Her kommer en rapport fra taxituren over Dovre:
Første etappe
Eksklusiv samlerhobby: Think med serienummer 1 fra første produskjonsserie møter Think med serienummer 1 fra andre produksjonsserie. Øystein Asphjell samler på Thinker med serienummer 1, og har opsjon på kjøp av taxi-Thinken til høyre når den tas ut av tjeneste hos Ecotaxi AS.
Vi startet fra Vormsund først kl 12:40 på fredag 21.11. Årsaken til sen start var at vi ville ha begge bilene fulladet før vi startet, og serienr 2 ”mistet ladestarten” kvelden i forveien. Det skyldes at vi fikk temperaturvarsel på batteriet, og da startet ikke ladingen – oppdaget vi etter flere timer. Men ved å slå av og på tenning forsvant varselet, og lading startet.
Med noen stopp underveis ankom vi Lillehammer ved halvfiretida og 20% på meteret. Her gjorde vi vår ladetabbe nummer to. Vi fikk strøm hos en utekontakt hos Statoil, og koblet begge bilene på samme kurs. Vi gikk og spiste og lot oss intervjue av en lokalavis. Men da vi to timer senere sjekket ladingen, var den stoppet. To timer ladetid tapt. Surt. Sannsynligvis sprengt sikring.
Lett panisk jakt etter nye veggkontakter. Vi fikk hjelp hos MacDonald’s og Lillehammer Storsenter. Lading i gang, men bare Storsenterkontakten ga 16 amp lading.
Ved 20-tida startet vi videre nordover med knapt 40 på måleren, og fikk soveplass og strøm på et vinterstengt motell litt nord for Tretten. Da nærmet måleren seg 20-tallet og det var mørkt og kaldt.
Gudbrandsdalen
Blåtimen: På vei opp Gudbrandsdalen i ”blåtimen” lørdag morgen. Like sør for Ringebu.Vi sto opp til ladestatus 92 og dro videre nordover dalen i en stemningsfull blåtime. Marsjfart ca 65, nesten ingen trafikk og vi minimaliserte energiforbruk med parklys og dragsug fra forankjørende bil. Den som hadde minst på meteret til enhevr tid la seg bak.
På Sinclair kro på Kvam i Gudbrandsdalen, stoppet vi for buffet-frokost ved titida lørdag. Etter litt famling med å finne brukbar strøm (Sinclairs utekontakter var alle for dårlige), fikk vi ”kvalitetsstrøm” hos Statoil og Kiwi.
Lading hos Statoil på Kvam i Gudbrandsdalen.Turen hadde frem til dette punktet vært meget lærerik - det rene krasjkurset i ladeteknikk. Vi lærte mye om hvordan Thinkene vil arte seg i drosjetrafikk, og vi brukte ladepauser til å diskutere/planlegge opplegg for praktisk drosjedrift.
Etter en god frokostpause dro vi videre med 80% til Dombås, 40%. Middag og opplading for Dovrefjellet.
Mens vi spiser middag på Frichs Kafeteria og sender meldinger via nettet (lørdag ettermiddag, ca 15 – 16), snør våre Thinker ned mens de lades. Når meteret viser vel 70% kapasitet, går vi løs på Dovrefjell. Vi er ved godt mot, selv om en svær trailer står bom fast i bakken rett opp for Dombås.Det er glatt og snøvær, og en stor trailer står bom i bakken opp fra Dombås. Men vi har grep. Vi stoppet ved Dombåsskiltet for bildetaking– speilglatt, men med elmotor og nye dekk er det ikke problem å ta løs.
Vi stoppet midt i bakkene opp mot Dombås for en rask fotosesjon. Speilglatt, men det bød ikke på problem å ta løs med elmotormoment og nye, piggfrie vinterdekk.Dombås – Dovrefjell – OppdalEtter mørkets frembrudd kl 17:10 la vi ut fra Dombås med ca 73% lading på batteriene. Bare oppstigningen til Fokstua forsvant ca 10%, og der startet også snøføyka for full guffe. Turen over Dovrefjell var fæl, i alle fall for en 63-åring som ikke har det samme gode nattsynet som i yngre dager. Jeg kjørte bak Audun, og lå med blikket stivt festet på hans baklys. Når vi av og til møtte en trailer eller en brøytebil, var alt hvitt en periode. Det er fælt å ha følelsen av å kjøre bil i blinde.
Risikabel stopp midt på veien ved Folldalkrysset på Hjerkinn. Stritt, horisontalt snøfokk, elendig sikt.Mesteparten av veien var det et tykt snølag (umulig å holde veien ren for snø når det snødde horisontalt hele tiden), men Thinken tok seg utrolig godt fram.
Vi stoppet på Hjerkinn og tok noen bilder. Men stående midt på veien følte i alle fall jeg at dette var med livet som innsats.
Ikke snakk om å sløse strøm på kupevarme. Varmedress og topplue er tingen, ihvertfall i snøstorm på Dovre.Da vi kom ned til Kongensvoll var jeg (Arnie) ganske sliten og ville ha en pause (vi korresponderte med walkie-talkie). Måtte stoppe på noe som lignet en busslomme her, og vi vadet frem til døra: ”Åpner i januar”.
Tilbake til bilene og i rolig tempo ned gjennom Drivdalen. Med de mange unnabakkene holdt måleren seg på 40 % hele tiden.
Etter en evighet kom vi til Driva og den lille Coop-butikken. Snøværet hadde gitt seg en del, og det opplyste inngangspartiet føltes som et fata morgana i en ørken av snø. Men stengt.
Et stengt fata morgana på Driva.Men da var Oppdal innen rekkevidde, og vi fortsatte dit for overnatting, avslapning og lading.
Oppdal – TrondheimI løpet av natta var begge bilene ladet til 100, og da var det ingen problemer med å nå Trondheim. Fint vintervær og ganske glatte veier den første delen. Krasj mellom tankbil og personbil mellom Ulsberg og Berkåk ga oss en tre kvarters venting på klar bane.
Dystert vær og saltgørr siste etappe fra Garli og inn til Trondheim.
Passerte Melhus med 50 % på måleren, og en del kjøring i Trondheim for fotografering.
Fra Slottet i Oslo til Nidarsdomen i Trondheim. Stiftstaden er nådd.Så kom vi hjem til egen garasje og lading med ca 25% restkapasitet.
Thumbs up! We made it!Noen erfaringerLadelæring:Den nye Thinken kan lade normalt på 10 ampere, eller hurtiglading på 16 ampere. På langtur foretrekker vi selvsagt hurtiglading på 16 amp, og det gjøres ved å koble til en 16 amp kurs og to raske trykk på ”Power Charge” knappen på boksen som sitter på ladekabelen.
Men med to Thinker er det viktig at vi kobler oss på to forskjellige kurser. Vår Lillehammertabbe var at vi på Statoilstasjonen som ga oss strøm koblet begge bilene på samme kurs.
Av instruksjonsboka og praktisk erfaring har vi erfart at det er gunstigst å bevege seg i området 20 – 80 % med våre klattladinger underveis.
Jakten på brukbare strømuttak er frustrerende. På sikt regner vi med at alle bensinstasjoner har rekker med 16 amp utekontakter og strømmålere...
Energiregnskap:Fredag
ettermiddag: Vormsund – Lillehammer, 15 mil fra 100 til 20 %
Fredag kveld: Lillehammer – Tretten: vel 3 mil fra 30 til 20%
Natt på Tretten: Opp til 92%
Lørdag:
Tretten – Kvam: 6 mil, 92% til 62 %
Kvam – Dombås: 80% til 40%
Dombås – Oppdal : 72% - vel 20%
Søndag:
Oppdal – Melhus: 100% - 50%
Andre erfaringer:Vi brukte omtrent nøyaktig 48 timer fra Vormsund til Trondheim. På grunn av at vi startet sent på fredagen, fikk vi to overnattinger. Hadde vi startet tidlig fredag morgen, ville vi nok klart oss med en overnatting.
Folk vi spurte (stort sett bensinstasjoner) var veldig villige til å gi oss strøm – gratis. De regner nok ikke med at det koster stort, og det gjør det da ikke heller. I hvert fall i forhold til bensin.
Vi lærte veldig mye om lading som allerede nevnt – et krasjkurs som kommer til nytte når vi skal planlegge drosjeopplegget.
Den nye Thinken fungerer fint og tar seg imponerende godt fram på vanskelig føre. En artig, snerten bil.
En forskjell fra den forrige Thinken: Elektrisk bremsing. På første Think var det en form for cruisekontroll unna bakke: Farten du hadde på toppen av bakken holdt seg nedover. På den nye slår motorbremsen inn med en gang du letter litt på gassen. Jeg likte den forrige varianten best, men ”gassreguleringen” på den nye har også sine fordeler: Audun og jeg kjørte i dragsuget på hverandre deler av strekningen, og da var denne fartsreguleringen praktisk. Du slapp å slippe gass og bremse. Du slapp bare gassen, og dermed bremset bilen.
Dragsugkjøring brukte vi for å utjevne forskjeller i lading. Hvis en hadde lavere kapasitet, la han seg bak og brukte mindre energi.
Vi kjørte i varmedress og topplue – ville ikke bruke fremdriftsstrøm på oppvarming. Men vi oppdaget jo at litt varme fikk vi jo selv om varmeapparatet var slått av – isfri frontrute selv om det til tider tippet ned mot ti minus. Vi sitter jo på et Zebrabatteri som holder 300 grader, og væsken som kontrollerer temperaturen på batteriet sirkulerer forbi varmeapparatet. Det er ikke som på gammel-Thinken at det er varmetråder som leverer varme. Etter det vi forstår er det kun når du setter på vifta at du trekker strøm fra batteriet. Vår erfaring fra denne turen er derfor at du ikke trenger varmetråder i frontruta på den nye Thinken.
En mer detajert oppsummering av lading og kjøring (kanskje ikke helt enkel å forstå):
Lade Lade- Status Batt% Batt% Km Km Km
Dato Sted start slutt sjekk Tid Bil 1 Bil 2 kjørt Bil1 Bil2
21.nov Vormsund x 1240 100 100 0 139,5 170
21.nov Minnesund x 82 85,5 37 176,2 207
21.nov Lillehammer x 1534 20 17 148 287,5 318
21.nov Lillehammer x 1740 40 38 148 287,5 318
21.nov Tretten x 1954 23 23 179 319 349
22.nov Tretten x 740 92 92 179 319 349
22.nov Kvam x 903 62 59 242 383 412
22.nov Kvam x 1110 78 83 242 383 412
22.nov Otta x 1200 68 263 403
22.nov Sel x 1209 68 69 266 406 436
22.nov Dombås x 1328 40 39 310 450 480
22.nov Dombås x 1710 72 75 310 450 480
22.nov Kongsvoll x 40 39 351 511
22.nov Oppdal x 1954 21 23 394 534,1 564
23.nov Oppdal x 1030 100 100 394 534,1 564
23.nov Støren x 1244 71 70 461 600 631
23.nov Melhus x 50 634
23.nov Trondheim x 1444 22 18 523 662 693
Bil 1 er EL 12051 med chassisnummer 5001, kjørt av Arne og med taklampe U954
Bil 2 er EL 12052 med chassisnummer 5002, kjørt av Audun og med taklampe U101
Arnie
Skrevet av