som leies ut i dag, samt garasjer i rekker. Det blir uaktuelt å legge opp tilstrekkelig med strøm til alle plasser/garasjer i første omgang, så vi har et vedtak om å opprette et såkalt ladetorg på 18-20 plasser som skal være tilgjengelig for alle i borettslaget.
Hvilke løsninger og tilbydere lønner seg i et slikt tilfelle? Vi ønsker å kunne styre og regulere kostnader for lading selv, og selvfølgelig regulere tilgang.
Sitat fra: RodeoKlovn på tirsdag 11. juni 2019, klokken 12:39
Blir lite klok av å søke etter passende ladeløsninger til vårt borettslag på nett. Vi har ca 200 parkeringsplasser som leies ut i dag, samt garasjer i rekker. Det blir uaktuelt å legge opp tilstrekkelig med strøm til alle plasser/garasjer i første omgang, så vi har et vedtak om å opprette et såkalt ladetorg på 18-20 plasser som skal være tilgjengelig for alle i borettslaget.
Hvilke løsninger og tilbydere lønner seg i et slikt tilfelle? Vi ønsker å kunne styre og regulere kostnader for lading selv, og selvfølgelig regulere tilgang.
Det er egentlig flere spørsmål du stiller her:
- "Det er uaktuelt å legge opp tilstrekkelig med strøm til alle plasser/garasjer i første omgang."
Det trenger ikke være så kostbart å legge til rette for strøm i alle garasjer. På utvendige plasser kan det bli noe mer kostbart ved at det må graves, men om det finnes vegger å montere på vil kostnaden kunne holdes nede.
- "vedtak om å opprette et såkalt ladetorg på 18-20 plasser som skal være tilgjengelig for alle i borettslaget."
Å opprette felles plasser kan sammenlignes med fellesvaskeri. Ladeplass og vaskemaskin er begge deler to ting som ikke brukes hele tiden, men det er praktisk det står klar til bruk når en trenger det.
Fordel med å opprette en felles løsning er at disse kan bygges samlet, og dermed blir det mulig en litt enklere installasjon. Spesielt installasjon utendørs, med stolper og graving øker kostnadene mye. Ved at bilene som nå leveres har større batteri vil en gjerne kunne lade 1-2 ganger pr uke om en ikke kjører så mye, og utnyttelsesgraden på plassene blir dermed større - og kostnadene mindre - i teorien. Beboere slipper å selv betale for ladestasjonen, betaler bare for bruken.
Men, der er også ulemper med en slik felles løsning:
- Er det ledig plass når beboer ønsker / må / vil lade?
- Når bilen er ferdig ladet må bilen flyttes for å ikke sperre for andre.
- Om biler ikke blir flyttet, det er ofte normalt med betaling frem til kabel kobles fra bilen.
- dvs, om bilen kjøpes på kvelden er ferdig ladet på natten, men først flyttes kl 08 neste morgen kan det være betaling hele perioden. Øker intensjonen for å flytte bilen, men gjør løsningen mindre praktisk å benytte.
- De som kjører mye og dermed trenger mye lading vil betale en stor del av investeringen ved at kostnaden avgrenses igjennom bruk. For disse vil en høyere inngangkost, og normal pris for strøm lønne seg.
- Blir prisen pr kWh høy vil det lønne seg for beboer å benytte hurtiglading i stedet for.
- Om plassene blir lite benyttet vil det gå lang tid å nedbetale systemet.
- For 18-20 plasser må en uansett installere et laststyringsystem, som trolig kanskje kunne gitt lading til flere plasser.
Det er eksempler på borettslag som har satt opp denne typen felles løsninger, for å senere montert infrastruktur for hvor enkelt plass. Da er spørmålet om investering for fellesplasser blir en kostbar løsning, eller ei.
Min erfaring: Vi la opp høsten 2017 strøm via flatkabel til alle garasjer, og 25 utendørsplasser som var i umiddelbar nærhet til garasjer. (For å slippe kostbare stolper). Pris pr plass ca 3000 kr inkludert graving vi uansett måtte utføre pga feil på kabler.
Selve ladeboksen dekkes og eies av beboer som benytter den. Vi er nå 19 stk som har ladeboks. Er rimelig sikker på at ingen av disse ville byttet bort ladeboks på egen plass mot felles ladetorg, selv mot lavere kostnad.
Ved felles ladetorg må borettslaget stå for alle kostnader, også selve ladeboksen. En helt ferdig plass tilsvarer gjerne 10-20 plasser med bare infrastruktur.
"Vi ønsker å kunne styre og regulere kostnader for lading selv, og selvfølgelig regulere tilgang. "
Kan absolutt anbefale ladestasjonen ZapCharger Pro som støtter adgangskontroll via RFID, NFC, blåtann, app - samt avregning selv fra portalen. Har ingen faste kostnader for basisfunksjonene til motsetning til flere andre systemer. Stor fordel er at en slipper kontroller, og andre sentrale ting for å styre - bare koble til en til, og legge den til.
Jeg la senest til en ny sist uke, trenger serienummer, og vite hvor den skal inn i systemet, det er virkelig gjort på ett minutt. Regulering av effekt gjøres automatisk i forhold til bruken.
Dersom det aksepteres å bytte plasser, kan en bygge ut infrastruktur område for område etter søm behovet øker.
Sitat fra: KjellG på lørdag 15. juni 2019, klokken 00:47
Dersom det aksepteres å bytte plasser, kan en bygge ut infrastruktur område for område etter søm behovet øker.
Det er et godt poeng. Kan utsette kostnader på denne måten. Av egen erfaring er de som ønsker lading positive til å bytte plass. De som ikke ønsker lading er mindre positive - de ønsker ingen endring, så å bytte plass for at andre skal få lade kan være ... omstendelig. Vi måtte flytte noen her, det gikk jo greit med noe overbevisning og dialog.
Et viktig poeng her: For at de som ikke trenger lading fra starten slipper å bytte plass er det beste å bygge ut infrastruktur på alle plasser... :D
Innlegget ditt burde bli tatt ut som egen tråd.
Du er ikke alene om slike konflikter.
Hvordan du kan håndtere konflikten avhenger helt av hva som står i avtalen/søknaden/vedtaket som ble gjort i forkant at du satte opp ditt punkt.
Hvis det ikke står noe spesifikt så tolker jeg det slik at de ved dette har gitt deg eksklusiv bruksrett å ta ut strøm på den måten du har gjort det. Da kan ikke styret uten svært god grunn kreve at du skal fjerne boksen. Her tipper jeg du kan lage mye bråk og slippe unna en del kostnader.
Spørsmålet er om ikke du bør være litt mer pragmatisk.
Jeg ville heller sagt til styret at jeg har forståelse for at det er ønskelig å ha felles løsninger, men at dette gjør at jeg har fått en unødvendig stor ekstra kostnad (de 23 000,- er bortkastet). Det at man skal betale påslag per kWh er greit nok, men ikke engangsebyret på 8000,-.
Sitat fra: TorC på torsdag 01. august 2019, klokken 11:30
Innlegget ditt burde bli tatt ut som egen tråd.
Du er ikke alene om slike konflikter.
Hvordan du kan håndtere konflikten avhenger helt av hva som står i avtalen/søknaden/vedtaket som ble gjort i forkant at du satte opp ditt punkt.
Hvis det ikke står noe spesifikt så tolker jeg det slik at de ved dette har gitt deg eksklusiv bruksrett å ta ut strøm på den måten du har gjort det. Da kan ikke styret uten svært god grunn kreve at du skal fjerne boksen. Her tipper jeg du kan lage mye bråk og slippe unna en del kostnader.
Spørsmålet er om ikke du bør være litt mer pragmatisk.
Jeg ville heller sagt til styret at jeg har forståelse for at det er ønskelig å ha felles løsninger, men at dette gjør at jeg har fått en unødvendig stor ekstra kostnad (de 23 000,- er bortkastet). Det at man skal betale påslag per kWh er greit nok, men ikke engangsebyret på 8000,-.
Du har helt rett - jeg flytter innlegget. Takk for innspill!
Til dere i borettslag/sameie og gjerne med Zaptec, og som selv sørger for faktuering. Hvordan gjør dere dette?
Ser for oss omtrent noe sånt:
- Eksportere forbruk for gitt periode ut av Zaptec Portal til Excel
- Matche ladestasjon med beboer
- Slå opp strømpris for gitt periode
- Beregne kostnad
- Sende tallene til forretningsfører?
Hører gjerne hvordan dere gjør dette, og om det er verdt bryderiet.
Alternativet er å benytte et firma som ordner dette for oss. Charge365, Fortum, m.f.
Vi gjør det slik:
1. Eksportere forbruk for gitt periode ut av Zaptec Portal til Excel.
2. Matche ladestasjon med beboer kreves bare om en aktiverer lading via RFID brikke.
Vi benytter ikke RFID brikker ennå, så da er det "ferdig matchet".
3. Vi ser på hva strømpris for gitt periode har vært. Summerer perioden, og deler på totalt antall kWh.
Vi fakturer 6 mnd pr gang.
4. Beregne kostnad, strømmengde x kWh i perioden.
5. Vi sender også faktura selv, https://www.styreweb.com/ koster mindre pr mnd enn hva forretningsfører skal ha for å lage en faktura. :D
Her er en eksempel på rapport (i Excelformat) fra Zaptec:
Jeg har ladet 88 kWh i juli. 152 timer tilkoblet laderen. (Tiden er fra en kobler til, til en kobler fra.)
Installation charge history report Generated: 2019-08-28T19:58:10Z
From Date 2019-07-01 End Date 2019-07-31 W. Europe Standard Time
Charger No. Sessions Total Duration (hh:mm) Total Energy (kWh)
#G3xx 11 152:07 88,47
#G4xx 19 xx xx
#P1xx 5 xx xx
#P1xx 9 xx xx
#P1xx 49 xx xx
#P1xx 12 xx xx
#P1xx 12 xx xx
Vi gjør det omtrent slik som beskrevet.
Laster ned rapport i Excel.
Navn på ladestasjon er likt med leilighet nr.
Regnearket med beregnet pris sendes forretningsfører som tar det med i en månedsfaktura. Avregning kun en gang i året basert på gjennomsnittlig kWh pris.
En kan velge om rapporten skal gå på ladestasjon eller på bruker.
Vi har noen få ladestasjoner som deles av flere brukere, for disse stasjonene tas rapporten ut på bruker, dette er litt brysomt om antallet av slike plasser er mange siden listen over ladestasjoner ikke er ordnet kronologisk på stasjonsnavn.
Vi har også Zaptec i vårt sameie, tidligere hadde vi to biler som ladet fra schuko, men hadde seriemåler. Vi leser av forbruk fra Zaptec Portal i slutten av november og bruker strømpris per 15/10 pluss 10% (for adm.).
Skal gjennomsnitlig strømpris bli helt riktig, så burde en ta hensyn til hvor mye hver eier hadde forbrukt hver måned. Det enkle er gjerne godt nok.
Ja, å få det 100% riktig blir alt for mye arbeid. Nå skal snart strømpriser og effektavgift variere på timesbasis, så en må lese av pr. time, og gange ut mot den aktuelle prisen. Nå kan nok dette automatiseres, men spørsmål om det er verdt innsatsen. Borettslag og sameier vil aldri få 100% "korrekt" fordeling på alle kostnader.
Fordel med at en leser av forbruk i stedet for å ha en fastpris er at kostnadene blir noe mer rettferdig fordelt. De som kjører mye, lader mye og formvarmer ofte betaler mer enn de som kjører lite, lader lite og ikke formvarmer.
Bileier med bil som har lavt strømforbruk vil også premieres over biler med høyt forbruk.
Ved siste faktura her i borettslaget var høyeste ca 2800 kWh, og laveste 90 kWh (nettopp kjøpt elbil).
Gjennomsnitt var 1300 kWh, median 1150 kWh.
Ved en fastpris vil de som bruker lite subsidiere de som bruker mye.
Sitat fra: TB på torsdag 29. august 2019, klokken 22:40
Ja, å få det 100% riktig blir alt for mye arbeid. Nå skal snart strømpriser og effektavgift variere på timesbasis, så en må lese av pr. time, og gange ut mot den aktuelle prisen.
Dette vil ikke gi en fornuftig deling i et system med lastdeling.
I og med at lasdelingssystemet setter et tak på effekten, vil det faktisk bli helt galt. Det er en fordel i et slik system at dersom en lader alene får en høy effekt og frigir effekt til andre tidligere. I tillegg er det jo helt ukontrolert om 4 deler effeket eller f.eks 2 eller 8.
Siden det er systemet som setter taket på effekt, mener jeg at en gjennomsnittlig timepris enten den er beregnet over et år eller en mnd er helt greit.
Hvem har ansvaret for å fordele utgiftene til et felles ladesystem i et sameie.
Jeg bor i et nybygget sameie med 24 leiligheter. Det er 8 ladestasjoner i garasjen, dette kan fortløpende utvides.
Jeg har snart bodd her 1 år. Jeg har nå blitt spurt om jeg kan ta meg av denne fordelingen. Det er et Zaptec pro system som er montert.
Sameiet som anleggseier har ansvaret for å fordele dette. Hvem sameiet engasjerer til å gjøre dette, og hvordan blir jo opp til sameiet. Så kan sameiet betale forettningsfører, bruke enkelte ildsjeler, eller velge en ekstern partner til å ta dette automatisk mot en avgift.
Svaret er derfor at sameiet v/styret bestemmer hvordan innkreving skal gjøres.
Skal du gjøre det, står du som anleggseier i Zaptec portalen, og kan eksportere et excelark med hver enkelt bruker sitt forbruk. Dette kan sendes til regnskapsfører, eller du kan selv sende ut fakturaer, evt. bruke en tjeneste som f.eks www.sendregning.no
Zaptec systemet gjør det enkelt å fordele kostnader på bruken ved at en kan ta ut rapporter som vise kWh fordelt på ladestasjon og / eller nfc/rfid brikke.
Her jeg bor sender jeg ut regning to ganger pr år. Beløpene er uansett såpass små at det ikke er nødvendig å gjøre det oftere.
Ekstern innkreving kan en inngå avtale om, men det koster ekstra.
Sitat fra: Focus på mandag 16. september 2019, klokken 12:49
Hvem har ansvaret for å fordele utgiftene til et felles ladesystem i et sameie.
Jeg bor i et nybygget sameie med 24 leiligheter. Det er 8 ladestasjoner i garasjen, dette kan fortløpende utvides.
Jeg har snart bodd her 1 år. Jeg har nå blitt spurt om jeg kan ta meg av denne fordelingen. Det er et Zaptec pro system som er montert.
Vi har et litt mindre sameie, 19 leiligheter og bare 4 ladebokser foreløpig. Jeg tar ut forbruksdata fra Zaptec-portalen litt før jul og sender oversikt over forbruk og pris til regnskapsfører, som sender regning til brukerne. Det holder med en gang per år, synes vi. Vi har valgt å bruke strømprisen per 15/10 og legger til 10% for administrasjon. Enkelt og greit.
Sitat fra: Avec på onsdag 28. august 2019, klokken 20:33
Til dere i borettslag/sameie og gjerne med Zaptec, og som selv sørger for faktuering. Hvordan gjør dere dette?
Ser for oss omtrent noe sånt:
- Eksportere forbruk for gitt periode ut av Zaptec Portal til Excel
- Matche ladestasjon med beboer
- Slå opp strømpris for gitt periode
- Beregne kostnad
- Sende tallene til forretningsfører?
Hører gjerne hvordan dere gjør dette, og om det er verdt bryderiet.
Alternativet er å benytte et firma som ordner dette for oss. Charge365, Fortum, m.f.
Tusen takk til alle dere som svarte på mitt spørsmål vedrørende dette temaet det var oppklarende.
Variable strømpriser kompliserer helt klart og er mer eller mindre umulig å få nøyaktig. Ser for meg at vi deler regningen basert på forbruk, samt et lite admpåslag for å dekke inn kostnad for fakturering.
Sitat fra: Avec på onsdag 28. august 2019, klokken 20:33
Til dere i borettslag/sameie og gjerne med Zaptec, og som selv sørger for faktuering. Hvordan gjør dere dette?
Ser for oss omtrent noe sånt:
- Eksportere forbruk for gitt periode ut av Zaptec Portal til Excel
- Matche ladestasjon med beboer
- Slå opp strømpris for gitt periode
- Beregne kostnad
- Sende tallene til forretningsfører?
Hører gjerne hvordan dere gjør dette, og om det er verdt bryderiet.
Alternativet er å benytte et firma som ordner dette for oss. Charge365, Fortum, m.f.
Det ble veldig dyrt for et lite sameie å koble seg til Forum o.l. med vårt Zaptec-anlegg, så vi gjør det i Google spreadsheet.
Vi fakturerer kvartalsvis, og bruker SSB sin strømpris for det kvartalet. Men vi har faste plasser, så en boks = en seksjon.
SSB tilgjengeliggjør gj.snitt pris ca. tre uker etter kvartalsslutt. Da kjører man ut en Excelrapport i Zaptec-portalen med dato start- og sluttkvartal. Så er det bare å gange forbruk per seksjon med SSB sin kraftpris for "Husholdninger. Total pris for kraft, nettleie og avgifter". https://www.ssb.no/elkraftpris
Beboere informers deretter om hva det koster, og bruker SMS-betaling. Forretningsfører får kopi av forbruk også. https://bank.obos.no/styre/betalingstjenester/viaobos/
Men håper jo at det på sikt blir rimligere å bruke tidsbasert strømprising og automatisk fakturering uten at styret må være involvert!
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på mandag 13. mars 2017, klokken 13:49
Tidligere gikk det stort sett greit å "ordne seg en stikkontakt", men med stadig flere elbiler har behovet for lading i fellesanlegg økt og det er derfor påkrevd å finne løsninger der både førstemann og sistemann kan få tilgang til lading. Bruk av stikkontakter til lading i fellesgarasjer/felles parkeringsområder ble forbudt fra 1.7.2018 (NEK400:2018).
Gjelder dette selv om Schuko-kontakt er på egen kurs fra leiligheten sin hovedsikring, max 10A og egen jordfeilbryter type B (festet på bod bak p-plass i sameiet).?
Vil den nye loven gjøre at borettslag og sameier ikke kan ta mer pr. kWt enn normalt?
Mange steder prises ladingen så høyt at ingen ønsker installere lader for sin elbil og man blir tvunget til hurtiglading på offentlige ladeplasser. På denne måten unngår styret å ta stilling til problematikken og investeringskostnaden.
Og, fra det jeg ser på nettet, så ble ikke loven endret nå 1. januar. Er det noen som vet noe om når?
Sitat fra: Trine2 på fredag 08. november 2019, klokken 20:31
Vil den nye loven gjøre at borettslag og sameier ikke kan ta mer pr. kWt enn normalt?
Mange steder prises ladingen så høyt at ingen ønsker installere lader for sin elbil og man blir tvunget til hurtiglading på offentlige ladeplasser. På denne måten unngår styret å ta stilling til problematikken og investeringskostnaden.
Det er to lover som er aktuelle her.
- Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 25, som trådte i kraft 1. jan 2018.
- Lov om burettslag (burettslagslova), som Perbran skriver virker den ikke være trådt i kraft. (Korriger om feil.)
Fant et høringsnotat (https://www.regjeringen.no/contentassets/721fd9a15cf7480aae8910cb4113987d/horingsnotat-030519.docx) på nett som inneholder mye nyttig informasjon rundt arbeidet med den nye burettslagslova.
Når det gjelder lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 25 er teksten slik:
SitatSeksjonseierens rett til å bruke bruksenheten og fellesarealer
Seksjonseieren har enerett til å bruke sin bruksenhet. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet til eller vanligvis brukes til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.
Hovedpoenget i lovene er at seksjonseieren / andelseier har rett til å etablere ladestasjon, styre kan bare nekte "dersom det foreligger en saklig grunn."
Men, kostnadene til etableringen vil i stor grad måtte dekkes av seksjonseieren / andelseier.
Løsningen for akseptable lade kostnader vil dermed være mye lik som for andre tilbud i sameier og borettslag, igjennom generalforsamling, dialog og deltakelse i styrearbeidet. Et enkelt eksempel om styret har inngått en avtale om t.d. vaktmestertjenester, eller trappevask. Om en, eller flere beboere da går til styret og viser at andre kan tilby vaktmestertjenester / trappevask for en mindre kostnad, som er like bra, så bør styret da enten gi et svar på hvorfor avtalen ble valgt - eller ta det videre og vurdere å gjøre et bytte.
Er disposisjonene som er gjort grovt kritikkverdige vil den / de ansvarlige måtte gå av, og nye tillitsvalgte velges av generalforsamling.
Det som gjør det noe mer komplisert for ladeanlegg vil være at styret i mange tilfelle har inngått en avtale som det er bindingstid på. Bytte ikke er like enkelt, det kan være klausuler om utkjøp, bruddgebyr, eller bestemt tidsperiode før avtalen kan endres, ellers sies opp. Dette for at leverandøren skal sikre at det ikke blir tap.
Det kan være inngått avtale der strømpris også dekker inn nedbetaling av infrastrukturen, og der en leverandør står for innkreving av strømmen som benyttes, det legges på kostnad for å dekke inn det leverandør skal ha i betaling for å levere tjenesten. Noen leverandører har også en modell der kjørte km pr år bestemmer hvilke trinn du skal betale for. Lader du mye borte vil du da måtte betale for strøm du aldri har brukt. Lader du alltid hjemme vil det kanskje være en god modell.
Større anlegg vil også ha effektavgift alt idag, slik at strømprisen spesielt vinterstid kan være langt over det en betaler privat. Gjelder spesielt om det er ujevn belastning, med høye topper på belastning. Denne kostnaden kreves da inn via en høyere strømpris fra de ladende.
Sitat
Hentet fra: https://www.circlekcharge.no/article/6/ikke-glem-effektavgiften
Borettslaget risikerer dermed en "uventet" avgift fra nettselskapet på 85.000kr i året, eller opptil 4200 kroner i året per bruker hvis det er 20 brukere av anlegget.
Etter min begrensende, men så langt gode erfaring vil borettslag / sameier på sikt få en rimelig løsning om de:
- Borettslag / sameie dekker investeringen av felles infrastruktur som legges opp. Finansieres via driftsbudsjett, eller lån, avhengig av likviditet. Gir mulighet for å søke støtte når anlegget eies, som en ikke kan få om anlegget leies.
- Investeringen nedbetales over felleskostnader, likt for alle beboere, eller en variant der de som benytter anlegget betaler noe mer enn de som ikke benytter det. Men, alle betaler noe, slik at når beboere senere kobler seg til er det en liten, eller ingen tilkoblingsavgift. Unngå nedbetaling over strømprisen.
- Det bør velges et system som har lastbalansering, for å unngå store kostnader til effektavgift.
- Beboer dekker selve ladeboksen, og montasje av denne.
- Bruk av strøm faktureres etter tilnærmet kostpris, og kreves inn på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
Kan legge til at borettslaget jeg bor gjør det slik:
- investeringen ble gjort av borettslaget, uten støtte. (var ikke noe støtte å søke om i 2017)
- ladeboksen kjøpes av hver enkelt.
- nedbetales i løpet 10 år, der 50% dekkes av alle, 50% av dem som har en ladeboks.
- strøm etter faktisk forbruk, til faktisk kostnad. (vi har ikke effekt avgift pr idag.)
For 2 halvår 2019 koster strømmen 1,10 pr kWh og det er 400 kr i nedbetaling på lånet for dem som har ladbar bil. Alle bidrar med ca 140 kr i nedbetaling pr år, dekkes via felleskost, ingen egen regning. Alle har da mulighet til å koble seg når som helst, uten noen kostnader enn kjøp av ladeboksen og elektrikerarbeidet.
Lader en mye vil en slik løsning lønne seg (pga. lav strømpris.)
Lader en lite vil det gå lang tid før det lønner seg, pga. høy kost for ladestasjonen. (ca 18-20' ferdig montert.)
Men, når en først har det montert så lønner det seg ikke å lade på hurtiglader, i stedet for hjemme.
Så, dette er nok ikke fasit for alle, men en løsning der nedbetaling går tilbake til oss selv.
Prøver meg igjen, noen som vet hvor lenge endringen av borettslagsloven skal være på høring. Mange aviser som skrev at dette skulle tre i kraft 1. januar, men det skjedde ikke. Ser det fortsatt står under behandling på denne:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forslag-til-endringer-i-plan--og-bygningsloven-eierseksjonsloven-og-burettslagslova/id2642313/?expand=horingssvar
Det er ingen som vet når saken er ferdig behandlet i departementet, slik at den kan oversendes til Stortinget.
Den nåværende regjeringsplattformen inneholder samtidig et eget punkt om økonomisk støtteordning for lading i borettslag/sameier:
- Gi økonomisk støtte til ladestasjoner og ladepunkt i borettslag, sameier og garasjelag.
Sånn sett kan det uansett vise seg å være lurt å sette eventuelle planer om ladeanlegg på vent for borettslag/sameier.
Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/ (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/)
Hei, jeg bor i et borettslag som ønsker å installere opplegg for lading. Det er ca 15 parkeringsplasser og 50-60 leiligheter. Plassene leies ut til beboere(langtidsleie) og hører derfor ikke til noen av leilighetene. Borettslaget har bestemt at de tar kostnaden med det som er frem til laderne. Spørsmålet er hvordan man kan løse det i forhold til innkjøp av laderne?
Det er hentet inn pris på blant annet Easee system (ca 20 000,- per stk) og om feks. 10 av de som leier plass ønsker lader innenfor en kort periode så vil jo det bli en forholdsvis stor kostnad for borettslaget å ta den investeringen. Det vil også bli en del oppussing av blokken i nærmeste fremtid som vil koste litt, noe som gjør den investeringen litt vanskelig.
Samtidig så vil det kanskje føles urettferdig for noen som leier å måtte betale for hele laderen selv, om man ender opp med å flytte etter kort tid? Jeg har fått beskjed om at man kan ta med seg laderen den dagen man flytter, men det er jo ikke sikkert alle har mulighet eller lyst til det. Borettslaget har en stor overvekt av studenter og noen eldre som ikke har noen interesse for parkeringsanlegget så feks. noen økning av fellesutgifter for å dekke opp dette er uaktuelt.
Er det noen som har noen forslag/synspunkter på dette? :)
Bare kaster ut et forslag... Hør med et kommersielt selskap om de vil etablere hensiktsmessige ladere + stå for drift iht en spesialavtale for borettslaget? Så kan de som leier plass i regi av borettslaget lade der vha en RFID-brikke ifm. Laderne må følgelig være utilgjengelig for andre utenfor borettslaget.
Ellers kan du kontakte kommunen din? Litt avhengig av hvilken kommune det er snakk om, men enkelte har litt mer peiling og erfaring med slikt enn andre... leste en eller annen plass om at noen steder gir de såkalt gratis "laderådgivning".
Synes ikke alternativet med at den enkelte skal punge ut for egen lader, og deretter ta med seg denne ifm flytting f.eks er en kjempegod løsning, i hvert fall ikke slik du beskriver sammensetningen av beboere osv.
Jeg ville ha lagt ut industrikontakter og målere til hver plass, så får det være opp til hver enkelt å skaffe seg lader. Industrikontakter er ikke lengre tillatt i følge NEK400:2018 å bruke for offentlige tilgjengelige ladeplasser men dette blir jo privat.
Det hadde sikkert vært en ok løsning, men det er ønskelig å få til et laststyrt anlegg da det ikke er overflod av kapasitet.
Sitat fra: z4rd på tirsdag 28. april 2020, klokken 08:02
Bare kaster ut et forslag... Hør med et kommersielt selskap om de vil etablere hensiktsmessige ladere + stå for drift iht en spesialavtale for borettslaget? Så kan de som leier plass i regi av borettslaget lade der vha en RFID-brikke ifm. Laderne må følgelig være utilgjengelig for andre utenfor borettslaget.
Ellers kan du kontakte kommunen din? Litt avhengig av hvilken kommune det er snakk om, men enkelte har litt mer peiling og erfaring med slikt enn andre... leste en eller annen plass om at noen steder gir de såkalt gratis "laderådgivning".
Synes ikke alternativet med at den enkelte skal punge ut for egen lader, og deretter ta med seg denne ifm flytting f.eks er en kjempegod løsning, i hvert fall ikke slik du beskriver sammensetningen av beboere osv.
Tenker du på selskaper som Omhia? Har blitt fortalt at det er for få plasser til at det er lønnsomt for dem. Ser at jeg skrev 15 plasser, men det er egentlig bare 12. Og bare 1 av dem har ytret ønske om lading per i dag.
Skal ta og høre med kommunen(Trondheim) om de har noe erfaring i forhold til dette. Kan jo forsåvidt også høre med de vi har fått tilbud av i dag om det er mulig å få til en annen løsning.
Takk for forslagene :)
Sitat fra: nv2000 på tirsdag 28. april 2020, klokken 01:30
Hei, jeg bor i et borettslag som ønsker å installere opplegg for lading. Det er ca 15 parkeringsplasser og 50-60 leiligheter. Plassene leies ut til beboere(langtidsleie) og hører derfor ikke til noen av leilighetene. Borettslaget har bestemt at de tar kostnaden med det som er frem til laderne. Spørsmålet er hvordan man kan løse det i forhold til innkjøp av laderne?
Det er hentet inn pris på blant annet Easee system (ca 20 000,- per stk) og om feks. 10 av de som leier plass ønsker lader innenfor en kort periode så vil jo det bli en forholdsvis stor kostnad for borettslaget å ta den investeringen. Det vil også bli en del oppussing av blokken i nærmeste fremtid som vil koste litt, noe som gjør den investeringen litt vanskelig.
Samtidig så vil det kanskje føles urettferdig for noen som leier å måtte betale for hele laderen selv, om man ender opp med å flytte etter kort tid? Jeg har fått beskjed om at man kan ta med seg laderen den dagen man flytter, men det er jo ikke sikkert alle har mulighet eller lyst til det. Borettslaget har en stor overvekt av studenter og noen eldre som ikke har noen interesse for parkeringsanlegget så feks. noen økning av fellesutgifter for å dekke opp dette er uaktuelt.
Er det noen som har noen forslag/synspunkter på dette? :)
Om det legges opp felles intrasktur, men monteres bare ladeboks på de steder der det er noen som etterspør lading. Videre må det betales innskudd når ladeboks monteres, og dette refunderes bare delvis ved fraflytning, si maks 90%, men med 5-10% mindre for hvert år.
Dermed vil en få et felles system , og slippe å binde opp kapital, men sikre at de bokser som ikke lengre behøves står igjen. En vil da kunne leie dem ut igjen senere.
Det der hørtes ut som en veldig god løsning! Skal ta det med meg videre så får vi se hva som skjer :)
Bor i et boligsameie med 4 bygg. 80 leiligheter med 80 garasjeplasser. En garasje under hvert leilighetsbygg, ca 20 garasjeplasser i hver garasje. Inntakskap (for hvert bygg - ca. 20 leiligheter)i hver garasje. TN anlegg. Inntaksikring + hovedsikring til hver leilighet i inntakskapet. Kort vei fra skapet til bilplassene, lett å trekke kabel. Ingen vegg gjennomføringer. Kjenner ikke kapasiteten på inntaket i hvert skap, men skal finne det ut.
Ikke veldig mange elbiler idag (4 i vår garasje), men flere kommer jo. Har bestilt ny elbil selv.
De som har elbil i dag har lagt opp trefas 16A (TN) kabel fra egen hovedsikring og måler, ut til garasjeplass og fått satt opp ladeboks på veggen. Utført av installatører, godkjent av styret, hver har betalt alt selv. Lading går da på hver leilighets egne måler.
Spørsmål? Om kapasiteten er tilstrekkelig på hovedinntakene i de fire tavlene, er det da greit/smart å fortsette den samme praksisen med individuelle ladetilkoblinger? Eller bør vi gå for en egen ladeinfrastruktur med egen kurs?
Høres ut som om dere har et greit opplegg som forhåpentligvis kan fortsette. Med 16A vil jo bilene kunne lade med drøyt 3 kW på enfase og ca 10 kW for de som har trefase-lader. Siden ladestrøm går på eget anlegg, vil jeg tro de fleste unngår lading i middagslagingstiden. I gjennomsnitt vil forbruket være ca 8 kWh per dag, eller 1-3 timer. De fleste vil ikke lade hver dag, så dette bør gå veldig fint.
Sitat fra: nv2000 på tirsdag 28. april 2020, klokken 01:30
Hei, jeg bor i et borettslag som ønsker å installere opplegg for lading. Det er ca 15 parkeringsplasser og 50-60 leiligheter. Plassene leies ut til beboere(langtidsleie) og hører derfor ikke til noen av leilighetene. Borettslaget har bestemt at de tar kostnaden med det som er frem til laderne. Spørsmålet er hvordan man kan løse det i forhold til innkjøp av laderne?
Det er hentet inn pris på blant annet Easee system (ca 20 000,- per stk) og om feks. 10 av de som leier plass ønsker lader innenfor en kort periode så vil jo det bli en forholdsvis stor kostnad for borettslaget å ta den investeringen. Det vil også bli en del oppussing av blokken i nærmeste fremtid som vil koste litt, noe som gjør den investeringen litt vanskelig.
Samtidig så vil det kanskje føles urettferdig for noen som leier å måtte betale for hele laderen selv, om man ender opp med å flytte etter kort tid? Jeg har fått beskjed om at man kan ta med seg laderen den dagen man flytter, men det er jo ikke sikkert alle har mulighet eller lyst til det. Borettslaget har en stor overvekt av studenter og noen eldre som ikke har noen interesse for parkeringsanlegget så feks. noen økning av fellesutgifter for å dekke opp dette er uaktuelt.
Er det noen som har noen forslag/synspunkter på dette? :)
Dette blir selvsagt synsing fra min side, men selvsagt skal ikke enkeltbeboere måtte betale for utstyr til felles anlegg. Hvis man ikke eier plassen, så må borettslaget betale alt som har med plassen å gjøre.
Men det som kan gjøres er jo for eksempel at plasser med lading blir litt dyrere å leie enn andre plasser, og at borettslaget tar et lite påslag på strømprisen i tillegg.
Over tid vil uansett alle plassene med all sannsynlighet ha lading.
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Bor i et boligsameie med 4 bygg. 80 leiligheter med 80 garasjeplasser. En garasje under hvert leilighetsbygg, ca 20 garasjeplasser i hver garasje. Inntakskap (for hvert bygg - ca. 20 leiligheter)i hver garasje. TN anlegg. Inntaksikring + hovedsikring til hver leilighet i inntakskapet. Kort vei fra skapet til bilplassene, lett å trekke kabel. Ingen vegg gjennomføringer. Kjenner ikke kapasiteten på inntaket i hvert skap, men skal finne det ut.
Greit å finne ut hvor stort inntaket er, det gir føringer for veien videre.
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Ikke veldig mange elbiler idag (4 i vår garasje), men flere kommer jo. Har bestilt ny elbil selv.
Det kommer 100% garantert flere elbiler ;)
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
De som har elbil i dag har lagt opp trefas 16A (TN) kabel fra egen hovedsikring og måler, ut til garasjeplass og fått satt opp ladeboks på veggen. Utført av installatører, godkjent av styret, hver har betalt alt selv. Lading går da på hver leilighets egne måler.
Absolutt beste og enkleste løsning for sameiet sin del, gitt at man ikke har utfordringer med størrelse på inntak.
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Spørsmål? Om kapasiteten er tilstrekkelig på hovedinntakene i de fire tavlene, er det da greit/smart å fortsette den samme praksisen med individuelle ladetilkoblinger? Eller bør vi gå for en egen ladeinfrastruktur med egen kurs?
Svaret avhenger av om inntaket er stort nok til at alle kan dra 16A (x3 faser) i tillegg til vanlig forbruk samtidig uten at inntaket blir overbelastet.
Dersom inntaket er stort nok ville jeg ikke brukt tid, energi og penger på fancy ladeløsning, men det er nok en fordel å forby større kurser enn 16A til lading.
Sitat fra: Trond Svenning på fredag 24. juli 2020, klokken 12:33
Spørsmål? Om kapasiteten er tilstrekkelig på hovedinntakene i de fire tavlene, er det da greit/smart å fortsette den samme praksisen med individuelle ladetilkoblinger? Eller bør vi gå for en egen ladeinfrastruktur med egen kurs?
Da har jeg sjekket inntaket. TN anlegg, 240 kvadrat Al. 400A bryter, hos oss stilt på 250A.
Dette skapet leverer strøm til 25 leiligheter; Kabling til 20 leiligheter er sikret med 4x25A og 5 leiligheter med 4x32A. Ingen oppvarming med strøm, hele sameiet er tilknyttet fjernvarme.
Ut fra dette er jeg rimelig sikker på at inntaket vårt er godt nok dimensjonert til at vi kan fortsette praksisen med at hver leilighet (som ønsker elbil lading) tar ut fra eget felt, over egen måler, i skapet i garasjen.
Summen av sikringer til alle leiligheter er 660 A, dvs langt over overbelastningvernet på 250 A på fellesinntaket (som er normalt, p.g.a. forventet lav samtidighetsfaktor). Så ingen kan forvente å kontinuerlig bruke >40% av sin hovedsikring uten at det trengs noen form for felles laststyring. Når en legger opp ny kurs til elbillading fra hver enkelt leilighet, må samtidighetsfator beregnes på nytt.
For de med 25A, må de holde kontinuerlig samlet bruk fra leilighet + lading under 10A den dagen "alle" ønsker lading. Så om du ikke trenger/ønsker laststyring på tvers av alle leilighetene, bør du nok ha på din egen kurs.
Så kan en selvfølgelig skru opp hovedvernet fra 250A, men det koster flesk i effektavgift, sannsynligvis mye mer på noen få måneder enn hva et felles lastbalanseringsanlegg vil koste ekstra.
250A 400V er 172kW eller nær 7kW pr leilighet.
Når det gjelder ladig av elbiler i et system uten lastbalansering skal samtidighetsfaktor settes til 1. Det vil derfor ikke være tillatt med 3x16A = 11kW som fritt fram for hver enkelt leilighet. Setter en begrensning på enfaskurs 16A = 3,6kW og installatøren passer på fasesfordeling mellom hver leilighet ligger det nok innenfor her vor leilighetene ikke har oppvarming.
Sitat fra: Orbit på mandag 27. juli 2020, klokken 11:24
...Så kan en selvfølgelig skru opp hovedvernet fra 250A, men det koster flesk i effektavgift, sannsynligvis mye mer på noen få måneder enn hva et felles lastbalanseringsanlegg vil koste ekstra.
Effektavgift beregnes ikke av hovedinntaket i blokken, men på overbelastningsvernet for hver enkelt leilighet og felles måleren hver for seg.
16A 3-fas til hver leilighet går ikke. Da vil dere risikere at overbelastningsvernet til hele blokka slår ut. Med en 240mm AL inntakskabel kan dere kanskje få godkjent å øke til 350A (korriger meg gjerne dere som har mer peiling, men hvis det kommer 10 biler som skal trekke 11kW utover øvrig forbruk i blokka, blir dette krevende.
Mitt forslag er da at dere enten sier maks 16A lading 1-fas (3,7kW), eller at dere går for en felles lastbalansert løsning. Denne kan settes opp mot en effektmåler på inntaket, slik at ladingen strupes hvis det nærmer seg maks av det OV tåler.
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på tirsdag 28. juli 2020, klokken 14:24
... Mitt forslag er da at dere enten sier maks 16A lading 1-fas (3,7kW), eller at dere går for en felles lastbalansert løsning. Denne kan settes opp mot en effektmåler på inntaket, slik at ladingen strupes hvis det nærmer seg maks av det OV tåler.
Jepp. Tror nok at en felles, lastprioritert løsning er å foretrekke. Vi vil rimelig fort overstige inntakskapasiteten om vi åpner opp for realistisk "fri" lading pr. leilighet (f.eks. 16A trefas).
Sitat fra: Trond Svenning på tirsdag 28. juli 2020, klokken 17:36
Sitat fra: Lars C. Krogenæs på tirsdag 28. juli 2020, klokken 14:24
... Mitt forslag er da at dere enten sier maks 16A lading 1-fas (3,7kW), eller at dere går for en felles lastbalansert løsning. Denne kan settes opp mot en effektmåler på inntaket, slik at ladingen strupes hvis det nærmer seg maks av det OV tåler.
Jepp. Tror nok at en felles, lastprioritert løsning er å foretrekke. Vi vil rimelig fort overstige inntakskapasiteten om vi åpner opp for realistisk "fri" lading pr. leilighet (f.eks. 16A trefas).
Vi er i en diskusjonsfase for å velge ladestrategi i boligsameiet. Dette er et boligsameie der de fleste beboerne har et temmelig lavt behov for bil / langkjøringsbehov. Få beboere har pr. idag installert ladeboks, og få har meldt inn snarlig behov.
Dagens praksis er at hver enkelt installerer ladeboks i garasjeanlegget, tilknyttet egen strømkurs (400V-TN).
Spørsmål: For å kunne etablere lastprioritering av el-bil lading på sikt, må ladebokser kunne snakke sammen. Må man da ha samme type ladeboks, eller brukes det std. kommunikasjonsløsning (kommunikasjonsprotokoll) slik at forskjellige ladebokser kan være tilkoblet hver brukers el-installasjon og samtidig være tilknyttet et felles lastprioriteringssystem / nettverk?
Sitat fra: Trond Svenning på tirsdag 04. august 2020, klokken 12:24
Spørsmål: For å kunne etablere lastprioritering av el-bil lading på sikt, må ladebokser kunne snakke sammen. Må man da ha samme type ladeboks, eller brukes det std. kommunikasjonsløsning (kommunikasjonsprotokoll) slik at forskjellige ladebokser kan være tilkoblet hver brukers el-installasjon og samtidig være tilknyttet et felles lastprioriteringssystem / nettverk?
Bokser som støtter OCPP ( https://www.openchargealliance.org (https://www.openchargealliance.org) ) skal i prinsippet kunne styres. Men det kreves uansett en overordnet løsning som gjør denne styringen.
Men kan ikke si jeg har hørt om en løsning levert med mulighet for valg av forskjellige typer ladebokser.
Sitat fra: Trond Svenning på tirsdag 04. august 2020, klokken 12:24
Må man da ha samme type ladeboks, eller brukes det std. kommunikasjonsløsning (kommunikasjonsprotokoll) ?
OCPP er vel einaste felles, åpne standard for ladestasjonar. OCPP v1.6 lever i beste velgåande, men v2.0++ tek nok over etterkvart. Problemet er prispremium for boksar med dette samt kompleksiteten i integrasjon av ulike fabrikat. "Money talks" så i praksis er det properitære løysingar som rår.
I prinsippet kunne vi tatt fram ei løysing som støtta ei knippe forskjellige fabrikat, via åpne API over lokalt ethernet. Også med forsyning frå kvar enkelt eigarseksjon, eller ein mix. Men, er interessen og betalingsviljen der?
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Sitat fra: Erik Ola Ulvestad på tirsdag 04. august 2020, klokken 14:38
Problemet er prispremium for boksar med dette samt kompleksiteten i integrasjon av ulike fabrikat. "Money talks" så i praksis er det properitære løysingar som rår.
I prinsippet kunne vi tatt fram ei løysing som støtta ei knippe forskjellige fabrikat, via åpne API over lokalt ethernet. Men, er interessen og betalingsviljen der?
Jeg tror dette vil tvinge seg frem etter hvert. Ladeinfrastruktur er ting som vil være forventet å leve 20-30 år, spesielt i borettslag o.l. Å kun kunne bruke en type boks fra en leverandør vil ikke være akseptabelt. Om 15 år finnes garantert ikke samme boksen, og kanskje ikke samme leverandør.
Standardisering av protokoller er eneste løsningen for dette.
Spørsmålet er vel hva en gjør idag. For øvrig er det vel slik at de fleste av dagens
Ladestasjoner som er beregnet på sameier og boretteslag støtter OCPP men krever uansett et overordnet system.
Enkleste er vel løsningene fra en systemleverandør og disse er det nå en del av.
Strømleverandørene har jo sine løsninger som også inkluderer finasiering.
For eksempel:
Fortum Charge & Drive
Grønn Konteakt
BKK
Eller andre som for eks.
Cirkel K
Charge 365
SmartCharge
Get og Ohmia Charging
Det finnes etterhvert mange i dette markede.
Felles standard for lastbalansering, og aller helst så ukomplisert/lite fordyrende system for fakturering/regnskap som mulig (her kommer kurser fra egne målere inn som et ypperlig valg, der det er mulig).
Lastbalansering fra anlegg hvor kursene kommer fra egen måler krever et overordnet system. Hos f.eks Zaptec og Easse ligger dette i skyen og krever derfor ikke egen hardware ut over at parkeringsplassene må ha wifi dekning. I tillegg krever det litt administrasjon som sytret må ta seg av.
Med ulike ladestasjoner må en da kjøpe det det oveordnede systemet fra en frittstående systemleverandør som kan ta den nødvendige tilpassningen.
Meshcrafts er en som tilbyr slike leverandøruavhengige systemer med sitt "SmartCharge" konsept.
Gammel tråd, nytt priseksempel.
Borettslaget jeg bor i har avtale med netteier / strømleverandør i byen her. Her er et felles garasjeanlegg under bakken. Avtalen omfatter leveranser av infrastruktur, ladebokser og strøm. Dette ble koplet med utvidet kjøp av andre tjenester som internett og TV, slik at husleien steg med noen få hundrelapper i måneden. Hver elbileier i borettslaget kjøper lader Schneider Eallbox med montering til en pris som jeg tror tilsvarer gratis montering. Men før det har leverandøren allerede lagt opp ladeinfrastruktur uten kostnader for borettslaget. Leverandøren tar 50 kr per måned til å administrere drift med tilgangskontroll og fordeling av strømforbruket.
Vi ender opp med en strømpris på 1,50 kr per kWh for lading som borettslaget krever inn fra hver enkelt beboer.
Muligheten for elbillading er et stort aktiva for boligene, men er 1,50 rimelig strømpris? I forhold til dagens strømpris til eneboliger er vel 1,50 kr fortsatt høyt?
I følge SSB var pris for strøm til husholdninger inkludert nettleie og avgifter 72,8 øre pr hWh for 2. kvartal, 2020.
1,5 kr pr kWh kan da virke høyt. Men, så lenge pris ikke er planlagt endret ved økning av strømprisen vil det være en riktig pris ved at det blir enkelt med en fast pris over tid.
Å beregne helt riktig pris vil gjøre avregning mer komplisert, og dermed dyrere. Uansett snakk om små summer totalt sett.
Må borettslaget betale effektavgift kan prisen pr kWh bli høy, og 1,50 kWh som snittpris over et år kan være en helt akseptabel pris.
Her så skal de ha 5000kr i etableringsgebyr og så 15kr timen for lading.
Det er satt opp Type 2 (mode 3) ladere med RFID-autentisering.
Med min bil kan jeg kun dra 6kW. Jeg syns dette er vel drøyt prismessig, er vel på linje med hurtiglading?
Sett bort fra etableringsgebyret, betaler du da 2,50 kr/kWh, dvs ca halvparten av prisen på hurtiglading (hos andre enn Tesla). Ikke billig, men heller ikke urimelig dyrt. F.eks. tar Oslo kommune samme timepris på sine ladere.
Heisann. Vi har nå fått innstallert egen Zaptec Pro lader i rekkegarasjen. Etter mye masing om pris har det endelig kommet svar fra styret i borettslaget; 1kr pr kw i påslag for de med lader i garasje og kr 2 for de som lader ute på felles lader. Synes 2kr ute er ok, mens 1 kr påslag på egen lader er for høyt. Garasjene ble bygd for ca 2 år siden og skinne for hurtigmontering av lader ble lagt samtidig, det samme med kabler inn slik alle garasjene kan montere lader.
Vi ble pålagt å velge en montør og en løsning(zaptec) for lading i garasje til kr 25000... Er forøvrig Zaptec de to tilgjengelige ladestasjonene ute også. Er kr 1 i fast påslag for høyt? Det er visstnok TOBB som mener dette er ok pris.
Hvorfor så høyt påslag? Skal styret liksom bruke det som en inntektskilde?
Sitat fra: emurof på tirsdag 17. november 2020, klokken 21:01
Hvorfor så høyt påslag? Skal styret liksom bruke det som en inntektskilde?
Etter min forståelse har ikke styret anledning til å tjene på ladingen, kun få dekket kostnader.
Her bør styret vise til hvordan denne prisen har fremkommet.
Vil anta at det er for å dekke administrasjonskostnader og nedbetaling av felles anlegg (skinner, sikringsskap osv.) som fører strømmen frem til hver enkelt Zaptec Pro ladeboks.
Her er det flere måter å gjøre dette på. Felles anlegg kan dekkes alle over felleskostnader - da alle beboere vil ha mulighet for å knytte seg til. Eller, en kan ha en fast kost for denne delen - eller en deling.
Ved å legge på strømmen vil de som lader mye betale mer for anlegget enn de som lader lite. Nå er det selve installasjonen som koster her, hvor mye strøm som går i kablene sliter lite på anlegget, så en fastpris er gjerne bedre. Men, hva som er "riktig" vil nok variere.
Et eksempel på løsning som er benyttet her jeg bor:
Kostnad for infrastruktur / 10 år = årlig avdrag. Det årlige avdrag er delt på to, der halvparten dekkes av felleskostnader (dvs. alle som har garasje/ p-plass) og den andre halvparten av de som har en aktiv Zaptec Pro ladeboks. For tiden 750 kr pr år.
Strøm til kostpris, uten noe påslag.
Dvs, om vi hadde et påslaget på 1 kr i stedet for fastpris på 750 kr vil de som bruker over 750 kWh pr år betale mer med et påslag. Det er ca 4-5000 km i året, og gjelder da svært få.
Men, klart, dette er bare et eksempel, investeringen kan være høyere hos dere, og det kan være adm utgifter forbundet med å kreve inn betaling for strøm som også må dekkes inn.
Ang 2 kr for utendørsplasser, det er er ofte mye dyrere å opprette enn innendørsplasser, samt krever gjerne mer vedlikehold, stolper blir ødelagt osv.
Er det noen som kjenner til Ohmia Charging? Vurderer å flytte til en borettslag som har dette i fellesgarasjen. Det koster 5000,- for etablering. Det vi si strekke fram kabel og montere boks på P-plassen. I tillegg kommer en månedskostnad for lading. På hjemmesiden til Ohmia står det noen eksempler. Hvis du har en e-tron og kjører 100mil i måneden koster det 649,- Altså kr 6.50 pr mil. Jeg synes at det er dyrt. Det koster cirka det samme å kjøre diesel-bil.
Sitat fra: Ledam på søndag 22. november 2020, klokken 23:21
Er det noen som kjenner til Ohmia Charging? Vurderer å flytte til en borettslag som har dette i fellesgarasjen. Det koster 5000,- for etablering. Det vi si strekke fram kabel og montere boks på P-plassen. I tillegg kommer en månedskostnad for lading. På hjemmesiden til Ohmia står det noen eksempler. Hvis du har en e-tron og kjører 100mil i måneden koster det 649,- Altså kr 6.50 pr mil. Jeg synes at det er dyrt. Det koster cirka det samme å kjøre diesel-bil.
Egen tråd her:
https://elbilforum.no/index.php?topic=51124.0
Sitat fra: Ledam på søndag 22. november 2020, klokken 23:21Er det noen som kjenner til Ohmia Charging? Vurderer å flytte til en borettslag som har dette i fellesgarasjen. Det koster 5000,- for etablering. Det vi si strekke fram kabel og montere boks på P-plassen. I tillegg kommer en månedskostnad for lading. På hjemmesiden til Ohmia står det noen eksempler. Hvis du har en e-tron og kjører 100mil i måneden koster det 649,- Altså kr 6.50 pr mil. Jeg synes at det er dyrt. Det koster cirka det samme å kjøre diesel-bil.
Det er dyrt. Styr unna.
Sitat fra: Ledam på søndag 22. november 2020, klokken 23:21
Er det noen som kjenner til Ohmia Charging? Vurderer å flytte til en borettslag som har dette i fellesgarasjen. Det koster 5000,- for etablering. Det vi si strekke fram kabel og montere boks på P-plassen. I tillegg kommer en månedskostnad for lading. På hjemmesiden til Ohmia står det noen eksempler. Hvis du har en e-tron og kjører 100mil i måneden koster det 649,- Altså kr 6.50 pr mil. Jeg synes at det er dyrt. Det koster cirka det samme å kjøre diesel-bil.
Ohmia Charging har en fastpris for lading som er sammensatt av hvor mange km du kjører i året, biltype og hvor mye du lader hjemme. Kjører en få km blir det dyrt pr km. En del av månedskosten går til å dekke infrastruktur i borettslaget / sameiet ved at forretningsmodellen baserer seg på at borettslag / sameie slipper å investere i ladeanlegg. Ohmia Charging tar investeringen, og henter dette inn igjen over tid.
Noen fordeler er det også:
- Borettslaget / sameiet har en infrastruktur klargjort slik at det er mulig å lade en elbil.
- Oppstartprisen er 5000 - (i borettslag / sameier som selv har investert koster det gjerne 20 - 25000 for installasjon av ladeboks.)
Det kan være avtalen med Ohmia må endres når eierseksjonsloven og Lov om burettslag (burettslagslova) trer i kraft.
Når du skal bestemme deg hvor du skal flytte så vil det være mange ting å vurdere. Om et annet borettslag ikke parkeringsgarasje er det kanskje ikke Ohmia avtalen som avgjørende.
Jeg ville styrt unna så lenge det finnes andre (bedre) alternativer.
Veldig fin intro her i denne podcasten fra juni i år.. kopi fra innhold:
Etter hvert som bilparken elektrifiseres, kommer behovet for hjemmelading - også i borettslag. Men hva er viktig å tenke på når man skal installere ladere i et borettslag, og hvilke fallgruver finnes? Og hvor mye må man forvente å betale for å installere et ladesystem i borettslaget?
https://open.spotify.com/episode/5WFMmeGPH5K6nDS3uJFqP7?si=PD5fWSBaQtu8TgdOqzqDHA&utm_source=copy-link&dl_branch=1