Hvor mye penger bruker du på hurtiglading?

[Electrix]

Jeg synes det er vanskelig å finne et alternativ som passer her, men basert på hva jeg har ladet til nå blir det 0-600 kr/år. Fremover blir det nok 50-150 som blir riktig. I mine 3 første år som elbileier har jeg faktisk aldri kjørt lenger hjemmefra enn en leafrekkevidde, men hurtigladerne har gjort det mulig å også kjøre dagsturer med retur før bilen har ladet seg opp igjen. De gangene jeg har kjørt lengre turer har det alltid vært med dieselbilen (eller fly/tog) pga det har ikke vært hurtigladerdekning hele veien. Men på fredag hurtigladet jeg mer enn jeg har gjort tidligere i hele mine 3 elbilår. 4 hurtigladinger på til sammen ca en time og gode erfaringer med lading gjør at vi tar nok flere slike turer. God dekning med ladere, spesielt når de ligger såpass tett at man kan hoppe over noen, eventuelt stoppe og lade tildligere enn planlagt om man bruker mer strøm enn planlagt gjør det lettere å velge elbilen.

[Electrix]

"Det er stor forskjell både i behovet og betalingsvilligheten for bruken av ladestasjoner mellom elbilbrukere. De som har enkel tilgang på ladere hjemme og på jobb, vil kunne lade elbilen svært rimelig. Dette gjelder en stor del av elbilbrukerne, og kommersielle ladestasjoner vil være mindre brukt av dem.

For lengre bilturer og i enkelttilfeller kan det være rimelig å anta at behovet og betalingsvilligheten for lading er betydelig høyere. Det gjelder også for de som ikke har anledning til å lade bilene på jobb eller hjemme pga. mangel på dedikerte parkeringsplasser.

I byer kan det være tilstrekkelig behov for hurtigladere hos privatpersoner alene til at det er grunnlagt for kommersiell utbygging og drift, selv om en betydelig andel vil velge å lade hjemme eller på jobb.

I transportkorridorer (mellom byområder) vil betalingsvilligheten for hurtigladetjenester være større, men behovet vesentlig lavere. Etablering av tilstrekkelig antall ladestasjoner vil gi elbillister trygghet og komfort som gjør det mer aktuelt å anskaffe elbiler, uten at det nødvendigvis vil gjenspeile seg i salget av hurtigladetjenester."


Enova Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil 2015-2016

For å være helt ærlig synes jeg denne uttallelsen fra Enova er noe politisk vrøvl. Strømmen fra en hurtiglader er ikke bedre enn strømmen fra en hvilken som helst kontakt, og det er derfor ikke bare prisen (betalingsvilligheten hva nå enn det betyr) som gjør at folk lader hjemme, det er jo også det at man bruker 10 sekunder i stedet for 20 minutter. Det å slippe å stadig kjøre innom en bensinstasjon er jo en av de store gledene med elbil. Hurtigladere kan mer sammenlignes med flaskevann eller restaurantmat. Vi benytter oss av tilbudet ved behov, dersom prisen er innenfor akseptable rammer.

Skal man på langtur med elbil må man benytte seg av hurtigladere, her er dekningen det aller viktigste. Når man har såpass bra dekning som det er blitt på E18 Oslo-Kristiansand nå så kan man også hoppe over enkelte ladere underveis, man er altså ikke avhengig av at enkeltladere virker for å komme til målet, og hvis man feilberegner eller noe uforutsett oppstår kan man stoppe på en tidligere lader enn planlagt. Det gjør i hvert fall at jeg tør å ta hele familien på tur.

I tillegg er det slik at når dekningen i lokalområdet kommer opp på et visst nivå, jeg har nå 12 hurtigladelokasjoner innenfor en Leaf rekkevidde så gjør det at jeg har lagt planene om hurtigere lading hjemme og på hytta på is inntil videre. Med 2,50 pr minutt kan vi lade veldig mye for prisen av en ladeboks + installasjon. God dekning gjør at mange kan velge elbil som eneste bil uten å være redd for å vente i mange timer på at bilen skal lade seg opp, da holder det normalt med et 10-15 minutter ekstra stopp på veien.

[sølv-pilen]

"Det er stor forskjell både i behovet og betalingsvilligheten for bruken av ladestasjoner mellom elbilbrukere. De som har enkel tilgang på ladere hjemme og på jobb, vil kunne lade elbilen svært rimelig. Dette gjelder en stor del av elbilbrukerne, og kommersielle ladestasjoner vil være mindre brukt av dem.

For lengre bilturer og i enkelttilfeller kan det være rimelig å anta at behovet og betalingsvilligheten for lading er betydelig høyere. Det gjelder også for de som ikke har anledning til å lade bilene på jobb eller hjemme pga. mangel på dedikerte parkeringsplasser.

I byer kan det være tilstrekkelig behov for hurtigladere hos privatpersoner alene til at det er grunnlagt for kommersiell utbygging og drift, selv om en betydelig andel vil velge å lade hjemme eller på jobb.

I transportkorridorer (mellom byområder) vil betalingsvilligheten for hurtigladetjenester være større, men behovet vesentlig lavere. Etablering av tilstrekkelig antall ladestasjoner vil gi elbillister trygghet og komfort som gjør det mer aktuelt å anskaffe elbiler, uten at det nødvendigvis vil gjenspeile seg i salget av hurtigladetjenester."


Enova Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil 2015-2016

For å være helt ærlig synes jeg denne uttallelsen fra Enova er noe politisk vrøvl. Strømmen fra en hurtiglader er ikke bedre enn strømmen fra en hvilken som helst kontakt, og det er derfor ikke bare prisen (betalingsvilligheten hva nå enn det betyr) som gjør at folk lader hjemme, det er jo også det at man bruker 10 sekunder i stedet for 20 minutter. Det å slippe å stadig kjøre innom en bensinstasjon er jo en av de store gledene med elbil. Hurtigladere kan mer sammenlignes med flaskevann eller restaurantmat. Vi benytter oss av tilbudet ved behov, dersom prisen er innenfor akseptable rammer.

Skal man på langtur med elbil må man benytte seg av hurtigladere, her er dekningen det aller viktigste. Når man har såpass bra dekning som det er blitt på E18 Oslo-Kristiansand nå så kan man også hoppe over enkelte ladere underveis, man er altså ikke avhengig av at enkeltladere virker for å komme til målet, og hvis man feilberegner eller noe uforutsett oppstår kan man stoppe på en tidligere lader enn planlagt. Det gjør i hvert fall at jeg tør å ta hele familien på tur.

I tillegg er det slik at når dekningen i lokalområdet kommer opp på et visst nivå, jeg har nå 12 hurtigladelokasjoner innenfor en Leaf rekkevidde så gjør det at jeg har lagt planene om hurtigere lading hjemme og på hytta på is inntil videre. Med 2,50 pr minutt kan vi lade veldig mye for prisen av en ladeboks + installasjon. God dekning gjør at mange kan velge elbil som eneste bil uten å være redd for å vente i mange timer på at bilen skal lade seg opp, da holder det normalt med et 10-15 minutter ekstra stopp på veien.

Mulig jeg misforstår poenget ditt her, men slik jeg leser det bekrefter du vel egentlig bare det som enova sier?  jeg forstår heller hva du har i mot pølseselgere siden du ikke stopper innom av den enkle grunn du kjører El bil det er ikke bensinstasjonene det er noe galt ved..

[Elmo]

Har kun hurtigladet én gang på 10 år. Blir det "Ikke", eller Lite" mon tro
Riktignok har jeg bare hatt hurtigladbar elbil i 7 mnd, men "Lite" alternativet føles allikevel for høyt - så jeg valgte "Ikke".

[Electrix]

"Det er stor forskjell både i behovet og betalingsvilligheten for bruken av ladestasjoner mellom elbilbrukere. De som har enkel tilgang på ladere hjemme og på jobb, vil kunne lade elbilen svært rimelig. Dette gjelder en stor del av elbilbrukerne, og kommersielle ladestasjoner vil være mindre brukt av dem.

For lengre bilturer og i enkelttilfeller kan det være rimelig å anta at behovet og betalingsvilligheten for lading er betydelig høyere. Det gjelder også for de som ikke har anledning til å lade bilene på jobb eller hjemme pga. mangel på dedikerte parkeringsplasser.

I byer kan det være tilstrekkelig behov for hurtigladere hos privatpersoner alene til at det er grunnlagt for kommersiell utbygging og drift, selv om en betydelig andel vil velge å lade hjemme eller på jobb.

I transportkorridorer (mellom byområder) vil betalingsvilligheten for hurtigladetjenester være større, men behovet vesentlig lavere. Etablering av tilstrekkelig antall ladestasjoner vil gi elbillister trygghet og komfort som gjør det mer aktuelt å anskaffe elbiler, uten at det nødvendigvis vil gjenspeile seg i salget av hurtigladetjenester."


Enova Strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbil 2015-2016

For å være helt ærlig synes jeg denne uttallelsen fra Enova er noe politisk vrøvl. Strømmen fra en hurtiglader er ikke bedre enn strømmen fra en hvilken som helst kontakt, og det er derfor ikke bare prisen (betalingsvilligheten hva nå enn det betyr) som gjør at folk lader hjemme, det er jo også det at man bruker 10 sekunder i stedet for 20 minutter. Det å slippe å stadig kjøre innom en bensinstasjon er jo en av de store gledene med elbil. Hurtigladere kan mer sammenlignes med flaskevann eller restaurantmat. Vi benytter oss av tilbudet ved behov, dersom prisen er innenfor akseptable rammer.

Skal man på langtur med elbil må man benytte seg av hurtigladere, her er dekningen det aller viktigste. Når man har såpass bra dekning som det er blitt på E18 Oslo-Kristiansand nå så kan man også hoppe over enkelte ladere underveis, man er altså ikke avhengig av at enkeltladere virker for å komme til målet, og hvis man feilberegner eller noe uforutsett oppstår kan man stoppe på en tidligere lader enn planlagt. Det gjør i hvert fall at jeg tør å ta hele familien på tur.

I tillegg er det slik at når dekningen i lokalområdet kommer opp på et visst nivå, jeg har nå 12 hurtigladelokasjoner innenfor en Leaf rekkevidde så gjør det at jeg har lagt planene om hurtigere lading hjemme og på hytta på is inntil videre. Med 2,50 pr minutt kan vi lade veldig mye for prisen av en ladeboks + installasjon. God dekning gjør at mange kan velge elbil som eneste bil uten å være redd for å vente i mange timer på at bilen skal lade seg opp, da holder det normalt med et 10-15 minutter ekstra stopp på veien.

Mulig jeg misforstår poenget ditt her, men slik jeg leser det bekrefter du vel egentlig bare det som enova sier?  jeg forstår heller hva du har i mot pølseselgere siden du ikke stopper innom av den enkle grunn du kjører El bil det er ikke bensinstasjonene det er noe galt ved..

Jeg synes Enova fokuserer for mye på "betalingsvillighet" som om folk ikke vil betale for seg. Det gjelder kanskje enkelte personer, men for de fleste av oss så handler det heller om at tilbudet mange steder er for dårlig til at vi kan benytte oss av det.

Jeg er også uenig i Enovas vurderinger av transportkorridorer. Det er på langtur man har behov for hurtiglading, da blir det jo mellom start og mål, hjemme lader starter man normalt med fullt eller nesten fullt batteri og ved målet har man normalt tid til å saktelade.

Når Enova skriver:
"I transportkorridorer (mellom byområder) vil betalingsvilligheten for hurtigladetjenester være større, men behovet vesentlig lavere. Etablering av tilstrekkelig antall ladestasjoner vil gi elbillister trygghet og komfort som gjør det mer aktuelt å anskaffe elbiler, uten at det nødvendigvis vil gjenspeile seg i salget av hurtigladetjenester."
så sliter jeg med å forstå hva de tenker på. Ta f.eks. hurtigladeren som kom opp på E18 ved Brokelandsheia og gjorde det mulig å kjøre Kristiansand Oslo uten saktelading eller angst. På fredag hurtigladet jeg på denne og tre andre hurtigladere, til sammen ca like mye hurtiglading på denne dagen som jeg har gjort på de tre foregående årene til sammen. Jeg mener at å lukke korridorer vil føre til en stor vekst i hurtiglading, ikke bare på denne lokasjonen, men på mange andre også.

[emil]

Ta f.eks. hurtigladeren som kom opp på E18 ved Brokelandsheia og gjorde det mulig å kjøre Kristiansand Oslo uten saktelading eller angst. På fredag hurtigladet jeg på denne og tre andre hurtigladere, til sammen ca like mye hurtiglading på denne dagen som jeg har gjort på de tre foregående årene til sammen. Jeg mener at å lukke korridorer vil føre til en stor vekst i hurtiglading, ikke bare på denne lokasjonen, men på mange andre også.

Brokelandheia, pluss alle de andre som har kommet opp siden ~desember 2014 på E18/E39 mellom Drammen og Stavanger har gitt meg ca 100 betalte hurtigladinger til 2.5kr/min jeg ellers ikke ville tatt. Hadde ladingene vært priset like høyt som AR sine hadde disse 100 ladingene ikke blitt utført.

Kjør folkus på sakteladingsmulighet på alle parkeringsplasser av viss størrelse i bystrøkene og hurtiglading i "korridorene" så begynner ting å bli fornuftig.

[emil]

Noen måneder lader jeg ingenting, andre for noen hundrelapper og sikkert rundt 300-400kr bare til nå idag. Runder lett tusenlappen i juni.

Stemmen min gikk da til valget "301-500 kroner pr. måned."

Totalsummen for juni er ikke kommet enda, men den får det nok til å gå over 500kr i snitt første halvår uten problemer.

Da har regningene for Juni kommet og totalsummen der ble:

Fortum: 660kr
GrønnKontakt: 300kr
Statoil: 44kr

Totalt: 1004kr

Det har nok vært gratis-lading (nye Kiwi+GK-ladere) for ca 200kr som da ikke er medregnet.

Snittet for første halvår blir da ca 540kr/mnd og stemmen min har blitt flyttet til riktig valg.

Hurtiglading for 1000kr har sammen med saktelading fra offentlige stolper vært med på å gjøre det mulig å kjøre over 5000km bare i juni. Det gir en pris på ca 2kr pr mil kjørt. Vis meg den fossilbilen som klarer det

[RaBalder]

:
:
Hurtiglading for 1000kr har sammen med saktelading fra offentlige stolper vært med på å gjøre det mulig å kjøre over 5000km bare i juni. Det gir en pris på ca 2kr pr mil kjørt. Vis meg den fossilbilen som klarer det

Det er vel ingen fossilbiler som klarer det :-)

Men det betyr vel ikke at elbilens fordel med billig "drivstoff" skal havne i lomma på en ladetilbyder.

Brukeren av elbilen må jo også sitte igjen med en besparelse.

Så at det bare er billigere en en fossilbil kan da ikke være målet.

[emil]

:
:
Hurtiglading for 1000kr har sammen med saktelading fra offentlige stolper vært med på å gjøre det mulig å kjøre over 5000km bare i juni. Det gir en pris på ca 2kr pr mil kjørt. Vis meg den fossilbilen som klarer det

Det er vel ingen fossilbiler som klarer det :-)

Men det betyr vel ikke at elbilens fordel med billig "drivstoff" skal havne i lomma på en ladetilbyder.

Brukeren av elbilen må jo også sitte igjen med en besparelse.

Så at det bare er billigere en en fossilbil kan da ikke være målet.

Jeg sitter igjen med ca 13kr i lomma pr mil sammenlignet med fossilbilen jeg skrotet ved bensinpris på 15kr/L og det er før bompenger er tatt med.

Det er ingen penger som havner i lomma på noen hurtigladetilbydere enda, og sansynligvis ikke på 5-10år heller grunnet kostnadene med oppsetting og mulighetene for inntjening. Så lenge pengene jeg betaler for hurtiglading går til videre utvikling av hurtigladenettverket, og at jeg med kjøringen min viser at det er et BEHOV for hurtigladere smiler jeg for en gangs skyld når regningene betales.

[Øyvind.h]

...
Totalt: 1004kr
....

Det er gledelig å se at hurtigladerne blir brukt, og at folk begynner å legge igjen penger hos operatørene.
Uten etterspørsel og betalingsvilje: intet tilbud.
Intet tilbud: elbilen blir aldri et godt nok alternativ.

Så kan man diskutere opp og ned om abonnement, stykkpris, kWh pris, at det må være billigere enn diesel osv. Personlig betaler jeg det jeg må når jeg har behov. Markedet vil regulere seg selv om noen forsøker å ta for godt betalt. Det viktigste er at tilbudet finnes der jeg ønsker å bruke det. Og det oppnås ved at tilbyderne opplever etterspørsel

[timingbeltkiller]

Hurtiglading for 1000kr har sammen med saktelading fra offentlige stolper vært med på å gjøre det mulig å kjøre over 5000km bare i juni. Det gir en pris på ca 2kr pr mil kjørt. Vis meg den fossilbilen som klarer det

Ingen fossilbil klarer det.

Men nå regner du på samme måten som reklamen for de ladbare hybridbilene
når den deler brukt bensin på totale km (eldrevne + bensindrevne).
Og du med å dele betalt lading på totale km (gratis ladede + betalt ladede)

Denne regningsmetoden gir et uendelig antall svar alt etter vilken prosent av total kjøring
den bensindrevne respektive hurtigladede  delen utgjør.

Objektive tall får vi dersom vi:
- for hybrider oppgir rekkevidde batteriet + bensinforbruk når bilen kjører fossilt.
  (Eksempelvis er det for Volt iflg EPA 50km + 0,65)
- for elbiler pris hurtigladede km delt på kjørte hurtigladede km.
  (Og da blir prisen per ladet km dyrere enn prisen per dieselkjørt km)

EKSEMPEL
En kald vinterdag i januar 2015 kjørte jeg gratisladet en Leaf Oslo-Modum-Hokksund (80 km)
og deretter hurtigladet Hokksund-Oslo  (60 km) med restkapasitet 2 km.

For hurtigladinga betalte jeg 100 kroner.
Det blir 71 øre per km for total kjørelengde  og 161 for de hurtigladede.

Hadde jeg kjørt (langsomt) en sommerdag, kunne jeg klart det uten ladinga i H
og følgelig med 0 øre per km.

Og med ladinga til NOK 100 hadde jeg kjørt det dobbelte = 80 øre per km.


SPØRSMÅL:
Hvorfor skal hhvis bensinstasjon og hurtigladeoperatør godskrives de km ene som kjøres uten deres drivstoffleveranse?

[emil]

Hurtiglading for 1000kr har sammen med saktelading fra offentlige stolper vært med på å gjøre det mulig å kjøre over 5000km bare i juni. Det gir en pris på ca 2kr pr mil kjørt. Vis meg den fossilbilen som klarer det

Ingen fossilbil klarer det.

Men nå regner du på samme måten som reklamen for de ladbare hybridbilene
når den deler brukt bensin på totale km (eldrevne + bensindrevne).
Og du med å dele betalt lading på totale km (gratis ladede + betalt ladede)

Da kan man regne litt mer nøyaktig på det:

jeg har normalt sett ca 10kWh inn på 15 minutter hurtiglading.
1000kr = 400minutter (fortumpris) = ca 250kWh fått via hurtiglader

500mil kjørt til 2kWh/mil alt medregnet = 1000kWh
1000kWh - 250kWh = 750kWh ladet hjemme

750kWh til 1kr/kWh = 750kr

1000kr i hurtiglading + 750kr i hjemmelading er 1750kr

1750kr / 500 mil = 3.5kr pr mil og fortsatt langt under fossilkostnader.

Skulle jeg hurtigladet alle de 500 milene ville det kostet ca 4000kr gitt dagens hurtigladevaner og selv da vil de fleste fossilbiler slite med å komme ned på den kostnaden md 8kr/mil når man tar med blandet kjøring.

[Leon]

jeg har normalt sett ca 10kWh inn på 15 minutter hurtiglading.
1000kr = 400minutter (fortumpris) = ca 250kWh fått via hurtiglader
.
Skulle jeg hurtigladet alle de 500 milene ville det kostet ca 4000kr gitt dagens hurtigladevaner og selv da vil de fleste fossilbiler slite med å komme ned på den kostnaden md 8kr/mil når man tar med blandet kjøring.

Er ikke uenig i regnestykket ditt, men dette er absolutt "best case". Skal du klare 40 kWt i snitt skal du starte lavt, og ikke lade mye over 50% på batteriet! En vanlig lading på 25-75% tar vel fort 20 min på sommerstid, og lett opptil det dobbelte på vinterstid. Er du i tillegg avhengig av mer på batteriet, blir regnestykket dårligere, og da blir turen fort langt mer kostbar enn med fossilbilen. Det er vel heller ikke så mange som er villige til å lade 15 minutter per time.

I tillegg så er det vel ikke urimelig at vi får godgjort litt for rekkeviddeangst, risiko for defekt lader, eventuell kø og ladetid. Skal man rekke en avtale og er avhengig av hurtiglading må man beregne god tid. Selv om dette bare krydrer hverdagen for noen av oss, så må man ikke se bort i fra at dette så absolutt er en "stopper" for andre!

Min konklusjon: På vår, sommer og høst er prisen på 2,50 kr per minutt gunstig. På vinterstid er det neppe mye å spare sammenlignet med fossilbilen hvis du skal ut på langtur.

[Ferry]

Fikk nettopp faktura fra Fortum. Har nå et gjennomsnitt på 218,-/mnd. Har brukt ca. 1800 kWh fra egen stikkontakt og kjørt ca. 14.000 km. Betaler ca. 75 øre/kWh her med nettleie. Det blir 1800*0,75 + 7*218,- = 1350,- + 1526,- = 2876,- totalt. 2876,- kr/1400 mil = 2,05 kr/mil. På 8 mnd. har jeg spart 8-10.000,- kr kontra bensinbilen.

[timingbeltkiller]

Skulle jeg hurtigladet alle de 500 milene ville det kostet ca 4000kr gitt dagens hurtigladevaner og selv da vil de fleste fossilbiler slite med å komme ned på den kostnaden md 8kr/mil når man tar med blandet kjøring.

Du kan ikke ta med blandet kjøring fordi hurtiglading bruker du på langtur.
Du må derfor sammenligne med dieselforbruket på langtur og ikke på bykjøring.
Med Passat og Avensis diesel var jeg aldri oppe på 80 øre per kilometer på mine langturer.

I dag koster dieselen i mitt område betydelig mer enn den gangen:
mellom 10,50 og 11,50 når prisjojoen er på bunn mandag og torsdag morgen.
Med en liter diesel på langtur kjører de fleste allemanns dieslene  mellom 20 og 25 km.
1100/20 = 55 øre pr km.